Stikkordarkiv: trafikksikkerhet

Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel?

Publisert av
4

Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor. Grunnen til frifinnelsen i Asker og Bærum tingrett var at den påkjørte hadde mørkegrå eller sorte klær og holdt en svart paraply over hodet.

Budstikka Sjåfør frifunnet

Faksimile: Budstikka.

Retten legger i dommen til grunn at «på ulykkestidspunktet var det dårlig sikt, mørkt, styrtregn og nylagt svart asfalt som absorberte lyset. Fotgjengerovergangen var markert med skilt som i henhold til bilder tatt relativt umiddelbart etter ulykken, ga en sjenerende refleks fra billysene. En lykt på hver side av fotgjengerfeltet ga et svakt skinn i asfalten.»

Under disse forholdene var fotgjengeren så vanskelig å se at sjåføren sikkert hadde kunne kommet til å kjørt på henne dersom han hadde kjørt enda saktere også, bemerker retten.

Ulykken kunne sannsynligvis ha inntruffet selv om sjåføren hadde kjørt saktere, med unntak for at fornærmede i det konkrete tilfellet sannsynligvis ville ha rukket å komme seg over i gangfeltet, hvis farten hadde vært lavere. En noe lavere fart ville imidlertid neppe i seg selv ført til at sjåførene hadde sett fornærmede i gangfeltet.

(Red anm: I dommen står det faktisk «sjåførene«.)

Det nevnes i domsvurderingen også at tiltalte er yrkessjåfør, at han er godt kjent på stedet, og – direkte sitert: «hadde fulle lys også fjernlys samt tilleggslys og gode vindusvisker.» (Red anm: Retten skriver faktisk «gode vindusvisker«.)

Det nevnes også at sjåføren kjørte under fartsgrensen, som var på 40 kilometer i timen.

Eller strengt tatt skriver vel ikke retten at fartsgrensen på stedet var 40 km/t. I dommen skriver de faktisk: «Farten på stedet var 40 km i timen og tiltalte kjørte på ulykkestidspunktet under lovlig hastighet, angitt til mellom 30 og 40 km i timen.»

Det kan i den tenderende til overfladiske domsvurderingen lett oppfattes som om retten deler en utbredt oppfatning blant milde fartssyndere om at skiltet fartsgrense nærmest betyr påbudt eller riktig fart uansett forhold.

Aktor prøvde å få frem at under de spesielt dårlige siktforholdene på stedet var kanskje også det tiltalte erkjenner å ha kjørt i for høy fart, men det ville ikke retten høre på.

Dommen er, for å si det mildt, interessant. At dommer Nina Mår, som har skrevet dommen, og de to meddommerne Elisabeth Sageng og Andreas Litland, som enstemmig har tilsluttet seg samme dom, også ser ut til å ha slurvet litt i behandlingen kan kanskje tale for at aktor kommer til å anke?

Her er det tildels uklart om retten faktisk har forstått forskjellen på uaktsomhet og uoppmerksomhet når de argumenterer slik:

Aktor har hevdet at nevnte kjøreforhold tilsier at en fart ned mot 30 kilometer i timen i seg selv er uaktsom. Retten kan ikke se at så er tilfellet. Det er ikke ført bevis for, og heller ikke påberopt, at tiltalte var uoppmerksom eller hadde oppmerksomheten rettet mot et annet sted på ulykkestidspunktet. Så langt retten kan se er tiltalen tatt ut fordi fornærmede ble påkjørt, og fordi tiltalte etter politiets oppfatning, alene av den grunn må ha kjørt fortere enn aktsomhet tilsier. Retten er ikke enig i det.

Når retten bruker følgende formulering, uten å senere gå nærmere inn på om sjåføren gjorde tilstrekkelig til at det «ikke kan oppstå fare», kan dette sikkert lett tolkes/overtolkes(?) som et infamt angrep på fornærmede. Om enn utilsiktet. Hun hadde jo mørke klær og paraply og var dermed vanskelig å se. Det kan i alle fall lett tolkes som en indirekte ansvarliggjøring av den påkjørte, selv om de skriver at de ikke har vurdert det.

Aktsomhetsplikten i vegtrafikkloven § 3 ble endret i 1991 slik at den også pålegger trafikantene å opptre slik at det «ikke kan oppstå fare.» Retten finner ikke grunn til å ta stilling til om fornærmede har overholdt aktsomhetsplikten.

Når retten senere tilsidesetter sakens kjerne, selve aktsomhetskravet til sjåføren, på en nesten flaut arrogant, overfladisk måte, ber de nærmest igjen om at aktoratet anker saken.

I ettertid vurdert burde tiltalte ha stoppet forut for fotgjengerfeltet for å forsikre seg om at det ikke var fotgjengere i feltet da han passerte dette. Det gjorde han ikke. Retten kan imidlertid ikke se at aktsomhetsnormen er så streng at utelatelsen er en overtredelse av vegtrafikkloven § 3.

… aktsomhetsnormen [skal] ta utgangspunkt i kravene til aktsomhet på ulykkestidspunktet og ikke i etterpåklokskapens lys.

Dommen er tildels overfladisk og slurvete drøftet/skrevet, gir som resultat en håpløs rettssituasjon for fotgjengere og kan være ødeleggende når det gjelder å få (særlig) unge sjåfører med avvikende risikooppfatning til å forstå sitt store ansvar når de sitter bak rattet. Siktforholdene var altså så dårlige at sjåføren, vurdert i ettertid, burde stoppet foran fotgjengerfeltet for å forsikre seg om at det ikke allerede var noen som kom gående ute i veien, men fotgjengeren hadde valgt feil farge på klærne og brukte paraply når det regnet. Da skal sjåførene som hovedregel slippe å bremse enda mer ned og automatisk gå fri dersom det ender med personskade?

Tilfeldigvis hadde Budstikka samme dag som oppslaget om denne dommen også oppslag om en annen ulykke. En 8 år gammel gutt ble også påkjørt i et fotgjengerfelt. Den første bilen han så stoppet, så gutten begynte å gå over med sykkelen sin. Neste bil stoppet ikke før gutten var påkjørt.

Ifølge politiets uttalelse til media, var det ingen alvorlige skader.

«– Det er ikke snakk om alvorlige skader, kun en kraftig hjernerystelse og kul i pannen. Han har ikke brukket noe, sa operasjonsleder Marlow Grandalen i politiet til Budstikka.»

Nå viste det seg i ettertid at skadene var mye verre. Gutten hadde pådratt seg en diffus hjerneskade og foreldrene måtte lære ham opp fra nyfødtstadiet igjen, mate ham i sonde og lære ham å snakke.

Både foreldre og  andre ønsker lavere fartsgrense på stedet, senket fra 50 til 40 km/t, samt hevet fotgjengerfelt som fysisk tvinger ned farten, men det er ikke enkelt.

– Det skjer dessverre en del uhell i gangfelt. Det som er et generelt problem er at det ikke nødvendigvis er et sikkerhetstiltak. Det er mer et fremkommelighetstiltak. Det er et dilemma. Fotgjengeroverganger er noe av det vanskeligste vi jobber med, og så vanskelig å forklare. Folk tror de er trygge, sier Marita Birkeland [seksjonsleder i Vegvesenet til Budstikka.]

Statens vegvesen har et poeng når de fremhever at fotgjengeroverganger kan skape falsk trygghet. Løsningen er ikke dermed nødvendigvis, som det har vært snakket om i mange år i diverse trafikksikkerhetsfora, å fjerne fotgjengeroverganger. Da overlater man noen spørsmål om myke trafikanters liv og helse til hver enkelt sjåførs dagsform og private oppfatning av hva som er aktsomt nok når det er barn som krysser veien, i lyse eller mørke klær, en maikveld eller en novemberkveld, i sol eller regn etc.

– – –

Rettens frifinnelse av den 23-årige yrkessjåføren i den først nevnte saken bygger på en antagelse av et visst slingringsmonn for å skade andre i trafikken uten å måtte stilles til ansvar, fordi uhell kan skje selv om man er aktsom. Ville retten ha havnet på samme konklusjon dersom yrkessjåføren hadde kommet kjørende i lastebilen sin, og ikke privatbilen, med et verre skadeutfall? Hva om fotgjengeren ikke hadde vært ved så god helse og ikke hadde tålt påkjenningen? Var det det tilfeldigvis relativt milde skadeutfallet som påvirket retten til å bedømme aktsomheten som god nok?

Spørsmålet er i hvilken grad aktsomhetskravet i vegtrafikklovens § 3 skal ligge på en sjåfør i motorkjøretøy under spesielt dårlige siktforhold når denne eventuelt risikerer å møte myke trafikanter i et fotgjengerfelt. Det kan være barn, svaksynte, folk med svekkelser som nedsetter både sanser og dømmekraft, folk som ikke har fått mulighet til å tilegne seg sjåførkompetanse og som heller ikke har kognitive evner eller modenhet til å vurdere fare og aktsomhet på noe i nærheten av så god måte som man vel som minimum må forvente av en autorisert sjåfør som lever av å kjøre bil?

