Trafikkulykker og politikernes skyld

Møteulykker utgjør om lag 35 prosent av alle dødsulykkene. Andelen har vært økende over tid. Dette står å lese i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Dette dokumentet er politikernes overordnede plan for hva som skal prioriteres innen ulike typer transport i Norge i denne tiårsperioden.

Skal man dømme etter denne planen, har ikke norske politikere (alle partier) tatt inn over seg blant annet konsekvensene av egne tidligere vedtak som medfører stadige episoder der utenlandske vogntog skaper trafikk-kaos og ulykker på grunn av kjøretøy, dekk og sjåfører som ikke er tilpasset norske vinterforhold.

Faksimile TV2.

I en møteulykke med et vogntog uten tilstrekkelig kontroll er utfallet gjerne «dødstraff» for den møtende. Så norske politikere er for «dødsstraff» i slike tilfeller?

Nå er det store usikkerhetsfaktorer i forbindelse med dødstall i møteulykker:

  • Hva utløste ulykken?
  • I hvilken grad kan en eller begge førerne ha gjort feil?
  • Hva kan skyldes uoppmerksomhet, hva var eventuelt selvvalgt?

Fra tungtransportnæringen får man av og til høre at det er store mørketall på selvvalgte ulykker. Enkelte fra bransjen, eller fra «blålysetater» utbroderer med historier om hvordan dødsbilister har «rigget» seg til. Slike historier må ikke bli en sovepute eller en unnskyldning for å si: Det nytter uansett ikke.

Vi må allikevel legge til grunn at svært mange ulykker fremdeles kan unngås.

Uansett hvor dyktige, kunnskapsløse, raske eller  trege en bilist mener politikerne er, så har imidlertid fremdeles bilisten ansvar for egne handlinger. Hvis politikerne bevilger for lite og jobber for tregt til at «også fyllekjørere kan kjøre trygt», må kanskje den som tråkker ned gasspedalen tenke litt på det også, og kjøre etter forholdene. Kanskje litt kjedeligere, men  mye tryggere?

Sjåførens egne valg og ansvar kan gjøres noe med, uansett hvor tregt man synes bygging av firefelts veier med midtdeler går.

Sitat fra Nasjonal Transportplan:

Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.

  • Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 49 pst av dødsulykkene på norske veger. Dette gjelder enten høy fart i forhold til fartsgrensene eller ut fra veg- og føreforhold.
  • En økning i gjennomsnittshastigheten på vegnettet med 2 km/t fører til 10 pst økning i antall drepte.
  • Dersom alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og 150 færre hardt skadd per år.
  • Fartsgrensesystemet skal være forståelig for trafikantene og bedre tilpasset den menneskelige tåleevne i en kollisjon.
  • Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Dette er grunnen til at 30 km/t settes som fartsgrense i bolig- og skolenære områder.
  • Sjansen er stor for å overleve en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Dette skyldes at de indre organene ikke tåler den belastning en bråstopp påfører disse i høyere fart. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.

Kilde: Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om man kan finne både politikere og førerkortinnehavere som ser ut til å prøve å motbevise det.

[polldaddy poll=3555501]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politikernes planer: VG: Ny rapport: -Fortsatt 40 år med smale veier i Norge.

Mer om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon med tre involverte biler. E10 Harstad, Troms.

TV2: 13-åring påkjørt – fører i rød Golf stakk av. Krokstadelva, Buskerud. VG: Mann hardt skadd i frontkollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud. VG: Full 18-åring stjal ambulanse og kjørte i grøfta. Riksvei 17, Leirfjord, Nordland. TV2: Åtte personer i frontkollisjon. E14, Forradalen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Dette er de beste sikkerhetssystemene for biler. TV2: 20 000 kroner i bot for å slippe ut lufta i dekkene på politibilen. VG: Tre skadet i utforkjøring. E18, Holmestrand, Vestfold. TV2: Ekstraordinær bevilgning på 50 millioner for å planlegge riksveiutbygging. TV2 : Veltet lastebil sperrer vei og toglinje. VG: Veltet lastebil sperrer E6 og toglinje nord for Vinstra. E6, Nord-Fron kommune, Oppland. VG: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front. VG: 82-åring i feil retning på motorveien kolliderte. Fire ungdommer i møtende bil skadd.

