Stikkordarkiv: språk

De må lære seg norsk

Publisert av
1

Av og til bruker fremstående personer i samfunnet ord og uttrykk feil. Det kan tyde på for dårlig begrepsforståelse, men kan også rett og slett være en forsnakkelse. Når det skjer i en appell man har hatt god tid til å forberede bør imidlertid forsnakkelser i større grad kunne unngås.

Hvis den som begår forsnakkelsen, eller feil bruk av ord og uttrykk, samtidig assosieres med høylytte krav om at «de må se til å lære seg norsk», blir det nesten komisk.

Har hun snudd eller reist kjerringa? Faksimile Dagbladet.

Ifølge Dagbladet skal FrPs leder Siv Jensen nylig ha uttalt: «Kjerringa er snudd. Gå hjem og driv valgkamp!»

Utsnitt fra Dagbladets artikkel.

Her siktet nok Siv Jensen til uttrykket «å reise kjerringa». Uttrykket stammer opprinnelig fra skihopping, en del av moderne norsk kulturarv, men brukes i dag i overført betydning.

Når man falt i skihopping fikk man en møykjerring eller en fantekjerring. Da gjaldt det å stå i neste hopp for å reise kjerringa, ifølge Riksmålsforbundets språkspalte.

Mer fra opprinnelsen til uttrykket:

Det å falle kunne avstedkomme mange rare og ubegripelige uttrykk; som «å reise kjerringa», «reise en fantekjerring», hører vi om allerede 50 år tidligere, fra skileken i Telemark. Aasmund Olavsson Vinje sier det slik i 1853: » I Morgedal….er det ikke over 20 Aar siden man der saa voxne Karle og Smaaguttene om søndagen ude at løype.?….Det var en Skam at faa en Møykjerring, og man kunde ikke slutte før man fikk reist henne op. Den som havde for mange Møykjerringer fik ikke danse med Jentune om Søndagskvælden, og vilde man fri til dem, saa fniste de bare og lo».

Kilde: Orklahopp, skihistorie.

Nå brukes uttrykket «å reise kjerringa» om å gjøre noe bedre enn når man tidligere feilet.

Denne forsnakkelsen fra Siv Jensen vil nok gå i glemmeboken.

Det er nemlig tidligere fotballkeeper Jørn Jamtfall som blir husket for å ha uttalt at «nå skal vi hjem og snu kjerringa«. Han nevnes som opphavsmann på ordtak.no, på Yan Friis’ 10 på topp – sportssitater og hos svenske Pex Tufvesson som har samlet ordtak siden 1990.

Mer om:

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

 

Mer:

Flere feil, men morsomme forsøk på å bruke ordtak eller uttrykk finner du på Facebooksiden «Vend det andre benet til».

 

Is Inglish 2 diffikølt for VG?

Publisert av
7

«Dine er flotte.» Du verden for en overraskende uttalelse til bruden fra en antatt dannet engelskmann i kirken når verdens søkelys og horder av journalister følger med.

Jeg har ikke sett Kate sine, men det har vel William, så vi får tro ham på hans ord. I følge VG skal han altså ha sagt: «Your are beautiful».

Faksimile VG.

Kunne han ikke ha ventet noen timer til journalistene var gått da?

Jeg tror ikke jeg vil lese mer om dette bryllupet. Hva blir det neste VG serverer av broken english.

Her har han visst løftet blikket. Faksimile VG.

PS: Jeg har prøvd ut et nytt statistikkverktøy for bloggbesøk noen dager. Kommer ikke til å kjøpe det, men tilfeldigvis gløttet jeg nettopp på hva en besøkende fra det kongelige slott i Abu Dhabi, i De forente arabiske emirater, fant interessant på denne bloggen: Alt jeg har skrevet med emneord (tag) pupper!

Mitt bidrag til folkeopplysning i Midt-Østen 🙂

Mer om nordmenn som har prøvd seg på engelsk i dette innlegget.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 29. april 2011:

  1. To saker – ulik praksis.
  2. Anonymisering av siktede.
  3. Feil om Muhammed-tegninger.

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Biskop: Ber Gud velsigne dere i livet dere har valgt. VG: Beckham om bryllupet: -En historisk dag. VG: Britene elsker Kates søster. Hylles for tettsittende kjole. VG: Kronprinsesse Victoria mest sexy på bryllup.

