Stikkordarkiv: prioritering

Norske helsetopper til California for å lære

Publisert av
1

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

«Ut på tur – aldri sur.» Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning  og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten («bayview») koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT   pågår det en konferanse i Oslo –  samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder  – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Bloggurat

Blogglisten

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Nedprioriterer lovbrudd mot private

Publisert av
5

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

Farlige veier

Publisert av
14

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Det politikerne ikke vil fortelle deg

Publisert av
4

Etter snart 20 år med løfter om enerom fra ulike politiske flertall, viser tall Aftenposten har innhentet at det fremdeles er mange som ikke får det. Det er slik fordi politikere heller vil ha det slik enn å miste makt fra lokalpolitikere og kommuneadministrasjon til innbyggere med rettigheter.

Mer: Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv.

I den grad man kan stole på innrapporterte tall fra kommunene selv til Statistisk sentralbyrås KOSTRA, er det 2500, eller 6,3 prosent av sykehjemsbeboerne som mangler enerom. (Det er et beklagelig faktum at enkelte kommuner jukser med rapportering av enkelte opplysninger for å fremstille situasjonen i egen kommune bedre enn de i virkeligheten har klart å stelle det til. Det kan også illustreres ved at i offisielle rapporter har mange kommuner rapportert at de ikke har ventelister, mens de i realiteten har manipulert informasjonen for å fremstå ufortjent bedre.)

Faksimile TV2.

Hvorfor er det fremdeles ikke enerom til alle som ønsker det, hvis det har vært et mål for ulike rikspolitiske flertall under de siste ni helseministrene å skaffe enerom til alle som vil ha?

Hovedårsaken kan være politikerne selv, men trolig vil de ikke fortelle det, selv de som eventuelt har evne til å innse at deres ønske om politisk prioriteringsmakt lokalt er proppen i systemet.

Dersom det hadde vært innført lovfestede rettigheter for pleietrengende til å få plass på enerom, og tilstrekkelige sanksjoner overfor den myndigheten (kommunen) som ikke innfrir rettighetene, ville det vært en automatikk i at de som trenger ytelsen fikk den. Kommunen hadde i alle fall ikke hatt noe å spare på å neglisjere pleietrengendes behov og rettigheter for å bruke de frigjorte midlene på ting de prioriterer. Kroner spart på å ikke innfri ønsker om enerom kan bli mange små summer å bruke på lokale tiltak, med bilde av en smilende og stolt ordfører i lokalavisa.

Slik (lovfestede rettigheter til innbyggerne og straff/sanksjoner overfor kommuner) er det ikke. Kommunene velger om de vil gi pleie. De definerer for eksempel om en person er pleietrengende og står i sykehjemskø, eller om sykehjemskøen ikke eksisterer, hvilken pleie som er tilstrekkelig for å dekke det de definerer som behovet og hvordan de vil gi den pleien.

Dersom noen lokalpolitikere ser mulighet til å bruke skattepenger på ordførerens eller andre politikeres  private kjepphester, kanskje ikke-lovpålagte oppgaver som de i utgangspunktet ikke har midler til å realisere uten å ta en liten bit fra sektorene pleie og skole der det meste av kommunens utgifter ligger, så kan man ikke se bort i fra at nettopp det skjer.

Samtidig som politikere på riksplan vedtar mål om verdighet i pleien, enerom til alle som ønsker det, og bevilger penger til kommunene, så har kommunene (lokalpolitikerne) makt til å prioritere selv. Det er heller ikke umulig for i overkant kreative lokalpolitikere eller rådmenn som ønsker det å flytte kostnader fra ikke- lovpålagte områder over til å bli dekket av for eksempel øremerkede midler til pleie. Slik kan det på papiret og i KOSTRA-tall man argumenterer med, virke som om kommunen prioriterer pleie høyere enn de faktiske realiteter. Vanlig årsrevisjon og kontroll overfor kommunene er ikke dimensjonert for å avdekke slike former for kreativ regnskapsføring.

