Kategoriarkiv: Nyheter

Er ditt blod andres arkivmateriale?

Publisert av
6

Det er viktig for alle innbyggere hvordan ansatte i forvaltningen og andre behandler personopplysninger. Jo mer sensitive opplysninger, jo viktigere er det at lovkrav om behandling, sikkerhet, eventuell korrigering og sletting blir etterlevd.

Oppdatert 28. mai. Datatilsynet mener det er svært alvorlig og et grovt tillitsbrudd når Rettsmedisinsk institutt nekter å etterkomme pålegg om å slette tusenvis av DNA-profiler. (VG).

Dette dreier seg om innbyggernes rettigheter. Selv om noen innbyggere ikke bryr seg særlig om eget personvern, og kanskje ikke synes det er så galt om noen i forvaltningen tar seg til rette, så har alle andre krav på at deres rettigheter blir respektert.

Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person er personopplysninger. Biologisk materiale som Rettsmedisinsk institutt (RMI) har tatt vare på er dermed også personopplysninger, såfremt det direkte eller indirekte er mulig å knytte det til bestemte personer. (Ved analyse eller identifiserende opplysninger for eksempel.)

DNA-skandalen ved RMI ser ut til å ha elementer av både personlig eller faglig prestisjekamp og et element av å ta seg til rette og unnlate å ta umiddelbar affære når ens egne feilvurderinger kommer frem i lyset. (Oppdatert 6. juni: Feilinformerte Stortinget før lovendring. RMI og justisdepartmentet hevdet i 2009 at det var teknisk umulig å slette. Nå sier daværende direktør at begrunnelsen bare er tull. VG.)

Mer om:

Faksimile VG.

Halmstrået nå er visstnok at arkivlova kan gi grunnlag (hjemmel) for å ta vare på personopplysninger selv om Datatilsynet har pålagt sletting med hjemmel i personopplysningsloven. Det de ikke nevner er at den registrerte også kan kreve sletting på visse vilkår. Da kan Datatilsynet treffe vedtak om sletting som går foran reglene i arkivlova. (Mer: Personvernskolen: §28.) Vedtaket kan klages inn for Personvernnemnda, og i siste instans påklages videre til Kongen. (Arkivverket.no).

Uansett har ledelsen ved RMI i lang tid unnlatt å ta affære. Loven pålegger dem å rådføre seg med fagmyndigheten, i dette tilfellet Riksarkivaren. Man kan ikke bare gå rundt og tro at den ene myndigheten (Riksarkivaren) sikkert kan overstyre et pålegg fra en annen (Datatilsynet).

Har de ikke en gang satt seg inn i enkelt forklarte og tilgjengelige krav til slik behandling?

I tilfelle de mener arkivlova gir hjemmel for å ta vare på opplysninger i stedet for å slette dem, skal de også avleveres til Riksarkivaren. De skal altså i utgangspunktet uansett ikke oppbevares hos RMI.

Justisdepartementet er tilbakeholdne med å kommentere.

Det skal bli interessant å se hvordan de eventuelt vurderer arkivlova i forhold til personopplysningsloven og om de har en annen vurdering nå enn da de uttalte seg om samme problemstilling i forbindelse med politiregisterloven, Ot.prp. 108 (2008-2009).

Arkivlova har som formål (§1) å ta vare på arkiv som har betydelig kulturelt eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Definisjonene i §2 er interessante for å avgrense lovens virkeområde.

  • «Arkiv er dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet.» Et arkiv består altså av dokumenter.
  • «Dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.» Da er et spørsmål om materialet RMI ønsker å ta vare på, tross pålegg om sletting, er dokumenter.

Er biologisk materiale (hår, blod, hudrester, urin, deler av organer …) dokumenter som arkivlova har som formål å ta vare på?

Har i tilfelle Arkivverket magasinkapasitet til å oppbevare avlevert biologisk materiale i et evighetsperspektiv?

 

Mer:

[polldaddy poll=4040707]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Justisdepartementet åpner for at DNA-lagring av uskyldige er lov. Stortingspolitikere og Datatilsynet mener Stortinget ikke har behandlet en slik lovendring.

Oppdatert 15. mai: Å utvikle datasystemer som ivaretar både funksjonalitet og sikkerheten ved utveksling av sensitive personopplysninger blir for dyrt. VG: Datasamkjøring avblåst på sykehusene i Oslo.

Dårlig datasikkerhet gjør det enkelt å få tilgang til andres personopplysninger. Eksempel: Enkelt å få tilgang til blodgiverdatabase og finne blant annet 125 000 personnumre. (TV2).

Gjør klar til utblåsing

Publisert av
8

Oppdatert 14. mai. VG: FrP bryter egne skatteløfter.

– – –

Hver femte FrP-velger ved siste valg vil nå stemme Høyre. Mange har også hoppet opp på gjerdet, forteller professor og valgforsker Bernt Aardal på bakgrunn av en meningsmåling for ANB.

Målingen viser et brudd på en langvarig trend der både Høyre og FrP har vokst samlet sett uten å spise av hverandres oppslutning. Nå er det tilbake til en situasjon der disse to partiene har stor lekkasje til hverandre, men denne gang til Høyres fordel, mens gevinsten tidligere har vært hos FrP.

