Notater fra glemmeboken

Ferdigheter og kunnskap som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, kan bli glemt. Man sier det går i glemmeboken.

Man kan spørre hvorfor ting går i glemmeboken. Ofte vil det nok være fordi man ikke har hatt særlig behov for å bruke det som havner der. Det betyr allikevel ikke at ingen vil ha kunnskap og ferdigheter som virker unyttig. Alle kan vel mye unyttig. Samtidig er det mye man ikke vet, men som helt sikkert kunne vært nyttig.

Og noen bruker mye ressurser på å ta vare på kunnskap som hos andre er havnet i glemmeboken.

Hva er forresten unyttig og nyttig? Det er vel individuelt og situasjonsbestemt. Vi kan kanskje si at vi har flere «glemmebøker», både personlige og kollektive.

Kristoffer Klausen har satt seg fore å leve et år i villmarken uten annen mat enn han finner i naturen. Man kan følge ham på bloggen hans «En Vill Mann«. For PC, mobil og strøm har han tilgang til. Prosjektet vil kanskje vise at det går an å overleve i naturen om man har PC? Da kan man finne informasjon om de utroligste ting, og kanskje komme i kontakt med noen som kan ting som ellers er havnet i glemmeboken.

Da spørs det bare hvor god man er til å vurdere det man finner.

Fra romersk lov har man uttrykket: «Quod non est in actis, non est in mundo.» Oversatt: Det som ikke er i aktene (arkivene, dokumentene) finnes ikke i verden. Eller: Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke.

I en digital verden blir dokumentasjon av enkelte oppfattet som det samme som en link. Vi har snart flere generasjoner som i stor grad agerer som om hvis man ikke finner det på nettet, så finnes det ikke. Er det ikke en link, så er det ikke sant. Og motsatt: Finner man det på nettet, så er det sant. I alle fall dokumentert. I motsetning til ting som bare finnes i arkivene, dokumentene som ikke er på nett. Quod non est in Internet, non est in mundo?

Vurderingsevne og kildekritikk kan også ha havnet i glemmeboken hos enkelte, om de noen gang i det hele tatt har hatt den kompetansen.

Noen ganger kan man prioritere underholdning foran informasjon. Skjønt hva er egentlig mest underholdning og hva er mest unyttig for den enkelte?

[polldaddy poll=2501389]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Tro om noe har gått i glemmeboken her? Eller er det journalisten som har glemt noe?

VG: Disse bygde pyramidene i Egypt.

TV 2: Historien vi alle bør ta lærdom av.

VG: Mira Craig: Kroppen kan helbrede seg selv. Mye sykdom kan skyldes negative tanker.

 

Natteravner frykter kuldedødsfall

Minst en person er antatt frosset i hjel i kulda. Natteravnene frykter at flere kan fryse i hjel i helga hvis mange er tynnkledde i forbindelse med festligheter.

Mange kan underskrive på at faren for å fryse ihjel er reell, selv ved langt færre minusgrader enn . Jeg er selv Natteravn og har flere ganger erfart at vi var der da ulykken ikke skjedde. (Også når det gjelder kulde.)

En gang fant min gruppe en sovende 16-årig gutt liggende i en grøftekant under en vandring. Vedkommende var kraftig nedkjølt. Det var fint vintervær, 3-4 minusgrader, lett snø og ingen vind, men det kan være ille nok om man er beruset og lettkledd. Hvem vet hva som hadde skjedd om Natteravnene ikke stanset?

En annen ting i den forbindelse var at vi kontaktet politiet for å få vedkommende kjørt hjem. Politiet fortalte at de ikke har kapasitet til slikt og ba om at Natteravnene kjørte vedkommende hjem. Det kan forstås som en beordring. Ikke helt uproblematisk, fordi vi som Natteravner er opplært til å ikke selv kjøre folk hjem, men kontakte andre.

(Nå løste den aktuelle saken seg ved at vi fikk kontakt med guttens familie.)

Uansett hvor dustete man synes det er med lue, skjerf og hansker, så er det enda mer dustete å fryse ihjel fordi man ikke forstår at kulde kan ta liv.

