Kategoriarkiv: Samfunn

Feige politikere

Publisert av
6

Hvis man skal tro media, løslot politiet en narkosiktet afghansk mann som ble vedtatt utvist i 2008, men har holdt seg skjult i flere år, for å fengsle Maria Amelie.

Faksimile VG.

Visstnok jobber enkelte etter regelen om å aldri sjekke en god historie. Faktasjekk kan ødelegge mange sensasjonelle oppslag, og oppslag som ikke er sensasjonelle er det visst en del journalister og redaktører som ikke ønsker å publisere?

På den annen side kan slike oppslag, dersom de ikke stemmer med den virkelighetsoppfatning ansvarlige tjenestemenn og politikere måtte ha, lede debatten over på ting som det faktisk er lettere for de ansvarlige å tilbakevise. Journalistisk slurv og lettvinthet blir dermed til gunst for makthaverne, da omtalen og debatten ikke ledes inn på de faktiske prioriteringene og ansvaret til de ansvarlige, men heller blir lettvinte påstander som faller til jorden som tilbakeviste og kanskje strengt tatt faktisk feil slik de er fremstilt.

Selv om man ikke setter de to faktum i direkte årsakssammenheng med hverandre så burde media ha stoff til å skrive om prioriteringer:

  • En narkosiktet mann med utvisningsvedtak, som har holdt seg skjult, ble pågrepet av politiet og sluppet fri fordi det angivelig ikke var plass til ham.
  • Den godt integrerte, norsktalende og utdannede Maria Amelie, (med fersk arbeidskontrakt som journalist i Teknisk Ukeblad) som har stått åpent frem og hadde kjent tilholdssted ble pågrepet og satt i arrest samme sted, mens hun venter i uvisshet på når utsendelse skal skje.

Disse sakene er resultater av politiske prioriteringer og valg. Man kan forsøke å kamuflere det bak så mangt: Skille mellom politikk og forvaltning, delegering, forvaltningspraksis etc, men til sist er handlingene uansett resultater av en villet politikk. Forvaltningen kan jo ikke bare gjøre som de vil, stikk i strid med politiske vedtak!

Politisk feighet

Jovisst kan det være ubehagelig å være yrkespolitiker når man må fronte det man frykter kan oppfattes som negative konsekvenser av den politikk man har ansvaret for, men det hører med til voksenlivet å ta ansvar for sine handlinger, også konsekvenser man ikke liker. (VL: Biskop: Politikerne toer sine hender.

KrF-leder på oppsigelse, Dagfinn Høybråten, har et poeng når han omtaler regjeringen som en tafatt tilskuer til konsekvensene av egen politikk. De tier, mens byråkratene på mange områder driver frem en politikk enkelte politikere helst ikke snakker om, men lar skje. Han kaller det å drive politikk etter «Doris Day-metoden»:  (Que sera – sera: Det som skjer – det skjer.)

Jeg kaller det politiske feighet. Det dreier seg ikke om å være enig eller uenig i politiske standpunkt. Det dreier seg om hvorvidt politikerne våger å stå for sine egne meninger når det blåser, ikke bare på godværsdager. (Tidligere justisminister Anne Holt slakter eget parti: AP får ikke min stemme. VG.)

Og bare for å klarlegge det: Min forakt for slik feighet gjelder politikere av alle slags partitilhørigheter. Når FrPs Per Willy Amundsen sier at mullah Krekar burde vært sendt ut først, men at også Maria Amelie burde vært utsendt, kan man være enig eller uenig i budskapet, men han fortjener i alle fall respekt for å våge å si slikt akkurat nå, og ikke snu kappa etter den sterke sympativinden som blåser. Hadde han sagt at Krekar skal ut og Maria Amelie skal få bli, hadde dette vært uærlig og feigt i forhold til at hans parti faktisk vil ha en strengere praksis.

En helt annen side av saken er at man ( i alle fall jeg) kan ha respekt for folk man er uenige med, så lenge de oppfører seg redelig.

På samme måte kan de som også i andre saker ønsker en helt annen innvandringspolitikk, og står for det samme også i denne saken, som KrFs Høybråten som vil gi henne opphold, få samme respekt.

Innvandringsdebatter har lett for å havne i grøftene, eller skyttergraver, der man beskyldes for å enten ønske seg åpne grenser og fri flyt eller lukkede grenser og inhumanitet. Det går an å debattere forvaltningspraksis og prioritering av utsendelser uten å ta hele innvandringsdebatten om og om igjen.

Hvis media vil, og hvis politikerne vil, kan man gjerne debattere prioriteringer: Hvem skal ut først. Hvor skal ressursene settes inn. Hvem er farligst for landet og hvem kan stå lenger bak i køen og vente til verstingene er ekspedert.

Maria Amelie skriver selv på sin blogg i åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg:

«Jeg føler meg forskjellsbehandlet. Det er mange andre her som har ventet både to, tre, ti og 16 uker før de blir sendt ut. Mens jeg plutselig havner først i køen. Kun to dager etter at jeg ankom her fikk jeg vite at jeg blir sendt ut om noen dager. Hvor er likheten for loven med dette?»

Slikt burde de ansvarlige fått besvare og klarlegge. Dersom dette er en forvaltningspraksis som strider mot hva et politisk flertall ønsker, er det politikerne som har makt til å endre på det.

Du må gjerne mene, at narkosmuglere og andre grove kriminelle fortjener opphold mer enn Maria Amelie, Jens Stoltenberg. Eller du må gjerne mene det motsatte. … men å flykte unna debatten uten å klarlegge ditt syn på prioriteringene som utføres av en forvaltning som styrer etter din regjerings (og eventuelt ulike stortingsflertalls) politiske styringssignaler er bare feigt.

Jeg tar heller i mot 1000 nye «Marie Amelier» enn å måtte fø på en ryggradløs yrkespolitiker som ikke våger stå opp når det blåser.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Retten: Maria Amelie kan løslates.

VG: Borgarting lagmannsrett om pågripelsen: – Uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Løslates mot meldeplikt og betingelse av å fortsatt oppholde seg på kjent sted. VG: Vil ikke gifte seg bare for å få oppholdstillatelse. VG: Justisminister Knut Storberget sendte Marie Amelie julekort, angivelig uten å vite om utvisning.

Det politikerne ikke vil fortelle deg

Publisert av
4

Etter snart 20 år med løfter om enerom fra ulike politiske flertall, viser tall Aftenposten har innhentet at det fremdeles er mange som ikke får det. Det er slik fordi politikere heller vil ha det slik enn å miste makt fra lokalpolitikere og kommuneadministrasjon til innbyggere med rettigheter.

Mer: Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv.

I den grad man kan stole på innrapporterte tall fra kommunene selv til Statistisk sentralbyrås KOSTRA, er det 2500, eller 6,3 prosent av sykehjemsbeboerne som mangler enerom. (Det er et beklagelig faktum at enkelte kommuner jukser med rapportering av enkelte opplysninger for å fremstille situasjonen i egen kommune bedre enn de i virkeligheten har klart å stelle det til. Det kan også illustreres ved at i offisielle rapporter har mange kommuner rapportert at de ikke har ventelister, mens de i realiteten har manipulert informasjonen for å fremstå ufortjent bedre.)

Faksimile TV2.

Hvorfor er det fremdeles ikke enerom til alle som ønsker det, hvis det har vært et mål for ulike rikspolitiske flertall under de siste ni helseministrene å skaffe enerom til alle som vil ha?