I festtaler kan dette bli kalt kommunalt selvstyre eller lokaldemokrati. For de som rammes blir det kommunale selvstyret heller lokalpolitikeres maktmisbruk overfor de som sitter med udekkede pleiebehov.

Mer: «Narvestad-kommuner».

Den korte løsningen på problemet er å frata lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen makten som kan misbrukes. Hvis pleietrengende Olga er utstyrt med lovfestede rettigheter som innebærer (også) økonomisk straff overfor kommuner som ikke innfrir rettighetene, vil man ha et virkemiddel som gjør det mindre økonomisk interessant for lokalpolitikere og kommuner å stadig nedprioritere noen av de pleietrengende som klager minst.

Så lenge kommunene har makt til å omprioritere mellom ulike statlige mål og egne ønsker, eller bedrive kreativ regnskapsføring over egen ressursbruk, bør man ikke bli forundret over at noen av de som er mest avhengige av kommunens tjenester blir de lidende.

Selv om noen skulle finne på å grave i tallene og skrive om realitetene, at 2500 mangler enerom på sykehjem, så er det de 2500 sykehjemsbeboerne som bærer «straffen», og ikke kommunene. Og som ris bak speilet har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon trusselen om at uten å pakke to på samme rom, måtte den ene vente på plass, til en med plass dør og frigjør en plass.

I Norge er det 430 kommuner. Noen har flaks med hvilken kommune de bor i. Noen er så ressurssterke og fri at de kan flytte til kommuner med bedre tilbud («kommunale velferdsflyktninger»). Landsdekkende like rettigheter, med tilhørende sanksjoner, ville gjort slutt på kommunalt selvstyre/ kommunalt vanstyre, men prisen å betale for det er altså at lokalpolitikere må miste noe makt. Og den prisen synes politikerne er for høy.

[polldaddy poll=4113812]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv

Publisert av
8

«Nesten 850 nordmenn over 65 år tok sitt eget liv i tiåret 1999-2008. De var handlekraftige og viljesterke. Da sykdom og funksjonstap rammet, tok de sitt liv.»

Det er avisen Vårt Land som melder dette. De har gravd i materien rundt den ferske doktordisputasen til cand. med. Ildri Kjølseth. Dette er informasjon med kraft. Det kan være politisk sprengstoff. Mye kraftigere og ikke minst viktigere enn en kunstig «orgasmevideo» som AUF vurderer for å fenge velgere, ifølge VG.

Kanskje også egnet til å blåse liv i et parti som Kristelig Folkeparti, som mangler blant annet en sak å fenge velgere med. Ulempen for «strategene» i KrF er at de må velge side, og ikke ri to hester, dersom de velger å satse sin fremtid som folkeparti i stedet for sekt på at verdighet og valgfrihet i livets høst er en viktig verdi.

Mer: Led oss inn i fristelse – et folkeparti.

 

Faksimile TV2.

Overlege Ildri Kjølseth har selv i et intervju med TV2 trukket frem at det å ha en garanti om sykehjemsplass den dagen man trenger det, kan hindre mange slike selvmord. Dette er mennesker som har vært vant til å ha kontroll med sine egne liv og ta valg selv. De hadde en mistro til helsevesenet som altså gjorde at selvmord var en bedre løsning enn nedverdigelsen å vente på noe usikkert.

«-Det kan ikke være slik at eldre nærmest må eksponeres på TV før de får innvilget sykehjemsplass», sa Kjølseth til TV2. Slik kan det oppfattes at det er i dag. Merkelig nok oppfatter store grupper velgere det som handlekraft og tillitvekkende at politikere med makt ikke gjør noe før media slår opp en og annen enkeltskjebne.

Jens Stoltenberg og AP, sammen med SV, liker ventelig ikke annen valgfrihet og sykehjemsrettighet enn den LO sponser. Høyre og FrP er pr i dag de som ligger best an til å vinne eierskap til denne saken, hvis de vil.

