Sin egen motstander

Er åpenhetsforkjemperne i WikiLeaks, frontet av Julian Assange, egentlig sin egen motstander uten at de vet det selv? Tvinger de frem en strengere arkiv- og innsynspraksis? I tilfelle er de ikke de eneste som biter seg selv i halen.

Amazon og Mastercard støtter fortsatt WikiLeaks

Selv om internettgiganten Amazon kastet ut WikiLeaks fra sine servere, ifølge media etter press fra USA, så er det fortsatt mulig å støtte WikiLeaks via Amazon.

Og selv om betalingskortselskaper som Mastercard og VISA har stanset overføringer til WikiLeaks er det fortsatt å mulig å bruke disse kortselskapene til å betale for å støtte WikiLeaks.

Forundret? Det er kanskje både Amazon og kortselskapene også.

Siden flere av de som sprer støtte til WikiLeaks kastes ut av både twitter og Facebook om dagen, er det et åpent spørsmål hvor lenge denne støtten forblir mulig, men klarte jeg å finne det uten deres hjelp så klarer nok de det også uten min hjelp 🙂 Derfor ingen lenke til siden.

Julian Assange - Fører han til mer åpenhet? Faksimile WikiLeaks

Islendingen Herbert Snorrason har hoppet av og vil starte et alternativt lekkasjenettsted fordi WikiLeaks etter hans syn styrte mot å bli et kommunistparti der lederen Julian Assange ikke tålte motforestillinger.

Han får ha lykke til. (Oppdatert: DN: «Nytt Wikileaks» gör revolt mot Assange.)

Inntil videre er det Wikileaks som får overskriftene og er i strid.

Det sentrale for WikiLeaks som organisasjon er nå å få besøk på sine sider og gjennom det hjelp til spredning av informasjon og økonomisk støtte.

For å oppnå dette er de avhengige av å spre nettadressen sin.

IP-adressene til WikiLeaks

Adresser i formatet «wikileaks.org» kan enkelt sperres ved å få DNS-leverandøren til å stanse trafikken fra domenenavnet til IP-adressen kunden har. Nevnte adresse er da også sperret. Foreløpig ligger sidene på wikileaks.ch (i Sveits), men landet er under press fra USA og Frankrike for å kutte tjenesten.

IP-adressen til WikiLeaks. Du kan betale for den med Mastercard på Amazon.

Uansett hvor mye sidene må flyttes rundt omkring på servere med ulike domenenavn så finnes det en adresse som er den samme hele tiden – IP-adressen, en tallkode i fire deler.

Vi kan sammenligne det med et telefonnummer. Man kan si at i stedet for å huske og bruke telefonnummeret til Julian Assange så bruker man heller navnet. Og navnet peker til telefonnummeret.

WikiLeaks har en IP-adresse i Sverige og en i Frankrike. Uansett hvor mange DNS-leverandører som stenger av navnetjenestene slik at de må flytte rundt og få stadig nye navn, så kommer man til WikiLeaks ved å skrive inn IP-adressen i nettleserens adressevindu.

Via en tjeneste fra Amazon kan man spre denne IP-adressen, og dermed spre støtte til WikiLeaks. For å spre denne støtten kan man betale med kortene fra selskapene som ikke ville støtte WikiLeaks!

IP-adressen 88.80.13.160 (som Sveits-adressen peker til) er levert av firmaet PeRiQuito AB i Sverige.

Den andre IP-adressen er 213.251.145.96 . Der står OVH Systems i Frankrike som tjenesteleverandør.

Ikke det snille geniet mot den slemme idioten

Jeg har i et tidligere innlegg stilt spørsmål ved blant annet kildekritikken overfor WikiLeaks i innlegget WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Det står jeg fortsatt ved. I mitt hode er det plass til flere tanker samtidig. Derfor er det greit både å vite hva WikiLeaks sprer og stille spørsmål ved hva dette kan føre til med tanke på åpenhet.

I en strid trenger ikke noen av aktørene ha alt rett, mens deres motstandere har alt feil.

Faksimile av nettsidene på de to IP-adressene

Selv om WikiLeaks sprer informasjon som både stater og bedrifter synes er pinlige, og som media boltrer seg i, betyr det ikke at de skal være immune for kritisk ettergåelse av metoder, utvalg og mulige konsekvenser for de som rammes.