Faksimile Vårt Land.

Tross dette får Høyre og FrP samlet 48,6 prosent oppslutning på denne målingen. Det er ikke bare mye mer enn regjeringspartiene AP+SV+SP (36,8). (Da er SP inkludert selv om de ligger under sperregrensen med sine 3,8 prosent.)

Oppslutningen om H og FrP er faktisk større enn en tenkt storkoalisjon mellom de rødgrønne +Venstre (6,4) +KrF (5,2), tilsammen 48,4.

I praksis et uinteressant tall i forhold til et stortingsvalg, der geografi gir utslag på mandatfordelingen. (En måling i VG gir sentrumspartiene en nøkkelrolle, tross nedgang, fordi ingen blokker har flertall.) Det spørs også om FrP i det hele tatt er interessert i å være med i en regjering der de er lillebror.

De har avvist å støtte en ren H-regjering. Vil regjeringsstrategien til FrP, med å skvise Høyre ved å tvinge dem inn i en lillebrorsituasjon i regjering med  Frp, der Høyre må svelge kamelene og igjen tape oppslutning til storebror FrP, skremme partistrateger fra en eventuell variant der FrP får lillebrorrollen?

FrPs landsmøte til helgen får nok oppgaven å levere en utblåsning som skremmer og lokker gjerdesittere og Høyreoverløpere tilbake bak FrP-fanen.

Flere målinger gir bedre bilde

Nå skal man ikke legge for stor vekt på en enkelt meningsmåling. Dessuten er det stor forskjell på hva folk sier de vil stemme når det spørres om stortingsvalg i forhold til om det spørres om kommunevalg. Mange meningsmålinger i et større bilde viser mye mer enn en tilfeldig.

Der har pollofpolls.no gjort en fremragende jobb ved å gi alle interesserte enkel tilgang til målinger vektet og sortert på type valg og geografisk område. Deres kommunevalgbarometer viser temmelig stabil situasjon de siste ukene.

Faksimile pollofpolls.no

Lokale forhold avgjørende for posisjoner

Siden det er lokalvalg i år, er situasjoner i enkeltkommuner og de lokale kandidatene mer interessante enn ved et stortingsvalg. Ved å se gjennom ferske målinger på Pollofpolls finner man en måling som skiller seg spesielt ut.

FrP gjorde et rekordvalg i kommunen i 2007 med 31,3 prosent. FrPs førstekandidat den gang var aktuell som ordfører, men den tidligere varaordføreren i Hitra kommune, Per Ervik, meldte seg ut av FrP nylig. Ved høstens valg stiller han for Pensjonistpartiet som interessant nok får 10 prosent oppslutning i målingen en måned etter at partilaget ble stiftet. Like mye oppslutning som hans gamle parti FrP går ned i kommunen.

Faksimile pollofpolls.no

Årets lokalvalg er ikke bare et lokalvalg, men også siste mulighet for posisjonering før stortingsvalget i 2013. De som har ambisjoner om regjeringsmakt da vil gjerne vise til at de klarer å ha maktposisjoner i kommunene også.

Til helgen har FrP landsmøte.

Blir marsjordren å innta maktposisjoner i kommunene for enhver pris?

Vil de kvesse profileringen på områder der de skiller seg ut og har vunnet fra alle andre partier tidligere, for eksempel innvandring og strengere kriminalitetsbekjempelse?

Om jeg skulle gjette, ville jeg satse på begge deler.

(Oppdatert 13. mai: FrP-utspill om hard og simpel soning for utlendinger i VG. Og senere samme dag sannelig: Utspill om innvandrere av Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde. Ikke tilfeldig at FrP-representanter fra Rogaland ikke snakker negativt om innvandring.)

(Oppdatert 14. mai: Støre og AUF går på limpinnen og bidrar til å skape en forestilling hos de som ønsker strengere innvandrings- og integreringspolitikk av at FrP er alene om å føre en streng linje. Og så var dette bare et innlegg fra en representant, og ikke noe vedtak.)

Tiden vil vise hva prisen for de ulike partiene eventuelt er for å gå til sengs lokalt med utpreget rikspolitiske motstandere. Hvis man da ikke klarer å ri to hester i hver sin retning samtidig uten å miste det medieviktige smilet og tvinges til å vise et standpunkt i saker der partiet er delt. (Som FrP om arbeidslivsregler.)

Uansett er det vel en grei strategi for noen å fremstille seg som eneste alternativ til nasjonens fortapelse, og som uskyldig offer mot en stor fiende. Da er vel media greie å ha. Som et fiendebilde å peke på  …  og for å overbringe budskapet budskapene til velgerne i den enkelte sak.

(Oppdatert 13. mai: VL: FrP-Siv før landsmøtet. Til avisen som leses av mange kristne og verdiorienterte: Ja, til aktiv dødshjelp var et arbeidsuhell. Men i 2009 sa Jensen aktiv dødshjelp er gjeldende politikk om fem-seks år.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: SV vil ta bilen fra fedre som ikke betaler bidrag.

VL: Lysbakken: FrP bløffer om å bremse innvandringen.

