Kategoriarkiv: Samfunn

Vil du sende ham ut?

Publisert av
2

Oppdatert 16. april: En annen som er utvist med grunnlag i å utgjøre en trussel for rikets sikkerhet er Abdul Rauf Mohammad. En ny «Krekar-sak» er vel det siste regjeringen ønsker seg nå.

– – – – –

Mye er sagt og skrevet om Najmuddin Faraj Ahmad, en mann som i media oftest omtales som mulla Krekar.

Lenger ned i dette innlegget skal du få si din mening, men først litt mer.

Faksimile VL.

  • Flere land har ønsket å få mulla Krekar utlevert for å stille ham for domstoler anklaget for alvorlige forbrytelser. Journalistunionen i Australia har bedt om at han stilles for retten i deres land, anklaget for drap på en australsk journalist.
  • For fem år siden tilbød dekkselger Tommy Sharif 500 000,- kroner til mulla Krekar mot at han dro ut av landet. Krekar takket nei til tilbudet.
  • PR-veteran Hans Geelmuyden har betegnet mulla Krekar som masseprodusent av fremmedhat.
  • For knappe tre måneder siden uttalte Krekar at han ville dra frivillig tilbake til Irak, for å bli politiker.

… men enda går den utviste mannen, som er rettskraftig erklært en fare for rikets sikkerhet, fritt rundt i Oslos gater.

Mulla er et arabisk ord som betyr herre og er en fellesbetegnelse på rettslærde innen Islam. Siden Islam ikke bare er en religion, men en styreform for alle sider av menneskers liv: Juridisk, politisk, familieforhold, ernæring, vitenskap, påkledning og moral med mer er en mulla omtrent å sammenligne med en allvitende ekspert oversatt til norske forhold.

En rettslærd innen Islam er omtrent som:

  • En politiker som har alt rett.
  • En familierådgiver som aldri tar feil.
  • En advokat som aldri taper en sak, fordi han vet hva som er rett, og andre må bare forholde seg til det han sier.
  • En prest som ikke er åpen for tro, tvil og tolkning, men som forvalter selveste sannheten om trosspørsmål.
  • En vitenskapsmann som ikke bare er uenig med historisk kjente vitenskapsmenn fra vesten og resten av verden, men som vet at de må ta feil, fordi det står noe i en bok som ble skrevet av noen som hadde hørt det fra noen som hadde hørt det fra noen som igjen hadde hørt det … fortalt av Muhammed mange år tidligere. Og når det som står i den boka (Koranen) ikke stemmer med vitenskap og resten av verden må man tro. Eller egentlig ikke tro, men man vet. Vet at Koranen forteller sannheten uten tolkningsrom.
  • Muhammed var i følge historien en analfabet og brutal kriger med noe som i dag kunne vært diagnostisert og medisinert annerledes enn den gang han skal ha oppholdt seg i og utenfor en hule i Medina og i løpet av 23 år fikk fortalt historier på diktat fra Gud (Allah) om hvordan alt hang sammen. Noen synes kanskje det er litt spesielt at Koranen betyr «å lese», mens han som skal være selveste sannhetsvitnet om alt, profeten Muhammed, ikke kunne hverken å lese eller skrive. Andre er opplært til at kritisk tenking om dette ikke er tillat, da må man drepes. Dette vet selvfølgelig også mullaen.
  • Hva man kan spise, hvordan det man spiser må være drept og hvilken religion den som slaktet dyret må ha, pluss hva han sa da han dro kniven over halsen til dyret, om kniven kan være brukt til å lage mat for folk av andre religioner, for ikke å glemme i hvilken retning han var vendt da dette skjedde, alt dette kan også en rettslærd innen Islam gi deg det korrekte svaret på.
  • Pluss klær selvfølgelig. Hvem som skal tildekkes når de er utenfor husets vegger slik at menn ikke fristes til å voldta dem. Og hvem man kan omgås, hvem som er overordnet og hvem som er underordnet fra vugge til grav.

Najmuddin Faraj Ahmad kan kalle seg ekspert på alt, uten dokumentasjonskrav.

Og Jens Stoltenberg ville blitt buret inn om han hadde kalt seg revisor Andersen og tatt et lite oppdrag for pølsekiosken på hjørnet. Da hjelper det ikke å tro. Han må da vite at det er feil.

[polldaddy poll=2591283]

Mer:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Krekar blir henrettet ved Irak-retur.

VG: FrP-Siv om Krekar: Vil ikke utlevere ham dersom han risikerer dødsstraff.

Hurra for UP

Publisert av
2

Den delen av politiet som får mest kritikk og minst positiv reaksjon fra deler av publikum på sin innsats må være Utrykningspolitiet.

De som stadig kritiserer ikke bare UP, men all form for kontroll på norske veier rettet mot bilister, er nok på langt nær så mange at de utgjør et flertall av bilistene, men de er aktive, høylytte og ofte fundamentalistisk negative til fartskontroller.

(Oppdatert 15. april: Mer om påsketrafikken. VG: Påsketrafikk stort sett uten forsinkelser.)

I anledning at UP varsler stor aktivitet rundt påsketrafikken i hele landet, vil jeg benytte anledningen til å overrekke en blomst til alle ansatte i UP.

Chrysanthemum.segetum.-.lindsey

Bildetekst: Krysantemum. Foto: Wikimedia, gjengitt med CC-lisens.

Krysantemum betyr lykke, et godt liv og god helse i følge kinesesisk tradisjon. Med UP-kontroller på veiene kan alle trafikanter få sin andel av alt dette.

-UP vil rette et særlig blikk på førere som tar høy risiko for eksempel i forbindelse med forbikjøringer, uttaler UP-sjef Runar Karlsen på Utrykningspolitiets Facebook-sider.

Noen vil heller omprioritere politi-innsatsen fra UPs trafikkontroller til oppklaring av vinningskriminalitet. For min del er det viktigere at villmenn bak rattet blir tatt før de skader eller dreper andre trafikanter, så får de som savner verdigjenstander heller leve med at andre politifolk jobber mest med det.

Bilde fra UPs Facebook.

Jeg møter UP så alt for sjelden langs veiene, men har snakket med dem både i 25 minus og 25 plussgrader. Alltid er de hyggelige og positive. Jeg vet ikke om de er like hyggelige og positive når de deler ut bøter også, men antar at de i alle fall prøver sitt beste.

Takk til alle i UP for at dere gjør deres del av jobben for å holde trafikken tryggere. Så skal jeg som bilist gjøre min del av jobben i samspill med andre trafikanter. Og takk til alle andre trafikanter som har forstått at trafikken er et sosialt samspill med et mangfold av aktører der man må ta hensyn.

Det finnes til og med idioter med førerkort. Overfor idioter kommer man ikke alltid langt med å ha hverken argumenter eller retten på sin side.

Forhåpentligvis blir noen idioter, hvis de prøver seg i trafikken, luket bort av alle de gode trafikantenes hjelpere i UP.

God påske, hvor enn du er!

[polldaddy poll=4909353]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Her kan du lese mer om UPs planer i enkelte distrikter:

(Kilde: UPs Facebook.)

UP-distrikt 01: (Follo og Østfold)

Onsdag 20.4 har UP storkontroll på E-18 Svartskog i Oppegård. Kontrollstedet er et egnet sted for både hastighet, og rus.

Skjærtorsdag 21.4 vil deler av kontrollaktiviteten foregår på E6 Svinesund, i Halden området. Denne dagen er en stor handle/utfartsdag for svenskehandel, med mye ungdomstrafikk med noe fyll og bråk fra disse. (Se for øvrig første del av denne artikkelen om samarbeidet med svensk politi.)

Lørdag 23.4 (påskeaften): UP konsentrerer seg om  ruskontroll på Rv. 156 i Ås, Vinterbro. Kontrollstedet er velegnet i forhold til å fange opp rus-bilførere. Promillekjørere blir tatt hver gang vi har kontrollaktivitet her.

Søndag 24.4 (1.påskedag): Trafikkovervåking på E6, E-18 i forbindelse med påskeferien avslutning.

Mandag: 25.4 (2. påskedag): Trafikkontroll E-18 Svartskogtoppen i Oppegård fart/rus/atferd, samme sted som onsdag 20.4. Videre har vi en sivil/videobil som overvåker E6, E18 sett i forhold til stor trafikk og uvettig kjøring.

UP-distrikt 02: (Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal  og Vestoppland)

Selv om påsken er svært sen i år, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk i Romerike, Hedmark og Oppland også i år. Regionen har mange store hytte-, turist- og skianlegg, som erfaringsmessig tiltrekker seg store mengder turister. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er en viktig del av vår virksomhet også i påsken.  Samtidig vil flere av utfartsdagene ha så stor trafikktetthet på de fleste vegstrekningene, at avviklingen i seg selv vil være en utfordring.  Først og fremst er det hendelser langs veien, – trafikkuhell, motorhavari og uforutsett stans som vil kunne hindretrafikkflyten og derfor er det en viktig oppgave for oss å ha en beredskap som gir kort utrykningsvei til eventuelle hendelser, slik at vi kan bistå med å få trafikken i gang igjen så fort som mulig.

Vi vil bli betraktet som tilstedeværende og hjelpende, men også som riset bak speilet for de som ikke klarer å tilpasse seg trafikkbildet på en brukbar måte.