Bli ikke en av disse:

Per har vansker, han gikk uten hansker.

Kari må være gal, hun går uten skjerf eller sjal.

Ali er tykk i huet, når han går uten lue.

For Ola er tilstanden prekær. Han gikk uten varme klær.

(Huff. Kom gjerne med noen bedre i kommentarfeltet! Og forresten: Har noen tips til  ord som rimer på stillongs?)

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Frykter fylla i kulda.

(Tren inne i kulda, så slipper du å trille tur i bobledress.)

Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.

 

Strafferabatt

Oppdatert 13. januar. TV 2: Drapsdømt anker straffeutmålingen.

– – –

Det finnes flere typer strafferabatt i norsk rettsvesen. En av dem får kanskje mer fokus etter rettssaken mot Børsa-drapsmannen.

18-åringen som drepte den 15-årige nabojenta Oda Moe, vil få strafferabatt, har aktor Bjørn Soknes fortalt. Årsaken er at 18-åringen uoppfordret har gitt opplysninger til politiet og innrømmet sin ugjerning. (Oppdatert 11. januar. TV 2, VG: Fikk 16 år i  fengsel.)

Han er tiltalt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Strafferammen er inntil 21 år.

I hvilken grad Skaun kommune kan lastes for å ikke ha klart å fange opp og gi hjelp for gjerningsmannens psykiske lidelser, vil kanskje ikke få særlig fokus, men forsvareren vil nok nevne at skole og kommunehelsetjeneste ikke har gjort dette.

Søk i «svartelistene» (ROBEK) med kommuner som ikke har klart å styre sin økonomi innen lovpålagte krav, kan sterkt antyde at Skaun kommune i flere år da gjerningsmannen skulle ha fått oppfølging av nevnte tjenester, hadde stelt seg slik at de ikke var i stand til å bruke like mye på forsvarlige tjenester som kommuner som hadde styrt seg bedre.

Kunne kanskje en bedre ressursbruk mot lovpålagte oppgaver i kommunen ha reddet en uskyldig jentes liv?

Det eneste sikre er at aktor ikke vil legge ned påstand om så mye som 21 år, lovens maksimumsstraff, men hvor langt ned vil aktor gå? (Aktor gir strafferabatt, krever 16 år.) Og i hvilken grad vil retten følge aktors påstand i sin straffeutmåling?

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Folks rettsfølelse er et begrep som av og til trekkes frem for å underbygge at man har rett i sine egne vurderinger av hvordan straffen bør være. Politikere, media og domstoler bruker begrepet når de har behov. Gjerne uten at man har dokumentasjon, men kun en følelse.

Det abstrakte begrepet folks rettsfølelse er ikke så lett målbart, og i den grad det hadde vært mulig å måle det: Burde «et flertall av ukvalifiserte folk» få lov til å utmåle straffene på et følelsesmessig grunnlag fra sak til sak? Hvem er det som forvalter folks rettsfølelse?

Er folks rettsfølelse et ideal å strebe mot i større grad enn rettsikkerhetshensyn, likebehandling og domstolenes forutsigbarhet?

Jeg tror noen folks rettsfølelse vil reagere mot aktors påstand om rabatt for denne udåden. Jeg tror også at særlig innen politi og domstoler vil forståelsen for å kunne gi slike rabatter ha stor tilslutning.

Argumentet de bruker er gjerne at politiet sparer seg mye etterforskingsarbeid ved å kunne gi strafferabatt til kriminelle som samarbeider.

Så valget står mellom det diffuse «folks rettsfølelse» (som krever streng straff) og politiets ønske om å få ferdig sakene uten at det krever ressurser de kanskje ikke har eller vil bruke?

Mer om saken: Ikke tilliten verdig.

[polldaddy poll=2480558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. NSB i hardt vær.

5. Er Norge best?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Retten: En ren henrettelse.

TV 2: Oda ble henrettet.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Dagbladet: (Drapssiktedes mor vitnet.)

TV 2: Erkjente straffskyld for drapet.

TV 2: Ble drept i Skaun: Oda hadde fremtiden klar.