Selv om en person har skrevet noe oppsiktsvekkende i et internt notat om en annen person, så er det ikke nødvendigvis slik at alle som offentliggjør slikt, mot informasjonseierens vilje, fortjener tilbedelse og logrende honnør.

En kanskje utilsiktet effekt av stadige informasjonstyverier kan bli at det enkelte steder utvikles en motvilje overfor å dokumentere i klartekst, arkivere og eventuelt praktisere et visst innsyn for offentligheten.

Media og åpenhetstilhengere ser ikke ut til å ha overskuet mulige innstramminger i praksis for virksomheter som tilpasser seg WikiLeaks-trusselen.

  • Hva har åpenhetstilhengere tjent den dagen byråkratene i enkelte tilfeller heller bruker koder, egne ordforståelser eller et for utenforstående lite tilgjengelig «stammespråk» i dokumenter som arkiveres?
  • Eller hva om makulerings- og kassasjonspraksisen gjør at visse dokumenter som arkiveres i dag ikke havner i arkivet for ettertiden,  av frykt for at noen skal stjele og lekke dem?

Da har WikiLeaks sin praksis gitt de som ønsker hemmelighold hjelp til å stramme inn rutinene. Av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til andre nasjoner eller selskapers økonomiske interesser er det kanskje bedre å makulere dokumentene, eller privatisere arkivene?

Makt til å ødelegge

Jens Christian Hauge

Praksisen bør ikke være ukjent i Norge der etterkrigstidens mektigste nordmann, Jens Christian Hauge, tok i privat eie/forvaring en enorm mengde dokumenter som således ble holdt utenfor både offentlig innsyn i samtiden og i ettertid.

Flere år etter hans død var dokumenter tilhørende offentlige arkivskapere og bedrifter, som noen kanskje delvis stjal eller underslo (?), fortsatt kun tilgjengelige for de han hadde bestemt skulle ha eksklusiv tilgang.

(Dette er nå endret. Arkivverket har åpnet for alle med «gyldig interesse»!)

Foto fra oevrebotten.com.

Mer om arkiv hos: Depotdrengen: Okkupasjonshistoria og arkiva.

Under trusselen om offentlig innsyn og lekkasjer ble store mengder mulig kompromitterende dokumenter i både offentlig og privat eie om offentlig maktmisbruk brent i Norge, selv i en tid uten internett og der politikerne hadde grei kontroll med rikskringkastingen og pressen. Er det dit Julian Assange og medløperne tvinger de som ikke kan leve med å få dokumentene smurt utover på nettsider?

Det er ikke alltid åpenbart hvem som er på vennenes og på vennenes fienders side.
Det er ikke alltid åpenbart at åpenhetsforkjemperens metoder og praksis betyr mer åpenhet i det lange løp.

  • Hva om frykten for massivt informasjonstyveri og ukontrollert spredning skaper flere «Jens Christian Hauger» rundt omkring som gjemmer unna … eller makulerer for sikkerhets skyld?

 

En annen side av dette er jakten på Julian Assange. Skyldig eller ikke skyldig i voldtekter får det bli opp til svensk rettsvesen å dømme.

Selv om han for noen er en åpenhetshelt kan han samtidig være å klandre for andre ting. Og motsatt: Selv om man misliker hans «åpenhetskamp» har han selv krav på den samme grad av taushet og åpenhet om egne forhold som myndigheten gir også andre.

(Oppdatert: Lekket politirapport i VG: Assange rev av meg klærne.)

Selv om han måtte mislike visse lover, normer og taushetsplikt betyr ikke det at de som skal praktisere lovene kan se bort fra dem.

Og en helt annen side igjen er at hendelser i kjølvannet av lekkasjene kan sette fokus på IT-sikkerhet og forsvar mot cyber-angrep hos både myndigheter og bedrifter. Som, igjen vil være en utilsiktet konsekvens av slike angrep og trusler?