Noen dager er det helt umulig å unngå kø, og da er det viktig å holde sin plass i køen og holde avstand til bilen foran.  Samtidig er det viktig å følge på bilen foran, slik at trafikkflyten blir best mulig. Vær obs på at feil eller overlasting av bilen påvirker kjøreegenskapene og selv om det er sen påske, kan føreforholdene være varierende. Vent derfor med å legge om til sommerdekk, dersom du skal til fjells.  Påsken er en tid hvor alkoholinntaket hos mange er høyere enn ellers i året og det er derfor viktig å avpasse alkoholinntaket etter behovet for å kjøre bil dagen etter.

Utrykningspolitiet vil i første rekke konsentrere sin aktivitet til hovedveiene i denne perioden. Dette gjelder først og fremst følgende vegstrekninger.  E6, Oslo- Nord-Gudbrandsdal. Rv 2 Kløfta- Sverige, Rv 3 Elverum-Nord-Østerdal, RV 25 Trysilveien, RV 4 Nittedal-Gjøvik og E16 Begnadalen-Valdres. Vi prioriterer også fart og ruskontroller på vei til og fra de mest kjente skisentrene og turistanleggene, spesielt under helligdagene.

Vi ser for oss følgende spesielle utfordringer:

Fredag og lørdag i palmehelga, samt onsdag før Skjærtorsdag

Vi forventer stor trafikk nordover fra Oslo og inn i Hedmark.  Avviklingen vil påvirkes av veianleggsområdet langs E6 på Øvre Romerike og det kan påregnes lange køer.  Vurder derfor alternative kjøreruter.  Eksempelvis tar det normalt ikke mer enn ca 20 minutter ekstra reisetid med å velge omkjøringsveien via Rv. 2 til Skarnes og derfra Rv. 24 til Stange.  Det spares raskt inn igjen i en stillestående kø.  For de som skal til Gudbrandsdalen vil Rv4 via Hadeland og Gjøvik være et godt alternativ. Via Veitrafikksentralen har vi et godt samarbeid med ulike radiostasjoner som fortløpende gir god orientering om trafikksituasjonen.

Skjærtorsdag:

Det forventes stor trafikk på Rv. 2 og Rv. 24 til/fra Sverige denne dagen.

1. påskedag.

Det forventes meget stor trafikk langs alle hovedveier mot Oslo.  Størst er utfordringen på E6 fra Espa til Gardermoen.  For å avhjelpe dette må trafikanter som kommer RV 3 fra Østerdal/Trysil påregne å bli regulert via Rv. 24 til Skarnes og derfra langs Rv. 2 til Kløfta, store deler av dagen.  Det er ønskelig at flest mulig som kommer kjørende fra Gudbrandsdal velger Rv. 4 fra Mjøsbrua via Hadeland til Oslo.  P4 og NRK P1 vil ha fortløpende trafikkinformasjon.

Uten en slik regulering vil E6 til enkelte tidsrom ha en samlet trafikkmengde på 1.800-2.200 kjøretøy per time.  En vanlig tofelts vei vil normalt kunne avvikle fra 12-1400 biler i timen.  Nå er dette vesentlig redusert pga veiarbeidsområdet fra Minnesund og sørover. Trafikken vil således stoppe helt opp og det vil ta lang tid å få avviklingen i gang igjen, dersom omregulering ikke blir iverksatt.  Og skulle du høre at trafikken flyter bra på E6, så skyldes det at reguleringen virker.  Vi regulerer aldri trafikken i større grad enn nødvendig for den totale trafikkavviklingen.

2. påskedag:

Det forventes ikke spesielle problemer med avviklingen denne dagen, med mindre spesielle hendelser skulle oppstå.

Vi ønsker riktig god påske til alle veifarende og håper på et godt samspill trafikantene imellom.

UP-distrikt 03: (Asker og Bærum, Søndre- og Nordre Buskerud)

UP-distriktet følger særlig trafikken på Rv. 40 og Rv 7, altså Numedal og Hallingdal. På utfartsdagene er særlig fart og atferd man konsentrerer seg om, mens man i selve påskedagene også har en utstrakt ruskontrollaktivitet i områdene rundt de populære vintersportsstedene. Trafikkbildet i disse områdene er meget sammensatt og byr på ulike utfordringer, derfor et særlig fokus her.

UP-distrikt 04: (Vestfold og Telemark)

Påsken er normalt en av de aller største utfartsperiodene i Vestfold og Telemark, som har populære destinasjoner både på fjell og ved sjø. Ikke minst forventer vi at en del vil benytte den sene påsken til å åpne hyttesesongen ved sjøen. For disse vil det ant være helt uproblematisk og fornuftig å legge om til sommerdekk før påske. Det kan være fornuftig å planlegge riktig tid for avreise både til påsketuren og hjem igjen. Om du kan – unngå fredag ettermiddag før palmehelgen, onsdag ettermiddag før skjærtorsdag ut, og 2.dags ettermiddag hjem igjen. Da vil du sannsynligvis også unngå kø. Husk på beregne god tid uansett. Farlige forbikjøringer gir liten eller ingen gevinst, men irritasjon og fare for andre vegfarende. Husk riktig lasting og sikring av last – ikke minst taklast.

UP-distrikt 4, vil særlig prioritere E-18 – E-134, Rv. 32, 36, 38 og 40 i forbindelse med påskeutfart- og hjemreise, men lover å dukke opp også andre steder. Fart og rus vil bli prioriterte kontrolltema. Husk at håndholdt mobiltelefon er forbudt, og at bilbelte redder liv.

UP-distrikt 05: (Agder og Rogaland)

Her vil UP-mannskapene ha spesielt fokus på Rv.9 til Hovden, samt Rv.41 og 42 fra Arendal mot Gautefall og Vrådal. Tilstedeværelse på Rv.402 fra Kristiansand mot Gautefall og Vraadal.

I Rogaland er det særlig Rv. 45 mot Sirdal som UP vil overvåke i disse dagene. Samtidig stor oppmerksomhet på E18 og  E 39.

Vi har normalt ingen store utfordringer m.h.t. trafikkavvikling, den flyter greit.   Men vil kontrollere og overvåke trafikken på nevnte veier med spesielt fokus på å luke ut de som gjør ferdselen på vei utrygg for andre medtrafikkanter, gjennom for høye hastigheter og farlige forbikjøringer.

UP-distrikt 06: Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane)

Til tross for sein påske i år og mange meldinger om snøen som smelter bort, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk på Vestlandet. Vi vil som vanlig følge trafikantene på vei til feriehuset eller til hotellet, særlig på fjellet, og hjem igjen. Kontroll av fart, bruk av verneutstyr og at bilfører er edru er prioriterte kontrolltiltak. I tillegg skal det reageres på aggressiv atferd så som farlige forbikjøringer. Ved hjemreise vil vi i tillegg prioritert trafikkavvikling.

For best mulig trafikkavvikling oppfordrer Utrykningspolitiet at bilførerne følger køen og ikke kjører forbi, har fokus på føreroppgaven, bla at en holder fartsgrensen best mulig.

Utrykningspolitiet vil benytte både uniformerte og sivile patruljer. Vi vil prioritere E 134 Åkrafjorden mot Seljestad og Røldal. Dessuten vil vi være til stede på E 16 fra Bergen til Oppland grense og på Fv 7 fra Bergen til Hardanger. I tillegg vil vi overvåke trafikken på E 39 langs kysten, men her hovedsaklig med sivile biler.

Fredag og lørdag i palmehelgen, samt onsdag før Skjærtorsdag

Fra Bergen forventer vi stor trafikk spesielt østover på E 16 og på RV 7. Data over trafikkmengde fra Statens vegvesen viser at spesielt fredag mellom kl. 15 og 1900 vil det være stor trafikk på E 16. På Voss vil trafikken avta noe, det samme vil skje på Oppheim for avkjøring til Myrkdalen og Vikafjellet.  I de siste årene har mange bergensere etablert seg på Fillefjell og i Hemsedal. Det må derfor påregnes en del trafikk også videre østover. Kvamskogen på FV 7 er et gammelt hytteområde og utfartssted for bergenserne. Også her kan en forvente stor trafikk disse dagene. Lørdag vil igjen mange være på veien, spesielt i mellom kl. 11 til 1500 med en topp kl. 1200.

E 134 langs Åkrafjorden i Hordaland benyttes av mange trafikanter fra Haugesund og Stavanger for å nå fram til sitt feriested på fjellet. De fleste skal til Seljestad/ Røldal, men mange kjøre også denne veien for å komme til Hovden øverst i Sætersdalen.

Da påsken som nevnt er sein i år forventer vi også betydelig trafikk på E 39 langs kysten og fergene kan følgelig bli en flaskehals med en del venting, særlig på sambandet Arsvågen – Mortavika i Rogaland og Opedal – Lavik i Sogn og Fjordane.

Også onsdag før Skjærtorsdag må en påregne stor trafikk på veiene nevnt over. En må påregne noe kø, men med mindre det oppstår stans pga uhell antar Utrykningspolitiet at trafikkavviklingen vil gå greit.

Påskedag

Påskedag forventer Utrykningspolitiet kø og saktegående trafikk på E 16 mellom rundkjøringen på Trengereid og Arna, øst for Bergen. Spesielt mellom kl. 14 og 2100 vil trafikken være stor på E 16. Rundt kl. 1700 skal det passere ca 900 (per time) på denne vegen inn mot rundkjøringen. I tillegg skal ca 500 biler (per time) inn i den samme rundkjøring fra Fv 7. Mao kan det være gunstig å utsette eller fremskynde hjemreisen for å unngå nevnte tidsperiode.