VG: Drapsmann forberedt på lang fengselsstraff. Har lagd gi-bort-liste.

TV 2: Her er siste beskjed.

VG: Drapsmannen: -Visste jeg kunne få med Oda.

VG: Skrev «beklager» på offerets mobil og la den på det avkledde liket.

 

En håpløs kamp

Oppdatert 12. januar. VG: WHO vil tillate gransking av sine beslutninger.

– – –

Sjefen for Europarådets helsekomité mener vaksinebeslutningene rundt svineinfluensapandemien var påvirket av legemiddelindustrien, melder VG.

Han er ikke den første som sier dette, men står nok foran en håpløs kamp om han ønsker å få frem en annen sannhet enn at ingen ansvarlige myndigheter eller WHO har gjort noe som i ettertid kan kritiseres.

WHO og nasjonale helsemyndigheter har nok ikke råd til å miste så mye tillit. Betyr det at de heller ikke kan innrømme å ha gjort som den tyske politikeren og legen Wolfgang Wodarg hevder, selv om det skulle være noe i det?

Vårt eget nasjonale Folkehelseinstituttet (FHI) har kommunisert ulike budskaper til ulike tider og i ulike sammenhenger.

I starten (april) la de grunnlaget for den krisedekningen som måtte komme når de sa at 13 000 nordmenn kunne dø av svineinfluensa innen oktober 2009.

Senere har det vært tilløp til noe som kan tolkes som svak selvkritikk for dårlig kommunikasjon, før de igjen ga media skylden for å ha skapt hysteri. (Folkehelseinstituttets Bjørn Iversen på TV 2-nyhetene 5. januar 2010.)

Oppdatert 11. januar. Nå er svineinfluensabølge nummer to i Norge offisielt erklært over, men noen må ta ansvaret for at det er store lagre med unødvendige vaksiner som kanskje få eller ingen andre enn de selv har sett behov for. Er det kanskje derfor Folkehelseinstituttet skremmer med faren for en ny bølge og oppfordrer alle til å vaksinere seg, mens andre land rundt oss har avvist muligheten for en ny bølge?

Uansett hva slags fakta som legges frem, så er nok konklusjonen hos de ansvarlige at de selv ikke har gjort noen feil eller tatt beslutninger på for svakt grunnlag. Det er jo fristende lett å skylde på alle andre.

FHI kan for eksempel skylde på at WHO ga anbefalingene og at media skapte hysteri.

WHO kan skylde på at nasjonale myndigheter ga samme råd som dem og at media skapte hysteri.

Legemiddelindustrien kan skylde på at det var WHO som ga anbefalingene og ikke legemiddelindustrien, som kun var «uavhengige rådgivere»? Og at det var media som skapte hysteri.

Og media kan skylde på …? At de ikke forsto hva som skjedde? Eller at hysteri selger og skaffer lesere/seere?

Mest lest om svineinfluensa på Norske forhold hittil, pr 6. januar 2010:

1. Folkehelseinstituttets troverdighet.

2. Første modige norske journalist i saken.

3. Færre døde av svineinfluensa enn av vanlig influensa.

4. Ledelse uten gangsyn.

[polldaddy poll=2478023]

 

Mer om svineinfluensa:

Forskere sår tvil om influensamedisin.

Farlig desinformasjon.

Troverdig gjetting?

H1N1 -Ikke så ille allikevel i Norge?

Når pengene bestemmer.

Lov til å stille spørsmål.

Norsk verdenssensasjon ikke avslørt av journalister.

Avlys svineinfluensahysteriet.

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Tyske myndigheter har forhandlet seg frem til avtale om å få levere tilbake noe av de svært mange ubrukte vaksinedosene fra samme leverandør som Norge.)

VG: Folkehelseinstituttet advarer mot ny svineinfluensabølge.

 

VG: Over halvparten av Norges befolkning er vaksinert.

Hva når strømmen forsvinner?

Oppdatert 21. januar. TU: Laveste strømforbruk på 28 år. (Nedgang for industrien kamuflerer en større krise.)

– – – – –

(Teksten er skrevet 6. januar).