Hovedårsaken kan være politikerne selv, men trolig vil de ikke fortelle det, selv de som eventuelt har evne til å innse at deres ønske om politisk prioriteringsmakt lokalt er proppen i systemet.

Dersom det hadde vært innført lovfestede rettigheter for pleietrengende til å få plass på enerom, og tilstrekkelige sanksjoner overfor den myndigheten (kommunen) som ikke innfrir rettighetene, ville det vært en automatikk i at de som trenger ytelsen fikk den. Kommunen hadde i alle fall ikke hatt noe å spare på å neglisjere pleietrengendes behov og rettigheter for å bruke de frigjorte midlene på ting de prioriterer. Kroner spart på å ikke innfri ønsker om enerom kan bli mange små summer å bruke på lokale tiltak, med bilde av en smilende og stolt ordfører i lokalavisa.

Slik (lovfestede rettigheter til innbyggerne og straff/sanksjoner overfor kommuner) er det ikke. Kommunene velger om de vil gi pleie. De definerer for eksempel om en person er pleietrengende og står i sykehjemskø, eller om sykehjemskøen ikke eksisterer, hvilken pleie som er tilstrekkelig for å dekke det de definerer som behovet og hvordan de vil gi den pleien.

Dersom noen lokalpolitikere ser mulighet til å bruke skattepenger på ordførerens eller andre politikeres  private kjepphester, kanskje ikke-lovpålagte oppgaver som de i utgangspunktet ikke har midler til å realisere uten å ta en liten bit fra sektorene pleie og skole der det meste av kommunens utgifter ligger, så kan man ikke se bort i fra at nettopp det skjer.

Samtidig som politikere på riksplan vedtar mål om verdighet i pleien, enerom til alle som ønsker det, og bevilger penger til kommunene, så har kommunene (lokalpolitikerne) makt til å prioritere selv. Det er heller ikke umulig for i overkant kreative lokalpolitikere eller rådmenn som ønsker det å flytte kostnader fra ikke- lovpålagte områder over til å bli dekket av for eksempel øremerkede midler til pleie. Slik kan det på papiret og i KOSTRA-tall man argumenterer med, virke som om kommunen prioriterer pleie høyere enn de faktiske realiteter. Vanlig årsrevisjon og kontroll overfor kommunene er ikke dimensjonert for å avdekke slike former for kreativ regnskapsføring.

I festtaler kan dette bli kalt kommunalt selvstyre eller lokaldemokrati. For de som rammes blir det kommunale selvstyret heller lokalpolitikeres maktmisbruk overfor de som sitter med udekkede pleiebehov.

Mer: «Narvestad-kommuner».

Den korte løsningen på problemet er å frata lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen makten som kan misbrukes. Hvis pleietrengende Olga er utstyrt med lovfestede rettigheter som innebærer (også) økonomisk straff overfor kommuner som ikke innfrir rettighetene, vil man ha et virkemiddel som gjør det mindre økonomisk interessant for lokalpolitikere og kommuner å stadig nedprioritere noen av de pleietrengende som klager minst.

Så lenge kommunene har makt til å omprioritere mellom ulike statlige mål og egne ønsker, eller bedrive kreativ regnskapsføring over egen ressursbruk, bør man ikke bli forundret over at noen av de som er mest avhengige av kommunens tjenester blir de lidende.

Selv om noen skulle finne på å grave i tallene og skrive om realitetene, at 2500 mangler enerom på sykehjem, så er det de 2500 sykehjemsbeboerne som bærer «straffen», og ikke kommunene. Og som ris bak speilet har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon trusselen om at uten å pakke to på samme rom, måtte den ene vente på plass, til en med plass dør og frigjør en plass.

I Norge er det 430 kommuner. Noen har flaks med hvilken kommune de bor i. Noen er så ressurssterke og fri at de kan flytte til kommuner med bedre tilbud («kommunale velferdsflyktninger»). Landsdekkende like rettigheter, med tilhørende sanksjoner, ville gjort slutt på kommunalt selvstyre/ kommunalt vanstyre, men prisen å betale for det er altså at lokalpolitikere må miste noe makt. Og den prisen synes politikerne er for høy.

[polldaddy poll=4113812]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Ronny og Roger går mest konkurs

Publisert av
Svar

Det ble registrert 5593 konkurser og tvangsavviklinger i Norge i 2010. Året før var det 6466. I følge en undersøkelse fra Proff forvalt var enkelte fornavn i større grad enn andre innblandet i konkurser.

Faksimile E24.

Selskaper med Ronny, Tommy og Roger som daglig leder hadde høyest andel konkurser sett i forhold til alle selskaper der daglig leder hadde dette fornavnet.

Ser man kun på navn der minst tusen daglige ledere hadde fornavnet, for å luke bort noen flere mulige tilfeldigheter, står Roger igjen som hyppigste konkursaktør.

Faksimile E24.

Ved vurdering av næringsdrivendes kredittverdighet er det visst mange hensyn å ta 🙂

PS: Selv kjøpte jeg dekk av Tommy og varmepumpe av Roger i høst.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

E24: Ronny går mest konkurs.

Strategien må endres

Publisert av
15

Det var usedvanlig labert engasjement blant norske muslimer i forbindelse med markeringen mot terror lørdag 18. desember. Det var Islamsk Råd Norge som sto bak det tilsynelatende lite appellerende arrangementet.

Fra nettsiden til IRN.

Har noen overdrevet hvilken rolle Islamsk Råd Norge skal og kan spille i forhold til å få muslimer til å ta avstand fra handlinger enkelte blant dem begrunner i sin Islam-tolkning?

(Oppdatert: Wahabismen er en voksende retning innen Islam også i Norge. Blant annet terrororganisasjonen al Shabaab, som har flere norsk-somaliere i sitt nettverk, og støttes av enda flere, tilhører den retningen.)

Vil ikke adlyde Islamsk Råd Norge?

Ifølge VGs artikkel var det i underkant av 200 oppmøtte, og rundt halvparten av dem var ifølge Abid Q. Raja etniske nordmenn.

Mens islam-misjonær Abid Q. Raja skylder på været og at muslimer allikevel tar avstand fra terror slik at de ikke trenger vise det, trekker VG en sammenligning med da norske muslimer demonstrerte mot ytringsfrihet og for strengere blasfemistraffer i februar. (Oppdatert. Pakistansk guvernør drept. Antatt fordi han ville moderere landets strenge blasfemilov. VL.)

Da var det 3000 tildels meget engasjerte muslimer som viste sin avsky. Og det var i en demonstrasjon som Islamsk Råd Norge offentlig advarte muslimer mot å delta i.

Faksimile VG.

Kanskje norske myndigheter burde stikke fingeren i jorda og endre strategi dersom målet er å få muslimer til å tilpasse seg det norske samfunnet, et samfunn der rekordmange melder seg ut av statskirken og færre går i kirken?

(Oppdatert 1: I kontrast til økende Islam-makt blir kristne skolelag kastet ut av offentlig skole. -Vi ønsker ikke et splittende tilbud på skolene våre, uttaler enhetsleder oppvekst i Larvik kommune, Sissel Gro Johnson. VL.

Oppdatert 2: Og i fravær av ultimate krav overfor muslimer i Norge praktiseres deres kjønnsfascistiske regler også her: Unge muslimer mener det strider mot Koranen å håndhilse på det motsatte kjønn. VG.)