-Skole er tradisjonelt en viktig sak i kommunevalgkamper. (VL: Skoleelever vil heller jobbe.)

VL: Bore gremmes over egen Erna-analyse. -Jeg tok feil.

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Publisert av
4

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Den som ler sist …

Publisert av
1

Statsminister Jens Stoltenberg ville sole seg i glansen av utdelingen av Krigskorset med sverd til Eirik Johan Kristoffersen, Jørg Lian og avdøde Trond André Bolle. Da måtte ikke kongen skygge for.

Statsminister Stoltenberg ville ikke at Kong Harald den femte skulle være tilstede under seremonien.

Faksimile Vårt Land.

Blant annet har media gjengitt at de kjenner til at kongen er lei seg for at han ikke fikk lov til å delta, noe Jens Stoltenberg ikke ville kommentere. Andre kommenterte villig: For eksempel opposisjonen som kritiserer og krever svar.

Krigsveteran Gunnar «Kjakan» Sønsteby uttalte elegant at han «la merke til at kongen ikke var der». Mer ville han ikke si. Det sa nok om hva han mente.

Faksimile Dagbladet.

Etter at media en hel dag har fokusert på at Jens sa nei til kongens tilstedeværelse, er det kongens tur til å ytre seg.

«Hadde jeg ønsket å dele ut medaljene selv, hadde  jeg sagt fra,» uttalte han (ifølge Norsk Telegrambyrå, NTB) på et pressemøte. (Oppdatert: Senere har NTB innrømmet å ha diktet opp den uttalelsen og spredd til norske medier. Kongen har altså ikke sagt det NTB hevdet.)

Samtidig annonserte Kong Harald at han nå vil gi audiens til de som mottok utmerkelsen. (VL, VG). De får altså møte sjefen allikevel.

Dette skal oppfattes som en korrekt gest fra kongen, men kan også oppfattes som en stakkarsliggjøring av Stoltenberg.

Jens Stoltenberg sitter igjen uten glans. Han har klart å hisse opp en stor del av befolkningen som ikke er enige med ham i at hans glans på tilstelningen er jevngodt med kongens.

Den politiske gevinsten Jens og regjeringen måtte ha regnet inn i sitt glansnummer kan vi kanskje lese av i eventuelle meningsmålinger som tar opp slike øyeblikksfrustrasjoner. Det spiller ingen rolle om Jens sier han ikke nektet kongen. Punktum.

Folk har bestemt seg. Punktum.

[Oppdatert 11. mai: Løy Jens Stoltenberg om å ha trosset kongens ønsker? (VG, VL).]

Et tidligere innlegg om respekt for de som kriger på oppdrag fra statsministeren, i Kongens navn:

[polldaddy poll=5033497]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer om:

Mer:

VG: Dette ble for kaotisk for Jens Stoltenberg. Skygget unna debatt i vandrehallen.

VG: Statsministeren ble grillet i spørretimen.

VG: Gromt med Jens, grommere med kongen.

VG: Hagen: En skandale at kongen ikke ble bedt om å dele ut medaljer.

Media tuller om Susanne-saken

Publisert av
14

Dersom media ikke gjør en innsats for å rydde i sine publiserte feil, vil feilene de har publisert på Internett bli høstet av søkemaskiner og arkivert «for evigheten» av aktører som ikke nødvendigvis vil etterkomme fremtidige henvendelser om korrigering eller sletting av feilaktig informasjon.

Lærer ikke media av sine tidligere feil, eller er dette et symptom på at media forholdsvis risikofritt kan spre feil og usannheter om folk som er anklaget for et eller annet?

Trafikkrettssaken i Drammen tingrett er bare en sak, og heller ikke det verste eksempelet, men det prinsipielle i medias potensielt svært belastende spredning av feil bør kunne leses ut av den.

Faksimile VG.

Rettssaken mot den 29 år gamle kvinnen etter trafikkulykken der Susanne Auke ble påkjørt 18. juni 2009 er en tung belastning i seg selv. Offeret skal vitne tirsdag. -Jeg tror hun gruer seg litt, har hennes bistandsadvokat Håvard Bjørnstad uttalt til NRK.

Jeg håper media skjerper seg flere hakk slik at de ikke sprer flere direkte usannheter og skaper misforståelser om hva som forklares, benektes og innrømmes.

Mange norske medier har dessverre spredd videre feil fra Norsk Telegrambyrå (NTB) om saken og hva tiltalte skal ha forklart.

Den tiltalte skal i følge en NTB-artikkel gjengitt i mange medier, blant dem mange lokalaviser, men også TV2 og Aftenposten, ha erkjent å ha kjørt uaktsomt. Det har hun derimot i følge NRK ikke gjort.

NRK melder: Hun innrømmet ikke skyld etter Veitrafikklovens paragraf 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt så det ikke kan oppstå skade, … (Er NRKs artikler brukt som NTBs kilde eller har de bare tilfeldigvis samme feil paragrafreferanse som NTB?)

Faksimile av NTB-artikkel.

Når NTB i tillegg tuller med paragrafer (det er paragraf 3 i veitrafikkloven de refererer til, ikke 31) burde både lesere og norske redaktører som abonnerer på nyheter derfra, og selv gjengir dem, stille spørsmål om kvalitetssikringen hos NTB er tilfredsstillende i rettsreferat.