Jeg er ikke politiker, og har ikke noe ønske om å nedverdige meg til å bli det, fordi mange norske politikere i dag tilsynelatende frivillig fremstår som at de «prostituerer seg med ord» for å vinne velgere og ikke minst skjule eller tåkelegge hvordan de i sak etter sak er  med på en elitistisk dans hvor det gjelder å tilgodese diverse egne interesser foran de svakeste som har behov for pleie. Dette gjelder såvel kommunepolitikere, med ansvar for eldreomsorgen i sin kommune, som rikspolitikere, med ansvar for helsevesen, lovverk, rettigheter og organisering.

Allikevel ser jeg muligheten for å kaste meg inn i dette dersom politikerne ikke ordner opp nå. Jeg gir dere fire år, så «kommer jeg og tar dere». (Politikerpensjoner, partistøtte, prioriteringer, ansvarsfraskrivelse …)

Mer om politikere:

–Tillit til systemet.

–Noen går – politikerforakten består.

–Gjør som vi sier – ikke som vi gjør.

[polldaddy poll=4113812]

Mer om:

–«Narvestad-kommuner».

–Offentlige etater har mye å lære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 20. november: Høyre størst, AP og FrP jevnstore i meningsmåling, VL, TV2. Jens Stoltenberg reagerer på målingen ved å kjøre samme plata om å «fortsette å ruste opp eldreomsorgen». Rettigheter er visst fremmedord i Stoltenbergs begrepsverden der penger til kommunene blir fremstilt som tilstrekkelig verktøy til opprusting av eldreomsorgen.

Mer om eldreomsorgen i kommunene:

VG: Virker som om samfunnet vil bli kvitt de eldre.

Mer om avdekkingen av velferdssvikten fra TV2:

TV2: Privat eldreomsorg er uønsket i Tromsø. TV2: 1. januar trer det regjeringen har kalt verdighetsgarantien i kraft her i landet. Ifølge denne nye forskriften skal alle eldre som bor på institusjon tilbys enerom. Likevel har 30 beboere i 3. etasje på Bjørgene sykehjem fått beskjed om at de 10. januar i år skal flyttes til andre sykehjem i byen, og at de må regne med å bo på dobbeltrom. TV2: Steinar (86) må drite og dusje etter skjema, har Oslo kommune bestemt. TV2: Stoltenberg varsler pensjonsendring for uføretrygdede. Urimelig dersom det blir mer lukrativt for uføretrygdede enn arbedstakere å bli alderspensjonist. TV2: Krigshelten Rakel (88) må fortsatt vente på omsorgsbolig. TV2: Mener hjemmebesøk kan redusere selvmord. TV2: Sjekk sykehjemskøen i din kommune. TV2: Disse kommunene har ingen sykehjemskø.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Publisert av
19

Mange av våre fremste folkevalgte vet å tuske til seg fordeler og frynsegoder.

Når korrupsjonseksperter uttaler at enkelte handlinger kan være over grensen til straffbar grov korrupsjon, uten at våre fremste folkevalgte viser spesielt stor forståelse og anger, gir dette en signaleffekt. Man kan kanskje prøve å feie slike ting under teppet, men slike politikere skaper politikerforakt. Deres motto ser ut til å kunne være: «Gjør som vi sier, ikke som vi gjør.»

Gaveavsløringene hos mange ministre er en del av dette.

  • VG: Liv Signe Navarsete brøt reglene politikerne har vedtatt for å registrere gaver og økonomiske ytelser.
  • Navarsete kunne fått sparken om hun hadde gjort tilsvarende i en privat bedrift.

En annen sak er politikeren som har mottatt en gratis garasje til en verdi av 220 000,- kroner fra en utbygger.

Faksimile VG.

En politiker som har vært sentral i en politisk prosess, for eksempel der en utbygger får bygge mer enn opprinnelig foreliggende plan for området, burde være ytterst påpasselig med å ikke ha forbindelser med utbyggeren hvor vedkommende kan sette seg i en situasjon der noen kan mistenke rolleblanding eller mulig korrupsjon.

Dette dreier seg ikke om politiet klarer å bevise korrupsjon eller ikke.

Faksimile Dagbladet.