Pga lite trafikk fra Bergen mot Voss brytes ikke trafikkstrømmen inn i rundkjøringen fra Hardanger og resultatet er at spesielt trafikken fra Voss blir stående. Dette igjen kan føre til stillestående kø på E 16. Med mange og lange tunneler hvor det er særlig ubehagelig å bli stående vegre trafikantene seg for å kjøre inn i disse, og resultatet av det igjen medfører ytterligere lengre køer.

Utrykningspolitiet vil som følge av dette prioritere trafikkavvikling mellom Trengereid og Arna påskedag. Det vil derfor være uniformert politi i rundkjøringen som tidvis regulerer trafikken for best mulig flyt både på E 16 og Fv 7.

I tillegg vil politiet i samarbeide med Statens vegvesen etablere en alternativ kjørerute på denne vegstrekningen. Det gjøres ved at den gamle vegen lands Skyggestrand blir skiltet og en del av trafikantene, når dette er nødvendig, blir dirigert ned på denne. I så fall er det viktig at den enkelte følger skiltingen og ikke kjører ned på E 16 der det er fysisk mulig til det, men helst fortsetter hele veien rundt Garnes. Det blir en omvei for de det gjelder, men som helhet vil dette være gunstig.

Sist men ikke minst vil UP oppfordre trafikanter på FV 7 fra Hardanger om å benytte den alternative veien via Rolfsvåg til Os/Fana. Like etter Hisldalsflaten tar en til venstre og følger skiltingen til Os. Det igjen kan føre til mindre trafikk inn i problemområdet ved Trengereid og UP antar at dette vil være en gunstig løsning for flere av de veifarende, særlig de av dere som skal til området Os eller Fana.

2. Påskedag

Også 2 påskedag kan en påregne stor trafikk. Data fra Statens vegvesen viser at mellom kl. 14 og 2000 er det størst trafikk på E 16 inn i rundkjøringen på Trengereid med en topp kl. 1600. Da forventes det ca 700 kjøretøyer (per time) på E 16. Tilsvarende forventes det ca 400 kjøretøy (per time) på Fv 7. Følgelig kan det også denne dagen påregnes kø, men i mindre omfang enn påskedag.

Også 2 påskedag vil Utrykningspolitiet bistå med å regulere trafikken om nødvendig.

Avslutningsvis ønsker vi alle vel av gårde til en velfortjent ferie og hjem igjen etter påske.

UP-distrikt 07: (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal)

UP kommer til å ha fokus på utfart og hjemreise med kontrollfokus opp mot fart, rus, verne og den generelle atferden. Kontrollene vil i hovedsak bli gjennomført på de mest trafikkerte veiene/hovedveinettet. Dette er E39/136 Ålesund-Romsdal-Oppland grense, Rv.62/70 Hjelset-Sunndalsøra og E39 Krifast-Halsa.

UP-distrikt 08: (Sør- og Nord-Trøndelag)

UPs aktivitet i år er stort sett den samme som tidligere. Vi overvåker nøye hovedveiene til fjellet, E6 Trondheim Oppdal på utfartsdagene, med tyngdepunkt på onsdag i Oppdalsregionen, samt  E 14 Stjørdal mot Sverige. UP har en kontroll sammen med flere på E 14 Skjærtorsdag med tanke på svensketrafikk til Åre. Dessuten følges E 39 opp, samt E6 rundt skianlegget i Grong. Det blir også noe aktivitet på Fosen. Hjemtransporten blir også fulgt på de samme veiene.

UP-distrikt 09: (Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland)

UP vil følge trafikken på de viktigste veiene i Nordland, både på utfart, onsdag 20.4. og når påsketuristene er på vei hjem 2. påskedag. Vi vil være tilstede og følge utfarten ut fra de største byene på onsdag.  Se til at det er flyt i trafikken og at billistene ferdes varsomt og hensynsfullt.

Vi regner med den største trafikken i forbindelse med utfarten blir onsdag 20. april. Mandag 24. april regner vi med at det vil bli størst trafikk i forbindelse med hjemreise.  UP vil være tilstede langs E-6 gjennom hele fylket.  Andre veier vi vil ha fokus på er E-12 Mo – Umbukta og E-10 Narvik -riksgrensen.   R-80, Bodø – Fauske, vil ha bil fra UP som vil overvåke trafikken inn til Bodø. I og med at påsken er så sen i år regner vi ikke med noen problemer med føret.  Forhåpentligvis blir det bar asfalt i store deler av distriktet.

UP-distrikt 10: ( Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark)

Distrikt 10 kommer til å prioritere påsketrafikken i nord ved kontrollaktivitet på de mest trafikkerte strekningene, men kommer tidvis også til å besøke mindre trafikkerte utfartsområder.

Mer trafikk:

VG: Fire skadd i frontkollisjon. E6, Salangsdalen, Troms.

VG: Mann hardt skadet i bilulykke. Riksvei 36, Seljord, Telemark.

VG: To skadd i utforkjøring med søppelbil. Ersfjordeidet, Troms.

VG: Russejenter mer ansvarlige i trafikken enn guttene.

En ting UP også i beste mening kan tipse deg om, er hvis du har løse gjenstander liggende bak i bilen, som kan pakkes bedre.

VL: Norsk og svensk politi samarbeider mot Strömstad-fylleturer.

Pass på. Nettmobbing, ansvar og fallgruver.

Publisert av
Svar

Finnes det grenser for hva man skal finne seg i av oppførsel i digitale medier ? Noe kan man ta med et smil, men finnes det noe som er ufint og ugreit selv om det ikke trenger være ulovlig, og selv om de som presenterer det heter VG? Selv enkelte voksne som jobber med informasjon til daglig sliter visst med å kjenne grensene for hva som er greit og ikke greit å gjøre. (VG: Ansatte i Vizeum jobbet for Norwegian – disset SAS på facebook.)

– – – – –

Det kan oppfattes ulikt fra person til person hva som er mobbing og uønsket oppmerksomhet. Det noen kan oppfatte som hensynsløs opptreden – mobbing – kan andre oppfatte som en bekreftelse på at de blir sett.

Unge mennesker kan ofte ha et annet syn enn «voksne» fordi de unge ennå ikke har utviklet hjernens evne til å forstå mulige negative konsekvenser og å bruke sin kritiske sans.

Det er også noen voksne som aldri opparbeider seg denne evnen eller som velger å ha en annen innfallsvinkel til all slags oppmerksomhet. Noen kan oppfatte det som uønsket seksuell trakassering om noen sier «du har så fine pupper». Andre kan si takk med et stort smil, økt selvtillit og et mer positivt inntrykk av den som sa det.

Erting, mobbing, sjikane er aldri farlig for enkelte. «Det er da ikke så farlig. Kua må huske at den selv har vært kalv. Vi skrev mye stygt på busskuret vi også.» Og med det er all diskusjon slutt.

Faksimile VG.

«Se på meg-generasjonen» vil gjerne bli sett.

Se hva jeg har på meg i dag. Les om mine favoritt lip-glosser, min favorittpudderkost og neglene mine. Les mine innerste tanker, mine grunneste tanker og dypeste tanker. Se hva den dumme kjæresten min har gjort i dag. Se magen min, jeg er gravid. Skal jeg føde på nettet? Hva synes dere barnet mitt skal hete? Stem her. Se bilder av meg i senga, på badet, på stranda, på fylla, på nettet overalt alltid.

Det er ikke noe nytt at noen mennesker liker å vise seg frem. Liker oppmerksomheten som bekrefter deres selvbilde. Noen har stilt opp i Playboy. Noen stiller opp i Se og Hør og dagsavisene som har kopiert kjendisbladets fokus på kjente ansikters privatliv.

Det nye er at alle kan brette seg ut. Ikke bare politikere, artister og medieskapte kjendiser. Ikke bare voksne. Ikke bare mennesker som forstår eller er gamle nok til å burde ha utviklet hjernens kapasitet til å overskue  konsekvensene av øyeblikkets impulsivitet.  Påvirket av spenningen, og kanskje med en forestilling om at de gjør noe som er så hemmelig at ingen noensinne kommer til å få vite det, og at det slett ikke finnes mennesker med onde hensikter som kan tenkes å utnytte barnet som er kastet ut i en internettverden der både prester og pedofile, både den snille nabogutten og den ukjente lykkejegeren hvor som helst i verden, både englebarn og troll opererer.

Når barnet skal sendes ut i trafikken som 16-18-åring er det krav om opplæring og beståtte prøver på kunnskapen. For femtiåringer også forsåvidt. På internett er det ikke slik. Der kan 12-åringer kastes ut i det, med forhåpninger fra foreldre om at det går nok bra.

Det gjelder digitalt analfabete 50-åringer også, med den forskjell kanskje at foreldrene deres ikke ser seg i stand til å følge med. At det kan skje ulykker på nettet er gjerne noe man ikke vil tenke på. Vil man tenke på det så finnes det mange gode råd og kanskje noen tankevekkere på nettvett.no.

Det er bedre å gjøre noe før du selv, din datter eller sønn blir neste som dømmes for å ha sjikanert andre med uttrykk som er mye vanligere enn foreldre flest kanskje tror. Se for eksempel dommen i Hamarungdom-saken der en 17 år gammel jente ble dømt for å ha kalt en annen jente hore og for å ha skrevet at hun hater henne, søsteren og moren hennes. (Mer: Datatilsynet: Dom: Krenket på Internett.)