[polldaddy poll=4221508]

WikiLeaks på twitter finner du her.
Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Utenriksminister Jonas Gahr Støre fascinert av WikiLeaks-lekkasjer. VG: Norsk selskap stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VG: Bank of America stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VL: USA dyrket kontakt med FrP. VG: Bekymret ambassadør. Jødehatet øker i Norge. VG: Ali Israilov fryktet snikmord i Norge – fikk trygghetsalarm. Ført i sikkerhet til USA. VG: SVs ungdomsparti, Sosialistisk ungdom, speiler WikiLeaks-side. FrPs ungdomsparti, Fpu, vurderer å anmelde politisk motstander. VG: Assange i isolasjon. VG: Pave Benedict XVI hjalp til med å få frigitt 15 britiske marinegaster som ble tatt til fange i Iran. VG: Pakistanske aviser trykket falskt WikiLeaks-dokument.  SvD: Riksdagsrepresentanter fra Moderaterna (søsterparti av norske Høyre): Sverige bør fördöma USAs övertramp.  VG: Christine Assange tar sønnen i forsvar: -Julian ville aldri voldtatt noen. VG: Advokat: -USA forbereder spionsiktelse mot Assange. DN: Russlands statsminister Vladimir Putin kritiserar Assange gripande. VG: Australias utenriksminister mener lekkasjene er USAs egen feil. SvD: Överbelastningsattacker- vapen för aktivism på nätet. VG: 16-årig gutt fra Nederland pågrepet i Wikikrigen. SvD: Nya attacker att venta. DN: Malmöföretaget Flattr hjälper Wikileaks.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby

Politiet gjør ikke jobben sin godt nok. Det er essensen i Riksrevisjonens avdekking av dårlig måloppnåelse på flere av politiets hovedoppgaver som gjelder effektiv forebygging og oppklaring av kriminalitet. Det er nedgang i oppklaringsprosenten for samtlige typer kriminalitet, med unntak av seksuallovbrudd. De ulovlige politiaksjonene gjorde måloppnåelsen dårligere, mener Justisdepartementet.

Mer om politi: – Vinnerne av politikonflikten.

Hvem er der når det er alvor?

 

Faksimile VG.

Enkelte politifolk hoppet kanskje over strofen om at: » Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill» i den kjente Kardemommeloven av Torbjørn Egner. For dem gjelder det visst: «I politiet kan man bare gjøre som man vil».

Mer: –Kampen om uniformen.

Politifolk har stjålet våpen, narkotika og penger fra politiet selv og beslagrom. Noen er også dømt for å ha tatt penger. Som Riksrevisjonen så tørt bemerker i revisjonsrapporten for siste år: «Det har i Politi- og lensmannsetaten vært avdekket og pådømt underslag av passgebyr og andre gebyr.» Rapporten omtaler også nødpass/pass som er forsvunnet, ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon og en rekke andre ellers straffbare forhold. (Mer om funnene på dette området lenger ned i artikkelen.)

Eventuelle lovbrudd med ulovlig overvåking, forfalsking av bevis og eller falsk forklaring/mened i  Treholtsaken kan således føye seg inn i en rekke av hendelser der enkelte politifolk har fått ta seg til rette, uavhengig av om de bryter gjeldende lover.

Mer:

Politi som mangler en viktig egenskap.

Korrupt politi.

Maktmisbruk.


Videre viser rapporten: Politiet kjenner ikke gjeldende lovverk på mange områder av egen virksomhet og har i noen grad ikke brydd seg om det (ikke prioritert det). Det er avdekket lovbrudd ved anskaffelser og dårlig orden i «sysakene» internt flere steder.

Enda verre kan det virke når det er alvorlige ting som er påtalt i flere år tidligere uten at politiet har skjerpet sin oppførsel, men fortsatt med dårlig internkontroll, svake administrative rutiner og tildels lovbrudd, som om lovene ikke gjelder for dem. Det er ingen nyhet at politiet gang på gang har fått krav om å ordne opp i det man kan kalle «kulturen med at politifolk lett og uoppdaget av kolleger kan forsyne seg av diverse pengekasser på politi- og lensmannskontor» hvis man finner mulighet til det.

Mer om ting politifolk «ikke vet om»: – En del ekspolitifolk driver med lignende.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt svakheter på anskaffelsesområdet i flere år. Allikevel ble det også i fjor begått brudd på et lovverk som faktisk ble innført for å motvirke korrupsjon og mistanker om misbruk av offentlige midler.

Av de kontrollerte virksomhetene i justissektoren er det avdekket lovbrudd ved innkjøp/anskaffelser i Utlendingsnemnda, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Statens sivilrettsforvaltning, Konfliktrådene og Kontoret for voldsoffererstatning.
Bruddene dreier seg om ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Mer om lovbrudd ved offentlige anskaffelser:

Bukken og havresekken.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Ny statsrådskandale?