Druknet i graut

Publisert av
4

Elever kan like gjerne sitte med Facebook eller gjøre annet i skoletiden. Læreren har ikke lov til å sette ned karakteren på grunn av dårlig innsats i timene. Det kunne Aftenposten fortelle.

Faksimile Aftenposten.

Det er et rundskriv fra Utdannings-direktoratet datert 11. august 2010 som skal ligge til grunn for dette. Politikerne ville at karakterer skulle settes på rettferdig grunnlag. De ville fjerne frykten for at «trynefaktor» skulle påvirke karaktersettingen. Politikernes styringssignaler og mange tildels diffuse ord om dette med «taktiske garderinger» for å muligens ikke bli så klare at man kan stilles til ansvar selv, er igjen blitt tolket og utdypet av byråkrater som skal sette politikernes ord ut i livet.

Rundskriv Udir 1 -2010 er på 95 sider. Det ser ikke en gang ut til at skolepolitikere på ulike nivå (kommuner, fylkeskommuner og rikspolitisk) har satt seg inn i eller forstått hvilke styringsparametre de med det har innført i skolene. Uansett reagerer flere politikere nå, etter at en lærer forklarte med klare ord i media hva politikere og skolebyråkrater egentlig har gjort.

Klar tale og prinsipper er i dagens politikk og forvaltning druknet i en graut av ord. Innledningsvis i rundskrivet kan man blant annet lese (mine uthevinger i rødt):

  • Endringene skulle bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis.
  • Samtidig er også elevens, lærlingens og lærekandidatens plikttil å møte til og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør får et vurderingsgrunnlag, presisert.
  • Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene, lærlingene og lærekandidatene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

Hvordan regelutformere i Utdanningsdirektoratet har klart å få disse forutsetningene til å bety at innsats i timene ikke skal telle, er ikke lett å forstå.

Noen er kanskje for vant med at å koke en diffus graut og unngå klar tale er oppskriften på en karriere i offentlig sektor?

Faksimile av det aktuelle rundskrivet

Historikere strides om hvem som skal ha sagt «Drep meg herre konge, men ikkje med graut». Den ene muligheten skal være fra slaget på Stiklestad der den pilrammede Tormod Kolbrunarskald ble forsøkt fòret med løkgrøt/-graut av en bondekjerring. Hvis det etter det luktet løk av såret mente bondekjerringa det kunne vise at innvollene var skadd.

Utsnitt fra Morkinskinna.

Den andre muligheten er skalden Snegle-Halle som ifølge Morkinskinna («det morkne skinnet») var veldig glad i grøt, noe kong Harald Hårdråde skal ha utnyttet.

Uansett er det i Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen fra 1893 at uttalelsen «Drep meg herre konge, men ikke med grøt» er blitt tillagt Snegle-Halle. Senere er det blitt et munnhell. I den store sammenhengen spiller det mindre rolle om det ikke sto i Snorre og hvem som eventuelt har diktet eller kvedet det.

Det moderne norske mennesket som oppdrettes innen politikk/offentlig forvaltning – «homo byråcraticus» – drukner sine medmennesker i grøt, (ispedd 25% graut, i språkjamstellingas namn). UDI fikk nylig «Klarspråkprisen», som deles ut av Administrasjonsdepartementet til statlige organer som klarer å gjøre vanskelig tilgjengelig informasjon (gjerne juridisk) til språk som er lett tilgjengelig for vanlige folk.

– Rettssikkerheten, demokratiet og effektiviteten lider når innbyggerne ikke forstår informasjonen fra det offentlige, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud ved tildelingen.

Intet mindre altså. Og allikevel er det «grautkokerne» som får dominere som saksbehandlere og regeltolkere i offentlig sektor. Dels i et samspill der noen av arten veksler mellom å være politikere, kommunikasjonsrådgivere og offentlige byråkrater.

[polldaddy poll=4122510]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer skole:

TV2: Fylkesråd i Finnmark, Knut Mortensen bekymret for høyt skolefravær: -Kom dere på skolen.

VG: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) måtte forklare rundskriv om innsats og karaktersetting. TV2: Ønsker likevel at innsats teller ved karaktersetting.