Det er ikke lenge siden flere politimestre varslet at de ikke ville prioritere saker med økonomisk kriminalitet. Blant annet fordi de mener å ikke ha ressurser og kompetanse. Politimester i Sør-Trøndelag, Nils Kristian Mo, kan, ut fra hva han selv skriver, oppfattes slik at han ikke vil etterforske anmeldelser om økonomisk kriminalitet fra andre enn skatteetaten og tolletaten. (Dagbladet).

Det kan bety at:

  • snyter du staten for en  tusenlapp i toll, har politiet ressurser og kompetanse til å ta deg,
  • men snyter en utbygger mange kjøpere for hundretusenvis av kroner, kanskje for å delfinansiere smøring av enkelte medhjelpere, så vil ikke politiet prioritere saken. Dem om det.

Tillit til politikere dreier seg imidlertid om mer enn hva som eventuelt står på rullebladet.

Det dreier seg om tillit til vurderingsevnen og evne til å avveie når ulike hensyn kolliderer.

Mer:

Vil vi ha politikere som ser ut til å tenke på seg selv straks anledningen er der, eller er det naturlig å forvente at ledende politikere, som lever av tillit, har evne til å legge bånd på sin egen oppførsel i større grad enn «mannen i gata»?

 

[polldaddy poll=3716937]

Mer om politikere og «snusk»:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 7. oktober: En ting er hva man sier. Noe annet er hva man gjør.

FrP-pensjonist Carl I. Hagen refser eget parti for å kutte eldreomsorg i kommuner der de har fått maktposisjoner. (TV 2.)

Ser ut til at Hagen som eldregeneral har en fri rolle og fortsatt velgerteft, mens stortingsrepresentant, helsepolitisk talsmann og nestleder Per Arne Olsen, som omtales i dette blogginnlegget, skal spille en ansvarlig rolle. Ikke alle lykkes like godt i sin rolle som Hagen.

– – – – –

Mer:

VG: Kraftselskapene sier de tar selvkritikk for å ha gitt ulovlige pengegaver til Senterpartiet. Måling i VG: Tilliten til statsrådene stuper. VG: Forsvarsansatte forundret over hvordan statsråder og militære ledere opptrer ved å motta gaver i Afghanistan. VG: Tollerne på inspeksjon i UD. Gaver er ikke blitt tolldeklarert, slik politikerne har bestemt all andre skal gjøre. -En svikt i rutinene, sier UD. TV 2: SV-topp dømt for bedrageri og dokumentfalsk. VG: Senterpartitopper slår ring rundt Liv Signe Navarsete. Hevder «god tro» er frifinnende i slike tilfeller. (Vi får se når lignende saker som gjelder andre dukker opp.) TV 2: Støre leverer tilbake gavene. VG: SP-nestleder Trygve Slagsvold Vedum dro to ganger på lobbytur, betalt av firma. TV 2: Her er statsminister Jens Stoltenbergs gaveliste.

– – –

Et apropos 28. september. Flere samfunnstopper som lever på skattebetalerne kan si: «Gjør som vi sier- ikke som vi gjør.» – TV 2, VL: Kronprinsen åpnet miljøkonferanse mens bilen gikk på tomgang.

Oppdatert 16. september.

  • Statsråd Terje Riis-Johansen må svare for stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteleder Anders Anundsen (FrP) har innkalt til hastemøte.
  • Fra ille til verre. Mistanker om korrupsjon rundt pengegaver fra kraftselskap til Senterpartiet. Fikk avslag to ganger, men etter en halv million i gave til det nå  pengetrengende SP fikk kraftselskapet konsesjon fra det SP-styrte departementet.
  • VG: Høyres Per Kristian Foss ber lokalpolitikerne i kommunene som eier kraftselskapene om å granske ulovlige gaver til Senterpartiet.

PS: Oppdatert 6. september:

Er alle kort kommet på bordet om forbindelsene mellom ordfører i Lyngen, Hans Karlsen, og utbygger Odd Steinar Høyvik/ Høyvik transport?

Har i tilfelle ordføreren gått ut over sitt kompetanseområde, eventuelt hvorfor? Eller er dette en misforståelse, der velgeren oppfattet en ting, mens politikeren mener å ha sagt noe annet? VG: Ulovlig byggearbeid kan ha forårsaket raset i Lyngen.