Stor nedgang i trafikkdrepte

Publisert av
Svar

Hittil i år har 133 personer omkommet i trafikken på norske veier. Dette er en betydelig nedgang i forhold til forrige år. Årets dødstall på norske veier kan bli de laveste som er registrert noen sinne. I alle fall siden 1954, så langt tilbake som Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker på området går.

Illustrasjonsbilde. Foto: Stockvault.

Dersom tallet på trafikkdrepte i de tre siste månedene av året 2011 ikke blir høyere enn for de tre siste månedene i 2010 (41 trafikkdrepte) ender vi på maksimalt 174 i år. Det vil i tilfelle være ny «bestenotering» i forhold til et ønske om færrest mulig drepte i trafikken.

I 1954, som har foreløpig laveste antall, var det 175 som mistet livet i veitrafikkulykker. (SSB, veitrafikkulykker fra 1954).

Langt færre drepte i sommertrafikken

Det er særlig sommermånedene juni, juli og august i år som har bidratt til den voldsomme nedgangen. Sommermånedene har vært typiske ulykkesmåneder tidligere.

Mer: Kom mai du blodrøde.

I 2010 krevde trafikken 84 liv i disse månedene. I år er det registrert 27 færre. Denne trenden fortsatte i september med 13 drepte i år mot 19 året før.

I løpet av årets fem første måneder er det registrert 63 døde i trafikken. Det er kun en mindre enn tilsvarende periode i fjor.

Store fylkesvariasjoner

Det er stor variasjon fra fylke til fylke.

Fylkene Østfold, Vest-Agder, Akershus, Hedmark og Nordland hadde alle fra 10 til 18 trafikkdrepte i 2010. Hittil i år er dødstallene i disse fylkene på under halvparten.

I Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Vestfold er de mer enn fordoblet, men lave tall og foreløpig ukjente ulykkesårsaker gir ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn at tallene er som de er.

Uansett er det lov til å håpe at arbeidet på mange plan for bedre trafikksikkerhet virker.

I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen. Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen 10 prosent av befolkningen og de står for kun syv prosent av trafikken.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Trygg trafikk: 13 omkom på veiene i september.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 2008-2011.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 1996-2005.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikkulykker, 1970 -2010.

Jeg … villmannskjøreren

Publisert av
5

Det er en årviss begivenhet. Tallet på trafikkulykker, skadde og drepte går kraftig opp i sommerdekksesongen i forhold til om vinteren.  Hvem er disse villmannskjørerne, hvor kommer de fra og hvordan skapes de? Er det et vårslipp av testosteronjyplinger i mange aldre?

Over tid kan selv «gode og ansvarlige sjåfører» legge til seg uvaner og ta etter andre i det dynamiske sosiale samspillet trafikken er. Kanskje er man selv til og med i andres øyne en bilist som er litt for mye villmann, tar unødvendig risiko eller tar litt for lite hensyn til andre i trafikkbildet?

Utsnitt fra leservideo i VG.

Unge menn er som alltid overrepresentert i ulykkesstatistikker når det gjelder å ta risiko. Hvor kommer de fra? Kommer de i det hele tatt fra møblerte hjem der foreldrene har førerkort og oppfører seg ansvarlig i trafikken?

Hvem sine barn er det som har fått en slik uansvarlig trafikkballast med seg hjemmefra? (Ja, trafikklæreren klarer ikke på 15 timer å luke bort holdninger som er skapt gjennom 15 år i baksetet hos mor og far.)

Det kan være fristende å prøve å vinne noen sekunder her og der, kanskje rekke «den ferja». Jeg har selv rukket den (siste ferje, med en kollega og uten barn i bilen), men helst har jeg droppet å kjøre med unødig risiko.

Jeg viser ikke fingeren til amøber, banner ikke på treginger, tviholder ikke på min rett …, men det har ikke alltid vært slik.

I erkjennelsen at jeg som sjåfør er forbilde for barna i baksetet, slukker jeg alle antydninger til testosteronstyrt kjøring. Avhengig av barnets alder og situasjoner kommenterer jeg heller enkelte situasjoner, hva man bør og ikke bør gjøre.

Belønningen kommer av seg selv. Observatørene i baksetet legger selv merke til syklisten som syklet uansvarlig, eller fotgjengeren som gikk rett ut i gata uten å se seg for, og lærdommen tar de med seg når de selv er ute og sykler og går.

Når tiden er inne lærer de og observerer for eksempel at det å ha forkjørsrett ikke er det samme som at bilisten som har vikeplikt på kryssende vei tar hensyn til det. Og de lærer å ta hensyn til at i trafikken ferdes til og med … idioter og villmannskjørere som man må ta hensyn til, selv om de ikke har retten på sin side.

«Hadde det vært kontroll her, så hadde ikke han hatt førerkort.» Eller «Håper han som kjørte forbi oss i yttersvingen før bakketoppen blir tatt i kontroll snart» er ting som sjåførjyplinger tilsynelatende også legger seg på minnet, observerer lignende tilfeller av og kommenterer selv.

Da eldstemann startet med kjøretimer på kjøreskole, visste jeg (eller håpet i alle fall) at han klarer å skille mellom hva man kan gjøre i den virkelige trafikken, som er et komplekst samspill av alt fra idioter til «eksperter», og hva man kan gjøre bak Xbox og PlayStation-spakene. Teknisk god betyr ikke det samme som god sjåfør.

Jeg blir glad når jeg ser informasjons- og holdningskampanjer som prøver å bevisstgjøre trafikanter.

  • Bilbelte redder liv.
  • Kroppens indre organer har en tålegrense som tilsier at du bør unngå å kollidere i mer enn 70 uansett hvor sikker bil du har.
  • Du klarer akkurat å stanse, men hadde du holdt en fart på ti kilometer mer i timen ville du truffet hindringen i en hastighet av …
  • Stopp og hvil.

Forhåpentligvis er det ansvarlige og bevisste bilister mine barn også møter rundt neste sving. De som observerer meg i trafikken kan komme til å ta etter og en gang møte meg, mine barn eller andre. Hvordan kan jeg som sjåfør og aktør i trafikken påvirke dem til å forstå at det er flott å ta hensyn til andre?

Andre synes staten skal holde seg unna å drive holdningspåvirkning («politikk») overfor bilister.

Jeg blir glad hver gang jeg ser en trafikkontroll.

Andre forbanner politiets ressursbruk og mener de heller burde kuttet trafikkontrollene og tatt lommetyvene på jernbanestasjonen.

Jeg gir blanke f… i om jeg mister lommeboken, så lenge politiet klarer å luke ut noen verstinger og disiplinere mange andre trafikanter til å oppføre seg som ansvarlige sjåfører.

Slik jeg gjerne vil være. Og slik jeg vil at mine barn og alle de møter skal være.

[polldaddy poll=5126850]

Mer om de verste ulykkesmånedene:

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: To til sykehus etter trafikkulykke ved Brumunddal. E6, Ringsaker, Hedmark.

VG: Påkjørt av lastebil – kvinnelig syklist omkom. Krysset Brekkeveien/Sagaveien, Ås i Follo, Akershus. VG: Omkom i utforkjøring med vogntog. Torpaveien, fylkesvei 250, Lillehammer, Oppland.

Proppen i systemet

Publisert av
3

Det er flere overordnede årsaker til at arbeidet med nye veier i Norge går tregt.

Når politikere lover mer til nye veier, forteller de ikke at de selv har vedtatt langdryge prosesser der selv om du stemmer på politikeren som lover mest til vei, kan vedkommende gå av med full stortingspensjon (etter tolv års opptjeningstid) før veien du stemte vedkommende inn på Stortinget for å få er ferdig.

Politikere som av ulike grunner kanskje heller vil bruke midler til en annen vei, kanskje for å komme i lokalavisa og sikre seg gjenvalg ved å heller få sin vei opp på prioriteringslisten, kan også på ulikt vis forsinke, fordyre eller få skrinlagt andre veiplaner.

Veiplaner for de neste ti år skal behandles av politikere nasjonalt, i fylkeskommuner og i kommuner. Det er greit nok, planer må man legge, men for en del lokalpolitikere er det ikke greit å huske hvilke planer man har lagt og «hvor man har lagt dem». Dessuten kan fremdriften i allerede vedtatte planer bli endret ved årlige budsjettbevilgninger.

Veier som ikke havner på lista må vente til neste versjon av transportplanen skal behandles. Stadig er det kamper og hestehandel i ulike kommunestyrer og fylkesting for å kjøpe og selge støtte til å få sin vei høyere opp på neste plan.

Og hva tror du skjer dersom noen lokalt taper et slag om hvor veitraseen skal gå? Hvert lokalvalg er en mulighet til omkamp.