Et lite skråblikk 🙂 :

Enkelte skoler er maktesløse mot elevene, andre har visst råd: Kommune avviser at elever måtte vaske munnen med grønnsåpe, men innrømmer en episode med grønnsåpe-vask og trusler om at munnbruk kunne føre til bruk av grønnsåpe. (VG).

TV2: Lærer sendte evalueringsmail til mor full av skrivefeil.

Uforståelig statsbudsjett

Publisert av
9

Hvert år skjer det samme. Regjeringen legger frem sitt statsbudsjett og trekker frem noen tall å skryte av i media.

Opposisjonen og diverse pressgrupper kritiserer det og sier den aktuelle summen til den og den sektoren eller virksomheten er for liten. Som regel er det det kritikken går på. Kronetallet er for lavt.

Faksimile fra Finansdepartementets side. Her med endret tekst.

Cowboyhatt-Johnsen valgte å få kommunisert visuelt en milepæl for countrymusikken.

Folk vil ha sykehjemsplasser og bedre veier, men får … countrymusikk?

  • TV 2: Halvparten av kommunen vil ikke bygge en eneste sykehjemsplass de neste fem år.

I for liten grad blir det trukket frem hva mange av alle de isolert sett egentlig forholdsvis uinteressante tallene betyr i praksis. Hva betyr alle ordene som står i statsbudsjettet? Nå ja, ikke bokstavelig ment da: «Alle ordene» i det rundt 4000 sider store dokumentet kan kreve sin tid å analysere og forklare, men forstå meg rett når jeg mener å ønske at media heller gjør noe som politikere sjelden liker: Kutter ut GPP og går til kjernen.

  • TV 2: Astrid (92) tvangsflyttes fra sykehjemmet i FrP-styrt kommune. Samtidig som FrP kritiserer regjeringens eldresatsing.
  • TV 2: Tilskudd over statsbudsjettet hjelper ikke. Her står 35 sykehjemsplasser tomme.
  • TV2: Vegmyndighetene skal granske seg selv.
  • (Vil du lese mer i budsjettet: VL.no gir deg angivelig «hele statsbudsjettet i PDF» her, men de har kun lagt ut «Gul bok», på 235 sider. Mange tror dog at det er hele statsbudsjettet, men totalt utgjør statsbudsjettet i et komplett eksemplar 11 kilo papir.)

Noen må kutte ut skryt og tallkrangel og løfte debatten bort fra politikernes barnehagenivå: («Vi er bedre enn dere nemlig, så det så. Vårt tall er større enn deres tall. Vårt tall er på prikken nok. Deres er helt feil. Vi er best i verden.»)

Et staselig budsjett? Faksimile VG.

Politikerne vil gjerne diskutere tall og snakke stammespråk, omtrent som om de ikke er politikere, men bare administratorer. Da må media heller prøve å formidle hva føringene i budsjettet egentlig betyr.

Tallene er i bunn og grunn så lite matnyttige at til og med noen av landets skarpeste best lønnede politiske journalister ikke klarer å skille mellom millioner og milliarder når de skal formidle oppgulpet til sine lesere.

Faksimile VG. I statsbudsjettet brukes 128 milliarder, ikke millioner, av pengebruken som handlingsregelen foreskriver. Men hva betyr det egentlig?

 

Det er forholdsvis uinteressant for pleietrengende Olga (93) og hennes pårørende om regjeringen bevilger mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort til sektoren helse- og omsorg.

Det er også forholdsvis uinteressant om regjeringen vil bruke mer enn noen gang på vei og jernbane eller om de øker eller kutter til alskens ulike store og små formål.

Det som kan bety noe er hva målene er, hva de vil gjøre, hvorfor de vil gjøre det (for eksempel a og ikke b, eller a og b) og hvordan de vil gjøre ting.

For eksempel:

  • Skal Olga (snart 94) være avhengig av sin kommunes eventuelle prioriteringer eller bortvalg for om hun skal få sykehjemsplass før hun fyller 95? Ai, ai. Skriver regjeringen egentlig sykehjemsplasser? Sigbjørn Johnsen sa det på TV ja, men i dokumentet skriver de heller omsorgsplasser. Hva er egentlig det? Siden politikerne velger å ikke fokusere på det, men heller velger å fokusere på pengesummer, er sikkert ordvalget viktig.
  • Hva betyr egentlig bevilgningene til veier konkret? At forfallet kan tas igjen på 197 i stedet for på 200 år?
  • Og betyr de nye bilavgiftene noe for endring av gjennomsnittsalderen på bilparken? Og er dette i tilfelle noe som samsvarer med ord om trafikksikkerhet etc?