Å følge med på hva barna gjør er et råd som ofte gis. Det er ikke alltid så enkelt. Hvordan skal foreldre opptre i familier der det er mine barn, dine barn, våre barn? Skal stefar få sette grenser når mor ikke bryr seg og barnas far et annet sted i landet ikke vil ha grenser? Skal barna under samme tak ha ulike grenser?

Og selv om man vil ha grenser for barnas nettoppførsel og bedrive opplæring, hvor går grensene mellom barneoppdragelse og utilbørlig krenkelse av andres privatliv? Er det greit at mamma leser sin datters chat-meldinger, sjekker telefonloggen, e-posten og overalt alltid passer på at mobbing og verdens ondskap ikke rammer lillejenta? Barn har også rett til privatliv, jo eldre jo mer.

I 2005 ble blant annet straffeloven endret i forbindelse med lovtiltak mot datakriminalitet. Det som i gamle dager, en analog verden, var å rote i andres skuffer, kommoder og private ting, gjelder selvfølgelig også i dataverdenen.

§ 145 første ledd skal lyde:

Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Å lese andres e-post og lignende er i utgangspunktet straffbart. Å bryte seg inn bak passordbeskyttet innhold er også innbrudd. Det kan nok tenkes at det skal svært mye til for at barn anmelder sine foreldre for slikt, og at politiet prioriterer det, men hva om du i beste mening prøver å hjelpe din stedatter til å holde seg på den rette sti, og hennes lite samarbeidsvillige far et annet sted i landet er vel bevandret i jus og leter etter muligheter til å hevne seg for at du har tatt fra ham kona?

Mye bedre enn å gjøre slikt i skjul, må det være å snakke åpent om hva som finnes bortenfor busskuret. Problemet er kanskje at barna vet mer om det enn en del foreldre og dermed ikke tar formaninger om å passe på like alvorlig. Det viktigste er jo å bli sett, ikke sant?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: «Internett-troll» terroriserer sørgende på nettet.

VG: «Voe» om netthetsen: -hadde lyst til å ta igjen.

VG: Emilie Nerengs mor: -har gjort vondt i mammahjertet.

Politi mot åpenhet

Publisert av
3

Politiet knebler debatt om søkeledelse ved å kaste ut pårørende fra pressekonferanse. Angår det oss andre?

Det vil komme flere leteaksjoner et eller annet sted. Kanskje allerede denne påsken. ( Oppdatert: VG: Skredekspert frykter verstingsesong i år. VG: Turistforeningen ønsker ny fjellvettregel.)

Politiet vil igjen lede leteaksjonene. Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Mange har ytret seg kritisk om ungdommene som forårsaket leteaksjon etter en scootertur med tragisk utfall ved Porsanger 3. mars. Antydninger og påstander om uforsvarlig opptreden har sittet løst.

Nå opplyser politiet også om lovbrudd og varsler at flere av de overlevende ungdommene kan bli straffeforfulgt.

Javisst kan det være slik at noen av ungdommene, eller kanskje alle, kan kritiseres, men er bildet helt svart/hvitt? Kunne eller burde også politiet gjort noe annerledes når ungdommelig uvett tok overhånd og ulykken først hadde skjedd?

Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Faksimile VG.

Andreas Jensen Hermo (18), Mats Myrhaug Larsen (18) og Stian Johansen (17) omkom på fjellet. Fedrene til de to førstnevnte: Tommen Hermo og Tom Roger Larsen, har spørsmål de ikke har fått gode svar på fra politiet. De har gitt opplysninger som gjør det naturlig å stille spørsmål ved om også politiet kunne eller burde gjøre noe annerledes når ulykken først hadde skjedd.

Det virker ikke som om politiet ønsker offentlig debatt rundt det faktum at de både beklager sen varsling og at de åpenbart har gjort ting de mener de bør lære av. Åpen debatt kan imidlertid være viktig for flere andre rundt omkring i kongeriket som er potensielle etterlatte neste gang politiet, og kanskje en av de samme ansvarlige, gjør feil.

-Hvis noen mener politiet har gjort feil i redningsarbeidet, er Spesialenheten for politisaker rette adressaten, sier politimester i Vestfinnmark politidistrikt,  Torbjørn Aas. (I VG feilaktig titulert som politibetjent.)

Ved å kaste de pårørende ut av en pressekonferanse og henvise dem til Spesialenheten for politisaker, i stedet for å fremme kritikken i åpen debatt, viser politiet liten forståelse for at i et åpent demokratisk samfunn er det ikke politiet som bestemmer hvilke debatter som skal tillates, når, hvem som skal få delta og i hvilke fora.

Selvfølgelig kan dette også være en sak for Spesialenheten. De bør nok granske eventuell kritikkverdig handling fra politiet, de samfunnet setter sin lit til ved blant annet ledelse av leteaksjoner. Allikevel bør man ha plass til to tanker i hodet samtidig.

Offentlig debatt må kunne foregå uavhengig av en eventuell og lukket behandling i Spesialenheten for politisaker.

[polldaddy poll=4863168]

Mer om politi og åpenhet:

Eldre innlegg om leteaksjoner:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om leteaksjoner:

VG: Søskenpar funnet på skolen etter leteaksjon hele natten.

VG: Det siste bildet.

VG: Slik hedres de døde.

Finnmark Dagblad: Dårlig kommunikasjon mellom politiets søksleder og helikoptermannskap førte til at de landet på feil sted.

VG: Faren til omkommet scooterfører kritisk til merking.

Lettere å slippe unna

Publisert av
6

Politikere slipper lettere unna en bløff enn før. Det var budskapet politiker Erna Solberg hadde til deltakerne på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i går. (Aftenposten). Hun ønsket seg visst mer faktasjekkende journalister.

Journalister har ikke tid, eller de har ikke kunnskap eller de velger å ikke prioritere tidkrevende og sikkert kjedelig faktasjekk. Dagen etter demonstreres dette tydelig i en annen avis.

Justisminister Knut Storberget presenteres i VG under tittelen «mindre kriminalitet enn på 20 år».

Faksimile VG.

Saken er ikke så enkel som de som stoler på NTB-artikkelen måtte tro. Selv om politikere slipper lettere unna journalisters kritiske faktasjekk og heller blir del i deres felles underholdningsleveranser, bør ikke journalister slippe like billig unna sitt opplysningsansvar.

Informasjon er hentet fra politiets tidsskrift Norsk politi nr 1/2011. (Mine uthevinger.) Samme kilde som journalisten og Knut Storberget bruker for å fremstille saken utelukkende positivt for Storberget.

Der fortelles ikke helt det samme som Knut Storberget/NTB/VG forteller. Noen har underslått viktige opplysninger.

I artikkelen i Norsk politi uttaler en av SSB-forskerne: «Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid.»

Tallet på innleverte anmeldelser sier altså ikke hele sannheten om antall lovbrudd. Når det er så stor nedgang i anmeldte vinningslovbrudd kan dette også skyldes faktorer som:

  • Folk gidder ikke anmelde tyveri fordi de ikke forventer at politiet klarer oppklare det allikevel.
  • Politiet oppfordrer folk til å ikke anmelde vinningsforbrytelser fordi de uansett ikke kommer til å prioritere det foran saker om liv og helse. (Oppfordringene kommer muntlig i telefonsamtaler eller ved oppmøte på politikammeret, og er vanskelig dokumenterbart for de som leser kun statistikker på leverte anmeldelser).

En indikasjon på dette kan man tolke seg til mellom linjene i originalartikkelen. Lav oppklaringsprosent på vinning i forhold til verre kriminalitet kan si noe om prioritering:

«Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i 2010. Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på 58.»

Mer om prioritering: VG: Valen fikk politiet på døren etter fartsbot.

Artikkelen i polititidsskriftet forteller videre:

«Mange unnlater å anmelde

Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende.»

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det sier noe om hvordan publikum opplever det. Hvordan publikum opplever situasjonen avviker altså sterkt fra det bildet journalisten fortegner. Vinner den forøvrig ikke navngitte NTB- journalisten tillit på det viset?

Voldsforbrytelser opp 21 prosent

Statistikken justisminister Knut Storberget heller ikke presenterer i VG viser at voldsforbrytelser har gått opp med 21 %.

Også her er det store mørketall. Fra polititidskriftet:

«Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca. 165 000 voldsepisoderi året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelsefra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet.»

Seksualforbrytelser opp 38 prosent

Anmeldte seksualforbrytelser har gått opp 38 prosent. Politidirektoratet forventer at fokuset på særlig seksuelle overgrep mot barn vil medføre en ytterligere økning i anmeldte saker, ifølge kilden NTB/VG/Storberget av en eller annen grunn ikke gjengir noe fra på dette temaet.

Ulik narkotikapolitikk fra politidistrikt til politidistrikt?

Mens statistikken viser 4 prosent nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd, stiller SSBs statistikere spørsmål ved om politiet opptrer ulikt i politidistriktene når det gjelder hva de lar passere og hva de gidder anmelde.

«SSBs analytikere har merket seg at det registreres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for 2005–2008.»

For de som ønsker å vite mer enn hva justisminister Knut Storberget og en ikke navngitt journalist plukker ut, finnes hele artikkelen i tidsskriftet Norsk politi nr 1/2011, side 6-23.

[polldaddy poll=4487823]

Mer om politi:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kriminalitet:

VG: SV-topp krever politibeskyttelse til Amal Aden.