Hvis målet er å frigjøre norske muslimer fra prestediktatur, og la dem tilpasses et sekulært Norge der de må tenke selv, er det kanskje greit å velge andre dialogpartnere enn presteforeningen Islamsk Råd Norge og deres konservative mørkemenn symbolisert ved en av talerne de hadde valgt ut, Mohammad Usman Rana. Ironisk nok var det han som i en sammenheng påpekte at Norge er mer islamsk enn mange islamske land.

Et apropos til det: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Å tenke selv og ta ansvar må læres på godt og vondt.

Hvordan hadde det norske samfunnet utviklet seg dersom alle til enhver tid skulle spørre presten hvordan de skulle innrette seg i praktiske gjøremål i hverdagen, mat, klesdrakt, jus, politikk, familieråd OG en religion som er mer enn bare en religion i stedet for å ta ansvar og tenke selv?

Kanskje er det ikke slik at mange norske muslimer har så veldig lyst til å stadig høre på hvordan Islamsk Råd Norge og uoppnevnte dobbelttalende muslimtalsmenn som Mohammad Usman Rana mener de må oppføre seg for å behage Allah fra morgen til kveld?

Mer:

Islamkrigerne.

Vil ikke integrere seg.

Kanskje mange muslimer som velger å leve i Norge ønsker mindre religiøs makt i sine liv her? Mindre makt til imamer og deres forening Islamsk Råd Norge og mer personlig frihet og ansvar for både kvinner og menn?

Norske myndigheter ser ikke ut til å ønske å tilby det alternativet. Integrering av muslimer i Norge er visst utenrikspolitikk. Utenriksminister og dialogpraktikant Jonas Gahr Støre har valgt å gi dialogmakten til imamene i Islamsk Råd, mens sekulære muslimer som Walid al-Kubaisi og Sarah Azmeh Rasmussen med flere marginaliseres av norske myndigheter.

Hvis man virkelig ønsker mindre makt til religionsforvalterne, er det underlig at man stadig velger å gi dem makt ved handling. Jonas Gahr Støre bør derfor forklare offentligheten hvorfor han heller vil opptre sammen med konservative Islam-misjonærer som Mohammad Usman Rana enn muslimer med et mer vestlig og avslappet syn på hvor mye makt religion (Islam) og imamer skal ha.

[polldaddy poll=4135122]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: 40 prosent ser på Islam som en fare mot egen nasjonal identitet. Den viktigste grunnen til integrasjonsproblemene mener både tyskere og franskmenn er muslimenes egen motstand mot integrering. Som de neste to viktige grunnene anfører de spurte i begge land kulturforskjeller og gettoisering. VL: Stormufti Ali Gooma går ut mot terroren i Egypt. VG: Ber niqab-kvinner stå frem i den offentlige debatten. VG: Mener niqabtreff er en kjempeidè.

Her er de verste ulykkesfylkene

Publisert av
3

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010 –

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2, VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

Slik får du igjen penger for strømfeil

Publisert av
Svar

Strømkunder har krav på kompensasjon for strømbrudd og skader som skyldes bortfall av strøm eller spenningsvariasjoner på nettet. (Aktuelle eksempler: Dine Penger: Fikk erstatning for strømfeil.)

  • Dersom strømavbrudd eller annen mangelfull levering av strøm (for eksempel med for høy eller lav spenning) gjør at en kunde blir påført et direkte økonomisk tap, kan dette kreves erstattet av nettselskapet. Selskapet er ikke erstatningsansvarlig dersom det kan dokumenteres at hendelsen skyldtes forhold som lå utenfor selskapets kontroll.
  • Dersom kunden opplever strømavbrudd eller annen mangelfull levering uten at dette medfører noe direkte økonomisk tap for kunden, kan kunden kreve prisavslag dersom nettselskapet ikke retter opp forholdet innen rimelig tid etter at de har fått beskjed fra kunden.

Kilde: NVE.

Kontrollrommet i Tysso 1, Tyssedal. Foto: Kari Ansnes. Kilde NVE på flickr.

Et krav er at kunden må varsle nettselskapet sitt innen «rimelig tid». Hva som regnes som rimelig tid varierer noe fra selskap til selskap.

Noen eksempler:

Skagerak Energi (Skagerak Nett) skriver at rimelig tid er tre måneder.

MidtNett (Buskerud) skriver at rimelig tid er normalt innen 30 dager.

Her har MidtNett et forklaringsproblem. I standard nettleieavtale fra Forbrukerombudet heter det i § 12-6 at denne fristen aldri er kortere enn to måneder fra det tidspunkt nettkunden oppdaget mangelen.

Mange selskaper skriver kun «rimelig tid» uten å spesifisere nærmere, men det er ingen grunn til å vente.

Bilde fra idrett.speaker.no

Ta kontakt med nettselskapet straks du har anledning, og gjør det på en måte som kan dokumentere at du har varslet. Mange selskaper krever at du benytter et eget skjema, men har du ikke det for hånden er både e-post og SMS raske og enkle metoder å varsle på dokumenterbar måte at du krever erstatning for dokumenterbare tap og/eller prisavslag for strømbrudd uten direkte dokumenterbare tap.

Egen ordning for svært langvarig avbrudd

Når det gjelder prisavslag for svært langvarig manglende strømlevering (over 12 timer) opereres det med standardsummer etter hvor lang tid strømmen har vært borte. Selskapene (stikkprøve på ti selskaper) ser ut til å legge til grunn i sin informasjon til kundene at kun avbrudd over 12 timer i det hele tatt skal kompenseres.

Et selskap viser til at NVE har bestemt det, uten at de oppgir konkret eller linker direkte til rettskilden.

Et selskap (Vesterålskraft) skriver: «For avbrudd inntil 12 timer gis det ingen kompensasjon.»

Fra Vesterålskraft

NVE skriver derimot ingen ting om at man ikke kan klage på leveringskvalitet ved  avbrudd under 12 timer og komme til enighet om kompensasjon, prisavslag eller annet med nettselskapet

Standardsatsene for strømavbrudd over 12 timer er nok heller satt for forenklingens skyld og ikke for å ekskludere alle strømbrudd som er av kortere varighet enn det.

Flere avbrudd i løpet av kort tid regnes som sammenhengende avbrudd så lenge det ikke opprettholdes minimum to timer med (avbruddsfri) sammenhengende strømforsyning.

Feilinformasjon?

Fra VOKKSNett AS

I forbindelse med kompensasjon til kunder skriver et av de ti selskapene jeg undersøkte (VOKKS Nett AS) at (kun) alle avbrudd lengre enn tre minutter skal medregnes.

Hvis dette ikke er en særordning de har fått godkjent, virker det som en misforståelse av en ordning der nettselskaper skal straffes økonomisk av NVE for alle avbrudd. I Forskrift om kraftleveringskvalitet er avbrudd over tre minutter definert som langvarige avbrudd. Avbrudd på inntil tre minutter er i forskriften definert som kortvarige avbrudd, men dette sier ingen ting om hva kunder kan klage på.

Hafslundnett har derimot ikke noen slik nedre grense på tre minutter overfor kundene før de regner et avbrudd som avbrudd, men skriver i likhet med de andre ni undersøkte selskapene heller ikke at man kan klage på manglende levering, spenningsfeil m.m. Etter min vurdering kan man klage uansett, men for å få direkte utbetalt en standard kompensasjon gjelder reglene for svært langvarige avbrudd.

Nettselskap straffes økonomisk

NVE kan straffe nettselskapene økonomisk for selv korte avbrudd. KILE-bestemmelsene i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering …»  setter ikke noe krav til minstetid, jf formuleringene «alle varigheter» for landbruk og husholdninger og at de konkret opererer med også satser for bortfall fra 0-4 timer for øvrige kundegrupper.