Bare en av seks kontrollerte virksomheter under Justis- og politidepartementet hadde «papirene sine i orden» når det gjaldt å ivareta visse grunnleggende krav til informasjonssikkerhet. Her kan man kanskje tildels skylde på at man gjerne ville hatt mer penger, men penger skriver ikke rutinene og logger ikke hendelsene slik diverse lover som faktisk setter krav til denne virksomheten krever. Penger tenker ikke og penger oppfører seg ikke. Det ansvaret må politifolkene selv ta – hver og en.

Mer om rot i papirene:

Død etter politirot?

Fra rapporten:

«Mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur kan føre til kompromittering og uønskede endringer i informasjon eller manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer…

Utilstrekkelig logging og overvåking kan føre til at uønskede hendelser eller feil ikke blir oppdaget og fulgt opp. På dette området er det også svakheter i de undersøkte virksomhetene. Politi- og lensmannsetaten har i dag flere systemer som ikke ivaretar kravene i ny politiregisterlov knyttet til sporing, logging, sanering, sperring, skjerming, arkivering og tilgangskontroll. Flere av virksomhetene har ikke på plass tilfredsstillende rutiner for loggføring og kontroll av logger.

– – – – –

Mer om databruk og offentlig forvaltning:

En jobb å gjøre.

Manglende respekt for deg som databruker.


Litt spesielt blir det at Justis- og politidepartementet ikke har etablert risikostyring i henhold til «Bestemmelser for økonomistyring i staten». Da dette ble avdekket svarte departementet i brev til Riksrevisjonen at departementet mener det er svakheter knyttet til departementets målformuleringer som blant annet har medført at det ikke er implementert risikostyring i departementet. Under det tykke laget med pene ord fra departementet «står det» egentlig:

Vi i Justisdepartementet har sannelig ikke giddet skrive i klartekst hva vi minimum forventer at vi selv gjør når det gjelder å følge statlig regelverk gitt. Derfor har vi slett ikke forstått at gjeldende lover og regler er til for å følges også av selveste oss!

Mer om sjefen i Justisdepartementet: –Propagandaminister uten ryggrad.

Kontrollene viser også at flere avdelinger i politiet ikke alltid gjør opp for seg (betaler ikke regningene sine) og at flere avdelinger i politiet heller ikke har fulgt opp krav som skal betales inn til dem.

Noe som i seg selv ikke er ulovlig, men kanskje egnet til å reise en del spørsmål om hvordan verdier blir ivaretatt, er hvordan politiet klarer å gjøre leilighetene de disponerer ubeboelige.

«Oslo politidistrikt har disponert 15 leiligheter som etter hvert har forfalt til ubeboelig standard», heter det i rapporten.

Det var forutsatt i inneværende års statsbudsjett at disse ubeboelige leilighetene skulle selges i år, da det er budsjettert med salgsinntekter. Er det «noen som kjenner noen» som får muligheter til røverkjøp på leiligheter fra politiet de neste ukene, eller klarer kanskje politiet å forholde seg til gjeldende regelverk denne gangen?

Mer om beslag, våpen, narkotika og penger. Utdrag fra rapporten:

Riksrevisjonen har undersøkt politiets forvaltning av beslag i straffesaker og behandling av hittegods i 28 ulike driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer), 9 politidistrikter og hos Kripos. Revisjonen var rettet mot enhetenes etterlevelse av gjeldende rundskriv, instrukser og lover. De vesentligste funn var:
• Samtlige besøkte politidistrikter hadde feil og mangler vedrørende utarbeidelse eller ajourhold av beslagsprotokoll, og at opphørte beslag fremdeles befant seg på beslagsrommet.
• Det ble påvist feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet ved fire av ni distrikter.
• Ved tre enheter ble det oppbevart narkotisk stoff eller tabletter på beslagsrommet.
• Adgangen til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Ved fire av ni distrikter var det manglende begrensning av denne adgangen, slik at et større antall personer hadde tilgang til beslagsrommet.
• Ved samtlige ni politidistrikter var det svakheter ved oppfølging av beslaglagte kontanter etter avsluttet behandling.
• Ved tre distrikter manglet det en våpenjournal for beslag. I to distrikter var våpen oppbevart i ulåste skap eller manglet merking. Ved seks distrikter ble det tatt opp forhold som gjelder større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen samt store beholdninger av ammunisjon som skulle ha vært destruert. Ved en enhet var også ammunisjon oppbevart sammen med beslag på beslagsrommet.