Hva betyr statsbudsjettet for … ? :

Mange i media kaster seg muligens over statsbudsjettet på leting etter muligheter til å presentere kjappe oppsummeringer. For å tilfredsstille lesernes etterspørsel etter overfladisk pjatt? Da blir det ikke tid til mange dype analyser og spørsmål, men desto mer oppgulp av partienes og deres supporteres gjennomarbeidete og forholdsvis forutsigbare mediekommunikasjon.

For folk flest er det mye mer interessant å få klarlagt hva er de konkrete målene de styrer etter. Hva betyr ordene, valgene og tallene på brukernivå?

Deretter kan man kanskje få grunnlag for mer interessante debatter om foreskrevet medisin er egnet til å kurere eller om de satser på ordgyteri og placebo-effekten.

Druknet i detaljer kan man kanskje også finne taktiske valg? Tro om noen av prioriteringene på kjerneområder til et Kristelig Folkeparti i drift vil påvirke deres samarbeidspreferanser?

[polldaddy poll=3874164]

PS: Det finnes unntak. To av flere eksempler. Dine Penger: Kalkulator: Regn ut skatten din for 2011. Dine Penger: Dette betyr endringene for din økonomi.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Regjeringen vil prioritere Kystvakten i nord-Norge foran i sør. Dine Penger: Regn ut skatten på pensjonen din for neste år. TV 2: IKT-Norge uten tro på regjeringens forslag om moms på kjøp også fra utenlandske nettsider. Dine Penger: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken. 8000 kroner mer neste år. VG: Økonomer frykter sparepengene blir spist opp av offentlig forbruk. VG: De norske Afghanistansoldatene må vente på nye panserkjøretøy. Broom.no: FrP frykter bensinpris på 20-25 kroner etter avgiftsomleggingen. VG: Høyre mener Grete Faremo skjønnmaler om Forsvaret. TV 2: barnefamilier og minstepensjonister er vinnerne. VG/ Dine Penger: Syke får beholde skattefradrag. VG: Puss marsjstøvlene. Nå får Heimevernet råd til å øve flere av sine mannskaper. VG: Avgiften opp på snus, røyk og alkohol. -Jeg røyker uansett pris. (Min anm: Kommuniseres hele prisen i budsjettet? Må noen regne med å i fremtiden selv betale, eller ikke få gratis behandling/ pleie for ulike behov?) VG: Ny eiendomsskatt rammer hoteller og kjøpesentre. VG: Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad er en budsjettvinner. VG: Slik blir den nye pappapermen. VG: Økt skatt for deg med mer enn 350 000 kroner i pensjon. VG: Flere får gratis barnehage. VG/Dine Penger: Moms på nett-porno, spill og e-bøker. VL: Kirkerådet: Statsråd Rigmor Aasrud viser politiske muskler. VL: Kutter i fradragsrett: -Små kristne fellesskap uten nasjonal overbygning er taperne. VG: Jubler for konsertstøtteordning. TV 2: Statsbudsjettet for dummies. En oversikt på fem minutter? VG: Varsler fortsatt tung barnehagesatsing. VG: Mer til samiske språk. VG: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands departement bråsnur etter studentrefs. VL: KrF: -Fattige, barn og eldre blir nedprioritert. VL: Økte alkoholavgifter -Brennevinsleverandører frykter økt smugling av alkohol.

Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det

Publisert av
175

Oppdatert. Flere saker om barnevern: VG: Mann av romfolket dømt for å ha bortført egne barn fra fosterforeldre.

VG: Dømt for å ha kidnappet eget barn fra barnevernsinstitusjon.

TV 2, VG: Mener barnevernet sviktet.

– – –

15. februar. Tvangsgifte av mindreårige er etter norsk definisjon en uakseptabel form for omsorg for sine barn. Andre mener det er «hets mot muslimer» eller rasisme om norsk barnevern griper inn mot blant annet slike tradisjoner. Uansett skal man helst ikke snakke om det problemet heller.