Japan, 17. mars 2011. Foto: Associated Press/ DailyMail, UK.

De stakkars planleggerne i Statens vegvesen må av og til finne seg i stadige påfunn fra lokalpolitikere som vil endre ting etter at lokalpolitikerne selv i eget kommunestyre har vedtatt planen.

Kanskje de ikke hadde innsigelser tidligere. Sannsynligvis har de fleste lokalpolitikerne heller ikke lest alle dokumentene og langt mindre tatt seg arbeidet med å tenke ut fremtidige konsekvenser som saksbehandleren i egen kommune ikke nevner i saksfremlegget når veiplanen behandles.

Samme vei, seks dager senere. Foto: Associated Press, DailyMail,UK.

-«Vi visste jo ikke at det skulle bli slik?»

-«Vi må jo ha en avkjørsel fra motorveien til nye næringsområder og boligarealer som vi nettopp har funnet ut at vi vil ha akkurat der, men som vi ikke tenkte på da vi vedtok reguleringsplanen for veien for fire år siden.»

 

 

Det er slik fordi politikerne vil ha det slik.

Statens vegvesen peker på at langvarige prosesser som er pålagt dem av politikere er en årsak til at det i beste fall tar minimum åtte år fra veiplanleggingen starter til veien kan åpnes. Slik ekspressbehandling skjer sjelden.

Som oftest tar det ti til tolv år fra man starter planleggingen av en veistrekning i Norge til den er klar til bruk.

I Japan tok det seks dager fra en motorvei som var ødelagt av jordskjelvet var ferdig gjenoppbygd. (Kilde: DailyMail, UK.)

I Norge hadde ikke den lokale ordføreren engang rukket å sette saken på sakslista for å få utredet hvilke påfunn kommunen kunne legge inn til vegplanleggerne når veien igjen skulle bygges opp i løpet av den tiden.

Et stort flertall av prosjekter mer lønnsomt og noen dyrere enn planlagt

Et annet moment som bidrar til å forsinke veiutbygging i Norge er at politikerne legger til grunn alt for lave prognoser på trafikkvekst og ulykkesreduserende effekt når de planlegger nye veier. 12 av 16 større veiprosjekter de siste årene har vist seg å være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn politikerne la til grunn da de vedtok utbygging.

For de mindre lønnsomme var underestimerte kostnader avgjørende.

(Oppdatert 11. juni: Mer om budsjettsprekk: VG: Ny vei ble en milliard dyrere enn planlagt.)

Mer om offentlige byggeprosjekter:

Mer om vei:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Relatert:

(Tro om noen ser for seg ungdom i pliktår eller innsatte i fengsler som billig arbeidskraft i statens tjeneste?)

Mer:

VG: Kleppa: E6 i Gudbrandsdalen kan bli forsinket (etter at blant annet ordførere har ytret seg kritisk om trasévalg de selv tidligere har vedtatt i egne kommunestyrer.)

VG: -Umulig å bygge veier raskere i Norge.

Mer om saken i Vegen og vi.

Fakta – ikke følelser

Publisert av
Svar

Hva er riktig straffenivå for den type opptreden i trafikken som ble utvist av ulykkessjåføren i Susanne Auke -saken?

Påtalemyndigheten har bestemt seg for å anke dommen fra tingretten, der sjåføren slapp erstatningskrav, fikk 30 dager betinget fengsel og et og et halvt år kjørenekt. Fratrukket et halvt år med inndratt førerkort betyr det at hun kan kjøre på veiene igjen om et år.

At påtalemyndigheten anker er et godt tegn for myke trafikanter som ferdes i Norge.

Faksimile VG.

Mer om dommen: Ikke lett å forstå.

At Drammen tingrett ikke dømte sjåføren til å betale erstatning til offeret er forsåvidt greit og forståelig i denne saken, da de som representerer offerets side har gitt uttrykk for meget forsonlige og tilgivende syn overfor sjåføren. Offerets side har selvfølgelig lov til å føle, mene og gi uttrykk for det.

En parts følelser i en slik sak må imidlertid ikke være ledende for det som eventuelt kan etableres av rettspraksis på et område.

Man må gjerne mene at også sjåføren har hatt det tungt. Det stemmer sikkert også, men følelser må skilles fra fakta og hva dommen bidrar til å etablere av straffenivå for ettertiden i lignende saker.

Signalet til andre sjåfører av en mild dom blir at aktsomhetskravet, og kravet om å varsle når man vet at en alvorlig ulykke er skjedd, settes veldig lavt. Det igjen kan være et bidrag til at mange andre påføres skader og lidelser i trafikken, eller i verste fall mister livet fordi aktsomhetskravet til sjåfører er blitt så lavt.

[polldaddy poll=3555501]

Mer om: Plagsomme fotgjengere?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Kom mai du blodrøde

Publisert av
4

Hver dag i mai blir 28 personer skadd eller drept i trafikken. Tallene er ingen spådom, de er for å illustrere omfanget og bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) summering av tallet på drepte og skadde i trafikken pr måned i 2008-2010.

Faksimile Glåmdalen. Arrangert demonstrasjon av trafikkulykke for russen.


Vi har nettopp gjort oss ferdig med de månedene i året med lavest ulykkesfrekvens og lavest tall på drepte og skadde i trafikken.

 

Nå er vi over i det som tradisjonelt er storsesongen for trafikkulykker. Den varer til vinterdekkene kommer på igjen. Hver eneste måned i hele sommerdekkperioden er det betydelig flere trafikkulykker med personskade, flere skadde og flere omkomne enn i den verste ulykkesmåneden i vinterdekksesongen (november).

Jeg har summert SSBs månedstall for skadde og drepte i trafikken de tre siste år (2008-2010) og fordelt dette pr dag. Det viser at det i gjennomsnitt er 30,6 skadde eller drepte personer i trafikken pr dag fra mai til oktober. Fra november til april er det i gjennomsnitt 25,2 pr dag.

  • Høyest tall på skadde og døde pr dag fant jeg i juni med 33,8 pr dag.
  • Lavest tall på skadde og drepte pr dag var i januar med 24,6.

Er veiene så mye dårligere i juni enn i januar? Eller er det andre ulykkesårsaker som fart, rus og et testosteronnivå som øker utover våren og synker til vinteren?

Her er noen sitater fra direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. Selv om de er gitt i en annen sammenheng enn akkurat ulykkestallene pr måned, er konklusjonene og rådene gyldige:

– Forskning forteller oss at fartsreduksjon, økte politikontroller og sikrere biler er blant de mest effektive tiltakene. Vi får årlig noen flere mil med midtdelte veier i Norge, men utbyggingen går tregt. Vi har samtidig et stort vedlikeholdsetterslep på veiene, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 6. januar 2011.)

– Det er ingen tvil om at veiene har betydning for trafikksikkerheten. Men vi kan ikke bygge firefelts motorveier overalt. At bilistene har gode holdninger til fart, rusfri kjøring og bruk av belte vil alltid være det viktigste for å unngå alvorlige ulykker og skader, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 25. januar 2011.)

Antall personer som er skadd eller drept i trafikkulykker i snitt pr dag i hver måned, basert på statistikk fra SSB (2008-2010) og egne utregninger. Justert for skuddår i 2008:

Januar 24,62
Februar 26,71
Mars 23,61
April 24,33
Mai 28,38
Juni 33,80
Juli 29,43
August 31,47
September 30,34
Oktober 30,31
November 26,77
Desember 25,38

[polldaddy poll=3205873]

Noen tidligere innlegg om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

Flere innlegg:

 

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert: Forskningsleder Fridulv Sagberg lanserer gradert førerkort. Vil nekte høyrisikosjåfører nattkjøring og passasjerer. (VG).

Mer om trafikkulykker:

VG: 19-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 40, Nore og Uvdal, Buskerud.

VG: 18-åring døde etter påkjørsel i Fana. Bergen, Hordaland.

VG: 17-årig jente på moped fikk alvorlige hodeskader i kollisjon med bil. Egersund, Rogaland. VG: Seksåring på leketraktor påkjørt av bilist. Brakk benet. Bergen, Hordaland. VG: Seksåring overkjørt av militær M6 lastebil i Vatneleiren, Rogaland. VG: To skadd i bilulykke i tunnel ved Bergen. VG: En skadet i trafikkulykke i Romsdalen (VG skrev Sunnmøre, men Tomrefjord er i Romsdalen.) Fylkesvei 661, Vestnes, Møre og Romsdal. VL: Hareide (KrF) vil prioritere syklistene for å øke trafikksikkerheten. VG: To personer til sykehus etter MC-ulykke. Skogbygdaveien, Nes kommune, Akershus. VG: Kvinnelig fotgjenger døde i påkjørsel på fortau i Moss sentrum. VG: Kritisk for kvinne etter utforkjøring. VG: To skadd da bil havnet i elv etter utforkjøring. Riksvei 312, Andebu, Vestfold. VG: Motorsyklist omkom i frontkollisjon. Østensjøveien, Oslo. Helgen preget av mange trafikkulykker. VG: Døde etter å ha blitt påkjørt av lastebil på Dokka. Fylkesvei 33, Nordre Land, Oppland. VG: Motorsyklist omkom i møteulykke på Voss.