– – – – –

NB: Ett år gammelt oppslag, en resirkulerbar nyhet. Faksimile Aftenposten.

 

Hvis flere politifolk hadde hatt baller og etikk til å sladre på lovbrytende kolleger, ville nok  Spesialenheten for politisaker (SPO) fått en del mer å gjøre. Om SPO avslører rapporten at de bruker for laaaang tid. De har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager som mål, mens resultatet ble 214 dager.

Mer: Den delen av rapporten som omhandler Justis- og politidepartementet finner du her.

Mer om politi:

Lovens brukne arm.

Hvorfor holde tilbake sannheten.

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd.

 

Mer om kriminalpolitikk og straffenivå:

Lokker kriminelle til Norge.

Ikke avskrekkende nok.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer kriminalitet og politiarbeid:

VG: Pensjonert politimann i Sør-Trøndelag dømt til fengsel – men frikjent for drapstrusler. VG: Henlegger sak mot politimester i Troms. TV 2: Politiet  pågrep 76 – tre ble dømt. VG: Fikk fire års fengsel for drapsforsøk på Romerike i fjor. TV 2: Vil tvangsinnlegge syke kriminelle. TV 2: Sex-misbrukte datter – fikk redusert straff etter politisommel. VG: Politisommel ga redusert straff for misbruk av datter. VG: 70 kilo hasj ble borte under politiets aksjon. TV 2: Fire års fengsel for drapsforsøk.

…den som ikke har noe å skjule

Politiet syntes det var greit å ha GPS-sporing på egne kjøretøyer som ble stjålet tidligere i år. (Tenk å forlate kjøretøy ulåst og med nøklene i i et land der biltyveri omtrent ikke straffes.)

Litt mindre greit synes Datatilsynet, en av personvernets få voktere i Norge, det er når det nå vurderes å tvangsinnføre GPS-sporing på alle kjøretøyer.

Utredningen skal være ferdig i juni. Bli ikke overrasket dersom argumenter om miljø, intelligent trafikkstyring og trafikksikkerhet blir hyppig nevnt i den eventuelle debatten som måtte komme da.

Mer om personvern:

Om noen år kan kanskje fartsbøter utstedes automatisk, basert på GPS-målinger, så kan politiet prioritere sin operative innsats på andre områder.

Og skulle noen allerede nå ha behov for å spore noen via en GPS-sporingsenhet, men ikke bryr seg så sterkt om lovhjemmel, så finnes det tidligere politi- og etterretningsfolk i den «småsnuskete private sikkerhetsbransjen» som åpent annonserer slik virksomhet.

Disse får også være i fred for sine kolleger/ ekskolleger i politiet. Hvem bryr seg vel om lovhjemmel når det gjelder kolleger/ ekskolleger?

Man kan også risikere at politiet henviser deg til å bruke et slikt firma i tilfelle de ikke betrakter din henvendelse som en prioritert politisak. Så kan man igjen lure på hvorfor politimann A henviser deg med oppdrag til sin venn B, og om man egentlig synes slikt er helt uproblematisk.

Fra nettsiden til et av firmaene i den småsnuskete sikkerhetsbransjen.

Andre innlegg om den småsnuskete sikkerhetsbransjen og politifolk som begår  lovbrudd m.m.:

[polldaddy poll=2777246]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Nyhetsoppslag i tilknytning til temaet «informasjonsinnsamling med og uten lovhjemmel eller samtykke»:

VG: Google avlyttet og samlet informasjon fra norske nettverk. Datatilsynet krever sletting.

VG: Google samlet ulovlig inn sensitiv informasjon. vl.no: Kinesisk spion spolerte seminar i Bergen. TV 2: Riksrevisjonen slakter politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Dårlig internt samarbeid og IKT-kompetanse/-utstyr. VG: Derfor klarer ikke politiet å stanse kriminelle bander. VG: (Statsråden advarer mot informasjonstyveri.) VG: Norge piratverstinger i Skandinavia.

Politi som mangler en viktig egenskap

Når politifolk av og til gjør noe ulovlig, kan det bli forklart eller forsvart med at «politifolk er jo bare et tverrsnitt av befolkningen på alle måter«. De er hverken bedre eller dårligere, men omtrent på midten i forhold til landets totale befolkning.