– – –

Mishandling av barn er mer vanlig i innvandrermiljøer, ifølge en rapport fra «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress».

Barnevernet omtales ofte i media med mengder av saker de ikke klarer å behandle innen de lovbestemte fristene grunnet ressursmangel. Noen saker med fremmedkulturelle blir liggende fordi barnevernet vegrer seg for å gå inn i dem. At det er forholdsvis mye av problemene som er tilknyttet manglende tolker, språk- og kulturforståelse er det ikke så lett å snakke om i offentligheten.

Slikt kan jo bli stemplet som rasistisk. Derfor kommuniserer kommunale ledere i barnevernet ofte for diffust og uklart overfor bevilgende myndighet (kommunestyrene) hva som egentlig er problemet.

Bønner om en sum penger til ekstra ressurser, uten å fortelle i klartekst at de faktisk rett og slett mangler kompetanse til å kommunisere med ikke-norsk-beherskende  innvandrere, kan lett bli behandlet som alle andre kommunale etaters forutsigbare behovsprognoser om mer penger i budsjettbehandlingen hvert år. Alle ber om mer penger, men de som roper høyest og har de sterkeste pressgruppene vinner prioriteringskampen. Særlig hvis politikerne ikke får vite hva problemet i barnevernet i sin kommune egentlig er.

– – –

– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt.

– Mange frykter at de diskriminerer dersom de varsler om minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.

Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.

– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.

Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.

Det hjelper lite dersom kun nasjonale myndigheter tør snakke om problemene knyttet til at innvandrere i større grad enn nordmenn mishandler barn. Det er i hver enkelt kommune barnevernets ressursprioriteringer opp mot innvandrere eventuelt løses eller skyves under teppet.

Og når de skyves under teppet får påstander om at barnevernet systematisk forfølger mørkhudede og fremmedkulturelle bli stående forholdsvis uimotsagt. Det fører kanskje igjen til at noen fremmedkulturelle som er «på vei inn i barnevernets klør» reagerer på «rasismen»?

Tidligere innlegg om barnevern: Barnevernet skal kontrolleres bedre.

[polldaddy poll=2698331]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 14. februar.

1. Støtter norske muslimer denne mannen?

2. Skadd i kulturkollisjon.

3. Nyhet: Jobber med saken.

4. …dog fred er ei det beste.

5. OL-taktikk: Gled din kjære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om barnevern:

22. februar. VG: Etterlyste i kidnappingssak i Sarpsborg meldte seg.

TV 2, VG: Bortførte barn snart hjem til Norge. VG: Krever kidnappere utlevert til Norge. TV 2, VG: Faren: -Jeg kommer aldri tilbake til Norge.

VG: Irakisk foreldrepar pågrepet i Hellas. VG: Tror kidnappingen var planlagt i to uker. VG: Stakk av med barna – sporløst forsvunnet. VG: Barnevernansatte lå flere timer før de ble funnet. TV 2: Etterlyser denne familien i hele Europa. TV 2: Etterlyst i hele Europa etter vold mot barnevernansatte. VG: Irakisk familie etterlyst i hele Europa. VG: Jakter overfallsmenn etter vold mot barnevernsansatte. VG: Barnevernsansatte bakbundet og utsatt for vold i irakisk hjem i Sarpsborg. TV 2: Irakisk familie etterlyst etter angrep på barnevernsansatte. VG: Barnevernsgutter truet å drepe med en sprøyte Klorin.

 

Politisk støveldance

Publisert av
6

(Oppdatert 13. desember. VG har mer negativt om Jagland: Et frynsegode for ekspolitikere og eventuelt andre som havner i slike politiske stillinger. Nå var tiden for å reagere mot ordningen.)

– – – – –

Språk er en fin ting. Det gjør at man kan kommunisere med hverandre, og forstå hverandre, forutsatt at man oppfatter ordene og språket likt. Det er ikke alltid det går like bra.

Torbjørn Jagland får gjennomgå i media for at ikke alle riktige og viktige personer er blitt invitert til gallamiddagen i forbindelse med Nobelprisen. «En takk for sist» fra Jagland sier en sentral anonym VG-kilde. Dagbladet har samtidig oppslag om at en engelsklærer vil bruke Jaglands dårlige engelskuttale i undervisningen. Flere journalister brukte Twitter under Nobelutdelingen for å dele sine tanker om Jaglands (ut)tale.