Flere innlegg om strøm:

Elklagenemnda

Elklagenemnda behandler klagesaker som kunde og selskap ikke blir enige om. Mer om hvilke typer klager og hvordan du går frem på deres sider her.

I 2009 mottok de 200 klagehenvendelser. 78 av dem ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2008 var 183 og 61. I 2009 har klageren fått fullt medhold i 24 saker, delvis medhold i 5 saker og ikke medhold i 46 saker. 3 saker ble avvist. 12 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2008 var 22 medhold, 5 delvis medhold og 34 ikke medhold. 9 vedtak ble fattet med dissens.

I tillegg er noen saker under behandling, noen er løst i minnelighet og noen avvist fordi de lå utenfor nemndas arbeidsområde. (Kilde: Elklagenemnda årsmelding 2009.)

Klagesaker og utfallet kan du lese her.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om strøm og penger:

TV2: Klagestorm på strømselskap.

DP: Venter dobbel strømpris i desember.

Dine Penger: Bruker mest strøm på Østlandet. Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen. Kvitt deg med «strømtyvene».

Kløver i møkkadyngen

Publisert av
3

Senterpartiet forsøker seg med en ny versjon av logoen sin for å signalisere fornyelse. (Oppdatert: Den nye logoen har de funnet på nettet.)

  • (Oppdatert 8. desember: Sentralstyret i SP har jo vedtatt at det er en kløver og deres nye logo, så da må ekspertise og media bare holde kjeft! VG: Senterpartiet nekter å innrømme kløver-tabbe.
  • Oppdatert 9. desember: Ny dag, og nye meninger. VG: SP trekker tabbe-kløveren.)

Platecover fra Malvela.

I 2002 ble samme bilde brukt på et spansk platecover «Que o pano non me namora» av Malvela. Slikt signaliserer juks og amatørskap og er ingen fornyelse, men det samme gamle Senterpartiet.

Alle partilag er pålagt å bruke den nye logoen fra 6. desember, i følge Senterpartiets egne nettsider.

«I den forbindelse ber vi om at alle medier, radio, tv og andre innenfor pressen bytter ut logoen de i dag har liggende med den nye logoen», skriver Senterpartiet også på sin nettside.

Ja, tenk hvor rart det hadde hørtes ut om radio skulle bruke feil logo!

Hvis det er så viktig for partiet å få tatt i bruk den nye logen i andre medier straks, er det egentlig litt festlig å registrere at partiet ikke er like nøye på det overfor seg selv.

Utsnitt fra Senterpartiet.no

I saken som ligger over meldingen om skifte av logo, benytter partiet selv den gamle i en sak der hele landet kveles av SP-kløver.

Og øverst troner partileder Liv Signe Navarsete.

Ikke med noen ulovlig og uoppgitt dyr gave fra eksterne denne gangen, men  med et utdatert smykke rundt halsen. Et som ikke signaliserer fornyelse.

Den gamle SP-logoen.

– – –

Mer om politikere:

Senterpartiet har ikke uten grunn fått et tilnavn som hestehandlere. Lederen i Senterpartikvinnene, tidligere stortingsrepresentant og fylkesleder, nå foreslått listetopp i Oslo foran neste valg, Margaret Eide Hillestad, uttalte nylig at politikere som ikke kan ri to hester samtidig ikke har noe i manesjen å gjøre (VG). Selv ved fri assosiasjon er altså sirkus og lureri det mest nærliggende ledende SP-politikere sammenligner sin egen rolle med.

I den forbindelse låner jeg et sitat fra bloggen til Erlend Sand om idealister og hestehandlere:

«For hestehandlerne – de som har sin politiske oppvekst i kommunestyrer, tett samarbeidende med særinteressepartiet Senterpartiet, betyr idealer lite. For de er det viktigst med kortsiktige lett synlige taktiske gevinster. De er som reven, de vil minst ha to nødutganger …»

Selv om SP har skaffet seg ny logo er det fortsatt de samme lite tillitvekkende hestehandlerne som er bak. Stemmegiving, kontrakter og forfremmelser er til salgs mot riktig pris. Og som regel har det gått greit å skjule avtalene, i alle fall lokalt. Valget av kløver kan passe godt for partiet, da kløveren som kjent vokser godt på møkkadyngen.

"Same shit - new wrapping".

Samtidig symboliserer partisymbolet firkløveren en overtro.

For Senterpartiets del er det fristende å si at de har hatt en overtro på politisk lureri og skjulte avtaler som ikke tåler dagens lys. En partikultur som det nok har vært lettere å holde skjult for de mange Senterpartiordførerne lokalt enn på riksplan, der riksmedia praktiserer offentlig innsynsrett og graver i møkkadyngen.

I tillegg kommer at for statlig virksomhet (inklusive departementer) er det den kompetente Riksrevisjonen som kontrollerer om offentlige midler brukes slik det er forutsatt.

I kommunene velger lokalpolitikerne selv om de vil kontrollere egen kommunes etterlevelse av lovkrav, rettigheter og andre bindinger.

Kanskje er det delvis derfor Senterpartiet er så besatte av å tviholde på en kommunestruktur der både SP-ordførere og andre lokalpolitikere kan skalte og valte med offentlige midler uten å frykte at de vil kontrollere seg selv?

Mer om kommuner:

«Same shit – new wrapping» er et gammelt uttrykk fra markedsføring. Det passer godt på det som skjuler seg bak den nye logoen.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer om SP:

TV2: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

(SP-folk har ulike meninger alt etter hvilke verv de forvalter. For sykehusnedleggelse når de selv har makt til å stemme, og mot når de er på betryggende avstand og kan kritisere navnløse andre. TV2.)

Mer om logo-saken:

VG: Kløveretende sau til topps i VGs leseravstemming om ny SP-logo.

TV2: Senterpartiet endrer utskjelt logo.

VL: Senterpartiet endrer utskjelt logo. VG: Botaniker: Senterpartiets nye logo er ikke en firkløver, men gauksyre. (Forøvrig ble dette påpekt av en leserkommentar til denne bloggen 21 timer før VGs oppslag.) TV2: Ny SP-logo er ikke en firkløver.

Opplev tidenes a-ha-utstilling

Publisert av
Svar

Popgruppen a-ha har holdt sin siste konsert på avskjedsturneen. Popeventyret har etterlatt mange minner. Alle interesserte kan fremdeles se og høre en hel mengde av dem gratis på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Plakater på veggene, magasiner og vinylplater i utstillingsmontrene.

Utstillingen «Hunting high and low  – 25 years with a-ha» startet 20. oktober 2010 og varer til 29. januar 2011.

Her kan du blant annet høre både utgitte og ikke utgitte versjoner av flere sanger, se musikkvideoer, lese historier og opplevelser samt se mange minner Pål, Morten og Magne har samlet gjennom popkarrieren.

Noen av de første utgavene av singelen "Take on me".

Kanskje får man oppfrisket fortrengte minner, eller for å bruke uttrykket «en aha-opplevelse»?

De fleste har kanskje fått med seg at første utgivelse av «Take on me» i 1984 ble en fiasko.

På utstillingen kan du både lese om, se platene og høre forskjellen på førsteutgivelsen og den suksessfulle nyproduksjonen med annen produsent.