Det er dessverre en ganske akseptert forklaring. Av mange sett på som uunngåelig, men burde ikke være det.

(Faksimile Aftenposten.)

Når folk forholder seg til en politimann er det ikke akseptabelt å bare være «omtrent like trygg på å ikke bli utsatt for overgrep eller svindlet» som om det hadde vært en hvilken som helst annen person man kan støte bort i.  (Oppdatert: VG: Ber om fire års fengsel for voldtektstiltalt lensmann.)

Egenskapen å sette alle personlige interesser til side for å tjene samfunnet, burde vært avgjørende for å få lov til å være politi og disponere den makt og tillit som ligger til stillingen. (I filosofien kalles dette altruisme, en motsetning til egoisme. Mer om det her.)

Når jeg gjennom årene har hatt anledning til å drøfte særlige krav til folk i ulike yrker og maktposisjoner, er det lett å få aksept for at:

En flyger, eller en som jobber med for eksempel å godkjenne sikkerhetskrav og sertifisere konstruksjoner, må være mye mer enn middels til å stole på i utførelsen av sitt arbeid.

Og at vedkommende kan «avskiltes» selv om vedkommende er langt over middels til å stole på, dersom det ikke er nok.

Til og med politifolk og politikere godtar at det må være slik.

Derimot er det ikke lett å få aksept for at det må settes strengere krav til politifolk som har en særlig maktposisjon og jobber i en etat som er avhengig av å ha full tillit, hele tiden.

Ja, det er vandelskrav for å komme inn på Politihøyskolen, men tillit til den enkelte politimann og til etaten forutsetter mer enn en vandel som passerte terskelen for opptak i 20-årsalderen.

Noen (også politifolk) har i slike meningsutvekslinger prøvd å bløffe med at kravene i dag er strengere enn de faktisk er. Påstanden er:

«Har man begått lovbrudd, så kommer man ikke inn.

Og gjør man noe ulovlig mens man er politi, så mister man jobben.»

Det er en subjektiv vurdering av lovbruddets relevans til utdannelsen som avgjør om man blir tatt opp. Den subjektive vurderingen kan selvfølgelig endres over tid.

Videre er det ingen automatikk i at politifolk som gjør noe ulovlig mister jobben i politiet. Igjen er det en subjektiv vurdering, og ikke en helt objektiv og transparent, og dermed for offentligheten saklig etterprøvbar handling.

Et konkret eksempel jeg er blitt kjent med, illustrerer også at en politimann kan få bedre behandling enn en hvilken som helst annen som begår samme handling.

En lensmannsbetjent drev restaurant, skjenket i starten alkohol uten tillatelse og drev etter en stund ulovlig på kreditors regning før konkurs ble åpnet. Dette fikk ingen konsekvenser for vedkommendes jobb der en av myndighetsoppgavene er å uttale seg i forbindelse med å innvilge eller nekte andre å skjenke alkohol. (Vedkommende har forøvrig senere fått innvilget skjenkeløyver gjennom en båtklubb.)

En annen søker med samme handlinger kunne risikere å få avslag på skjenkeløyve og miste jobben. I praksis betyr det at kravene er strengere overfor «bartenderen enn politimannen».

Dersom politikerne hadde ønsket, så kunne slike tidligere nevnte vurderinger blitt gjort offentlig tilgjengelige i anonymisert form. På samme måte som dommer og andre domslignende avgjørelser er tilgjengelige for de som måtte ha tilgang og tilstrekkelig interesse.

Åpenhet om slike forhold kan bidra til å bygge tillit.

Andre innlegg om politi og tillit:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG, TV 2: Politimann skjøt to på T-banen. Politimannens engasjement startet med at en av dem nektet å reise seg for en pensjonist.

TV 2: Død 12-årig jente funnet nedgravd i hagen til politimann.

TV 2: Politiansatt i Sør-Trøndelag suspendert. Politiet vil foreløpig ikke offentliggjøre innholdet i anmeldelsen.

VG: Sexsiktet politibetjent advarte skoleelever mot menn på nettet.

 

VG: Politibetjent sexmisbrukte offer i straffesak.

TV 2: Politibetjent siktet for sexmisbruk.

TV 2: 80 000 kroner borte hos politiet.