En helt annen side er at medier hopper over noe informasjon og velger å viderebringe annen informasjon som kan gi et helt annet bilde av hva som er forklart.

VG forteller at tiltalte forklarte at hun så «noe lite» i veibanen rett før hun kjørte over det, men sier hun ikke skjønte hva det var, og at det var noe som kunne ha falt av traileren. VG valgte av en eller annen grunn å IKKE fortelle at den tiltalte også fortalte å ha sett noe mye større.

Drammens Tidende forteller derimot:

«I et brøkdelen av et sekund senere dukket en større gjenstand opp fra under traileren.

– Det virket som om traileren forsøkte å kjøre unna det, det gjorde jeg også, men jeg klarte ikke det og kjørte over. Jeg tenkte at traileren hadde jo nettopp kjørt over det, så det var sikkert bare en gjenstand som lå på veien. Jeg har ofte opplevd at det ligger gjenstander som dekk og lignende i veien så jeg stoppet ikke opp for å sjekke hva det var denne gangen. Det kan ha vært en sekk som falt av traileren eller en presenning, sier 29-åringen.» (Mine uthevinger.)

Det kan være av vesentlig betydning for en leser å få vite at tiltalte faktisk forklarer å ha kjørt på en større gjenstand, på størrelse med en sekk eller en presenning. VGs utsnitt av sannheten blir jo også oppfattet som en riktig gjengivelse av de faktiske forhold, og igjen gjengitt av andre medier, for eksempel i Asker og Bærums budstikke (budstikka.no).

Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som forholdsvis ukritisk tror på det de leser i aviser (papir og nett).

Mer om:

[polldaddy poll=4487823]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Susanne Auke: Jeg husker at jeg ble slept.

VG: Her kommer mirakeljenta Susanne til retten.

VL: Susanne Auke ikke klar til å forklare seg i retten.

Rovdyr i tettbygd strøk

Publisert av
Svar

Den skulle kanskje se «Firestjerners middag» på TV bjørnen som lusket rundt i tettstedet Rena onsdag kveld?

De som så den fikk i alle fall en sjelden opplevelse. Og debatten om rovdyr fikk nytt påfyll med ammunisjon.

[polldaddy poll=5026070]

Selv har jeg ikke sett bjørn, men ulv har jeg sett, faktisk ikke så langt fra Rena for noen år siden. Barna som satt i bilen ble visst litt skuffet over at ulven ikke var større enn den var. Eventyr som Rødhette og ulven, Tre små griser og Petter og ulven har kanskje skapt forestillinger om at dette «monsterdyret» må være myyye større?

Rovdyreksperter blir stadig overrasket over hvor tilpasningsdyktige våre største rovdyr viser seg å være. Bjørn skal være redd for å bevege seg i tettbygd strøk. De skal sky folk og tettbygde strøk. Det skal ulv også.

Forrige måned ble imidlertid ulv observert flere ganger i tettbygd strøk i Sverige. Her fra Helsingborg der den ble observert fra Dyresykehuset, iferd med å grave seg inn til deres innhegninger før dette ble filmet på naboeiendommen. (Fra svensk TV4. Klikk bildet for å se video.)

Intensiv%20vargjakt%20i%20Helsingborg

To ulver angrep også forrige måned en kvinne med barnevogn og drepte familiehunden nord for Stockholm.

Tidligere skal ulv ha vært på gårdsplassen til gårdbruker Vidar Haugen i Gudbrandsdalen og drept to sau og skambitt flere andre i fjøsdøra.

Konflikter mellom mennesker og rovdyr er en del av prisen for å opprettholde rovdyrstammer.

Spørsmålet er når velgerne synes frykten for å bevege seg i tettbygd strøk overstiger gleden av å ha disse «eksotiske innslagene».

Ja, rovdyrene altså. Ikke traumatiserte mennesker som er tikkende bomber fra verdens konfliktområder og mennesker med et menneskesyn der enhver kvinne som kler seg annerledes enn de har bestemt er anstendig er å betrakte som et lovlig bytte for mannen. Mer: Voldtektsofre tok ikke nok hensyn til gjerningsmannen.

Her kan du følge ulvens vandringer i Norge og  Sverige: VargWebb.

Flere arter ville dyr kan du se bevegelsene til på dyreposisjoner.no.


Mer om dyr:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren

Publisert av
1

Arvid Sulland har vært en tilbaketrukket maktperson i norsk idrett. Han har benyttet sine maktroller på sitt vis. Ikke alle liker det. Nå benytter de sine maktroller på sitt vis og tar til motmæle i media.

Arvid Sulland. Faksimile/foto: Sulland-gruppen.

«Tidligere leder av langrennskomiteen Jan Erik Granamo, som i mange år har sittet i styre sammen med Sulland, er klar i talen.

– Jeg har alltid sagt at jeg misliker arbeidsmetodene hans. Han dekker til seg selv og står ikke frem med det han mener. Det han driver med nå er uheldig for idretten, sier Granamo.» (Adresseavisen.)

Stortingsrepresentant og styremedlem i idrettsforbundet, Jorodd Asphjell, uttaler at Sulland har dolket idrettspresident Tove Paule i ryggen og at det er gjort kardinalfeil på kardinalfeil.