Jeg var vel en av de få i Norge som kjøpte førsteutgivelsen av singelen. En DJ kjøpte hele vinylsamlingen min billig-billig noen år senere, inkludert den glemte godbiten. Kan ikke tenke meg at den ble slitt ut på platespilleren siden alle kjente versjonen med de fengende synth-trommene. Tro om den finnes hos en heldig samler i dag?

Og kanskje får man noe å spekulere på: For eksempel at Pål Waaktaar reiste under navnet Pål Gamst på turne i Sør-Amerika. Muligens helt unyttig å vite, men hvem vet. Kanskje blir det spørsmål i en quiz en gang?

Konsertplakat med The Bridges før det glamorøse poplivet med a-ha startet.

Får du kjeft av din kjære for å ta vare på mye gammelt rask? Ta din kjære med på utstillingen. Der kan du påpeke at Morten Harket for eksempel har tatt vare på godt brukte lærreimer fra 25 år tilbake. De andre har også tatt vare på mye … forskjellig.

Utstillingen anbefales på det varmeste. Og for ordens skyld, siden det har vært enkelte episoder med bloggere som tar seg betalt for omtale: Nasjonalbiblioteket eller andre har ikke betalt meg noe for dette. Og inngang er altså gratis! 🙂

Musikkvideo: Take on me.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

Siste hilsen på Twitpic. Faksimile.

a-has offisielle side: a-ha.com

VG: Tomine Harket snakker ut om livet med en popstjerne som far.

VG: Ari Behn tok med damene på a-ha-konsert. VG: Se VG-fotografens utvalgte a-ha-bilder.

GP: Nostalgitripp med a-ha. VG: Kjendisblogger Perez Hilton spøker om a-ha-avslutning.

VG: Italienske Evi har sett a-ha 146 ganger. VG: Norske kjendisers farvel med a-ha.

Sverige knuser Norge

Publisert av
15

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VL, TV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Publisert av
11

Oppdatert 8. desember: VG: WikiLeaks.se: Vi er under et massivt angrep. SvD: Inte Sveriges beslut om utlämning av Assange.

– – – – –

Lekkasjer av informasjon er ikke noe nytt. Politikere, etterretningstjenester, andre myndigheter og bedrifter har i lange tider spredd informasjon via sine kanaler for å oppnå ulike hensikter.

Media har tradisjonelt vært arena for å bringe frem informasjon som noen ser sitt behag i å få formidlet. Alt fra avsløringer i den gode hensikt å sette søkelys på klanderverdig myndighetsbruk via mindre aktverdige mål ved å spre ufordelaktig informasjon eller «drittpakker» som kan være for å ramme noe eller noen i en slags kamp. Anonyme lekkasjer har uansett pleid å ha et ansikt og et navn for de de som vurderer, bearbeider og viderebringer informasjonen.

Faksimile VG.

(VG: USA-ambassadør. -Barth Eide manipulerte UD.)

Ubehagelig for Barth Eide og ambassadøren, og behagelig for …?

WikiLeaks har snudd opp-ned på dette. Nå er det de helt anonyme som setter dagsorden, og media følger forholdsvis ukritisk med på ferden. (Med få unntak.) Fra å ha regien selv er media blitt aktører i et kappløp om å være først til å skvise og spre mest mulig sensasjonelt ut av materialet WikiLeaks legger ut og dels distribuerer til utvalgte medieaktører som en sikring i tilfelle nettsidene blir tatt ned.

Uvanlig, ulovlig, ubehagelig

Lekkasjer har ikke vært uvanlig. Det uvanlige med WikiLeaks er omfanget og hvem som stadig rammes. Når veldig store mengder informasjon legges ut (hele årganger korrespondanse/arkivkoder fra utvalgte virksomheter) der oppslagene dreier seg om spesifikke saker, skal det ikke særlig fantasi til for å tenke seg at noen faktisk har hatt som mål å få noen av enkeltsakene frem i lyset.

Dersom det om egne forhold lite åpne WikiLeaks, frontet av «åpenhetsforkjemper» Julian Assange ikke allerede er finansiert av  aktører som har noe å tjene på noen av lekkasjene, så bør noen i alle fall vurdere å gi ham en julegave som står i forhold til hva de selv oppnår. «Pengebeviset mot Arne Treholt» burde fremstå som en bagatell til sammenligning.

(Oppdatert 6. desember: VG: WikiLeaks offentliggjør liste over strategiske objekter for USA.)

(Oppdatert 6. desember: Sveitsisk bank har stengt Julian Paul Assanges konto fordi han skal ha gitt uriktige opplysninger. Aftonbladet.)

Fra nettsiden WikiLeaks.org

At WikiLeaks, eller noen de står i ledtog med, begår mulige lovbrudd ved å stjele eller formidle klassifisert informasjon som ikke tilhører dem selv, er muligens ikke det verste. Det verste er at man ikke opplever noen kildekritikk overfor prosessen. Hvem, hvordan, hvorfor … Ikke bare hva, når og ukritisk spredning og gjengivelse av det noen totalt ukjente ønsker spredd og gjengitt.

Kildekritikk i en internettverden

WikiLeaks fremstår som et instrument tilpasset internettmedier. Hvem som helst kan like lett som tradisjonelle medier lage saker ut fra det distribuerte materialet. Det utfordrer evnen til å skille mellom snørr og bart(h), skitt og kanel, å vinne publiseringskappløpet eller å vinne på troverdighet og integritet.

En blogger eller tastaturkvikk «nettjournalist» kan like lett bli først til å slå opp en avsløring. På den annen side har dette også noe med troverdigheten som ligger i fagkunnskap og kildekritikk å gjøre.

Normalt ville en tradisjonell redaksjon inneha større ressurser på kildekritikk og graving rundt «Hvem, hvordan og hvorfor» enn en tilfeldig person med nett-tilgang. Den arenaen er det vanskelig å se at media i det hele tatt er villige til å innta når det gjelder WikiLeaks. Ville synet på  WikiLeaks ha vært uendret eller annerledes om man hadde visst for eksempel hvem som har noe å tjene på lekkasjene, og hvem som igjen finansierer og gir informasjoner til dem?

Kanskje for ingen, kanskje for noen, kanskje for mange …

Media kunne muligens ha vunnet på den arenaen. Men man skal heller ikke se bort fra at andre aktører, bloggere, eller et «WikiLeaksLeaks» klarer å fokusere på slikt, mens journalister i tradisjonelle medier lar seg ukritisk benytte i anonyme aktørers tjeneste.

Er det vanskelig å se når det ikke er enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter som rammes, men noe mindre håndgripelig som allianser, tillit … og kanskje ironisk nok på lengre sikt også åpenhet og pressefrihet?

(Mer SvD: WikiLeaks visar att hackers äger internet.)

Man kan ikke se fullstendig bort fra at WikiLeaks faktisk i teorien kan være styrt av aktverdige og uegennyttige mål, helt uten maktpolitiske eller økonomiske motiver. Allikevel er det langt derfra til å fastslå at de faktisk er det. Lekkasjer av «diplomat-vurderinger» med mer som kan virke ubehagelige for de det går utover nå, kan i neste omgang vise seg å være vel så pinlige for de som har latt seg bruke uten å evne å frembringe kildekritiske innvendinger.

– – – – –

Oppdatert 8. desember: Se også bloggen Radikalen: En kritisk analys av Wikileaks.

– – – – –

[polldaddy poll=4190882]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert  3. desember: VG: – The Cable Gate-arkivet er spredt, sammen med annet viktig materiale fra USA og andre land, til over 100.000 mennesker i kryptert form. Hvis noe skjer med oss, vil de mest sentrale delene automatisk bli offentliggjort. Videre vil arkivene sendes videre til flere nyhetsredaksjoner, skrev Julian Assange under et nettmøte med The Guardian fredag kveld.