Hurra for UP

Publisert av
2

Den delen av politiet som får mest kritikk og minst positiv reaksjon fra deler av publikum på sin innsats må være Utrykningspolitiet.

De som stadig kritiserer ikke bare UP, men all form for kontroll på norske veier rettet mot bilister, er nok på langt nær så mange at de utgjør et flertall av bilistene, men de er aktive, høylytte og ofte fundamentalistisk negative til fartskontroller.

(Oppdatert 15. april: Mer om påsketrafikken. VG: Påsketrafikk stort sett uten forsinkelser.)

I anledning at UP varsler stor aktivitet rundt påsketrafikken i hele landet, vil jeg benytte anledningen til å overrekke en blomst til alle ansatte i UP.

Chrysanthemum.segetum.-.lindsey

Bildetekst: Krysantemum. Foto: Wikimedia, gjengitt med CC-lisens.

Krysantemum betyr lykke, et godt liv og god helse i følge kinesesisk tradisjon. Med UP-kontroller på veiene kan alle trafikanter få sin andel av alt dette.

-UP vil rette et særlig blikk på førere som tar høy risiko for eksempel i forbindelse med forbikjøringer, uttaler UP-sjef Runar Karlsen på Utrykningspolitiets Facebook-sider.

Noen vil heller omprioritere politi-innsatsen fra UPs trafikkontroller til oppklaring av vinningskriminalitet. For min del er det viktigere at villmenn bak rattet blir tatt før de skader eller dreper andre trafikanter, så får de som savner verdigjenstander heller leve med at andre politifolk jobber mest med det.

Bilde fra UPs Facebook.

Jeg møter UP så alt for sjelden langs veiene, men har snakket med dem både i 25 minus og 25 plussgrader. Alltid er de hyggelige og positive. Jeg vet ikke om de er like hyggelige og positive når de deler ut bøter også, men antar at de i alle fall prøver sitt beste.

Takk til alle i UP for at dere gjør deres del av jobben for å holde trafikken tryggere. Så skal jeg som bilist gjøre min del av jobben i samspill med andre trafikanter. Og takk til alle andre trafikanter som har forstått at trafikken er et sosialt samspill med et mangfold av aktører der man må ta hensyn.

Det finnes til og med idioter med førerkort. Overfor idioter kommer man ikke alltid langt med å ha hverken argumenter eller retten på sin side.

Forhåpentligvis blir noen idioter, hvis de prøver seg i trafikken, luket bort av alle de gode trafikantenes hjelpere i UP.

God påske, hvor enn du er!

[polldaddy poll=4909353]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Her kan du lese mer om UPs planer i enkelte distrikter:

(Kilde: UPs Facebook.)

UP-distrikt 01: (Follo og Østfold)

Onsdag 20.4 har UP storkontroll på E-18 Svartskog i Oppegård. Kontrollstedet er et egnet sted for både hastighet, og rus.

Skjærtorsdag 21.4 vil deler av kontrollaktiviteten foregår på E6 Svinesund, i Halden området. Denne dagen er en stor handle/utfartsdag for svenskehandel, med mye ungdomstrafikk med noe fyll og bråk fra disse. (Se for øvrig første del av denne artikkelen om samarbeidet med svensk politi.)

Lørdag 23.4 (påskeaften): UP konsentrerer seg om  ruskontroll på Rv. 156 i Ås, Vinterbro. Kontrollstedet er velegnet i forhold til å fange opp rus-bilførere. Promillekjørere blir tatt hver gang vi har kontrollaktivitet her.

Søndag 24.4 (1.påskedag): Trafikkovervåking på E6, E-18 i forbindelse med påskeferien avslutning.

Mandag: 25.4 (2. påskedag): Trafikkontroll E-18 Svartskogtoppen i Oppegård fart/rus/atferd, samme sted som onsdag 20.4. Videre har vi en sivil/videobil som overvåker E6, E18 sett i forhold til stor trafikk og uvettig kjøring.

UP-distrikt 02: (Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal  og Vestoppland)

Selv om påsken er svært sen i år, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk i Romerike, Hedmark og Oppland også i år. Regionen har mange store hytte-, turist- og skianlegg, som erfaringsmessig tiltrekker seg store mengder turister. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er en viktig del av vår virksomhet også i påsken.  Samtidig vil flere av utfartsdagene ha så stor trafikktetthet på de fleste vegstrekningene, at avviklingen i seg selv vil være en utfordring.  Først og fremst er det hendelser langs veien, – trafikkuhell, motorhavari og uforutsett stans som vil kunne hindretrafikkflyten og derfor er det en viktig oppgave for oss å ha en beredskap som gir kort utrykningsvei til eventuelle hendelser, slik at vi kan bistå med å få trafikken i gang igjen så fort som mulig.

Vi vil bli betraktet som tilstedeværende og hjelpende, men også som riset bak speilet for de som ikke klarer å tilpasse seg trafikkbildet på en brukbar måte.

Noen dager er det helt umulig å unngå kø, og da er det viktig å holde sin plass i køen og holde avstand til bilen foran.  Samtidig er det viktig å følge på bilen foran, slik at trafikkflyten blir best mulig. Vær obs på at feil eller overlasting av bilen påvirker kjøreegenskapene og selv om det er sen påske, kan føreforholdene være varierende. Vent derfor med å legge om til sommerdekk, dersom du skal til fjells.  Påsken er en tid hvor alkoholinntaket hos mange er høyere enn ellers i året og det er derfor viktig å avpasse alkoholinntaket etter behovet for å kjøre bil dagen etter.

Utrykningspolitiet vil i første rekke konsentrere sin aktivitet til hovedveiene i denne perioden. Dette gjelder først og fremst følgende vegstrekninger.  E6, Oslo- Nord-Gudbrandsdal. Rv 2 Kløfta- Sverige, Rv 3 Elverum-Nord-Østerdal, RV 25 Trysilveien, RV 4 Nittedal-Gjøvik og E16 Begnadalen-Valdres. Vi prioriterer også fart og ruskontroller på vei til og fra de mest kjente skisentrene og turistanleggene, spesielt under helligdagene.

Vi ser for oss følgende spesielle utfordringer:

Fredag og lørdag i palmehelga, samt onsdag før Skjærtorsdag

Vi forventer stor trafikk nordover fra Oslo og inn i Hedmark.  Avviklingen vil påvirkes av veianleggsområdet langs E6 på Øvre Romerike og det kan påregnes lange køer.  Vurder derfor alternative kjøreruter.  Eksempelvis tar det normalt ikke mer enn ca 20 minutter ekstra reisetid med å velge omkjøringsveien via Rv. 2 til Skarnes og derfra Rv. 24 til Stange.  Det spares raskt inn igjen i en stillestående kø.  For de som skal til Gudbrandsdalen vil Rv4 via Hadeland og Gjøvik være et godt alternativ. Via Veitrafikksentralen har vi et godt samarbeid med ulike radiostasjoner som fortløpende gir god orientering om trafikksituasjonen.

Skjærtorsdag:

Det forventes stor trafikk på Rv. 2 og Rv. 24 til/fra Sverige denne dagen.

1. påskedag.

Det forventes meget stor trafikk langs alle hovedveier mot Oslo.  Størst er utfordringen på E6 fra Espa til Gardermoen.  For å avhjelpe dette må trafikanter som kommer RV 3 fra Østerdal/Trysil påregne å bli regulert via Rv. 24 til Skarnes og derfra langs Rv. 2 til Kløfta, store deler av dagen.  Det er ønskelig at flest mulig som kommer kjørende fra Gudbrandsdal velger Rv. 4 fra Mjøsbrua via Hadeland til Oslo.  P4 og NRK P1 vil ha fortløpende trafikkinformasjon.

Uten en slik regulering vil E6 til enkelte tidsrom ha en samlet trafikkmengde på 1.800-2.200 kjøretøy per time.  En vanlig tofelts vei vil normalt kunne avvikle fra 12-1400 biler i timen.  Nå er dette vesentlig redusert pga veiarbeidsområdet fra Minnesund og sørover. Trafikken vil således stoppe helt opp og det vil ta lang tid å få avviklingen i gang igjen, dersom omregulering ikke blir iverksatt.  Og skulle du høre at trafikken flyter bra på E6, så skyldes det at reguleringen virker.  Vi regulerer aldri trafikken i større grad enn nødvendig for den totale trafikkavviklingen.

