Døde snakker ikke

Erfarne politietterforskere tør gjerne ikke si det offentlig, men kan komme til å si det i fortrolighet. Det begås trolig mange drap her i landet som aldri blir etterforsket som drap.

«Hvordan tror du jeg ville ha tatt livet av deg med minimal risiko for å bli tatt hvis jeg ikke ville at du skulle snakke offentlig om noe du vet, men som jeg ikke vil la komme frem?» En politimann jeg kjenner godt, spurte meg slik for noen år siden. Jeg rakk ikke tenke ut noe svar før han svarte selv: «Med en heroinsprøyte».

Det er ikke noe problem å fremstille hvem som helst som en simpel rusmisbruker og da blir ikke saken etterforsket som mord. Normalt blir liket heller ikke obdusert, kunne han fortelle. Han fortalte også at når det gjelder obduksjoner skiller Norge seg negativt ut fra en del andre land.

Han nevnte en annen mulighet også: «Eller så kan vi ordne litt på bilen din slik at det ser ut som et trafikkdødsfall.»

I ettertid har jeg stusset over denne bruken av «jeg», «du» og «vi», og ikke ubestemte pronomen som «noen». … men jeg er her ennå. Og ikke har jeg sagt noe til andre om denne politimannens etikk som de ikke allerede visste.

Faksimile VG.

Det er ikke mistanke om noe kriminelt bak dødsfallet/ulykken, kan politiet si offisielt. Av og til får noen høre at ikke alt er like rosenrødt.

Mer om politi:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om politi og funn av døde personer:

VG: Her finner de blodspor på rasteplass ved død mann.

VG: Død mann i parkert bil. Vitne: -Så bilen på søndag.

VG: Fant død mann på rasteplass.

VG: Politiet avslutter etterforskningen av dødt narkovitne.

VG: Vitne i narko-rettssak funnet død.

Lovens brukne arm

Folk med dårlig dømmekraft finnes overalt.

Folk som slurver i arbeidet sitt kan nok også finnes både her og der.

(VL: Det blir begått feil i rettsvesenet.) Til og med i politiet. Noen ganger kan grensen til å bli lovbryter, eller om man vil bruke betegnelsen skurk, bli overskredet.

  • VG: Eks-politimann dømt til ti års forvaring for overgrep.

Mer:

Kan noen politifolk tenkes å en eller annen gang jukse med bevis, lyve i forklaringer og manipulere andre? Eller bli manipulert av andre til å gjøre ting de ikke burde? Eller gjøre ting, «vennetjenester,» de ikke forstår konsekvensene av? (Oppdatert, VG: Treholts forsvarer: -Her er det mange som husker veldig dårlig.)

Vel: Så lenge de har menneskelige egenskaper, både positive og negative, kan ingen med en viss forstand avskrive muligheten fullstendig.

Faksimile Avisa Nordland 25. september 2010.

La oss legge til grunn at det også finnes noen i både politi og i andre «kulturer» som har en høyere utviklet etisk bevissthet enn noen av sine kolleger. Noen som i en gitt situasjon kan komme til å si fra dersom kolleger gjør noe galt.

Mer:

Varslere kalles slike i dag (arbeidsmiljøloven § 2-4) hvis det gjelder forhold de sier fra om mens de er arbeidstakere. Fenomenet varsling har imidlertid i praksis mange andre navn, enten det gjelder i en sterk kameratkultur som i politi, militæret, en MCklubb?, en forbrytergjeng eller i en vennegjeng.

Politifolk har plikt til å si fra om egne og kollegers lovbrudd og feil, i henhold til politiinstruksen. «Angiverparagrafen» kalles denne bestemmelsen i politikretser, i følge politiets flotte trykksak i glanset papir om etikk og moral. Det er et så utbredt problem at omtrent ingen i politiet «sladrer» at Politidirektoratet gikk til det skritt å trykke opp en syltynn versjon med utdrag av exphil-pensum tilpasset etisk oppdragelse av politifolk.