Uten å forsvare Jaglands uttale, så er vel ikke den særlig verre enn den dårlige uttalen til for eksempel statsminister Jens Stoltenberg som snakker engelsk med bortimot samme intonasjon, stakkato-uttale og språkøre som Petter Solberg, med den største forskjellen at Solberg også bommer på enkelte ord.

Petter Solberg fikk M+ i engelsk muntlig på skolen (nederst i dette VG-nettintervjuet). One of de beste in the class altså. Han er kanskje i overkant latterliggjort i forhold til mange politikere og næringslivsledere som, forholdene tatt i betraktning, gjør mye verre ting med språket.

Fra Lonelyplanetimages.com

Fra Lonelyplanetimages.com

– Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. 55 prosent hadde fornærmet en kunde, men trodde kanskje selv at de var i ferd med å få en kontrakt? (Aftenposten).

–Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt (NRK). Hans forslag til løsning er å jobbe mer med språket. Underforstått å sette høyere krav enn det som i Norge er akseptert som greit nok. Men hvem gidder jobbe mer med språket når «the Julekalender-engelsk» holder til nesten toppkarakter i skolen, M+ ? Og når konsekvensene av norske politikeres og næringslivslederes for dårlige språk og kulturkompetanse ikke synliggjøres, blir incentivene til å forbedre seg på det området kanskje for svake til at de prioriteres høyere?

Støveldance-engelsk finnes ikke bare i The julekalender.

The støveldance

Eksempler på nordmenn som prøver seg på engelsk:

Norsk deltaker på internasjonal konferanse: «I am sorry, this microphone smells each time I speak.» Kanskje han hadde glemt tannbørsten eller hadde fått i seg for mye veldig sterkt natta før, siden mikrofonen luktet når han snakket?

Politimann i New York til norsk turist som går på rødt lys: «Did you come here to die?»
Norsk turist: «No, I arrived yesterday.» (Fra denne boken.)

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik takket presten for rotet, men mente kanskje gudstjenesten/messen da han sa: “Thank you for the mess”.

«It wåss so møch dog on the window». Uheldig rallykjører (Petter Solberg) som hadde kjørt på en hund?

«I came with a great fart and disappeared as a prick in the sky.» Rallykjører (Petter igjen) som kom med en stor fjert og forsvant som en pi** i himmelen? (Klikk.no)

«I had a very big fart, and suddenly I fucked off the road.» (Jeg tror det er best Petter Solberg og kartleser Phil Mills selv forklarer hva de gjorde i dette tilfellet.)

  • En nordmann kom inn i en London-taxi. Han hadde lite kontanter og spurte: «Do you take VISA? I’m black, you see.» (norw. «blakk»= out of money. Eng. black= svart). Da han så den svarte sjåføren prøvde han desperat å redde situasjonen: «You see, in Norway we call poor people black.» (Historien forteller ikke om det hjalp å fortelle at i Norge kaller vi fattige folk svarte.)
  • En annen nordmann gikk inn i en London-taxi på høyre side. Forbauset over å se sjåføren på den siden sa han: «Excuse me, but in my country the rat (på engelsk betyr det rotta) is on the other side.» (norw. «ratt»= Steering wheel). (Fra Stewart Clarks samling.)

Stewart Clark har samlet en del nyttige linker for de som ønsker å forbedre engelskkunnskapene sine.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Obama avsluttet på klingende norsk: Skål. Også oppfattet av TV 2.)

Biscuit er kjeks … og kode for krypteringskortet som gir USAs president tilgang til å iverksette atomvåpenbruk (VG).

VG: (Stortingspresidenten mener han snakker bra engelsk, men er glad takk-for-maten-talen under  banketten ikke TV-overføres.)

Vårt Land: (Kamp om julespråk.)

Vårt Land: Obamas tale.

TV 2: (Oppdelt i enkeltstående ord sa Nobelprisvinneren dette mest og minst.)

Andre blogger som skriver om nårvinglish eller broken english:

Sentralen, Silje sin blogg, Kroonweb, «Min blogg«, Kyrre, Confusicus,

Eksempler fra hele verden her.

Dagbladet: But, but, it wasn’t only only.

(Er det bare dårlig språk som hindrer flere nettsvindler? Mer i TU.)