Arvid Sulland heter egentlig Odd Arvid Sulland, men bruker ikke Odd til vanlig.

Han er konsernsjef i Sulland-gruppen som opplyser å omfatte 22 selskaper med virksomhet i hovedsak innen bilsalg der 15 bilforretninger selger 14 ulike merker. De solgte 6500 nye og brukte biler i 2010.

Idrettens edderkopp er kanskje Norges største bruktbilselger?

Mer om hans roller i næringslivet fra proff.no

Rolleoversikt fra proff.no

Mer: Det går sport i det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Krisemøter førte ikke fram – full splittelse i Idrettsforbundet. VG: Fullt maktkampkaos på Idrettstinget. VG: Nederlag for særforbundene. VG: Her nekter Tove Paule å kommentere korrupsjonspåstandene. VG: Det utvikler seg til en skittentøyvask. VG: Hardt presset Paule gråt fra talerstolen.

Ny episode: Hvem er dette?

Publisert av
3

Det er et betinget forbud mot å identifisere siktede i kriminalsaker i Norge. Det betingede forbudet har altså noen unntak. Pressen kan identifisere når det foreligger noen berettiget interesse, men det blir egentlig irrelevant i mange saker der pressen later som om de ikke identifiserer, mens de samtidig gir ut så mange opplysninger at det å ikke trykke selve navnet bare blir et presse-etisk skalkeskjul.

En annen side ved dette er at politifolk selv kan lekke opplysninger til presse og andre, tilsynelatende uten risiko for straff. Det kan virke som om det er en etablert kultur/ukultur innen politiet for å bryte enkelte lovkrav som gir folk utenfor etaten rettigheter, når det måtte passe agendaen til den enkelte tjenestemann.

Mer:

Før politiet bekrefter identiteten til siktede i kriminalsaker, kan media bare spekulere. Media kan gjerne også vite hvem det er, uten å røpe det. Noen ganger gir media så mange opplysninger, for eksempel i et sladdet bilde, at det er lett for enhver å finne ut hvem den avbildede er.

Faksimile Nettavisen.

Jeg siterer litt fra redaktør Ole Petter Pedersens noe over to år gamle blogginnlegg «Identifisering av siktede personer«:

«Problemet er at vi journalister kan gjemme oss bak et presseetisk visnet løvblad når vi hevder at vi ivaretar personens anonymitet, bare fordi vi ikke trykker navnet. I flere artikler står det nemlig så mange detaljer om denne personen, at det er lett for de aller fleste å finne navn og adresse på vedkommende i løpet av få sekunder.

Med dagens teknologi trenger vi en ny presseetisk debatt om offentliggjøring av navn. Skal vi journalister holde en identitet hemmelig, er det en rekke opplysninger som må holdes tilbake fra allmennheten.»

Det han fremholdt er ikke mindre gyldig i dag. Også tekniske opplysninger, metadata og bilder er opplysninger.

Det er selvfølgelig helt greit å ha standpunktet at man vil identifisere i størst mulig grad, eller for den saks skyld i minst mulig grad. Tøffe redaktører bør uansett klare å stå for sitt syn.

Å bare late som om man ikke identifiserer (skriver jo ikke navnet), mens man gjør nesten alt som står i sin makt for å identifisere allikevel, er imidlertid ikke like tøft.

Omtrent enhver kan finne identiteten til den siktede fotballproffen ved hjelp av opplysninger som pressen har offentliggjort. Navnet florerer allerede i ulike fora som styres av norske redaktører, samt i uredigerte fora og sosiale medier. Jeg har allikevel her valgt å sladde bildet nedenfor.

Faksimile der samme bilde er brukt i en tidligere sak i Aftenposten.

Hvis media absolutt ikke vil identifisere, så er det lov til å holde tilbake også andre identifiserende opplysninger enn kun navnet.


[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En annen sak der media med letthet kunne ha unnlatt å trykke bilde av den i Norge totalt ukjente rumeneren, dersom hensyn til å unngå identifisering var utslagsgivende:

Mer:

Dittoslo lokalavisen.no: Tippeligaspiller fra Groruddalen tatt  på hasjfarm.

Pressemelding fra Sarpsborg 08.

Toget går

Publisert av
Svar

NSB og rekrutteringsselskapet Delphi Consulting sliter med å skaffe en villig og dugende ny sjef.

Det begynner å haste. Toget går snart.

Oppdatert 13. mai: VG: Arne Fosen midlertidig konsernsjef mens jakten på ny sjef fortsetter.

Faksimile VG.

Mer om:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Forsinkede tog kostet 1 milliard kroner.

VG: Sliter med å skaffe ny NSB-sjef.

Det går sport i det

Publisert av
5

Oppdatert 8. mai: VG: Arvid Sulland trekker påstander om økonomisk kriminalitet.

Mer om: Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren.

– – – – –

I organisasjonslivet gjelder en del andre regler enn i næringslivet.

På en generalforsamling i et selskap gjelder «the Golden Rule». «He who has the gold, makes the rules.» Makten ligger i eierandeler.