2. påskedag:

Det forventes ikke spesielle problemer med avviklingen denne dagen, med mindre spesielle hendelser skulle oppstå.

Vi ønsker riktig god påske til alle veifarende og håper på et godt samspill trafikantene imellom.

UP-distrikt 03: (Asker og Bærum, Søndre- og Nordre Buskerud)

UP-distriktet følger særlig trafikken på Rv. 40 og Rv 7, altså Numedal og Hallingdal. På utfartsdagene er særlig fart og atferd man konsentrerer seg om, mens man i selve påskedagene også har en utstrakt ruskontrollaktivitet i områdene rundt de populære vintersportsstedene. Trafikkbildet i disse områdene er meget sammensatt og byr på ulike utfordringer, derfor et særlig fokus her.

UP-distrikt 04: (Vestfold og Telemark)

Påsken er normalt en av de aller største utfartsperiodene i Vestfold og Telemark, som har populære destinasjoner både på fjell og ved sjø. Ikke minst forventer vi at en del vil benytte den sene påsken til å åpne hyttesesongen ved sjøen. For disse vil det ant være helt uproblematisk og fornuftig å legge om til sommerdekk før påske. Det kan være fornuftig å planlegge riktig tid for avreise både til påsketuren og hjem igjen. Om du kan – unngå fredag ettermiddag før palmehelgen, onsdag ettermiddag før skjærtorsdag ut, og 2.dags ettermiddag hjem igjen. Da vil du sannsynligvis også unngå kø. Husk på beregne god tid uansett. Farlige forbikjøringer gir liten eller ingen gevinst, men irritasjon og fare for andre vegfarende. Husk riktig lasting og sikring av last – ikke minst taklast.

UP-distrikt 4, vil særlig prioritere E-18 – E-134, Rv. 32, 36, 38 og 40 i forbindelse med påskeutfart- og hjemreise, men lover å dukke opp også andre steder. Fart og rus vil bli prioriterte kontrolltema. Husk at håndholdt mobiltelefon er forbudt, og at bilbelte redder liv.

UP-distrikt 05: (Agder og Rogaland)

Her vil UP-mannskapene ha spesielt fokus på Rv.9 til Hovden, samt Rv.41 og 42 fra Arendal mot Gautefall og Vrådal. Tilstedeværelse på Rv.402 fra Kristiansand mot Gautefall og Vraadal.

I Rogaland er det særlig Rv. 45 mot Sirdal som UP vil overvåke i disse dagene. Samtidig stor oppmerksomhet på E18 og  E 39.

Vi har normalt ingen store utfordringer m.h.t. trafikkavvikling, den flyter greit.   Men vil kontrollere og overvåke trafikken på nevnte veier med spesielt fokus på å luke ut de som gjør ferdselen på vei utrygg for andre medtrafikkanter, gjennom for høye hastigheter og farlige forbikjøringer.

UP-distrikt 06: Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Sogn og Fjordane)

Til tross for sein påske i år og mange meldinger om snøen som smelter bort, forventer Utrykningspolitiet stor påsketrafikk på Vestlandet. Vi vil som vanlig følge trafikantene på vei til feriehuset eller til hotellet, særlig på fjellet, og hjem igjen. Kontroll av fart, bruk av verneutstyr og at bilfører er edru er prioriterte kontrolltiltak. I tillegg skal det reageres på aggressiv atferd så som farlige forbikjøringer. Ved hjemreise vil vi i tillegg prioritert trafikkavvikling.

For best mulig trafikkavvikling oppfordrer Utrykningspolitiet at bilførerne følger køen og ikke kjører forbi, har fokus på føreroppgaven, bla at en holder fartsgrensen best mulig.

Utrykningspolitiet vil benytte både uniformerte og sivile patruljer. Vi vil prioritere E 134 Åkrafjorden mot Seljestad og Røldal. Dessuten vil vi være til stede på E 16 fra Bergen til Oppland grense og på Fv 7 fra Bergen til Hardanger. I tillegg vil vi overvåke trafikken på E 39 langs kysten, men her hovedsaklig med sivile biler.

Fredag og lørdag i palmehelgen, samt onsdag før Skjærtorsdag

Fra Bergen forventer vi stor trafikk spesielt østover på E 16 og på RV 7. Data over trafikkmengde fra Statens vegvesen viser at spesielt fredag mellom kl. 15 og 1900 vil det være stor trafikk på E 16. På Voss vil trafikken avta noe, det samme vil skje på Oppheim for avkjøring til Myrkdalen og Vikafjellet.  I de siste årene har mange bergensere etablert seg på Fillefjell og i Hemsedal. Det må derfor påregnes en del trafikk også videre østover. Kvamskogen på FV 7 er et gammelt hytteområde og utfartssted for bergenserne. Også her kan en forvente stor trafikk disse dagene. Lørdag vil igjen mange være på veien, spesielt i mellom kl. 11 til 1500 med en topp kl. 1200.

E 134 langs Åkrafjorden i Hordaland benyttes av mange trafikanter fra Haugesund og Stavanger for å nå fram til sitt feriested på fjellet. De fleste skal til Seljestad/ Røldal, men mange kjøre også denne veien for å komme til Hovden øverst i Sætersdalen.

Da påsken som nevnt er sein i år forventer vi også betydelig trafikk på E 39 langs kysten og fergene kan følgelig bli en flaskehals med en del venting, særlig på sambandet Arsvågen – Mortavika i Rogaland og Opedal – Lavik i Sogn og Fjordane.

Også onsdag før Skjærtorsdag må en påregne stor trafikk på veiene nevnt over. En må påregne noe kø, men med mindre det oppstår stans pga uhell antar Utrykningspolitiet at trafikkavviklingen vil gå greit.

Påskedag

Påskedag forventer Utrykningspolitiet kø og saktegående trafikk på E 16 mellom rundkjøringen på Trengereid og Arna, øst for Bergen. Spesielt mellom kl. 14 og 2100 vil trafikken være stor på E 16. Rundt kl. 1700 skal det passere ca 900 (per time) på denne vegen inn mot rundkjøringen. I tillegg skal ca 500 biler (per time) inn i den samme rundkjøring fra Fv 7. Mao kan det være gunstig å utsette eller fremskynde hjemreisen for å unngå nevnte tidsperiode.

Pga lite trafikk fra Bergen mot Voss brytes ikke trafikkstrømmen inn i rundkjøringen fra Hardanger og resultatet er at spesielt trafikken fra Voss blir stående. Dette igjen kan føre til stillestående kø på E 16. Med mange og lange tunneler hvor det er særlig ubehagelig å bli stående vegre trafikantene seg for å kjøre inn i disse, og resultatet av det igjen medfører ytterligere lengre køer.

Utrykningspolitiet vil som følge av dette prioritere trafikkavvikling mellom Trengereid og Arna påskedag. Det vil derfor være uniformert politi i rundkjøringen som tidvis regulerer trafikken for best mulig flyt både på E 16 og Fv 7.

I tillegg vil politiet i samarbeide med Statens vegvesen etablere en alternativ kjørerute på denne vegstrekningen. Det gjøres ved at den gamle vegen lands Skyggestrand blir skiltet og en del av trafikantene, når dette er nødvendig, blir dirigert ned på denne. I så fall er det viktig at den enkelte følger skiltingen og ikke kjører ned på E 16 der det er fysisk mulig til det, men helst fortsetter hele veien rundt Garnes. Det blir en omvei for de det gjelder, men som helhet vil dette være gunstig.

Sist men ikke minst vil UP oppfordre trafikanter på FV 7 fra Hardanger om å benytte den alternative veien via Rolfsvåg til Os/Fana. Like etter Hisldalsflaten tar en til venstre og følger skiltingen til Os. Det igjen kan føre til mindre trafikk inn i problemområdet ved Trengereid og UP antar at dette vil være en gunstig løsning for flere av de veifarende, særlig de av dere som skal til området Os eller Fana.

2. Påskedag

Også 2 påskedag kan en påregne stor trafikk. Data fra Statens vegvesen viser at mellom kl. 14 og 2000 er det størst trafikk på E 16 inn i rundkjøringen på Trengereid med en topp kl. 1600. Da forventes det ca 700 kjøretøyer (per time) på E 16. Tilsvarende forventes det ca 400 kjøretøy (per time) på Fv 7. Følgelig kan det også denne dagen påregnes kø, men i mindre omfang enn påskedag.

Også 2 påskedag vil Utrykningspolitiet bistå med å regulere trafikken om nødvendig.

Avslutningsvis ønsker vi alle vel av gårde til en velfortjent ferie og hjem igjen etter påske.

UP-distrikt 07: (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal)

UP kommer til å ha fokus på utfart og hjemreise med kontrollfokus opp mot fart, rus, verne og den generelle atferden. Kontrollene vil i hovedsak bli gjennomført på de mest trafikkerte veiene/hovedveinettet. Dette er E39/136 Ålesund-Romsdal-Oppland grense, Rv.62/70 Hjelset-Sunndalsøra og E39 Krifast-Halsa.