VL: Amal Aden trekker seg fra debatt. Truet etter å ha skrevet bok om kvinneundertrykking i norsk-somaliske miljø. Aftenposten: Drapstruet av somaliske menn. VG: Bevæpnede og maskerte menn ranet familie. Ble slått og påsatt strips. VG: Innbruddstallene stuper. 65 prosent færre boliginnbrudd i Oslo siden 2008. VG: Politiet: -Vi er blitt usynlige. VG: 22-åring tatt 41 ganger for kjøring uten førerkort. Nå tar politiet bilen. VL: Mindre kriminalitet enn på 20 år.

Fri flyt av sensitive opplysninger

Publisert av
5

Retten sa nei, men politiet brydde seg ikke og tok loven i egne hender.

Faksimile VG.

En annen sak.

Lovgiverne har sagt sitt om hvordan lovene skal være, men det passet visst ikke Politidirektoratet å følge loven, så de godkjente en ulovlig praksis ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI), som krenker tusenvis av uskyldige innbyggeres lovfestede rettigheter.

Når en som er ulovlig registrert ber om innsyn, noe hun har lovbestemt rett til, får hun ikke en gang svar fra det offentlige organet.

Et organ som har lovbestemt plikt til å informere om det hun ber om og mer til.

(Oppdatert 14. april: Mer: VG: Forsker på døde barn uten at foreldrene vet.)

Dette illustrerer en ikke helt ukjent situasjon innen offentlig forvaltning i Norge.

Lover som gir innbyggerne rettigheter blir av og til sett på som uforpliktende anbefalinger som de offentlig ansatte kan se bort fra når man har behov for det. Det er lettere som offentlig tjenestemann å få tilgivelse for enn tillatelse til lovbrudd. Når ansvar skal plasseres er det allikevel alltid mulig å skylde på noen andre, og at de som burde visst ikke visste.

Faksimile VG.

Er lovgiverne (Stortinget) for naive og godtroende når de gir ansatte i forvaltningen et lovverk å tolke etter eget hode? Ikke bare vil enkelte jurister kunne innta ulikt syn avhengig av hvem arbeidsgiveren er, men de aller fleste offentlig ansatte som skal forholde seg til lovbestemmelsene er jo ikke jurister og har ingen juridisk fagkompetanse.

At sensitive opplysninger bare skal være tilgjengelig for de som har «tjenestelig behov» er for eksempel noe som blir tolket og feiltolket i forvaltningen:

  • «Tjenestelig behov»? Ja, hun jobber jo her som saksbehandler, så hun må jo sies å ha tjenestelig behov for å alltid ha tilgang til alle opplysninger om alle i kommunen.
  • «Tjenestelig behov» betyr vel at du må ha en tjeneste der det kan være nyttig å bruke den databasen, eller …? Alle her kan jo en eller annen gang ha nytte av det. Derfor må alle ha tilgang alltid. Vi har ikke tid til å endre tilgangsrettigheter hele tiden.
  • Alle som har brukernavn og passord på vårt fagsystem har et definert tjenestelig behov for å se opplysningene om alle pasienter og klienter, uten begrensning. Enten de er vikarer, har feriejobb eller er innleid fra private firma. Men timelistene på avdelingen får de selvfølgelig ikke se, nei det er internt. Det er bare avdelingslederen som har tilgang til det.

Hvorfor er det så slepphendt håndtering av sensitive personopplysninger i offentlig sektor, og hvorfor er respekten for lovverket, om de i det hele tatt kjenner det, så lav når egen nysgjerrighet utfordres av lovens begrensninger? Mangel på reell risiko for å bli avslørt for overtramp og mangel på strenge reaksjoner synes å være en innlysende årsak.

(Mer: Sykehusansatt snoket i naboers og venners journaler i tre år. Hverken hun eller sykehuset har fått noen straff. VG).

Når det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, vinner hensynet til den offentlig ansattes eget behov over hensynet til den som loven var ment å beskytte. Det er visst for vanskelig å forstå for lovgiverne (Stortinget).

Og bare helt på siden av dette, siden det var et oppslag om vaskehjelper som hadde tilgang:

Rengjøringspersonale og serviceteknikere på datautstyr og printere har i mange år vært attraktive samarbeidspartnere for en del «private sikkerhetsfirma» som er interesserte i opplysninger fra aktører i lokaler der disse kan få tilgang. Ønsker man veldig å få tilgang i spesielle lokaler er det bare å dumpe pristilbudet. (Kontroll av eventuelle sikkerhetskrav er gjerne fraværende eller svake i offentlige anbudsutlysinger. Verre i kommuner enn i statlige organer.) Man tjener jo det tapte og mye mer til på å selge «tilleggstjenester».

Moderne storprintere inneholder ofte sensitiv informasjon (lagret historikk) som de færreste offentlige organer har hatt vett til å sikre tilgangen til. Noen av uvitenhet, andre fordi de velger den billigste løsningen og ser bort fra behovet for å sikre innbyggernes rettigheter. Respekten er så lav som de ansvarlige forholdsvis risikofritt og straffefritt kan praktisere den.

Med fri flyt av arbeidskraft har også private etterforskere i Norge (mange norske eks-politi og militære) fått kolleger fra land med faktisk enda lavere respekt for innbyggeres rettigheter, i tilfelle man en gang trenger det.

Mer om privat sikkerhetsbransje:

Lovgiverne kan tro hva de vil om begrensningene de innfører på tilgang til informasjon, også det som blir lagret i medhold av Datalagringsdirektivet. Enkelte ser større fortjeneste eller nytte i å ikke bry seg, enn de ser i en eventuell straffereaksjon i tilfelle noen skulle finne på å kontrollere og klare å bevise hvem som har overtrådt lovgivers bestemmelser.

Mer om DLD:

Politikerne skal ikke få si at de ikke visste eller at de ikke skjønte. De må lære seg å si: Jeg var for naiv. Unnskyld velgere. Og takk for meg.

[polldaddy poll=4040707]

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Flyttet:

Oppdatert 2. april: En sak som illustrerer at det gjøres feil i forvaltningen.

Overfor media, der skatteyteren som har fått urettmessig behandling fra forvaltningen har stått frem og fortalt om behandlingen hun er møtt med, påberoper forvaltningen, her representert ved avdelingsdirektør Inger-Berit Andersen i Skatt Øst, seg en taushetsplikt. Dersom denne taushetsplikten skulle skjule informasjon som gjelder denne skatteyteren, har forvaltningen faktisk opplysningsplikt til parten, som altså ikke får tilfredstillende svar. Er «taushetsplikten» her bare et behagelig skalkeskjul for å innrømme hva etaten har gjort feil?

– – – – – – – – – –

 

VG: Eksdirektør Olav Gunnar Ballo: -Rektor visste om ulovlig DNA-register. Kultur for lovbrudd ved RMI.

VG: (Politiet trekker tidligere innrømmelser og opplysninger om å ha tillatt ulovlig DNA-register. Vil ikke uttale seg.)

Farlige veier

Publisert av
14

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Reisetips

Publisert av
1

Ut å reise? Pass på 🙂

Dine Penger har testet hotellpriser på seks søkemotorer: Finn.no, Kayak.com, Kelkoo.no, Orbville.no, Momondo.com og Travelmarket.no.

De skal ha takk for innsatsen, men jeg tillater meg å komme med et eget tips til erstatning for deres konklusjon. Selv har jeg kun vært på to tredeler av destinasjonene de har testet, men dette tipset baserer seg på et bredere erfaringsgrunnlag enn noen tilfeldige søk på disse stedene.

Faksimile VG/Dine Penger.

Dette er ikke et statisk marked, men usedvanlig fleksibelt. Selv om en søkemotor ga best resultat på et bestemt søk på et gitt tidspunkt, kan en annen søkemotor gi bedre pris om man søker på et annet tidspunkt. Dette er basert på egen erfaring og observasjon over tid.

Det er heller ikke nødvendigvis alltid slik at jo tidligere man bestiller, jo billigere priser får man, selv om det som oftest er slik. Min familie har opplevd å plutselig komme over billigere tilbud flere uker etter at vi printet ut det som søkemotoren fortalte var billigste alternativ. Slikt kan skyldes kampanjer som starter på en viss dato, avbestillinger eller et slags trappetrinnsystem der usolgte rom legges ut til gradvis lavere pris.

Så mitt tips er: Prøv flere søkemotorer. Av og til kan litt fleksibilitet på datoer gi store utslag.

De som driver søkemotorer/(reiseoperatører) kan ha forhåndsbestilt rom til en viss pris på hotellet. Dermed kan man oppleve at søkemotoren gir en annen pris enn om man kontakter hotellet direkte. Som regel skal den være lavere, men unntaksvis kan man være heldig og dumpe borti en hotellansatt som plutselig fikk en kansellering like før du tok kontakt.

Et annet tips er: Det er ikke alltid du vil ha laveste pris. Noen ganger vil du finne det mer behagelig å unngå transport flere ganger daglig, og heller bo litt dyrere, i gangavstand til restaurantene og stedene du vil oppsøke.

Et billig hotell må oppveies mot prisen på ekstra transport, ekstra tidsbruk og omgivelsene. Så søkemotorer er en god ting å benytte, men ikke nødvendigvis alene.

Se også: VG: De beste reisenettstedene.