Mer:

DN.se: Cyberattack mot Mastercard og PayPal. VG: Akhtar Chaudry: Glad for at PST sa nei. USA tror det finnes bare en stat i verden. VL: Sveitsisk bank stengte Assanges konto. TV2: De nye avsløringene fra WikiLeaks har gjort det vanskelig for amerikanske diplomater å få folk i tale. VG: PayPal stanser overføring av donasjoner til WikiLeaks. VG: Australia vurderte å inndra Assanges pass. SvD: (Svenske politikere opprørt, men ikke overrasket over forretningsknep. Vil ikke kritisere norske politikeres opptreden.) VG: Jonas Gahr-Støre: Ingen politisk avtale på bakrommet. SvD: Assange prövas mot australisk lag. VG: Strøm-Erichsen: -Vi var helt objektive. VG: Siv Jensen: -Fornuftig av regjeringen å fjerne tvilen. VG: Svensk forsvarsminister: – Jeg føler meg ikke lurt. VG: Julian Assange mener hjemlandet Australia har sviktet ham. VG: Politikere: Veldig skadelig for Norges omdømme.

Uvanlig lite lekkasjevilje

Publisert av
Svar

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

«Vi fryser ihjel»

Publisert av
9

«Det er så kaldt at vi fryser ihjel.»

Utsagnet er ingen myte. Man kan dø av nedkjøling (hypotermi). Med litt vind og/eller fuktige klær eller fuktig hud øker kuldevirkningen dramatisk. Og enda lettere er det å få dype forfrysninger som gir dødt vev og i verste fall må amputeres. Allikevel vet man jo at idrettsutøvere stadig overlever, men de tar jo også sine forholdsregler, enten det er fotballkamp i 16 minusgrader eller skiløping.

Mer: DN: Slik tackler du trening i sprengkulden.

Barn og personer som er svekket av sykdom er ekstra utsatte i kulden, men det finnes råd.

Faksimile Foreldre og barn.

Foreldre og barn: Slik behandler du frostskader.

Britiske forskere har meldt at for hver grad temperaturen faller under minus 18 celsius, øker dødstallene i Storbritannia med nesten 1,5 prosent. (BBC). Dette kommer av hvordan kroppen reagerer på sterk nedkjøling.

Kroppens naturlige reaksjon på nedkjøling er å trekke blodet bort fra huden og inn til de vitale indre organer. De minst viktige delene av kroppen sender fra seg blodet til de viktigere. I militæret eller speideren kan man ha lært at «hvis du fryser på føttene – ta på deg en lue». Dette fordi mye av kroppsvarmen tapes gjennom hodet. Og det vil kroppen kompensere for ved å hente blod og kroppsvarme fra for eksempel føttene.

Ved nedkjøling må hjertet jobbe hardere. Blodet blir mer tyktflytende og risikoen for at det klumper seg øker. Derfor øker også forekomsten av hjerteinfarkt og slag, viser de britiske tallene.

Har du hjerteproblemer eller er svekket av annen sykdom så gjelder det altså å kle seg godt og ikke anstrenge seg mye i kulden.

Anestesilege Cato Christian Spook. Foto: Norsk luftambulanse

-Personer som har skader eller sykdommer som gir nedsatt følsomhet (for eksempel langtkommen diabetes) er i en særskilt risikosone for frostskader, forteller anestesilege Cato Spook i Norsk Luftambulanse.

Les mer om hvilke tegn du skal observere og hvilke tiltak du kan sette i verk mot forfrysninger og nedkjøling: Cato Spook, Norsk Luftambulanse:  Ta kulda på alvor.

Barn er også ekstra utsatte. En fuktig bleie, eller fuktige klær suger ut kroppsvarme. I tillegg er det jo kaldere lenger ned mot bakken. Prøv å krype der selv noen minutter.

«-Det er de mest utsatte områdene som ører, nese, kinn, fingre og tær som oftest får frostskader, men gutter og menn har en ekstremitet ekstra som er i faresonen.

– Pung og penis er utsatte, og vi ser det kommer inn barn og voksne med frostskader her, forteller anestesilege Jan Erik Nilsen ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han oppfordrer derfor spesielt menn og gutter om å ha ullstilongs på, og guttebarn som ennå går med bleie må sjekkes ofte.

– De bør ikke gå med våt bleie ute hvis det er for kaldt, sier Nilsen.» (Mer i Foreldre og barn.)

Enda mer fra Turistforeningen: Slik behandler du frostskader og nedkjøling.

Burde man ikke vite slikt? Tidligere var kanskje flere folk mer vant til å kle seg og barna etter årstidene og temperaturen. Så har det visst skjedd noe … eller?

[polldaddy poll=4180034]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om kulden:

TV2: Du risikerer skøytebane i stua og foss i trappa. TV2: Mann funnet omkommet i vannet i Halden. VG: Mann funnet omkommet i vannet i Halden. Kan være isfisker som ble meldt savnet sent onsdag kveld. VG: Kan gå mot kaldeste desember på 110 år. Dine Penger: Sjekk leieavtalen på forhånd. Ulovlig å øke husleien i kulden. VG: Røde Kors frykter sprengkulden kan koste liv. VG: 4-åring frøs fast tunge. Lege advarer mot panikk – risikerer å rive den av. TV2: Halden-kvinne funnet sterkt nedkjølt etter sju timer i snøfonn. TV2: Slik kler du deg i sprengkulden. TV2: Foreldrene til gutt (18 måneder) var ikke uaktsomme. TV2: Tolv personer frøs ihjel i Polen i natt. TV2: Politietterforsking etter funnet av nedkjølt 18 måneder gammel gutt i Stordal. VG: Frosten (og vannskader) ødela huset for en million. VG: Vinterkulden tar liv i Europa.

De glemte brannofrene

Publisert av
Svar

En brannmåned

Desember er tradisjonelt en måned med mange boligbranner. Årets verste brannmåned kan man lese i media. Den skiller seg allikevel ikke dramatisk ut i forhold til andre vintermåneder. I perioden desember til mars er det jevnt over flere boligbranner enn årets øvrige måneder. (DSB, Brann- og uhellsstatistikk 2008.) Dette kan gjenspeile noe helt elementært: Om vinteren tilbringer man mer tid innendørs.

Faksimile NRK.

Matlaging som resulterer i en «ufarlig» grillulykke utendørs om sommeren, kan bli noe helt annet på en komfyr innendørs.
Når det er kaldt bruker man også flere varmekilder. Noen av disse er mulige årsaker til brann.
Brann som følge av tining av frosne vannrør er heller ikke et ukjent fenomen.

Kan kuldeperioden før jul snart leses av i form av flere boligbranner, og kanskje flere dødsbranner enn et «normalår»? Det spørs hvor flinke folk er til å passe på hos seg selv og kanskje særlig hos eldre hjemmeboende.

Eldre (over 70 år) er kraftig overrepresentert i dødsbranner. (Mer om det lenger ned.)

De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. De vanligste brannårsakene i boliger er:

  1. Bar ild: 25 prosent
    Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
  2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 prosent
    Her er brannårsaker som tørrkoking/overoppheting på komfyren, tildekking av elektriske ovner og feilaktig bruk av elektriske apparater.
  3. Elektrisk årsak: 20 prosent
    I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
  4. Påsatte branner: 10 prosent
    Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

Kilde: Norsk brannvernforening.