UP-distrikt 08: (Sør- og Nord-Trøndelag)

UPs aktivitet i år er stort sett den samme som tidligere. Vi overvåker nøye hovedveiene til fjellet, E6 Trondheim Oppdal på utfartsdagene, med tyngdepunkt på onsdag i Oppdalsregionen, samt  E 14 Stjørdal mot Sverige. UP har en kontroll sammen med flere på E 14 Skjærtorsdag med tanke på svensketrafikk til Åre. Dessuten følges E 39 opp, samt E6 rundt skianlegget i Grong. Det blir også noe aktivitet på Fosen. Hjemtransporten blir også fulgt på de samme veiene.

UP-distrikt 09: (Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland)

UP vil følge trafikken på de viktigste veiene i Nordland, både på utfart, onsdag 20.4. og når påsketuristene er på vei hjem 2. påskedag. Vi vil være tilstede og følge utfarten ut fra de største byene på onsdag.  Se til at det er flyt i trafikken og at billistene ferdes varsomt og hensynsfullt.

Vi regner med den største trafikken i forbindelse med utfarten blir onsdag 20. april. Mandag 24. april regner vi med at det vil bli størst trafikk i forbindelse med hjemreise.  UP vil være tilstede langs E-6 gjennom hele fylket.  Andre veier vi vil ha fokus på er E-12 Mo – Umbukta og E-10 Narvik -riksgrensen.   R-80, Bodø – Fauske, vil ha bil fra UP som vil overvåke trafikken inn til Bodø. I og med at påsken er så sen i år regner vi ikke med noen problemer med føret.  Forhåpentligvis blir det bar asfalt i store deler av distriktet.

UP-distrikt 10: ( Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark)

Distrikt 10 kommer til å prioritere påsketrafikken i nord ved kontrollaktivitet på de mest trafikkerte strekningene, men kommer tidvis også til å besøke mindre trafikkerte utfartsområder.

Mer trafikk:

VG: Fire skadd i frontkollisjon. E6, Salangsdalen, Troms.

VG: Mann hardt skadet i bilulykke. Riksvei 36, Seljord, Telemark.

VG: To skadd i utforkjøring med søppelbil. Ersfjordeidet, Troms.

VG: Russejenter mer ansvarlige i trafikken enn guttene.

En ting UP også i beste mening kan tipse deg om, er hvis du har løse gjenstander liggende bak i bilen, som kan pakkes bedre.

VL: Norsk og svensk politi samarbeider mot Strömstad-fylleturer.

Her er de verste ulykkesfylkene

Publisert av
3

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010 –

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2, VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

Sverige knuser Norge

Publisert av
15

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VL, TV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

Tvilsom praksis

Publisert av
5

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Ingen tid for politikerskryt: Nå snur det feil vei

Publisert av
7

Hvis dødstallene i trafikken de siste ukene av året 2010 blir omtrent som normalt de siste årene (SSB), vil kurven med utvikling i antall trafikkdrepte peke oppover. Etter oktobertallene er det registrert 187 drepte, som er 11 mer enn de foreløpige tallene på samme tid i fjor.

De blå søylene viser en fallende trend i antall drepte helt siden 1970. Samtidig viser den røde grafen at tallet på skadde har holdt seg ganske stabilt, men fått en markant knekk nedover de to siste årene.

Illustrasjon fra TØI-rapport 1090/2010. Antall drept og skadet i trafikkulykker 1970-2009.

Hele TØI-rapporten finner du her.

I likhet med andre vestlige land har dødstallene i trafikken også i Norge pekt nedover de siste årene. Selv om de fleste europeiske land har hatt et sterkere fall i dødstallene enn oss i perioden 2001 til 2009, har det gått rett vei også her til lands.

Figur fra ETSC 4th PIN-report, 2010.

Mer om tallene i innlegget: Norge sakker akterut.

Flere land har forklart nedgangen i dødstall med mindre bilkjøring på grunn av dårligere råd som følge av finanskrisen. Særlig unge sjåfører i høyrisikogruppen for ulykker er sårbare for økonomiske innstramminger og har kjørt mindre. Det mener andre land å ha merket i ulykkestallene.

Samme forklaring har ikke fått like stor oppmerksomhet i Norge. Vi har da heller ikke blitt like rammet av finanskrisen som mange andre europeiske land, men har unge sjåførers økonomi overhodet ikke spilt noen rolle her mens det er en helt avgjørende forklaringsfaktor mange andre steder? Kan norske ungdommers forholdsvis bedre økonomi enn jevnaldrende i andre europeiske land kanskje forklare noe av økningen i alvorlige ungdomsulykker her til lands, samtidig som totaltallene har gått ned?

Man kan få en følelse av at i Norge er det i større grad enkelte politikere som har solt seg i glansen av kraftig nedgang i trafikkdødstallene fra 2008 til 2009. Hvilket svar stiller de opp med i januar 2011 når tallet for år 2010 peker feil vei?

[polldaddy poll=4103474]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker:

VG: Fotgjenger påkjørt av personbil. 16-årig gutt bevisstløs etter påkjørsel i krysset Brynsveien/Toppåsveien. Bærum, Akershus. VG: 16-årig jente døde etter påkjørsel. Åmli, Aust-Agder. VG: Mann krasjet i fjellvegg – funnet omkommet i sjøen. Riksvei 7, Kvam i Hordaland. VG: Mann døde etter utforkjøring. Traff snøkant i høy fart. Lier, Buskerud. TV2: Mann livstruende skadd etter utforkjøring på Gjellebekk. Lier, Buskerud. VG: 17-årig fotgjenger påkjørt og alvorlig skadd. Åmli, Aust-Agder. TV2, VG: Trafikkskadde vant over staten. Det betyr at ofre for trafikkulykker som er tilkjent erstatning, nå slipper å kreve pengene selv fra den skyldige i saken. De har krav på erstatning fra staten. TV2: Bussjåfør alvorlig skadd etter kollisjon mellom buss og lastebil. Østre Akervei, Oslo. VG: Kvinne på spark døde etter påkjørsel. Påkjørt av lastebil i lav hastighet i Honningsvåg. Nordkapp kommune, Finnmark. VG, TV2: Tre personer skadet i frontkollisjon og påfølgende påkjørsel bakfra. Tre biler involvert i ulykken. E6, Trondheim, Sør-Trøndelag. VG: Moderne biler gir falsk trygghet. Kroppens indre organer tåler mindre kollisjonsenergi enn en moderne bilkupè. VG: Lettere skadet i frontkollisjon med åtte personer involvert. E14, Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Øyenvitne: -Moren klarte akkurat å dytte barnevognen i sikkerhet før hun ble påkjørt. TV2: Kvinne omkommet etter påkjørsel av lastebil i Oslo. VG: Kvinnelig fotgjenger omkom etter å ha blitt påkjørt av trailer, Storo, Oslo. TV2: Statens vegvesen fjerner fotgjengerfelt fordi de mener de gir falsk trygghet. Anmeldes av blindeforbundet.

Mer om dødsulykke med bil:

VG: Døde etter å ha fått bil over seg.

Trafikkulykker og politikernes skyld

Publisert av
Svar

Møteulykker utgjør om lag 35 prosent av alle dødsulykkene. Andelen har vært økende over tid. Dette står å lese i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Dette dokumentet er politikernes overordnede plan for hva som skal prioriteres innen ulike typer transport i Norge i denne tiårsperioden.

Skal man dømme etter denne planen, har ikke norske politikere (alle partier) tatt inn over seg blant annet konsekvensene av egne tidligere vedtak som medfører stadige episoder der utenlandske vogntog skaper trafikk-kaos og ulykker på grunn av kjøretøy, dekk og sjåfører som ikke er tilpasset norske vinterforhold.

Faksimile TV2.

I en møteulykke med et vogntog uten tilstrekkelig kontroll er utfallet gjerne «dødstraff» for den møtende. Så norske politikere er for «dødsstraff» i slike tilfeller?

Nå er det store usikkerhetsfaktorer i forbindelse med dødstall i møteulykker:

  • Hva utløste ulykken?
  • I hvilken grad kan en eller begge førerne ha gjort feil?
  • Hva kan skyldes uoppmerksomhet, hva var eventuelt selvvalgt?

Fra tungtransportnæringen får man av og til høre at det er store mørketall på selvvalgte ulykker. Enkelte fra bransjen, eller fra «blålysetater» utbroderer med historier om hvordan dødsbilister har «rigget» seg til. Slike historier må ikke bli en sovepute eller en unnskyldning for å si: Det nytter uansett ikke.

Vi må allikevel legge til grunn at svært mange ulykker fremdeles kan unngås.