Det er kaldt nok for de fleste nå. Selv om nordmenn flest takler kulden bra, så er det vel greit med litt færre kuldegrader. Foreløpig har Røros laveste måling med 41 kalde. (Oppdatert 8. januar: Flere steder godt under 40.) Det høres kanskje verre ut enn det føles, men rørosinger er uansett ikke kjent for å sutre over kulde.

Jeg var selv sjeleglad da Viking fikk tint opp bilen min i 32 minus på Røros for noen år siden. En bil som var vant til å trafikkere områder med høyere luftfuktighet og mildere temperaturer. Det var visst mange som oss som skapte økt omsetning for bilbergerne.

De kan i alle fall trøste seg med at kulda gir dem mer å gjøre. Andre blir permittert på grunn av kulda. Fortsetter det så må kanskje deler av den kraftkrevende industrien følge etter. Det vil være gode nyheter for forbrukere som abonnerer på strøm med spotpris. Noen av oss gjør det. (Dine Penger: Kutt strømprisen nå.)

Onsdag 6. januar ble det satt ny forbruksrekord på strøm i Norge med 23 967 megawattimer på en morgentime. Høyt forbruk og lav overføringskapasitet mellom landsdelene gjør at prisen pr kilowattime var ventet å komme opp i 2,46 kr i midt-Norge torsdag. (Oppdatert: TU: Det ble 8,20 kr på det høyeste. Statnett skeptisk til slike pristopper.)

Problemet med overføringskapasiteten har vært kjent i mange år, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad tatt på alvor? Hva om eller når noe går galt med de eksisterende overføringslinjene mellom nord -og sør-Norge eller linjene til Sverige og Danmark? Scenarioet er kjent i miljøer som jobber med slikt, og man bør ikke bidra til økt risiko ved å konkretisere nærmere hvor få og hvilke punkter som lett kan lamme overføringsnettet i ukesvis.

Hva gjør du hvis strømmen forsvinner i mer enn noen timer? Drar til bensinstasjonen og kjøper drivstoff til eget aggregat? Da får du håpe de har strøm til å drive pumpene. Og butikker har vel telys, parafin og batterier? Hvis de har strøm til kassene.

Faksimile fra VG 23. oktober 2001.

Faksimile fra VG 23. oktober 2001.

Beredskapslager med mat og annet har vel mange ikke tenkt på hverken før eller etter at daværende justisminister Odd Einar Dørum for noen år siden anbefalte å følge rådene.

Hvordan er det med deg?

[polldaddy poll=2477369]

Vi har slett ikke energimangel i Norge, men vi har ikke sørget for å bygge ut overføringsnettet i tråd med økte behov. Det betyr at mange kan rammes hvis noe går galt.

Det eksisterer norske planer om gigantiske vindkraftparker langt ute i havet. Noen mener slike vindkraftparker krever boligplattformer eller en slags moderne bemannede fyrtårn. Det kan løse problemer knyttet til produksjon, men fremdeles må strømmen transporteres til de områdene der den trengs. Statnett har forsket om hvordan dette kan gjøres.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Er Norge best?

3. Hva er endret etter nyttår?

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm og kulde:

TU: NVE for sammenslåing. TU: Vil ramme distrikts-Norge.

 VG: Strømbrudd i Bergen. TV 2: 700 kunder valgte å være uten strøm i Oslo og Akershus. VG: Mistet strømmen i 30 minus. TV 2: Strømnettet trolig sprengt på grunn av overbelastning.