En del ekspolitifolk driver med lignende

Publisert av
13

Informasjonstyveri og ulovlig avlytting/tapping av kommunikasjon eller data har i mange år vært en lukrativ bransje som i stor grad har unngått politiets søkelys.

Det kan selvfølgelig være helt tilfeldig, men mange av de som driver profesjonelt i denne delen av den private sikkerhetsbransjen er tidligere politifolk. Andre har erfaring fra det norske forsvaret eller ulike grener av det hemmelige Norge. (Mer i lenker lenger nede.)

Skah-saken viste også at noen med ansvar ikke reagerer med annet enn uforpliktende og tomme ord på at ansatte i Forsvaret for eksempel tar private oppdrag via sine nettverk.

Når politiet først avslører en sak til media om informasjonstapping, er det illustrerende nok en amatør helt utenfor den vanlige sirkelen av aktører som blir tatt. En legesekretær som har jobbet på oppdrag fra leger i konkurrerende virksomheter.

Faksimile Aftenposten

Om ikke annet så bør saken være egnet til å få opp øynene for at ulike former for informasjonstyveri faktisk er big business, også i Norge.

En annen side av saken er hvor trygge innbyggerne kan være på at deres sensitive opplysninger blir betryggende behandlet av de som har fått myndighetenes tillatelse til å behandle dem.

Lemfeldig omgang med sensitive personopplysninger kan også ha noe å gjøre med signaleffekt av manglende opplevd strenghet i represalier.

[polldaddy poll=2619610]

Mer:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Legene kan bli straffet for heleri. Stjal pasientopplysninger fra konkurrent.

VG: Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse avviser anklager om anbudsjuks. VG: Firmaet Hjelp 24 NIMI innrømmer å ha brukt operasjonslister fra konkurrenten, men nekter for å ha hatt kontakt med noen for å skaffe dem. VG: Politiet: -Helsefirmaene ble avslørt av opplysninger i sine egne klager. TV 2: Legesekretær tappet opplysninger om 2000 pasienter.

Aftenposten: Dette er millionavtalen konkurrentene ville ha.

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Publisert av
29

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.

Fornuftig prioritering?

Publisert av
4

Mens ingen politifolk straffes når store pengebeløp (arv og beslag) gang på gang forsvinner fra politiets varetekt, så reises det tiltale mot en skuespiller som hevdes å ha blant annet ha «forsøkt å dytte» mot en politistudent. Det holder sikkert ikke å si unnskyld.

(Mer: Politi som mangler en viktig egenskap.)

For all del: Jeg forsvarer ikke vold mot politifolk, heller ikke mot andre.

Poenget er at hvis politiet prioriterer tilsynelatende mer bagatellmessige forhold som rammer en politimann, mens langt alvorligere forhold der politifolk har begått kriminalitet kanskje ikke blir etterforsket godt nok, så mister politiet enda mer tillit.

Det er langt alvorligere for det norske samfunnet at politiet mister tillit enn at en politistudent eventuelt må erfare hvordan folk flest opplever hverdagslige ting som politiet ellers gir blaffen i å følge opp når en vanlig kvinne eller mann rammes.

Folk har anmeldt både voldtekt, overfall, grove tyverier og innbrudd med kjent gjerningsmann uten at politiet har fulgt opp saken like raskt som i dette tilfellet der en politistudent hevdes å ha blitt forsøkt dyttet med mer.

Dersom politiet skal ha et snev av troverdighet må de i alle fall ikke le neste gang en person kommer for å anmelde at en person utenfor et utested kan ha forsøkt å sparke etter seg og muligens fektet med fingrene opp mot ansiktet.

Når det er sagt: Hvis skuespilleren har gjort dette, så synes jeg det var dumt gjort.

Mer politi:

Mer om prioritering og forskjellsbehandling.

Oslo-byråd vil øke bøter for gårdeiere som ikke fjerner is fra takene. Boten må være større enn besparelsen på å ikke gjøre det som kreves, sier de.