Uansett hvor dyktige, kunnskapsløse, raske eller  trege en bilist mener politikerne er, så har imidlertid fremdeles bilisten ansvar for egne handlinger. Hvis politikerne bevilger for lite og jobber for tregt til at «også fyllekjørere kan kjøre trygt», må kanskje den som tråkker ned gasspedalen tenke litt på det også, og kjøre etter forholdene. Kanskje litt kjedeligere, men  mye tryggere?

Sjåførens egne valg og ansvar kan gjøres noe med, uansett hvor tregt man synes bygging av firefelts veier med midtdeler går.

Sitat fra Nasjonal Transportplan:

Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.

  • Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 49 pst av dødsulykkene på norske veger. Dette gjelder enten høy fart i forhold til fartsgrensene eller ut fra veg- og føreforhold.
  • En økning i gjennomsnittshastigheten på vegnettet med 2 km/t fører til 10 pst økning i antall drepte.
  • Dersom alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og 150 færre hardt skadd per år.
  • Fartsgrensesystemet skal være forståelig for trafikantene og bedre tilpasset den menneskelige tåleevne i en kollisjon.
  • Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Dette er grunnen til at 30 km/t settes som fartsgrense i bolig- og skolenære områder.
  • Sjansen er stor for å overleve en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Dette skyldes at de indre organene ikke tåler den belastning en bråstopp påfører disse i høyere fart. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.

Kilde: Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om man kan finne både politikere og førerkortinnehavere som ser ut til å prøve å motbevise det.

[polldaddy poll=3555501]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politikernes planer: VG: Ny rapport: -Fortsatt 40 år med smale veier i Norge.

Mer om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon med tre involverte biler. E10 Harstad, Troms.

TV2: 13-åring påkjørt – fører i rød Golf stakk av. Krokstadelva, Buskerud. VG: Mann hardt skadd i frontkollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud. VG: Full 18-åring stjal ambulanse og kjørte i grøfta. Riksvei 17, Leirfjord, Nordland. TV2: Åtte personer i frontkollisjon. E14, Forradalen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Dette er de beste sikkerhetssystemene for biler. TV2: 20 000 kroner i bot for å slippe ut lufta i dekkene på politibilen. VG: Tre skadet i utforkjøring. E18, Holmestrand, Vestfold. TV2: Ekstraordinær bevilgning på 50 millioner for å planlegge riksveiutbygging. TV2 : Veltet lastebil sperrer vei og toglinje. VG: Veltet lastebil sperrer E6 og toglinje nord for Vinstra. E6, Nord-Fron kommune, Oppland. VG: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front. VG: 82-åring i feil retning på motorveien kolliderte. Fire ungdommer i møtende bil skadd.

Flyttet: Hvor slutter førerkortinnehaverens ansvar og blir politikernes ansvar?

Oppdatert 24. november: En forsker mener å kunne føre bevis for at fjerning av trafikklys, skilt og veioppmerking øker trafikksikkerheten (VG). Det fremgår ikke om han kun baserer seg på matematikk eller andre verdier, der også hensyn til den opplevde tryggheten for blinde, svaksynte, barn og eldre, de svakeste i trafikken, blir tatt hensyn til.

23. november: Flere bildrapssaker  (VG 1 og VG 2) aktualiserer fokus på bilførerens eget ansvar. Det gjelder å kunne skille mellom politikernes ansvar for rammene, infrastrukturen, lov- og regelverk, og på den annen side at bilførerne alltid skal tilpasse sin kjøring etter forholdene og ta hensyn til andre trafikanter og de som bor eller oppholder seg ved veien.

Ulykkesanalyser: Enkle tiltak kan redde liv

Publisert av
12

Oppdatert 12. november: VG: Petter Solberg: -Det er ditt ansvar å unngå ulykkene.

– – – – – – – – – –

Opp mot hvert tredje liv som gikk tapt i trafikken i fjor kunne vært reddet med alkolås og bruk av bilbelte. Dette om man skal dømme etter Statens vegvesens analyser av alle dødsulykker i region Øst i fjor.*

Bilde fra Statens Vegvesen. UAG-rapport, Region øst, 2009.

I ulykkesanalyserapporten bruker man illustrasjon med ødelagte lekebiler. For noen er kanskje forståelse av forskjellen på lekebil og «voksenbil» for liten?

I 90 % av ulykkene er den menneskelige faktor avgjørende for hvorfor en ulykke skjer.

Utløsende faktor for ulykken: Illustrasjon fra rapporten.

 

– Våre dybdeanalyser av fjorårets ulykker viser at mange menn både kjører i alkoholpåvirket tilstand og uten bilbelte. 39 personer omkom i bil, og av disse var det hele 22 personer som ikke brukte bilbelte. For 11 av de 22 var det helt avgjørende at beltet ikke ble brukt, halvparten av dem var i tillegg påvirket av alkohol, sier Harald Ståle Jansen. Han er leder av regionens ulykkesanalysegruppe (UAG), og har 20 års erfaring med granskning av trafikkulykker.

– Mange ganger rammer trafikkulykkene tilfeldig. Samtidig er det et faktum at mange av ulykkene skjer ved overtredelse av fartsgrensen, men også ved at man holder for høy fart etter forholdene, sier den erfarne ulykkesgranskeren.

Harald Ståle Jansen sier at trafikantene må ta sin del av ansvaret og bli flinkere til å avpasse farten etter sikt og føreforhold på den aktuelle strekningen.

Ulykkesanalysegruppens medlemmer Harald Ståle Jansen (leder), Nils Anders Lund, Magnus Larsson og Terje Kristiansen fremmer følgende forslag for å redusere dødsulykkene i regionen:

-Etablere midtrekkverk på høytrafikkerte veger
-Sikring av sideterreng på høytrafikkerte veger
-Sikre lavere fart ved gangfelt (opphøyd gangfelt)
-Innføre krav til førerstøttesystemer på alle nye biler for å hjelpe føreren med å overholde fartsgrensen, bruke bilbelte og kjøre i edru tilstand. Førerstøttesystemer kan være bilbeltevarslere på alle seter, alkolås, varsler ved trøtthet, varsler ved overskridelse av fartsgrensen osv.
-Innføre krav til trafikksikkerhetspolicy i bedrifter, bevisstgjøre arbeidsgiveres ansvar for sine ansattes reiser
–Informere trafikantene om at de beste dekkene skal monteres på bakaksel.

Kilde: Rapporten «Dybdeanalyse av dødsulykker i Statens vegvesen region øst 2009.»

*Region Øst omfatter fylkene. Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold.

Andre regioner legger også frem rapporter fra sine ulykkesanalysegrupper (UAG) her.

[polldaddy poll=3205873]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om trafikkulykker:

VG: Dødsulykke i Røyken – personbil mot lastebil. Riksvei 23, Røyken, Buskerud. TV2: Trafikkskadd fikk 9,5 millioner i erstatning. VG: Fikk 9,5 millioner i erstatning etter nakkeslengskade. Uklart om forsikringsselskapet anker. TV2: Sjåfør bøtelagt etter Slemmestad-ulykkken. VG: Fire og et halvt års fengsel for bildrapsforsøk på kamerat, ruskjøring og vold. TV 2: Sjåfør med diabetes tiltalt for uaktsom kjøring og uaktsomt drap etter å ha kjørt ned kvinne i gågate. VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon mellom lastebil og personbil. Riksvei 4, Nittedal, Akershus. TV 2: Fire skadd i ulykke på E6 i Oslo. VG: Fire personer skadd, ingen alvorlig, i kollisjon med lastebil og flere personbiler. E6, Furuset, Oslo. TV 2: Grusbil rullet rundt i grøfta. Brøttemsveien, Trondheim. Sør-Trøndelag. VG: Bussjåfør frifunnet for tiltale om uaktsomt drap etter å ha kjørt på rullestolbruker i fotgjengerfelt. VL: Kvinne tiltalt etter at jente (13) ble slept under bil. VG: Sjåfør tiltalt for grov legemsbeskadigelse etter at Susanne Auke ble påkjørt og slept under bil. TV 2, VG: Tre personer til sykehus med lettere skader etter frontkollisjon. E 39, Bergen, Hordaland. VG: Alvorlig for de fire skadde: Jente på 17 år og tre menn på 23, 27 og 31. E 6, Melhus, Sør-Trøndelag. VG, TV 2: To skadet i frontkollisjon ved Moi. E 39, Lund kommune, Rogaland. TV 2: Rusmistenkt sjåfør i vill fart mistet kontrollen. Slapp med små skader. VG: Fire personer alvorlig skadd i frontkollisjon. Politiet opplyser at det er svært glatt i området. E6, Melhus, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: Syv personer i trafikkulykke på Sunnmøre. Ellingsøya, Ålesund, Møre og Romsdal. TV 2, VG: Seks personer involvert i frontkollisjon. Riksvei 7 ved Maurseth i Eidfjord kommune, Hordaland. TV 2: 37 år gammel mann alvorlig skadd. En annen til sykehus med ukjent skadeomfang. E6, Fauske, Nordland. VG: En person alvorlig skadd i frontkollisjon. E6, Fauske, Nordland. VG: Vil ha mer snittmåling av fart mellom fotobokser. TV 2: To personer skadd etter frontkollisjon. Riksvei 2, Skarnes, Hedmark. VG: To til sykehus etter frontkollisjon på bensinstasjon i Larvik. VG: To barn påkjørt på Manglerud i Oslo.