VG: Butikk bruker vinterkulda som frysedisk. TV 2: I passivhus klarer TV-en og varmegjenvinning å holde huset varmt. VG: Brukte kokeplate for å tine bil. TV 2: Huset brant da han skulle tine vannrør. VG: 74-årig kvinne omkom etter å ha tatt fyr på bo- og behandlingssenter. VG: Stolheiser stengt grunnet kulde. VG: Morgenkåpen tok fyr. 91-åring fikk alvorlige brannskader. VG: Mann brant ihjel etter å ha vært for nær ovnen. VG: Her er de beste kuldeekspertrådene. Dine Penger: Slik fyrer du billigst i kulden. TV 2: Får du ikke startet bilen? (Biler og busser sliter.) VG: Sprengkulden fortsetter inn i helgen. VG: Tre lag klær pluss god BMI hjelper på. VG: Røm til varmen nå. TV 2, VG: 40-åring kan ha frosset ihjel. VG: Dette kan være ulovlig i kulden. Vårt Land: Stenger kirken i kulda. TV 2: Flere skoler måtte stenge. VG: Iskald skole måtte stenge. VG: Helseministeren ber kommunene opprette kulde-nødnummer. TV 2: Her blir den glovarme kaffen til snø. TV 2: Fant 14 rumenere under bro i Oslo. TV 2: Vedkrise i Hedmark. VG: Målte 13 grader i klasserommet. VG: Sprengkulda skaper et lokk av forurensing over byene. VG: Is stopper Hurtigruten på oppvisningstur i Oslofjorden. TV 2: Frostskader for 60 millioner på to uker. TU: Presidentbesøk stanset klimakontrakt. Vårt Land: Må tine opp på kirkegårdene.

Undrende til politireaksjon

Oppdatert 12. januar. TV 2 har innhentet lydloggene. Helsetilsynet gransker AMK-samtalen. VG: Mener AMK-trusler ble fremprovosert.

– – – – –

To nyhetssaker de siste dagene kan skape undring rundt på hvilket grunnlag politiet av og til kan ty til pågripelse av personer. Den ene saken skal granskes, den andre ventes det å komme flere opplysninger om etter en pressekonferanse. (Oppdatert: Pressekonferansen ga ikke grunnlag for å legge bort alle spørsmålene.)

For å ta den siste saken først. I kjølvannet av at noen skjøt mot en politibil er tolv personer pågrepet. Kun to er direkte relatert til skyteepisoden, opplyser politiet på en pressekonferanse. Alle tolv er midlertid opplyst å tilhøre det kriminelle miljøet i Nedre Eiker.

Noen vil kanskje synes det er betryggende hvis politiet endelig tør ta også andre kriminelle enn «de som bare kjører fem til ti kilometer over fartsgrensa». (Er det ikke det argumentet som pleier bli brukt 🙂 ).

Selv lurer jeg på hva som er grunnlaget for pågripelsen av ellers godt kjente kriminelle, som, i følge foreliggende opplysninger, ikke direkte knyttes til politiangrepet. Det kan godt hende at politiet har gode grunner for pågripelsene akkurat nå, uten at de foreløpig har gjort offentligheten kjent med det.

Inntil videre kan man også undre på om det er slik at politiet reagerer mye sterkere mot ting som rammer en av sine egne, enn ting som bare rammer Ola og Kari ikke-politi.

I sin tur kan svarene på det spørsmålet reise nye spørsmål. Kunne for eksempel politiet ha klart å ta væpnede kriminelle «ut av sirkulasjon» tidligere, før de skjøt mot noen? Hvorfor har de i tilfelle ikke gjort det?

Den andre saken dreier seg om politi som, i følge øyenvitner, la familiemedlemmer til en døende kvinne i bakken. Saken synes noe uklar og skal granskes, men foreløpig tyder vitneuttalelser i media på at politiet pågrep opprørte familiemedlemmer til en ambulansetrengende kvinne. På grunn av trusler mot ambulansepersonell som ikke var ankommet? Eventuelt for uttalelser som AMK-operatøren eller andre har tolket i den retning? Eller for å ha provosert politiet ved spørsmål?

For all del. Det kan godt være at politiet har hatt god grunn for sine handlinger, men foreløpig er ikke sakene tindrende klare. Hadde de samme vært pågrepet om det hadde vært en vanlig Ola, Kari eller Ali som hadde vært utsatt for det samme?

[polldaddy poll=2464898]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 4. januar.

1. Hva er endret etter nyttår?

2. Færre døde av svineinfluensa enn vanlig influensa.

3. DU får regninga for offentlig ansattes feil.

4. Er Norge best?

5. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

8. januar. VG: Tilsynssak etter Tøyen-dødsfall. VG: Tyrkia reagerer på AMK-saken på Tøyen.