I organisasjoner styrt mer etter politisk organisasjonsteori er det litt mer uforutsigbart.

Hvem allierer seg med hvem? Byttehandler mot støtte? Hvem kan styrke sine muligheter og hvem kan svekkes ved alt fra ryktespredning i krokene til åpen offentlig svertekampanje og skittentøyvask?

Faksimile VG.

Det viktigste er ikke alltid om det er substans i påstander. Det viktigste er i noen tilfeller støyen rundt.

Dersom påstandene er de samme en måned etter idrettstinget, kan det muligens være noe å se på, men å dra dette til påstander om korrupsjon med statens penger er uansett å dra det litt langt.

Rundhåndede avtaler om godtgjørelser til toppene som idretten helst burde holdt seg unna å gi er en ting. Det kan være kritikkverdig, men det er langt derfra til korrupsjon.

Å rope på korrupsjon i utide kan dessverre svekke arbeidet mot den uavdekkede korrupsjonen som stadig foregår med offentlige midler her til lands.

Særlig foregår norsk korrupsjon i kommuner, ifølge Transparency International. Og særlig i mindre kommuner der det kan være både tette bånd mellom offentlig kontraktstildeler og lokal tilbyder, samt en fra kommunene selv innrømmet manglende kompetanse om lovverket som var innført nettopp for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

[polldaddy poll=5011006]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

5. mai: Politisk støtte til den hardt pressede ledelsen:

Styremedlem og stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (AP) støtter Paule og Thorsen:

– Det har vært full åpenhet og ikke noe hemmelighetskremmeri i denne saken, påstår han overfor VG. Samtidig nekter de han forsvarer å vise dokumentasjon.

VG: Idrettsminister Anniken Huitfeldt: -De må rydde opp selv. VG: Idrettsstyret stiller seg bak president Tove Paule. VG: Ekspresident Karl Arne Johannesen kaller omstridt honorar unaturlig: -En avtale som aldri var bra. VG: Børre Rognlien: -Har aldri hørt om en slik avtale før. VG: Tove Paule beskyldes for hemmelig presidentavtale.

Aksept for selvtekt

Publisert av
2

Advokat Jon Anders Hasle synes det er skremmende at det kan finnes en utro tjener i politiet som står bak spredningen av bilder fra politiets interne register til et nasjonalistisk miljø i Russland.

Uansett om etterforskningen ender i tiltale mot en politiansatt, eller henlegges fordi det er umulig å bevise hvem som eventuelt kan ha begått lovbruddet å utlevere sensitiv informasjon fra politiet til utenforstående, så er det et viktig poeng advokaten nevner:

Faksimile VG.

Selv om det ikke er en bevisst handling, men kun rutinesvikt, så skal slikt ikke skje. Politiet har laget seg selv problemer med å ta noen spesifikke og eventuelt i neste omgang kjøre sak for å få noen dømt i en slik sak med politiinformasjon på avveie.

En praksis der politifolk lekker intern og sensitiv informasjon til utenforstående har fått pågå upåtalt og ustraffet i mange år. (Oppdatert 6. mai: Et eksempel fra Dagbladet: Ga politiinfo til kjent kriminell – ble forfremmet.)

Det er også på andre områder skapt en så stor aksept for selvtekt blant politifolk, og så lav aksept for å sladre om lovbrytende kolleger, at politidirektoratet fant det nødvendig å kjøre spesifikk etikkopplæring for politiansatte. (Mer om det i: Lovens brukne arm.) Ikke minst ulovlige aksjoner, lovbrudd begått av politimenn i uniform, i regi av politiets Fellesforbund og leder Arne Johannesen, har bidratt til at selvtekt er mer akseptert blant politifolk.

Oppdatert 6. mai: Sak fra Dagbladet etter at blogginnlegget ble publisert.

Med stadige utflytinger som utfordrer hvor hardt både ansvarlige tjenestemenn, deres overordnede, etterforskingsorganet Spesialenheten for politisaker og lovgiver klarer å knipe igjen øynene for å ikke se, og ikke reagere på lovbruddene.

I prinsippet skal det bli vanskelig å slå ned annerledes på om den politiet lekker til er journalist i en norsk mediebedrift eller «medarbeider for en utenlandsk nettside». Et unntak må være om de sistnevnte kan karakteriseres som en trussel mot rikets sikkerhet.

Mitt tips er at ingen enkeltperson i politiet straffes for at denne informasjonen er lekket, da straff for slike lekkasjer vil skape en presedens politiet og spesialenheten ikke har kapasitet og kanskje heller ikke vilje til å slå ned på.

Det enkleste blir vel å si at det må være en rutinesvikt og deretter ikke reagere særlig hardt mot de som er ansvarlige for å ha rutiner, opplæring og kontroll som skal forhindre slike lovbrudd i etaten.

Dersom politiet ikke har god nok tilgangskontroll og logging av hvem som er inne i hvilke spesifikke deler av ulike systemer, når og på hvilket gyldig grunnlag, kan det være tiden å etterlyse slikt nå.

I kjølvannet av politiets iver etter å ta kriminelle ved hjelp av datalagring skulle det vel bare mangle at ikke politifolk selv gikk foran med et godt eksempel og lot hvert sekund av sin databruk i politiets registre registrere, i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

De i politiet som ikke gjør noe galt har vel ikke noe å skjule? Da er det bare å sette i gang Storberget!