Trykksak fra Politidirektoratet, juli 2009.

Er (trykk)saken blitt henlagt?

Tystere, angivere, illojale, sladrehanker, Quislinger … Det er bare noen betegnelser de som bryter kameratjustisen kan risikere å få heftet ved seg. Allikevel er dette bare ord.

Kanskje finnes det noen varslere, (oftere benevnt som «sladrehanker», «dårlige kolleger») som har sluppet unna med bare slike ord fra bitre kolleger? Jeg har møtt en del varslere, men svært få av dem har opplevd at kolleger som er avslørt for lovbrudd som har rammet uskyldige, eller «med hånda dypt nede i kakeboksen» har nøyd seg med bare bitre ord.

  • Utfrysing,
  • trakassering,
  • forbigåelse ved forfremmelser og ved tildeling av interessante arbeidsoppgaver,
  • karakterdrap i fagmiljø eller offentlig
  • og undergraving av vedkommendes integritet er mer vanlig enn uvanlig.

De som sier i fra om ting som er galt eller ulovlig blir sjelden pent behandlet i Norge. Det gjelder generelt. Tror du slikt også skjer eller kan skje der noen har betrodde maktposisjoner eller viktige offentlige stillinger?

Under den langvarige ulovlige politikonflikten var det flere lovlydige og lojale politifolk som opplevde mobbing og trakassering fra lovbrytende politikolleger. Kameratjustisen er ofte overordnet Norges lover. Og skjer det i offentlig forvaltning er det vårt alles problem.

Man kan lukke øynene. Man kan la være å tro det, men det skjer fortsatt.

Faksimile VG

Både i en tradisjonell «skurkekultur» og en tradisjonell politikultur har man sine reaksjonsformer overfor folk som sladrer på kolleger.

Kan det være noe slikt, «en vanskelig situasjon«, som gjør at tøffe mannfolk, som har vært ute en vinterdag før, ikke tør/vil snakke offentlig om hva kolleger har gjort?

Mer om Treholt-saken: Dette har vi ikke råd til.

Mer om PST: Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste.

[polldaddy poll=3821429]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politi og snusk:

TV 2: Polititopp mistenkes for lovbrudd.

TV 2: Ekspolitimann fikk ti års forvaring. VG: Politiet innrømmer misbruk av elektrosjokkvåpen. TV 2: Politimann pedofilidømt i lagmannsretten. VG: Politimann skjøt med skarpt på skytebanen i beruset tilstand. SvD: Svensk sikkerhetspolitimann, tidligere livvakt for kungen, på frifot etter grov voldtekt. VG: Storberget ber Gjenopptakelseskommisjonen om å åpne dørene. VG: Etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte den ulovlige overvåkingen. VG: Mona Røkke er sjokkert over hva som skjedde mens hun var justisminister. Knut Storberget er forberedt på at flere skjelett kan ramle ut av skapene. TV 2: Kvinnelig offiser dømt for trusler mot politimann. Møtte opp utenfor hjemmet i uniform etter uroaksjon. TV 2: Mor frykter nye overgrep mot barna etter polititabbe. Anmeldelse av dårlig etterforskning ble liggende. VG: Medlem av Lund-kommisjonen, generalmajor Torkel Hovland: -Tenkte det var greit med ulovlig overvåking fordi han jo ble dømt for spionasje. VG: (Spionjeger Ørnulf Tofte innrømmet overfor statsadvokaten ulovlig metodebruk kort tid etter at eks-kollega Per Lilleløkken fortalte anonymt til Aftenposten.) VG: Kari Storækre om at hennes leilighet og soverom ble videoovervåket: -Et grovt overtramp. VG, TV 2: Justisminister Knut Storberget vil vite hvorfor Lund-kommisjonen forteller dette nå. TV 2: (Advokat Harald Stabell mener bekreftede opplysninger om ulovlig videoovervåking styrker mistanken om også andre ulovligheter fra politiets side.) VG: (Stanghelle: -Naturlig å spørre seg om politiet har brukt også andre ulovlige metoder.) VL: Lund-kommisjonen bekrefter POT-spaners opplysninger om videoovervåking av Treholt. TV 2, VG: Ketil Lund, leder av Lund-kommisjonen, bekrefter videoovervåking av Treholts leilighet. TV 2: Stabell skal møte nye POT-vitner. TV 2: Stor sjanse for frifinnelse i saker som blir gjenopptatt. VG: Stabell skal snakke med to nye tidligere POT-tjenestemenn som skal være kritiske til etterforskningsmetoder i tjenesten. TV 2: Treholt: -Jeg planla å rømme. VG: Planla å rømme under VM-kamp. Skulle leve av å selge sko i Ghana. TV 2: Her er fortiden Treholt ikke vil snakke om. VG: Ble bedt om å manipulere Treholt-bilder. (Treholtsaken: KGB-avhopper med tvilsomt rykte på sine mange historier til vestlige medier avviser norsk tukling med pengebevis.)