7. januar. VG: To siktet for drapsforsøk mot politiet i Øvre Eiker. TV 2: AMK til politiet: «Sannsynligvis er dette en bagatell».

VG: Nødsamtale endte i full krangel. VG: AMK ønsker saken skal dysses ned. VG: Fengslet i fire uker for Eiker-skudd. TV 2: Ullevål fastholder at det tok kun 24 minutter før hjelpen var fremme. VG: Anmelder politi og ambulansetjeneste etter dødsfallet på Tøyen. VG: Skjøt minst fem skudd mot politiet fra denne bilen. VG: Familiemedlemmer vurderer anmeldelse etter Tøyen-dramaet. TV 2: Her er lydopptakene fra Tøyen-dramaet. VG: Politiet: Det er kaos opp mot AMK og meldinger.

Leder i innvandrerrådet mener AMK-sentralen har problemer med folk med innvandrerbakgrunn, Dagbladet.

Hva er endret etter nyttår?

Nytt år og nye muligheter.

Man starter med blanke ark og får nye sjanser.

Slike talemåter kan av og til bli brukt i forhold til noen som bør eller vil forandre på noe i livet sitt. Ofte er det 1. januar som er utvalgt som dagen mye skal forandres i form av nyttårsforsetter.

Og går det galt, så er det lett å bruke de samme talemåtene og se frem til å få en dag i morra, med blanke ark og fargestifter tell. Ny dag og nye muligheter til å lykkes … eller til å gjenta gårsdagens tabber.

Noen har kanskje egentlig ikke andre forsetter enn å fortsette i samme løpebane som før, men det er lettere å bare si at man skal forbedre seg enn å åpent innrømme at man ikke har viljestyrke.

Jakob Sande sa det slik i 1931:

 

Etter ein rangel

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um andelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Man kommer ikke så langt bare med forsetter og vissheten om stadig nye blanke ark. Trenger man noen visdomsord å styrke seg på, så er Henrik Ibsen kanskje til hjelp? Brand er meg selv i mine beste øyeblikk, har Ibsen sagt om denne karakteren i dramaet fra 1866. I Brand sa han det slik:

Det er viljen som det gjelder. Viljen frigjør eller feller.

Eller litt mindre lyrisk: Du klarer det hvis du bare vil sterkt nok.

Lykke til med forsettene!

[polldaddy poll=2453086]

PS: Når startet du forresten et nytt år med helt blanke ark (kalender, kontakter, rutiner, vaner)? (Omtrent i denne alderen?)

– – – – –

PPS: Nyttårsaften ble vinduene knust og en safe med et større pengebeløp stjålet fra en bedrift som blant annet leverer innbruddssikring og sikkerhetsglass. Tro om de setter inn egne produkter i morgen?

Faksimile fra nettsiden til H-Glass.

Faksimile fra nettsiden til innbruddsofferet H-Glass.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 1. januar.

1. Til Julenissen.

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Færre døde av svineinfluensa enn vanlig influensa.

4. NSB i hardt vær.

5. DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2, VG: 15-åring uten nyttårsforsetter pågrepet for ran?

VG: Islamsk moralpoliti arresterte 52 ugifte par i hotellraid i Malaysia.

VG: Slik trener du best styrke.

Dine Penger: Slik tetter du pengesluket.

VG: Fortsatt færre øyeskader.

VG om statsministerens nyttårstale.

TV 2: 11-åring arrestert 50 ganger. (…men neste år blir det visst bedre…)

TV 2: Mistenkelig dødsfall i Trondheim.

Ung kvinne funnet drept etter nyttårsfeiring.

Tre personer, marsvin og hund reddet ut av brennende hus i Stjørdal.

 

VG om kongens nyttårstale.

Omfattende pågripelser av opposisjonelle under nyttårsfeiring i Russland (VG).

Politiken.dk: Du bliver rikere i 2010.

DN, SvD: Världen ringer inn nytt årtionde.

Den «cooleste» på nyttårsfesten, eller den eneste som ikke ville ha kald drikke? (VG, TV 2).

TV 2, VG: Ingen store ulykker i forbindelse med nyttårsfeiringen.