Noen ulykkeserfaringer

Publisert av
14

I trafikkulykker med omkomne eller alvorlig skadde er det flere faktorer som kan påvirke ulykkesutfallet.

Ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen (UAG) har siden 2005 dybdegransket alle dødsfall på norske veier. Målet er å lære, og bruke denne kunnskapen for å forebygge andre ulykker.

Fra Ulykkesanalysegruppens årsrapport 2008, Statens vegvesen, region øst.

 

Norge nevnes ofte som en av de ledende nasjonene i verden innen trafikksikkerhetsarbeid, i selskap med land som Storbritannia, Sverige og Nederland. Kan vi lære noe av erfaringer fra for eksempel USA?

(Oppdatert 10. oktober: VG: Google tester selvkjørende biler med håp om lavere ulykkestall.)

I det vi kan kalle «privatbilismens hjemland» (USA) har trafikkforskere nylig (8. oktober 2010) publisert en rapport med konklusjoner basert på analyser av et stort antall trafikkulykker med dødelig utgang i perioden 2004-2008.

Med sine 37 000 vegtrafikkdrepte og nesten 6 millioner politirapporterte vegtrafikkulykker med personskade årlig (2008) har de et datagrunnlag som kanskje kan fortelle ting man ikke så lett ser når man beskuer de årlige norske ulykkestallene på beskjedne 212 trafikkdrepte og 8541 skadde i fjor.

Mange av funnene kan sikkert virke banalt logiske. Det gjør dem ikke mindre viktige å ta hensyn til:

-Eneulykker (ulykker med kun et kjøretøy involvert) er vanligst.

-Nesten ni av ti slike ulykker skjedde på steder typisk det vi i Norge kan kalle landevei.

-Den største prosentdelen av dødsulykker, uansett antall kjøretøyer involvert, skjedde på veier med fartsgrense 55 miles pr hour, noe som tilsvarer 88 kilometer i timen. (En vanlig fartsgrense utenfor tettbygd strøk i USA.)

–Åtte av ti dødsulykker skjedde på tørr vei og under normale værforhold.

– – – – – – – – – –

Faksimile fra Make Roads Safe/FIA.

Michael Schumacher, sju ganger Formel-1-verdensmester, er trekkplaster i det internasjonale bilsportforbundets (FIA) trafikksikkerhetskampanje. Mange unge menn som er innblandet i ulykker på veiene leker kanskje selv «Michael Schumacher»?

Mer: VG: Lekebil i Lexus-klassen. En eventyrblanding fra de gamle V10-motorene i Formel 1.

– – – – – – – – – –

-Henholdsvis to av tre eneulykker og fire av fem ulykker med flere kjøretøyer skjedde på rettstrekninger.

-I både dødsulykker med ett og to kjøretøyer var det oftest kun en person i bilen.

-Ved eneulykker var det betydelig større innslag av ulykker på kvelds- og nattestid enn ved ulykker mellom flere kjøretøyer. Nesten fire av ti eneulykker skjedde i mørket.

-Ved eneulykker var mer enn fire av ti sjåfører ruspåvirket. Andelen var betydelig lavere, men fortsatt høy, ved ulykker som involverte flere kjøretøyer.

Figur fra rapporten.

(Hvordan i all verden de amerikanske trafikkforskerne har klart å finne to ruspåvirkede sjåfører i nesten fem prosent av dødsulykkene med kun et kjøretøy, har jeg ikke funnet noe svar på.)

-Majoriteten av dødskrasjene ved alle ulykkestyper på dagtid involverte ingen ruspåvirket sjåfør (NB: Mørketall er antatt, og ikke fanget opp i rapporten).

-Ved ulykker på dagtid var det fire til sju ganger flere dødsulykker der sjåføren ikke var ruspåvirket enn der sjåføren var påvirket. Dette må selvfølgelig tolkes i forhold til andel påvirkede sjåfører totalt, men sammenlignet med ulykker i mørket vises noe annet interessant: I mørke, og mørke med vegbelysning, var det vanligere med ruspåvirket ulykkessjåfør enn ikke ruspåvirket ulykkessjåfør ved eneulykker.

Til slutt: Forskerne påpeker at mye er ukjent når det gjelder menneskelige faktorer som årsaker til ulykker. Det ligger store mørketall og ukjente faktorer i hvor mye distraksjon av fører og menneskelige feil innvirker på dødsulykker. Det er mye lettere å måle og finne årsaker ved kjøretøy og veiutforming.

Bare å være klar over det, kan være nyttig for de som jobber med trafikksikkerhet også her til lands.

[polldaddy poll=3897694]

Mest lest om trafikksikkerhet/ -ulykker sist uke, pr 9. oktober:


Mest lest om noen andre tema:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2, VG: Tre menn  til sykehus etter trafikkulykkke. Lastebil kjørte på traktor som traff møtende personbil. E6, Ringebu, Oppland. TV 2: Mann omkom i frontkollisjon på E18, Sandefjord, Vestfold. VG: Bil i brann i Oslofjordtunnelen. Riksvei 23, mellom Frogn i Akershus og Hurum i Buskerud. TV 2, VG: En omkommet etter kollisjon mellom flere personbiler og lastebil. E18, Sandefjord, Vestfold. VG: To alvorlig skadd i kollisjon på Sennalandet. E6, Alta, Finnmark. VG: To omkom i kollisjon mellom personbil og vogntog nord for Majavatn. E6, Grane i Nordland. VG: Jente (4) påkjørt i fotgjengerfelt. Kvinnelig fører stakk av. Politiet etterlyser vitner. Bygdøy allé, Oslo. VG: To 12-åringer til sykehus etter kollisjon mellom syklist og fotgjenger. Sande i Vestfold. VG: Her smeller det oftest ved rygging. TV 2: Dansk rockeband i grøfta med turnebuss. E14, Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: To alvorlig skadd da BMW-fører mistet kontrollen, kom over i motgående kjørefelt og traff møtende bil. Skjoldskiftet (Fanavegen), E 39, Bergen, Hordaland. VG: Ryggeuhell koster en halv milliard i året. VG: Bilfører omkom – tre passasjerer til sykehus etter utforkjøring ved Årnes. Riksvei 175, Nes i Akershus. TV 2: Kvinne døde etter påkjørsel i Bodø. (Blir regnet som trafikkdødsfall i september da hun døde av ulykkesskader innen 30 dager etter ulykken.) VG: To ungdommer tiltales etter dødsulykke på riksvei 15, Eid i Sogn og Fjordane. VG: Mann, kvinne og tre barn til sykehus etter frontkollisjon i Østerdalen. Riksvei 26, Engerdal, Hedmark. VG, TV 2: Polsk mann omkom i frontkollisjon. Kom over i motgående kjørefelt. Riksvei 35, Ringerike, Buskerud. VG: 16-årig jente på moped overkjørt av bil. Bårdshaug, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: To omkommet og flere skadd i kollisjon mellom vogntog og personbil. E8, Balsfjord, Troms. VG: Rekordmange personskader etter elgpåkjørsler i år. VG: Motorsyklist omkom i utforkjøring. Bolsøybrua, fylkesvei 64, Molde, Møre og Romsdal. VG: Flere biler av veien – en skadet. TV 2: Slik ser bilen ut etter møtet med elgen. VG: Trygg Trafikk advarer: -Uten refleks er du først synlig på 25 meters hold. VG: Skremmes av dødslek. «Chicken out»: Barn legger seg ned på veibanen. Deretter er det om å gjøre å ligge lengst når bilene nærmer seg. VG, TV 2: En person bekreftet omkommet i trafikkulykke mellom Kråkstad og Holstad. E18, Ski, Akershus. TV 2: (18-åring «kjørte villmann» i pappas bil. Nabo. -Flaks at ikke liv gikk tapt.) TV 2, VG: En omkommet og fire skadd i trafikkulykke i Vest-Oppland. E16, Nord-Aurdal kommune i Oppland. TV 2, VG: To alvorlig skadet i frontkollisjon da bilist kom over i motsatt kjørefelt ved Rypefjord. Riksvei 94, Hammerfest, Finnmark. VG, TV 2: Motorsyklist mistet livet ved utforkjøring i sving. Riksvei 120, Hurdal, Akershus. VG: Hardt skadd i kollisjon da bil under slep havnet i motgående kjørefelt. Riksvei 7, Ål, Buskerud.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Publisert av
7

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dag må mellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).