Til slutt kommer alle de små private overnattingstilbudene (feriehus med mer) som ikke inngår i søkemotorene. Noen steder er det vanlig å annonsere leiligheter og rom til leie med plakater langs veien eller de står og byr frem losji på flyplassen. Oppsøk reiseerfaringer fra andre og vær klar over fordeler og ulemper før du eventuelt tar sjansen på slikt. Selv har vi positiv erfaring med privat losji etter å ha feriert flere ganger i samme område, men utbyttet avhenger gjerne av forarbeidet.

PS: Lykke til med ferieplanleggingen 🙂

 

 


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Egypt-kaoset gir dumpingpriser til Syden. Fly tur/retur fra kr 598,-

VG: Reis smart med disse reisedingsene.

VG: Slik reiser du billig.

VG: (Må stole på reisende i sikkerhetskontrollen. Har ikke anskaffet kortlesere før skjerpede krav ble innført.)

//

Når partiet fossror

Publisert av
1

To episoder der politikere har uttalt seg til offentligheten via sin Facebookprofil har fått mediasøkelys nylig. Begge episodene er i media blitt fremstilt som rasistiske, men ingen av de som har fremsatt angivelig rasistiske uttalelser offentlig blir kastet ut av sine partier.

Dog  takler partiene Høyre og Arbeiderpartiet dette helt forskjellig.

– – – – –

Og begge takler det helt forskjellig fra partiet FrP som i følge et raskt søk har kastet ut representanter både fordi de forteller om mer ledende partikolleger som mobber og fordi de lovlig benytter ytringsfriheten.

Siv Gørbitz, Bergen, ble kastet ut av FrP fordi hun varslet om seksuell trakassering fra partikolleger. Og det å ytre uenighet med partifeller i høyere posisjon i media er utkastelsesgrunn i Fremskrittspartiet.

Og, i en annen sak, for angivelig rasisme. Politiet karakteriserte imidlertid ikke saken som rasisme, men det gjorde altså FrP. … (eller ble Ole Elling Aarvik også i realiteten kastet ut fordi han ytret seg kritisk i media om egen lokallagsleder, Anita Gilde, som ble betegnet som en rød og svak leder?) (NRK).

Noen finner det kanskje merkelig at FrP opererer med en definisjon av grov rasisme når de ønsker å kaste ut et  medlem, men en helt annen definisjon når andre i partiet uttaler seg tilsvarende eller beskylder FrP for rasisme. Jeg tror dette har noe å gjøre med om man diagnostiseres som med eller mot ledelsen: Lojal eller autonom.

Forøvrig: Heller ikke FrP vil innrømme at de ekskluderer. De utkastede medlemmene karakteriseres som «aktivt utmeldt». En språklig omskriving av å være uenig med noen høyere oppe i partiapparatet.

– – – – –

Ledelsen i Høyre var raskt ute med å ta fullstendig avstand fra uttalelsene deres varaordfører i Aure, Rita Ormbostad, kom med om det norske bidraget til Eurovisjonens sangkonkurranse, Melodi Grand Prix. Varaordføreren selv gikk også ut med en unnskyldning. Partiet sentralt har imidlertid, i alle fall ikke synlig for oss utenforstående, lagt seg bort i hvordan partiet lokalt takler saken. Lokalpolitikeren, som forøvrig startet eget parti i 2003, Omegaaksjonen, meldte overgang til Høyre først i 2007. Dette fordi, som hun uttalte til Tidens Krav:

«– Etter fire år i politikken i Aure ser eg at det er Høgre eg oftast er enig med og samarbeider med. Dei har også støtta meg, og hjelpt meg utan å stille krav om å få noko tilbake. Dei tenker likt med meg i mange samanhengar.»

Nå vel. Det var det med å tenke likt da.

-Gi meg heller samer … skrev Høyres varaordfører, på Facebook.

Over til en sametingsrepresentant for AP.

 

Faksimile NRK.

Arbeiderpartiet hadde en episode med sin sametingsrepresentant, Anders Mathisen, som skrev på Facebook at Holocaust var udokumentert løgn.

AP valgte å prøve å vri saken over på formaliteter. Samtidig som partisekretærene  i kraftige ordelag stemplet sin partikollegas utspill som totalt uakseptabelt i  AP, partisekretær Raymond Johansen karakteriserte sin partikollegas utspill som nazi-inspirert visvas, hevdet de i ulike medier at vedkommende ikke var medlem i AP, og faktisk ikke hadde betalt sin kontingent på mange år.

Først uttalte imidlertid partisekretær Raymond Johansen at han oppfordret partikollega Mathisen til å melde seg ut av AP. Samme dag meldte NRK at den samme Anders Mathisen også er styremedlem i et AP-lag i Oslo.

Faksimile NRK.

Og dagen etter kom ulike personer i AP med ganske ulike versjoner av en historie om at deres representant på formalistisk vis kan sies å ikke være medlem i AP. Dermed slapp liksom partiet glatt unna å foreta seg noe.

Han hadde ikke betalt kontingent på mange år, fortalte APs gruppesekretær Willy Ørnebakk til media. Den historien skulle liksom distansere den nazi-inspirerte partirepresentanten fra Arbeiderpartiet?

Faksimile VG.

Han hadde ikke betalt på flere år fortalte AP til andre media, samtidig som assisterende partisekretær Odd Erik Stende informerte om at: «– Kontingenten hans var gyldig frem til høsten 2010, men siden har ikke Mathisen fornyet sitt medlemskap i Arbeiderpartiet.»

Faksimile Nordlys.

«Ikke betalt på mange år» var egentlig en kreativ omskriving av det faktum at det er kun et par måneder siden han unnlot å fornye sitt AP-medlemskap. Er det fortsatt slik at journalister ikke stiller spørsmål, men blindt gjengir slikt når partisekretærene forteller dem sannheten, formidlet via en eller annen journalist?

Og fremdeles er den, i følge APs egne, nazi-inspirerte AP-representanten, som altså ikke er AP-medlem og angivelig ikke har betalt kontingent på mange år (?), styremedlem i et AP-lag tilknyttet Oslo AP! Nå er det riktignok noen som har utvist mer kreativitet når de regner medlemmer og hva som er «å ha betalt kontingent», men selv Jonas Gahr Støre (som er styremedlem i Oslo AP) får problemer med å på en troverdig måte forklare hvordan dette henger sammen.

Frykten for å få medieoppslag om at de har ekskludert en representant som angivelig er totalt uenig med APs verdigrunnlag får Jonas Gahr Støre og hans kolleger til å fremstå som patetiske formalister med et reelt forklaringsproblem omkring formalismens utslag.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Holocaust-fornekter ikke AP-medlem.

Kommuner bryter plikter og rettigheter

Publisert av
7

Helsetilsynets rapport om lovbrudd ved nesten alle kontrollerte NAV-kontorer burde ikke overraske de som har greie på hvordan innbyggernes rettigheter forvaltes i offentlig sektor, særlig i kommunene. Man bør heller ikke bli overrasket over at kommunal egenkontroll, basert på tilnærmet ubegrenset tillit til at kommunens ledere alltid ønsker å avdekke egne lovbrudd, er et lite egnet verktøy for å få kommunen til å overholde lovfestede kommunalt betalte rettigheter overfor innbyggerne samt lovpålagte krav til kommunene.

Faksimile Aftenposten.

Undersøkelsen tok for seg den delen av NAV som er et kommunalt ansvar: Sosialhjelp eller økonomisk stønad til livsopphold.

Undersøkelsen viser i korte trekk:

-Ansatte i kommunene bryter lovpålagt taushetsplikt.

-Ansatte i kommunene har ikke kompetanse som tilsvarer arbeidsoppgavene, ansvaret og makten/rettighetene de skal forvalte.

-Kommunene er ikke flinke nok til å kontrollere seg selv.

(Hele rapporten på Helsetilsynets sider her.)

Man kan sikkert like eller mislike at slike ordninger finnes og at noen kommer i situasjoner der de med loven i hånd gjør krav på sine rettigheter. Hold imidlertid tunga rett i munnen hvis noen skal kritiseres.

De som i følge loven har rett til ytelsene, skal motta dem, uavhengig av om den kommunale ansatte de møter på har kompetanse om regelverket, liker trynet på søkeren, har fått instruks fra sine overordnede om å se bort fra visse lovkrav eller har en dårlig dag.

Det er kjent blant ansatte i deler av kommunal sektor at enkelte kommuner systematisk og bevisst har brutt visse rettighetslover for å skyve uønskede brukere/klienter (les kostnader) over på andre. Slikt blir selvfølgelig ikke nedfelt i potensielt avslørende dokumenter åpne for innsyn, men selv om det kun er kommunisert muntlig, og ikke står i et arkivert dokument, er rådmannen i kommunen uansett ansvarlig når slikt skjer. (Særlig vanlig i en del mindre kommuner rundt de største byene. Hensikten er ofte å støte bort klienter som søker bort fra byen til billigere omegnskommuner.)

Kommunal egenkontroll er basert på prinsippet om bukken som passer havresekken. Det er symptomatisk at det er staten (Helsetilsynet) som avdekker dette omfattende omfanget av kommunale lovbrudd. Dette bør ikke karakteriseres som kun kommunalt slurv, men rett og slett alvorlige lovbrudd. Og så lenge kommunene selv har lov til å bestemme om de vil kontrolleres og hvem som skal kontrollere egen virksomhet vil slikt kunne fortsette, i det minste noen steder.