For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

Akseptert bedrageri

Oppdatert: Ikke alle nøyer seg med en fritidsbåt som egner seg til fiske. (VG: Sprek altmuligbåt fra nord.)

– – –

Inspektør Svein Waage i Fiskeridirektoratet er en modig mann. Han har nok sikkert også rett i antagelser om at han blir upopulær blant kolleger når han hevder fiskere jukser til seg momsfritak for fritidsbåter. Og at det skjer med en praksis som Fiskeridirektoratet kjenner til og har latt passere i mange år.

Viknes 1030. Populær å registrere som fiskebåt.

Rent umiddelbart virker det ganske upraktisk å ha en badeplattform bak på en fiskebåt. Interiøret virker heller ikke typisk tilpasset fiskeraktivitet, men man får vel ikke allverden for 1,9 millioner.

Det blir litt annerledes med en fritidsbåt, men da blir prisen 566 000,- kroner høyere når staten skal ha sitt av moms og hestekreftavgift.

Interiørbilde fra Viknes Båt og service AS.

Man kan mene hva man vil om at staten krever inn merverdiavgift, hestekreftavgift og drivstoffavgift, og at registrerte fiskere slipper slike avgifter og får 1,40 pr liter i drivstoffsubsidier på registrerte fiskebåter. Allikevel skal reglene gjelde likt både for Kjell fisker og Kari fritidsbåteier hvis de kjøper samme fritidsbåt.

Så lenge forvaltningen har akseptert praksisen i mange år kan de ha skapt en presedens som er vanskelig å legge bort uten videre.

Til sist er det fiskere her som faktisk har fått aksept fra forvaltningen for å unngå avgiftene på denne måten. Å i ettertid straffe dem for bedrageri vil trolig ikke bli lett og er uansett i strid med krav til forutsigbarhet i praktiseringen av gjeldende lov- og regelverk.

Da kan like gjerne noen hoder rulle i Fiskeridirektoratet, som har akseptert det som i ettertid fremstår som omfattende avgiftsunndragelser langt utenfor lovgivers bestemmelser.

Så da blir kanskje ingen med ansvar straffet, men praksisen blir innskjerpet. Og varsleren Svein Waage blir kanskje frosset ut eller mobbet slik mange som varsler om lovbrudd og ukultur i forvaltningen har erfart.

Mer om juks og forvaltning:


Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. april.

 

  1. Påskestengt i øverste etasje.
  2. Morsomme overskrifter, episode 2.
  3. Slett ikke nok.
  4. Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.
  5. Bukken og havresekken, igjen og igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer båt:

TV 2: Varsler storaksjon mot fiskebåtjuks. TV 2: FrP vil vite hvem som visste om praksisen og er «hoderystende». (Hva nå enn det ordet betyr. Mener de at de er rystet eller at de rister på hodet?) TV 2: Kjenner ikke omfanget av fiskebåtjukset.