Ser man på branner som har krevd liv (i perioden 2001-2006) blir det noe høyere andel på kategorien «bar ild», omtrent en av tre dødsbranner, og noe ned på teknisk elektrisk årsak.

Brannårsaker ved dødsbranner 2001-2006. Kilde: Brannvernforeningen/DSB

Dette kan igjen gjenspeile blant annet hvor langt brannen har rukket å utvikle seg før den ble oppdaget. Åpen flamme eller røyking på senga/sofaen, kanskje kombinert med at man av praktiske årsaker ikke bruker røykvarsler fordi man røyker, gir brannen tid til å utvikle seg mer enn for eksempel en støvete panelovn som kan utvikle røyk og ulme en tid. Dermed kan en fungerende røykvarsler utgjøre en viktig forskjell.

Flere eldre dør i brann

De siste årene har personer over 70 år årlig utgjort 30 til 40 prosent av ofrene i dødsbranner i Norge.

Kilde: Brannvernforeningen/DSB.

Figuren viser at 34,7 prosent av de som omkom i brann i femårsperioden 2003-2007 var over 70 år. Samtidig utgjør denne aldersgruppen kun ti prosent av befolkningen. Hva skjer når stadig flere blir eldre, og stadig mer av kommunal omsorg flyttes fra institusjon til hjemmet?

Hittil i år er seks av ti branndøde over 70 år (Kilde: DSB, tall pr 1. november 2010). Tilfeldigheter kan selvfølgelig spille inn, men er det kun tilfeldigheter? Er dette også en side av en utvikling der hverken pårørende eller kommunal hjemmehjelp/ -pleie prioriterer forebygging av brann hos eldre?

Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen andre har kunnskap om dette, men jeg vet at noe så enkelt som å sjekke at røykvarslere er riktig montert og fungerer, og å ha tilgjengelig slukkemidler man klarer å bruke, kan redde både verdier og liv.

Brannteppe på kjøkken/stue og en lett liten boks slukkeskum som bestemor klarer å bruke, kan være en fin «kalendergave» til noen som har alt, unntatt det, de nærmeste dagene.

Demonstrasjon av slukkeskum.

[polldaddy poll=4177583]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer brann:

TV2: Se brannvesenets egne skrekkbilder.

VG: Funnet død etter brann i Åsnes. TV2: En person omkom i boligbrann utenfor Nesna på Helgeland. VG: Savnet etter brann i nord-Troms. VG: Utlover dusør etter brann i Ålesund. TV2: Brann i boligblokk på Sagene i Oslo. VG: Eldre kvinne døde etter brann i vaskeri i Oslo. Dine Penger: En av tre bor i potensielle brannfeller. Nordmenn slurver med el-sikkerheten. TV2: Slik unngår du brann.

Lovbrudd uten straff

Publisert av
2

Politikere og partier vet å ordne seg. Selv om ulike partier er i innbyrdes konkurranse om velgerne, er de i samme båt som politikere og partier.

Faksimile Nettavisen.

Nettavisen: Navarsete er svekket.


Denne gangen var det Senterpartiet som ble tatt for ulovligheter i forbindelse med partistøtte fra offentlig eide selskaper. Også andre partier har vært  i søkelyset for manglende åpenhet om pengegaver og pengebruk, men slike saker har hatt en tendens til å renne ut i sanden uten straffereaksjoner for lovbrudd, kun noen skrammer i tilliten. Og det ser ut til at politikerne selv er fornøyd med det. Skrammer i en allerede manglende tillit er til å leve med.

Derfor er muligens også leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè, Anders Anundsen (FrP) fornøyd med å lage noen uforpliktende og i det lange løp uviktige bølger rundt Liv Signe Navarsete i det konkurrerende partiet SP?

Neste gang det er oppslag om en politiker og forhold som minner sterkt om korrupsjon, kan det igjen være partikollega fra Vestfold FrP, Per Arne Olsen, som omtales.  (Oppdatert 1. desember. VG: Olsen avhørt i korrupsjonssak.) Og hvis korrupsjonslignende forhold med SP  ikke gir større reaksjoner enn noen ord, er det vel naturlig å sette en partikollega med en lavere mistenkt sum som er i Økokrims søkelys i samme bås?

Parallelt kritiserer en annen FrP-representant Økokrims effektivitet, ressursbruk og prioriteringer. Helt sikkert tilfeldig. (I andre sammenhenger sier politikere at ingenting er tilfeldig i politikken.) Eventuelt kan man dra frem «forskjellsbehandling-kortet» og med dette styrke båndene overfor sympatisører og partigrasrot med kun muntlige og vanskelig dokumenterbare kommentarer om at FrP-ere behandles strengere enn for eksempel SP-folk?

SVs Hallgeir Langeland sitter sjelden på ordene. Man kan merke seg at når man gjør noe ulovlig er det nok å «legge seg flat», i alle fall hvis man er politiker. (VG).

Fra VGs artikkel.

Mer om politikere:

Når politikere praktiserer en type moral og setter en type regelverk overfor egne partier og kolleger, kan de ikke forventes å ha troverdighet når de krever annen handling overfor andre i lignende situasjoner.

Både SV og andre partier har ved egne handlinger kneblet sin egen troverdighet i forhold til for eksempel AP-mannen Robert Hermansen og påstandene om korrupsjon knyttet til statsselskapet Store Norske. Og hva med andre som i likhet med SP mottar ulovlig og misbruker midler fra det offentlige?

Mer: NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte.

[polldaddy poll=3776594]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2, VG: Økokrim-razzia mot Senterpartiets kontor mens partiet holdt julebord.

VG: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

TV2: Rederiet Jebsen må straffes med bøter.

TV2: Forkastet underleverandør saksøker Store Norske.

Farlig strømspareråd

Publisert av
24

Norske myndigheter, media og miljøvernere sprer budskapet: Spar strømmen når den er dyrest, og spar penger.

Det er ikke så enkelt. Selv om man driver aktiv jakt på overflødige watt når kulda setter inn, hjelper det ikke særlig på regninga hvis strømseselskapet ditt ikke vet hva du brukte av billig og dyr strøm. Det er ikke alle selskaper og abonnement som avregner at du har spart mer strøm enn vanlig da prisene var høyest. Hyppigere avlesing og innrapportering er en mulighet. Man kan selvfølgelig lese av og sende strømleverandøren en SMS hver dag, men hva koster det deg av tid og telekostnader?

Allikevel: Mange råd er gode. Etterisolering, å hindre varmetap ut av boligen, gir veldig god uttelling for innsatsen. Til og med nødisolering med pledd i vinduskarmen kan gi god effekt selv om det siste rådet ikke er «hypet» så mye som varmtvannsrådet.

Endrede vaner gir strømsparing av seg selv gjennom året:

  • Bruk av-knappen, ikke stand-by.
  • Lukk dører til kalde rom.
  • Vask med full vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Og glemmer man å slukke lys i boder, ute etc, kan man sette inn lys med bevegelsesdetektor.

(Oppdatert: Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen gjennom året.)

Senket romtemperatur kan gi enkelte helsegevinst. Noen råd kan gi urealistiske forespeilinger om innsparinger. Og noen er kanskje til og med farlige?

På et kontor i Oslo er det muligens lett å se at noen må kunne spare mye strøm. I Oslo brukte hver husholdning 7,8 megawattimer (MWh) i 2008, mens i Tromsø brukte de 9,9. (SSB). Hvorfor slike forskjeller tro, kan de ikke bare slukke noen flere lyspærer eller slå av varmekablene i oppkjørslene i «nord-Norge» da?