NAV-brukere, i likhet med andre brukere av kommunale tjenester, har rett til å bli behandlet i henhold til lovpålagte rettigheter. At kommunen ikke har kompetanse burde ikke være noen  gyldig unnskyldning for å unnlate å etterleve for eksempel grunnleggende rettigheter som taushetsplikt om noens personlige forhold og sensitiv informasjon.

Mer om personvern:

Dessverre blir den påståtte kompetansemangelen lett en slik unnskyldning. Så lenge kommunene ikke risikerer straff som de ansvarlige bryr seg om, vil dette fortsette.

Og så lenge kommunen selv kan bestemme hvem som skal kontrollere seg, hva og hvordan de vil kontrollere, og i praksis om de vil kontrollere egen virksomhet, vil offfentligheten muligens være avhengig av tilfeldige statlige tilsyn for å få vite hvordan virkeligheten i kommune-Norge egentlig er. Fordi slik vil politikerne ha det. Da kan stortingspolitikere, som vedtar lover og rettigheter og delegerer kontroll av utførelsen til kommunene skylde på kommunepolitikere. Og kommunepolitikere som ikke evner å ta eget ansvar vil fortsatt skylde på staten.

Mer i samme gate:

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd i offentlig sektor:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

 

Aftenposten: NAV bryter taushetsplikten.

Veien som forsvant

Publisert av
2

Stadig lavere krav til velgerne betyr stadig lavere krav også til politikerne. Snart kan kanskje 12-åringer bestemme om mer skattepenger skal gå til veiutbygging, (i lomma på utbygger) eller til ting som 12-åringer forstår eller er opptatt av? Valgforsker Frank Aarebrott mener i VG at stemmerett for 12-åringer er løsningen, men hvem er det som etterlyser enda mer kunnskapsløse og ungdommelig naive politikere?

– – – – –

"Samferdselsmonster" Magnhild Melltveit Kleppa? Foto: Samferdselsdepartementet.

Det finnes en enkel forklaring på at pengene som VG forteller ble bevilget til diverse spesifiserte veiprosjekter i 2010 ikke er brukt innen utgangen av året.

(VGs tekst: «Blant veiprosjektene som er forsinket er den såkalte «Vossapakken», som skulle sikre bedre vei til Voss, utbedring av E6 over Filefjell og vest for Alta, …»)

 

Faksimile fra VGs artikkel.

Dersom man skal tro VG er visst penger til utbedring av E6 over Filefjell blant de ubrukte midlene? Sist jeg sjekket veikartet gikk faktisk ikke E6 over Filefjell. Der går derimot en annen Europavei.

Samferdselministeren burde kunne klandres for nok om man ikke også skal slurve til medieomtalen slik at deler av kritikken bli misvisende og dermed kan føyses bort som nettopp medieslurv.

Mer om journalister som «jukser»:

Verre enn VGs skrivefeil er imidlertid det presset som legges mot å bruke opp pengene i budsjettåret heller enn å overføre dem til neste budsjettår hvis behovet skulle oppstå.

Mer om vei:

Dersom journalister hadde sett nærmere på kostnad pr meter vei i ulike, men sammenlignbare prosjekter innenlands og utenlands de siste ti årene burde det dukke opp stoff nok til å kanskje få en bjelle til å ringe i hodet på minst en i bevilgende myndighet (Stortinget).  Jeg vet ikke om noen i det hele tatt i Stortinget (uansett parti) er i stand til å ta inn over seg at jo mer penger og støy de kaster etter prosjektene før avtalene er inngått, jo høyere blinde forventninger de skaper om rask veiutbygging innen neste valgkamp, koste hva det koste vil,  jo bedre kår gir de for å gi innbyggerne dårlig uttelling for veimidlene. Det er ikke alltid så mye spørsmål om hva det koster å anlegge eller drifte veien. Spørsmålet fra enkelte aktører er heller: Hvor mye ekstra penger klarer vi å presse ut av forventningspressede norske myndigheter på dette prosjektet.

I stedet for å sette søkelys på penger som redelig nok er søkt overført til neste års budsjett, burde de med ansvar for slikt sette søkelys på hvorfor kostnadene til veiutbygging og veivedlikehold pr meter er skutt i været de siste årene. Ett år med over 40 prosent prisstigning innen entreprenørens prisforlangende kan noen kanskje klare å unnskylde, men hva når dette skjer år etter år etter år?

Dessverre ser ikke politikerne i noen partier tilstrekkelig gevinst i å sette seg inn i hvor pengene forsvinner. Stemmer og gjenvalg sikres jo ved å bevilge og få brukt opp penger. Ingen blir valgt eller gjenvalgt på bakgrunn av at de klarte å stanse pengesløseriet som gir innbyggerne kun «vei for 700 millioner» for hver milliard som brukes på prosjektet. Norges pengerikdom og naive politikere av alle slags partitilhørigheter skaper, om de skjønner det eller ei, en selvforsterkende kostnadskarusell som spenner ben under mulighetene til å ta unna det aksellererende vedlikeholdsetterslepet og forfallet.

Mer om forfall i offentlig eid infrastruktur:

Ikke for å forsvare samferdselsminister Magnhild Melltveit Kleppa og hennes Senterpartifeller som kravler i egen møkkadynge, men det er bedre å overføre bevilgede veimidler til neste år om man ikke klarte å bruke dem, enn å kjøpe seg frihet fra «kritisk VG-journalistikk» ved å bruke opp pengene uten tanke på hva man får igjen.

Adecco-avsløringene kan illustrere at selv om man har ideologiske kjepphester om at private aktører utelukkende er positivt, så er det politikernes (bevilgende myndighets) forbannede ansvar å til enhver tid sørge for tilstrekkelig kontroll av om innbyggerne får levert det som det offentlige faktisk har bestilt og betalt for.

Dessverre har fordummende mediefokus klart å innbille en del norske velgere, politikere og journalister at det viktigste ikke er hva man faktisk får igjen (resultater og kvalitet) av offentlig finansiering og innkjøp, men hvor mye man bruker i kroner. De som klarer å bruke mest penger blir fremstilt som de flinkeste. I en slik kontekst blir ubrukte penger til vei eller innkjøp av andre tjenester utelukkende kritikkverdig.

Jeg stemmer vanligvis ikke på norske politikere, men skal vurdere sterkt å stemme på den første politikeren som viser evne til å ta inn over seg at dette fokuset ikke er formålstjenlig. (En svakhet forøvrig ved det norske valgsystemet er at man ikke kan stemme på kompetente personer som har sin integritet i behold. Man må stemme på en partioppsatt liste der det i praksis ikke er mulig å stryke partiets prioritering av partitaktikere på bekostning av reelt folkevalgte. Da får man et «Donald Duck-demokrati» der den inkompetente som roper høyest at man er flinkest, eller som kan triksene for å vinne sympati via medievinkling, blir fremstilt som flinkest.

Og regningen for at pengene stadig skal brukes opp og ikke være gjenstand for særlig streng kvalitetskontroll av leveransen, er det du og jeg som får, år etter år.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Klarte ikke bruke opp pengene.

 

Taktisk terrortrussel

Publisert av
10

Å fremholde islamister som største terrortrussel i Norge er sikkert ikke politisk korrekt.

Mens Norges største papiravis, Aftenposten, informerer om trusselen PST ser i ekstreme islamister, velger Norges største nettavis, VG, å fremstille et bredere trusselbilde med en «cocktail» av aktører. Russiske nynazister med våpen i Norge blir i denne konteksten fremstilt som et like sannsynlig trusselscenario mot rikets sikkerhet som aktører drevet frem av sin islamtolkning.

Når man utarbeider slike trusselvurderinger jobber man langs flere spor, og med flere mål. Blant annet skal man vurdere både for farligste scenario, selv om det ikke er særlig sannsynlig. Man skal også vurdere mest sannsynlige scenarier, selv om det for rikets sikkerhet som sådan kanskje ikke er like farlig. I tillegg kan det være andre sammenfall av potensiell skade som kan oppnås og risikoen for at det skjer.

Journalister burde vite forskjellen og makte å formidle det videre. Her har ikke VG lyktes særlig bra, men målet var kanskje ikke kun å formidle informasjon, men å selge inn et taktisk budskap på vegne av Knut Storberget? Da kan fokuset fungere.

Hvordan få SV og andre skeptikere med på å satse mer på å avdekke og overvåke de som utvikler seg til ekstreme islamister i Norge? Kanskje ved å få dem til å tro at det er den høyreekstreme trusselen som vil kreve storparten av ressursene?

Og vice versa: Hvordan få Frps støtte til å overvåke «høyreekstremister»? Ved å fokusere på at det er islamfascismen som er hovedtrusselen.

Mens justisminister Knut Storberget åpent uttaler at han ikke har interesse av at en russisk nynazist vaser rundt i Oslos gater, er han betydelig mer stille om den grupperingen som har krevd storparten av ressursene i PST de siste årene. Velgerne Storberget ønsker å nå i denne omgang vil kanskje ikke høre om virkeligheten, men om en taktisk trussel? Eller avslører justisministeren svak evne til å skille mellom et potensielt voldelig ordensproblem og en potensiell blodig samfunnsomveltning?

Jo flere elementer man fokuserer på, jo lettere er det å miste fokus fra det som er vurdert som den største trusselen for samfunnet. Noe kan være en trussel for samfunnet som helhet, andre scenarier kan være en mer begrenset trussel, muligens også begrenset til hypotetiske aktører.

Faksimile Aftenposten.