Dine Penger: Slik gjør du en smart bruktbåt-handel.

klikk.no: Båttest Goldfish 36 P1 Supersport. VG: Bygger om fregatt til superyacht. VG: Reddet av Redningsselskapet. TV 2: Ektepar hoppet i havet da båten tok fyr. klikk.no: Buster Magnum Pro. Universalbåten er tilbake. klikk.no: Båttest: Jeanneau Leader 9. Klikk.no: Har testet brutale muskelbåter.

 

Ingen kjappe nummer ga uventet dårlig rykte

Oppdatert 8. februar. TV 2: 1881 legger trolig ned og sier opp 64 ansatte på Fagernes.

Rett etter at Norges største avis avslørte at Opplysningen 1881 krevde at ansatte  brukte lang tid på å gi kundene nummer, må konsernsjef Stig Eide Sivertsen på dagen. Selskapet opplyser at avgangen overhodet ikke har sammenheng med medieomtalen. Hva annet kunne de ha sagt? «Her i firmaet får du sparken etter det et flertall hos oss synes er et for negativt VG-oppslag»? Neppe.

Dersom dette ikke er bare tilfeldig, gambler styreformann Ditlef de Vibe og den gjenværende ledelsen i Opplysningen 1881 med noe selskapet ikke har for mye av: Tillit og troverdighet.

Folk liker ikke næringsdrivende som snyter, jukser og snakker usant. Hvis det å gi en slik uttalelse til offentligheten var en del av den fremforhandlede prisen for å få konsernsjefen til å gå på dagen, så kan prisen ha vært høy.

Det er mange om beinet i nummeropplysningsbransjen, og enda flere kan det bli (ledige nummer).

Fra Post- og Teletilsynets nummerplan. Oppdatert 8. januar 2010.

Selv om Telenor var heldige i loddtrekningen hos Post- og Teletilsynet 17. desember 2001, og endte med det nummeret som Opplysningen 1881 AS har, så kan et opparbeidet dårlig rykte ødelegge mye av den dominerende markedsposisjonen.

Pristester i både VG, TV 2 hjelper deg og Vingernett har vist at 1881 ga de dyreste og ikke de kjappeste numrene.

  • VG/ Dine Penger: 1881 brukte lengst tid, gjentar ord og haler ut tiden.
  • TV 2: 1881 brukte lengst tid.
  • Glåmdalen/ Vingernett: 1881 brukte klart lengst tid.
  • «En omfattende test gjennomført av Markedsinfo AS og NORSTAT Norge AS i sommer (2009) viste at 1881 bruker så mye som 55% lenger tid enn testvinneren 1888 på en ganske normal forespørsel om telefonnummer.» Det opplyser NTB i en betalt pressemelding fra 1888.

Man ringer ikke hvis man ikke har tillit til at man får god service og ikke blir forsøkt lurt.

Ledelsen må kjapt komme frem med strategien for å berge det de ønsker å redde av tillit. Å ikke-beklage med «hvis» ser ut til å være strategien. Typisk såkalt moderne kommunikasjonsrådgiveri hvor religionen er at sannheten må omgås for å redde omdømmet.

Selv om den tidligere avdelingslederen i Sortland-avdelingen muligens ikke lenger er ansatt i selskapet, og kun uttaler seg på personlige vegne (VG), kan det være greit om selskapet klargjør sin policy på området: Mistenkeliggjøring av ansatte og tidligere ansatte som varsler om kritikkverdige forhold.

Ledere som eventuelt på en så infam og spekulativ måte kaster mistanke mot den ansatte «varsleren» når kritikkverdige forhold er avdekket, fortjener ingen tillit eller respekt.

Og om selskapet står for samme kommunikasjonsstrategi, er arbeidsplassen tryggest for de som ikke har skrupler mot å lure kundene.

[polldaddy poll=2561849]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 20. januar.

1. Hvem er bakspillerne?

2. Bedre enn folk flest.

3. Ville drap.

4. Syke forventninger.

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Derfor blir 1881-samtalene dyre.