[polldaddy poll=4040707]

Flere saker der politiet (eller eks-kolleger) bryter personvernlovgiving med mer uten straff:

Mer om politi:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Kom mai du blodrøde

Publisert av
4

Hver dag i mai blir 28 personer skadd eller drept i trafikken. Tallene er ingen spådom, de er for å illustrere omfanget og bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) summering av tallet på drepte og skadde i trafikken pr måned i 2008-2010.

Faksimile Glåmdalen. Arrangert demonstrasjon av trafikkulykke for russen.


Vi har nettopp gjort oss ferdig med de månedene i året med lavest ulykkesfrekvens og lavest tall på drepte og skadde i trafikken.

 

Nå er vi over i det som tradisjonelt er storsesongen for trafikkulykker. Den varer til vinterdekkene kommer på igjen. Hver eneste måned i hele sommerdekkperioden er det betydelig flere trafikkulykker med personskade, flere skadde og flere omkomne enn i den verste ulykkesmåneden i vinterdekksesongen (november).

Jeg har summert SSBs månedstall for skadde og drepte i trafikken de tre siste år (2008-2010) og fordelt dette pr dag. Det viser at det i gjennomsnitt er 30,6 skadde eller drepte personer i trafikken pr dag fra mai til oktober. Fra november til april er det i gjennomsnitt 25,2 pr dag.

  • Høyest tall på skadde og døde pr dag fant jeg i juni med 33,8 pr dag.
  • Lavest tall på skadde og drepte pr dag var i januar med 24,6.

Er veiene så mye dårligere i juni enn i januar? Eller er det andre ulykkesårsaker som fart, rus og et testosteronnivå som øker utover våren og synker til vinteren?

Her er noen sitater fra direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. Selv om de er gitt i en annen sammenheng enn akkurat ulykkestallene pr måned, er konklusjonene og rådene gyldige:

– Forskning forteller oss at fartsreduksjon, økte politikontroller og sikrere biler er blant de mest effektive tiltakene. Vi får årlig noen flere mil med midtdelte veier i Norge, men utbyggingen går tregt. Vi har samtidig et stort vedlikeholdsetterslep på veiene, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 6. januar 2011.)

– Det er ingen tvil om at veiene har betydning for trafikksikkerheten. Men vi kan ikke bygge firefelts motorveier overalt. At bilistene har gode holdninger til fart, rusfri kjøring og bruk av belte vil alltid være det viktigste for å unngå alvorlige ulykker og skader, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 25. januar 2011.)

Antall personer som er skadd eller drept i trafikkulykker i snitt pr dag i hver måned, basert på statistikk fra SSB (2008-2010) og egne utregninger. Justert for skuddår i 2008:

Januar 24,62
Februar 26,71
Mars 23,61
April 24,33
Mai 28,38
Juni 33,80
Juli 29,43
August 31,47
September 30,34
Oktober 30,31
November 26,77
Desember 25,38

[polldaddy poll=3205873]

Noen tidligere innlegg om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

Flere innlegg:

 

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert: Forskningsleder Fridulv Sagberg lanserer gradert førerkort. Vil nekte høyrisikosjåfører nattkjøring og passasjerer. (VG).

Mer om trafikkulykker:

VG: 19-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 40, Nore og Uvdal, Buskerud.

VG: 18-åring døde etter påkjørsel i Fana. Bergen, Hordaland.

VG: 17-årig jente på moped fikk alvorlige hodeskader i kollisjon med bil. Egersund, Rogaland. VG: Seksåring på leketraktor påkjørt av bilist. Brakk benet. Bergen, Hordaland. VG: Seksåring overkjørt av militær M6 lastebil i Vatneleiren, Rogaland. VG: To skadd i bilulykke i tunnel ved Bergen. VG: En skadet i trafikkulykke i Romsdalen (VG skrev Sunnmøre, men Tomrefjord er i Romsdalen.) Fylkesvei 661, Vestnes, Møre og Romsdal. VL: Hareide (KrF) vil prioritere syklistene for å øke trafikksikkerheten. VG: To personer til sykehus etter MC-ulykke. Skogbygdaveien, Nes kommune, Akershus. VG: Kvinnelig fotgjenger døde i påkjørsel på fortau i Moss sentrum. VG: Kritisk for kvinne etter utforkjøring. VG: To skadd da bil havnet i elv etter utforkjøring. Riksvei 312, Andebu, Vestfold. VG: Motorsyklist omkom i frontkollisjon. Østensjøveien, Oslo. Helgen preget av mange trafikkulykker. VG: Døde etter å ha blitt påkjørt av lastebil på Dokka. Fylkesvei 33, Nordre Land, Oppland. VG: Motorsyklist omkom i møteulykke på Voss.

To saker – ulik praksis

Publisert av
8

En politimann er tiltalt for seksuelt misbruk av flere mindreårige barn, besittelse av barneporno, misbruk av sin stilling og grov uforstand i tjenesten. Mannen er også lokalpolitiker. Media har valgt å anonymisere mannen.

Faksimile VG.