Mer: Aftenposten: PST: Sosiale medier en viktig arena for å spre ekstrem islam.

Fra artikkelen i Aftenposten:

PST fokuserer særlig på hvordan radikalisering vil prege trusselbildet. PST opplyser at det i hovedsak er tre utviklingstrekk som preger trusselbildet i året som kommer:

  • Radikalisering er i større grad kommet til uttrykk i det offentlige rom og i sosiale medier.
  • Det pågår fortsatt reisevirksomhet til konfliktområder, for trening eller deltakelse i kamp.
  • Ekstreme islamister i Norge fremstår som mer globalt orienterte.

– Selv om det er få personer i Norge som støtter opp om ekstrem islamisme, pågår det i dag aktiviteter i visse miljøer som kan bidra til en skjerping av trusselsituasjonen i 2011, opplyser PST.

– – – – –

Dette må ikke misforstås som bagatellisering av forbrytelser «Røde-Tarzan» og andre i miljøet hans måtte stå bak. Det må heller ikke tolkes som «islamfobi». Trusselen må imidlertid sees i rett kontekst. På samme måte som man må forstå at ikke alle PST-folk nødvendigvis må være horekunder, og potensielle sikkerhetsrisikoer, selv om en av deres kolleger nylig ble tatt for sexkjøp.

[polldaddy poll=4632383]

Tidligere innlegg om:

Terror:

Krekar:

Flere blogger om trusselvurdering:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Høyreekstreme knyttes til kriminelle – PST slår våpenalarm. VG: Lena Andreassen vil lede Norwegian Defence League.

VG: Al-Qaida får flere tilhengere i Norge.

VL: Naivt å tro at terroraksjoner ikke vil skje i Norge. VG: PST sjefen ved presentasjon av trusselvurderingen 2011: -Iran vil skaffe utstyr til produksjon av masseødeleggelsesvåpen i Norge. VG: Frykter terrorrekruttering på Facebook. VG: 20-åring siktet for Krekar-skuddene utleveres til Norge.

Innfri eller bli sammenslått

Publisert av
2

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

–Kompis-Norge.

–Jukser for å ikke bli avslørt.

–DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

–Hvem styrer best.

–Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

–For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Over grensen

Publisert av
1

Det ligger symbolikk i denne russiske diplomatbilen som benytter Løvebakken, utenfor vår nasjonalforsamling, som parkeringsplass mens delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet godkjennes inne i nasjonalforsamlingen.

Løvebakken 8. februar 2011. Foto: Norske forhold.

Skulle en vanlig samfunnsinteressert nordmann (eller for den saks skyld utenlandsk borger) finne på å parkere sin sykkel utenfor Stortinget, mens man fulgte seansen innenfor veggene, ville derimot sykkelen ha blitt fjernet. Det forkynner et skilt som står plassert like ovenfor den hensatte diplomatbilen.

Det kunne imidlertid vært verre. Det kunne vært en gammel Lada, vårt nabolands ironiske svar på bilen. En feilparkert/hensatt tanks ville nok også virket symbolsk, også overfor verdens mest godtroende innbyggere.

Foto: Norske forhold.

Muligens hadde diplomatene fått en parkeringstillatelse, men bare ikke satt den synlig i frontruta. (I andre enden av Løvebakken sto forøvrig en sivil politibil med godt synlig bevis for at den hensatte folketomme bilen var i politiets tjeneste. De som har særskilt tillatelse kan jo lovlig parkere foran stortingsbygningen.)

Har man ikke tillatelse er det ens egen eventuelle respekt for vertslandets regler, og eventuelle respekt for Stortinget, som avgjør. Ikke det at parkeringsvakter burde bli «de nye soldatene», med parkeringsbøter og borttauing som våpen, mens vernepliktige krøker seg og siviltjeneste for militærnektere blir en saga blott. Dette har noe med en grunnleggende respekt overfor vår nasjonalforsamling, også som et visuelt symbol, å gjøre.

For balansens skyld tar jeg med at Strömstad-handlende nordmenn og andre med norskregistrert bil på handletur over svenskegrensen også tar seg til rette og feilparkerer eller parkerer uten å betale for seg. Problemet er så stort for Strömstad kommune at de har tatt det opp med egen regjering å finne en egnet reaksjonsform mot sine ellers vennligsinnede naboer (?) i vest. (Aftenposten: Strömstad forbannet på norske feilparkeringer.)

Jeg ser det som urealistisk at utenriksminister Jonas Gahr Støre eventuelt møter den russiske bjørn, president Dmitrij Medvedev   (Medvedev betyr bjørn på russisk), med krav om å innordne seg norske regler og krav på noen som helst måte. Da er det nok heller Støres til enhver tid ulike motparter som blir Alfa-hannen og inntar den dominante posisjonen, mens vår utenriksminister i kjent stil faller ned som en skinnfell og lirer av seg noen uttalelser i norske media rettet mot å ivareta sitt eget omdømme her til lands, mens kjernen i diverse saker forbigås.

PS: Med grenseavtalen på plass gjenstår fortsatt forhandlinger og krav overfor Russland i forhold til ulovlige og uønskede innvandrere fra russisk side både til lands og under vann. Bilen utenfor Løvebakken symboliserer at det blir slik vi vil. Punktum.

Oppdatert 11. februar: Russland advarer et annet naboland, Japan, i strid om øygruppe. (VG.) Norge og Russland skal gjennomføre felles flåteøvelse. (VG.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om grenser:

VG: Grensepoliti og tollere arrestert i Romania.

Media i skammekroken

Publisert av
1

Media har en viktig samfunnsrolle i å avdekke forhold som personer med makt eller ansvar kanskje ikke vil like omtalt.

[Oppdatert 1. mars 2011: Noen lykkes. VG: Fritt Ords pressepriser. (Alle til vinnere i Russland og tidligere sovjetrepublikker.)]

Av og til er det imidlertid mer behagelig for folk i media å kjøre frem sin egen agenda, og ikke bry seg like hardt om den delen av det journalistiske håndverket som dreier seg om å sjekke fakta, grave bak glansbildet, … sjekke motivene til de som vil presentere historien på en bestemt måte. Unndrar de noe informasjon som offentligheten burde få vite?

Faksimile Journalisten.no

At onkelen til Madina Salamova («Maria Amelie«) har vært forsvarsminister og viseforsvarsminister er i det minste en opplysning som det kan tenkes at en del lesere hadde funnet interessant og informativ, selv om enkelte i pressen kanskje ikke finner særlig informasjon i den opplysningen. At hennes kjæreste, Eivind Trædal, er redaksjonssekretær i avisen Klassekampen, er kanskje også en opplysning som mange i media har kjent til lenge, uten å skrive det før VG nå gjorde det.

I et fritt samfunn må det forutsettes at journalister informerer fritt og uhindret også om ting de selv og enkelte av deres kolleger kanskje ikke synes passer i forhold til sin egen agenda.

[polldaddy poll=4487823]

I en leserkommentar til innlegget «Feige politikere» skriver innsenderen Roy Vega følgende:

Bernt Olufsen går av som redaktør i VG, og da føler han seg fri til å si det han egentlig mener. Det er mitt bestemte inntrykk at flere journalister mener nøyaktig det samme, men at de synes å være fanget i en usunn form for politisk kampanje-journalistikk og tilhørende medienettverk som gir et betydelig demokratisk underskudd. Media underslo det faktum at onkelen til denne ikoniserte russiske jenta var tidligere sjef for de væpnede styrker i Russland, tidligere forsvarsminister og før det – forsvars-viseminister. Vi fikk aldri vite noe om konteksten rundt hennes foreldre, som jo også befinner seg ulovlig i Norge, ut over den versjon som ble gitt avisene fra denne ene parten. Hele tiden. Hele pakken ble “kjøpt”, og det er naturligvis riktig som avgående VG-redaktør Olufsen bekrefter, saken ble veldig unyansert kjørt etter påtrykk utenfra, hjulpet av alt for mange journalister “innenfra”. Men det blir vel for følsomt til at Olufsen kan si noe om det.

Her har det sviktet i mange ledd, på mange plan og atter en gang stilles et rungende spørsmålstegn ved norske mediers integritet. Hva med de 7900 artiklene som i løpet av 2 1/2 måned ble skrevet ut om sikkerhetsforhold rundt den amerikanske ambassaden? Hadde det ikke holdt med 10 artikler, kritisk sett? Eller hva med Wikileaks som også skal forties, enda så mye mye fenomenet utfordrer media-integriteten. Vi må forutsette at det ikke var Stalin som var julenisse i Aftenposten, da vi må tro han døde allerede i 1953. Omstendighetene rundt den kraftige serveren som er plassert midt i Aftenposten-bygget i en parallell struktur med en annen server knyttet til den russiske KGB-oligarken Alexander Lebedevs avis “Novaja Gazeta” – er nok en bauta over en forkleinet, enøyd politisk journalistikk som i maktperspektiv bare bekrefter inntrykket av tankefengsler som nå må brytes. Og da er det flere enn Bernt Olufsen som må kjenne sin besøkelsestid. Og den tiden den er nå.

Roy Vega

Hadde det ikke vært for at det finnes folk som gjør sin research bedre enn journalistene, hadde de sluppet å havne i skammekroken. Spørsmålet er kanskje om leserne lærer før journalistene.

Mer om media:

Mer fra skammekroken:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Her er VGs nye sjefer.

VL: Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken.

VG: Kritikk og selvkritikk av mediene i Maria Amelie-saken.