Spørsmålet er om politiet er like ivrige på å forfølge de som har ansvar for at pleietrengende og syke dør eller lider under mangelfull helsebehandling og pleie. En eventuell bot fra politiet til et sykehus eller en kommune må vel i tilfelle være betydelig høyere enn besparelsen ved å ikke yte det som kreves?

Eller holder det å si unnskyld i slike tilfeller?

I utgangspunktet er pleietrengende mer beskyttelsestrengende enn en bil, men prioriteringer skjer jo etter myndighetshaverens eget forstandsnivå.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Gårdeier og pappa: -Bot på 500 kroner er en vits.

 

Norsk forfall

Publisert av
8

Skolene faller sammen. Det står alltid et tog. Det går alltid et ras. Deler av veinettet er så dårlig vedlikeholdt at Direktoratet for naturforvaltning snart kan overta forvaltningen fra Statens Vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Forskjellen på dårlig utbygd/vedlikeholdt veinett og skadelig barmarkskjøring kan virke minimal.

Det som i stor grad kjennetegner store deler av offentlig eiendomsmasse og infrastruktur i på papiret rike Norge er … forfall. Offentlig forfall.

Det skyldes ikke «privat rikdom og offentlig fattigdom», at noen har snyltet til seg midlene slik at nasjonen ikke har råd til å vedlikeholde, og investere i ny, infrastruktur. Pengene er der, men noen har bestemt seg for at det er ødeleggende om de plasseres som investeringer i offentlig infrastruktur innenlands. Det er tull, men virker som en religion for enkelte.

Tenk om alle huseiere hadde gjort som stat og kommuner: Vi sparer penger på å kutte verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Takket lekker, malingen skaller av veggene, vinduene er utette, fyringsutgiftene stiger. Snart blir det råte og soppvekst. Hva gjør en ansvarlig huseier? Bruker det som er nødvendig for å bringe huset i orden. Hvorfor? Det lønner seg. Fordi forfallet ikke stiger lineært (jevnt). Når forfallet først får tak, vokser skadene og verditapet betydelig raskere og mer enn hva man har spart på å kutte i vedlikehold.

En artikkel i Teknisk Ukeblad kan illustrere hvor omfattende forfallet er innen for eksempel kommunale bygg:

– …det er en reell fare for at mange offentlige bygg om få år ikke lenger kan brukes som forutsatt … forfallet bare øker og etterslepet blir større og større. Denne tendensen må snus, sier RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

I brevet skriver i Hansteen at det er et akutt behov på minimum 60 milliarder kroner.

De viser til at forfallet har økt kraftig og bare blir verre og verre. En årsak er at: «Dagens system har ikke fungert, vi kan ikke bare vise til kommunalt selvstyre og hevde at det er kommunenes ansvar.»

Innen andre områder av offentlig infrastruktur er det like ille, og om mulig verre, forfall og kapasitetsmangel: Veier, jernbane, strømnett, … You name it!

Kommunene prioriterer heller mye annet enn å ta vare på verdiene i bygningsmasse og kommunale veier. Noe som på lengre sikt blir mye dyrere, men lokalpolitikere (og rådmenn) overlever på at velgere ikke vet og ikke husker. Dessuten går det alltid an for en ordfører som ønsker gjenvalg å skylde på staten, selv om det er hun/han selv som har skylda.

Og siden få eller ingen velgere krever bedre vedlikehold av offentlig infrastruktur, så blir det … forfall.

Pengene som forsvinner om de investeres innenlands.

I motsetning til en hvilken som helst annen økonomi, så er det ikke noe skille mellom investering og forbruk når man skal «ta penger» fra statens utenlandsformue.

All bruk omtales som om «pengene er brukt opp og ingen i fremtiden kan ha noen som helst nytte av det».

Dersom alle nye investeringer i veier, jernbane, strømnett etc hadde hatt verdi null kroner ved årets utgang, så hadde handlingsregelens far hatt et poeng.

Siden det ikke er slik, får han null poeng fra meg.