I en annen sak, etter siktelsene som foreligger av litt lavere alvorlighetsgrad (uten å bagatellisere det), er ikke bare den siktede lokalpolitikeren Trond Birkedal identifisert, men politiet varsler til og med VG om at de vurderer å utvide siktelsen mot ham før hans egen forsvarer har fått vite det.

PS: I motsetning til den overgrepssiktede betrodde politimannen og lokalpolitikeren som beskyttes av anonymitet av VG, synes de det er greit å gjengi bilde og navn på en død svenske som hevdes å ha begått overgrep.

Har noen utstyrt seg med flere sett av moral?

 

Mer:

Mer om politi:

[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

I Miapiasblogg kan du lese mer fra ei jente som er vitne i saken mot den anonymiserte overgrepstiltalte politimannen og lokalpolitikeren fra Østfold.

VG: Fornærmet angrer på at hun meldte fra om politimannen.

En som ikke anonymiseres i VG er den antatte Hells Angels-lederen Leif Ivar Kristiansen.

Vil ikke jobbe

Publisert av
1

Nav har en viktig rolle som leverandør av lovbestemte velferdsrettigheter til innbyggerne i Norge.

At Nav etter arbeids- og velferdsreformen er blitt et forvaltningsorgan der mange ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta rettighetene til mange brukere er vel ikke helt nytt for noen.

Mer om Nav:

Kartlegging av forbedringspotensiale blant ansatte i Nav viser i alle fall vilje til å erkjenne mulighet til å gjøre jobben sin bedre. Den ballen har Nav tatt.

Allikevel er det flere sider ved hvordan Nav-ansatte kan være i stand til å gjøre jobben sin.

Noen brukergrupper er ikke særlig interessert i å få jobb eller kurstilbud fra Nav, men for å få penger må de delta på et eller annet.

Illustrasjon fra FAFO-rapporten.

Fafo-rapporten «Innvandrere i praksis» forteller at over halvparten av de som var på arbeidsmarkedstiltaket AMO-kurs en gjennomsnittsmåned i 2010 er innvandrere. Innvandrere er altså en viktig brukergruppe for Nav, forteller Fafo-forskerne, før de raskt legger til at innvandrere ikke er èn gruppe, men har svært ulik bakgrunn, ønsker og behov.

Rapporten forteller at innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er de klart vanskeligste å finne passende kurs og tiltak for.

  • En hovedutfordring er manglende eller dårlige norskkunnskaper hos brukere som kalles ikke-vestlige innvandrere.
  • En annen utfordring er at mange av disse har urealistiske forventninger til arbeidslivet, hva de er kvalifisert til å gjøre og hvilke krav norsk arbeidsliv setter.

De fleste innvandrere er svært motivert til å finne arbeid, forteller de Nav-ansatte i rapporten. Samtidig opplever seks av ti Nav-ansatte at lav motivasjon for å finne arbeid er et problem i enkelte innvandrergrupper (side 61).

Blant enkelte grupper av ikke-vestlige innvandrere er det ikke å få jobb, bli selvforsørgende og bli en skatteyter til fellesskapet som er viktigst, men å få penger fra det norske velferdssystemet.

Den ballen må politikerne ta.

[polldaddy poll=4978283]

Andre innlegg om Nav:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Fafo-rapport: Dårligere tilbud til ikke-vestlige.

Døde snakker ikke

Publisert av
8

Erfarne politietterforskere tør gjerne ikke si det offentlig, men kan komme til å si det i fortrolighet. Det begås trolig mange drap her i landet som aldri blir etterforsket som drap.

«Hvordan tror du jeg ville ha tatt livet av deg med minimal risiko for å bli tatt hvis jeg ikke ville at du skulle snakke offentlig om noe du vet, men som jeg ikke vil la komme frem?» En politimann jeg kjenner godt, spurte meg slik for noen år siden. Jeg rakk ikke tenke ut noe svar før han svarte selv: «Med en heroinsprøyte».

Det er ikke noe problem å fremstille hvem som helst som en simpel rusmisbruker og da blir ikke saken etterforsket som mord. Normalt blir liket heller ikke obdusert, kunne han fortelle. Han fortalte også at når det gjelder obduksjoner skiller Norge seg negativt ut fra en del andre land.

Han nevnte en annen mulighet også: «Eller så kan vi ordne litt på bilen din slik at det ser ut som et trafikkdødsfall.»

I ettertid har jeg stusset over denne bruken av «jeg», «du» og «vi», og ikke ubestemte pronomen som «noen». … men jeg er her ennå. Og ikke har jeg sagt noe til andre om denne politimannens etikk som de ikke allerede visste.

Faksimile VG.

Det er ikke mistanke om noe kriminelt bak dødsfallet/ulykken, kan politiet si offisielt. Av og til får noen høre at ikke alt er like rosenrødt.

Mer om politi:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om politi og funn av døde personer:

VG: Her finner de blodspor på rasteplass ved død mann.

VG: Død mann i parkert bil. Vitne: -Så bilen på søndag.

VG: Fant død mann på rasteplass.

VG: Politiet avslutter etterforskningen av dødt narkovitne.

VG: Vitne i narko-rettssak funnet død.