Faksimile Tromsø by.

Tromsøby.no: Nå er det mørketid i Tromsø.

Varmtvannsberederen

Et vanlig råd er å senke temperaturen på varmtvannsbeholderen til omtrent 65 grader. Det kan være et dårlig råd som er  potensielt helsefarlig og gir minimal innsparing. Slike temperaturmålere kan være svært lite nøyaktige. Det skal lite til før legionellabakterien får gode formeringskår. Selv om media ikke alltid skriver noe konkret tall på anbefalt antall grader, lever tidligere gitte anbefalinger sitt eget liv.

Fra nettsiden til Framtiden i våre hender.

(Tipsene fra FIVH her.)

Myndighetene gir forresten ulike råd avhengig av hvilket ansvarsområde de selv har. Statlige Enova for eksempel får ros hvis du sparer strøm, og noen opplever muligens en karrierebrems hvis de ikke klarer sine sparemål. Enova er kilde for mange som kommer med råd om å skru ned varmtvannsberederen til omtrent 65 grader.

Faksimile VG.

(VG: Sparte 6000 på strømkutt.)

Folkehelseinstituttet får imidlertid ikke uttelling for at du sparer strøm. De får uttelling for å hindre smitte, så de anbefaler minst 70 grader i varmtvannsberederen. Hvilket av statens råd skal du følge?

Anbefaling fra Folkehelseinstituttet.

Enova-gevinsten skal visstnok være store besparelser i den delen av strømforbruket som går til oppvarming av vann. Det er basert på en forutsetning at dette strømforbruket stort sett går bort til å holde vanntemperaturen i beholderen. De fleste bruker imidlertid varmt vann sammen med kaldt vann. Når man dusjer velger man et blandingsforhold på vannet som gir komfort-temperatur. Jo lavere temperatur på varmvannet i berederen, jo flere liter varmvann går med på en dusj. Dermed må flere liter vann oppvarmes fra inntakstemperatur igjen. Hvis man ser for seg å enkelt spare penger på denne måten kan det være mye enklere å tappe drikkevann i springen eller å ta med seg en termos, i stedet for å kjøpe flaskevann og kaffe.

Vedlikeholdsvarming av vann bruker ikke opp energien. Energien forsvinner ikke, men går over i nye former. Er varmetap til omgivelsene i den sammenheng noe stort problem? Varmetapet i nye skumisolerte varmtvannsberedere er mye lavere (ca 30 prosent) enn de gamle typene med glassvatt. Produsenten av norges mest solgte varmtvannsbereder, OSO, opplyser for eksempel at deres modell S 200 har et varmetap på kun 1,9 kWh pr døgn. Uansett om man har en eldre bereder, vil varmetapet tilføres omgivelsene. Kanskje ville man allikevel ha brukt strøm til å få samme temperatur på bad/vaskerom/kjeller?

Hvis alternativet er frostskader og marginene små er det kanskje allikevel ikke så farlig om en strømkrevende gjenstand i kjelleren og ellers der det er vannrør «lekker» litt varme til omgivelsene?

Alternativ til varmtvannsbereder

I land på varmere breddegrader er det ganske vanlig med en annen type oppvarming av varmt vann til husholdninger enn varmtvannsberederen vi er vant med i Norge. Såkalte gjennomstrømmingsvarmere varmer opp vannet når du skal bruke det. Selgere hevder du kan kutte varmtvannutgiftene dine med 60 prosent. (Hvis en femdel av strømforbruket går til oppvarming av vann kan man da spare ca 12 prosent av strømforbruket.)

En vesentlig forskjell på Norge og mange varmere land er at temperaturen på inntaksvannet (inn til huset) er mye lavere her. Med 6-8 grader celsius tar det lenger tid å varme opp vannet til ønsket temperatur enn i et hus der inntaksvannet er ti grader varmere. Dette setter igjen krav til hvilken kapasitet man trenger.

En annen viktig faktor er at slike varmere krever adskillig høyere effekt i den korte tiden man varmer opp vannet. Det kan bety nytt sikringsskap og nye ledninger. Enkelte er allikevel veldig fornøyd med slike gjennomstrømmingsvarmere, til sitt bruk, det være seg på hytta, i båten eller i en liten husholdning. En sideeffekt av slike varmere er at man kan ødelegge vekstvilkårene for legionellabakterien ved at det ikke blir stående vann med 20-45 grader. (Mer om Legionella på Helsenett.)

Strømkrise i Europas største energiproduserende land

Redd verden

Bak ENØK-fokuset fra myndighetene ligger det også en visshet om at omtrent hver eneste vinter blir det nå oppslag om strømkriser og skyhøye strømpriser. Snakker man om ENØK så kan man i alle fall late som om problemet er forbrukerne og ikke politikerne. Krisene og prisene skyldes imidlertid ikke manglende strømsparing hos husholdningene. Strømforbruket har gått ned i norske husholdninger siden årene 1986/1987 da det passerte 25 000 kWh. Politikerne har unnlatt å tillate å dekke det økende behovet som egne vedtak har skapt.

Kilde SSB: Husholdningenes energibruk.

Symboleffekten er imidlertid viktig for de som har ansvaret for at energinasjonen Norge havner i slike energikriser når kalenderen viser vinter. Å spare strøm i husholdningene fremstilles bortimot som en forpliktelse for å redde miljøet, klimaet og verden. Enten er man med eller så er man imot å redde verden.

Det kan føles urettferdig for noen av de som sliter med å holde varmen til å berge seg, familien og huset gjennom sprengkulda. Eller de som rett og slett har det så varmt som de finner behagelig for å fungere og trives. Og skulle de ha noe ønske om å redde verden, kan de melde seg som politikere. På den annen side: Da må noen av dagens politikere vike sete.

Så da er det kanskje like greit at det er som det er: Noen av oss lar varmtvannsberederen stå på 75 grader og later som vi  respekterer politikerne, og du later som om du redder verden, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim!

[polldaddy poll=4166537]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm:

VG: EU-topp vil forby sparepærer med kvikksølv. Mener politikerne har bedrevet symbolpolitikk ved å forby glødepærer og promotere sparepærer.

VG: Noen må betale mye mer enn andre for å få strømmen hjem. Her er Norges dyreste nettleier. VG: Enova fant penger til energisparing. Innrømmer at de har vært uklare. TV2: Lars Erik og Tempe VVS deler ut gratis ved i kalde Trondheim. VG: Strømjubel i morgen. Dansk vindkraft senker prisene i midt-Norge til samme nivå som resten av landet. VG: Trønderne betaler mest for strømmen. VG: -Viktigere å være varm enn å spare strøm. Slik takler de kulda. TV2: Høyt forbruk ga kraftig økning i strømprisen sist uke. VG: Vurderer økt bostøtte for de som ikke klarer strømregningen, men senket elavgift er ikke aktuelt. Dine Penger: Enova skal gi tilskudd. Tomt for penger til energisparing.  VG: Rekordhøyt strømforbruk i november.  Dine Penger: Nytt prishopp på strøm i dag. Opp 30 prosent i nesten hele landet.  VG: Råd mot sprengkulda: Ta på deg kjeledressen!   VG: Slik kan du påvirke strømprisene. Regjeringen foreslår kuttiltak.   TV2: Slik velger du strømleverandør. Dine Penger: Slik fyrer du billigst.