Handlingsregelen er ikke mye politikk eller logikk, det er mer personlig prestisje. Noen vil ikke tåle at Handlingsregelen erklæres død. Derfor må den holdes i live ved en illusjon om at den er fasiten og den eneste sannhet, ellers går nasjonen under. Og det tåler vi vel ikke.

Tenk om skolene faller sammen, togene står, veiene forvitrer og strømnettet kollapser. For det blir sikkert resultatet dersom man ikke  følger Handlingsregelen? Eller kan det bli motsatt?

Tenk om noen investerer noe av oljeformuen i Norge. Huff, da er jo pengene brukt opp, hevder Jensianerne. I motsetning til om de er investert i utenlandske verdipapirer? Kun da er de investert for fremtiden. Jensianerne tror på den religionen.

Best å praktisere det politikere flest kan best: Ansvarsfraskrivelse.

Slik systemet er bygd opp går det alltid an å leke «flasketuten peker på» når skyldfrihet skal illuderes og ansvar fordeles.

Rikspolitikerne som har ansvaret kan skylde på etatene (Vegvesen, Jernbaneverk) eller de andre partiene. Eller forgjengerne. Willoch for  eksempel? Han må det vel gå an å skylde på? Eller Gro? Eller Bondevik? For ikke å glemme John Lyng. Hadde ikke han avbrutt Gerhardsen og Torp så hadde det vel skinnet av eldreomsorgen og vært vann i bassengene?

Økonomiprofessor Rognvaldur Hannesson skrev i innlegget «Er handlingsregelen død?»

Hvis det ikke er mulig å få stoppet og reversert økningen i trygdeutgifter må man spørre om statens finansinvestering i utlandet er særlig klok. Investering i infrastruktur er også investering og kanskje vel så produktiv som finansinvestering i utlandet, særlig hvis politikerne ble fratatt muligheten for å bestemme hva slags prosjekter det blir investert i. Den saken kan mer objektivt ivaretas av Statens Veivesen og Jernbaneverket.

Hvorfor ikke gjøre noe med systemene? Fordi politikerne selvfølgelig vil ha makt til å prioritere opp og ned prosjekter etter hvilke velgere de vil tekkes. Og alle politikere, lokalt og nasjonalt, kan skylde på andre, og ikke ta sitt eget ansvar.

Samferdselsministre fra Nordland og Sogn og Fjordane har ledet departementet i nesten halvparten av årene siden opprettelsen (Boarding.no). Har det spilt noen rolle for hvilke investeringer som prioriteres? Når hørte du en samferdselstatsråd fortelle at «denne tunnelen er noe av det minst lønnsomme vi kunne prioritere, men det er til mi bygd så da så …» ?

Politikerne har råd til det de vil prioritere, enten det er småsummer til OL-tur for ektefellen eller store summer til sykelønn.

Så da vil de vel ikke vedlikeholde verdiene i bygninger og infrastruktur, men heller la det forfalle. Slik at ettertiden har noe å gjøre. Ordne opp etter de som styrte etter Handlingsregelen.

[polldaddy poll=2568822]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Syke forventninger.

4. Manglende respekt for deg som databruker.

5. Hvem er bakspillerne?
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

30. januar. TV 2, Vårt Land: Flere norske kirker er brannfeller.

29. januar: VG: Signalfeil ga togtrøbbel ved Drammen.

VG: Teknisk feil på tog førte til avsporing.

28. januar: TV 2, Vårt Land, VG: 12 feil på el-anlegg i nedbrent kirke.

VG: Tog braste gjennom bygning.

26. januar: TU: Norge investerer minst. TU: Oljepengene gir feil perspektiv.

VG: Togbrann i Asker.

25. januar. TV 2: Store forsinkelser etter feil på signalanlegg.

24. januar. TV 2, VG: Annethvert tog forsinket på Bergensbanen.

23. januar. VG: Tro det eller ei. Samferdselsministeren får ros av togpendlere.

21. januar. Norges minst populære sport i dag var … Romeriksporten: Tog sto i flere timer. VG, TV 2, TU, TV 2.

TV 2: Her evakueres toget.

VG: (Smidigheten i NSB har også forfalt?)