Flyttet: Hvor slutter førerkortinnehaverens ansvar og blir politikernes ansvar?

Oppdatert 24. november: En forsker mener å kunne føre bevis for at fjerning av trafikklys, skilt og veioppmerking øker trafikksikkerheten (VG). Det fremgår ikke om han kun baserer seg på matematikk eller andre verdier, der også hensyn til den opplevde tryggheten for blinde, svaksynte, barn og eldre, de svakeste i trafikken, blir tatt hensyn til.

23. november: Flere bildrapssaker  (VG 1 og VG 2) aktualiserer fokus på bilførerens eget ansvar. Det gjelder å kunne skille mellom politikernes ansvar for rammene, infrastrukturen, lov- og regelverk, og på den annen side at bilførerne alltid skal tilpasse sin kjøring etter forholdene og ta hensyn til andre trafikanter og de som bor eller oppholder seg ved veien.

Annonser

Ulik sykehuspraksis. Bosted avgjør om prøver tas.

Siden VG av ukjent årsak slettet twingly-linker til innlegget Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke, publiserer jeg deler av innlegget på nytt, men uten satirisk kritikk av helsevesenet og omtalen av avdekket kritikkverdige forhold. Så får man håpe sensurinstansen/VG lar det stå.

– – – – –

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

En kanskje ganske ukjent side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Praksisen er ulik avhengig av hvor du bor. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom, hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene.

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

[polldaddy poll=4065866]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer om E.coli:

TV2: E.coli i to barnehager i Trondheim. Skal være ufarlig variant av bakterien.

TV2: E.coli-smittet barn får reise fra sykehuset. VG: E.coli-smittet utskrevet fra sykehuset.

TV2: FHI ber om lav terskel for E.colitest ved diaré hos barn. Helsepersonell på E.colijakt. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos de tre smittede barna. VG: Ingen nye E.coli-tilfeller innrapportert i løpet av helgen. VG: Folkehelseinstituttet: Farlig E.coli-smitte kan være i flere matvarer. TV2, VG: To små barn og søsken i Trondheim har fått påvist E.coli. Annen bakteriestamme og mindre alvorlig enn de andre. VG: Far til tidligere E.coli-offer oppfordrer til å ta vare på matkvitteringer. VG: Matsporet er det viktigste sporet. Slår nasjonal E.coli-alarm. TV2: Samme E.coli-bakterie hos to sykehusinnlagte barn fra Råde i Østfold og Oslo. Styrker mistanken om felles smittekilde. TV2: Sykehus vil ikke si hvor syke de E.coli-smittede barna er. VG: Samme E.coli-stamme påvist hos to av HUS-tilfellene. TV2: Vet ikke om de finner kilden til E.colismitten. VG: Jakten på E.colikilden: -Som nål i en høystakk. VG: Frykter nytt nasjonalt utbrudd. Jakter i kjøleskaper på smittekilde. VG: Tre barn alvorlig E.colisyke.

Annonser

Helse-Norge: Ikke råd til å sjekke

Tallene lyver om tilstanden i Helse-Norge. Det er verre enn man får vite. Årsaken til det er så enkel som at det ikke i tilstrekkelig grad undersøkes hvor ille tilstanden egentlig er. Jo mindre man undersøker, jo færre feil finner man. Noen vil ha det slik. Da er det lettere å prate om hvor flinke de ansvarlige er og hvor heldige vi er i dette landet. «Det er jo verdens beste land!» Les: Sitt ned, hold kjeft! Får da være måte på utidig mas!

Oppdatert: TV 2: Fikk avslag på behandling i Norge til Martin (5). Foreldrene kjøper behandling for 430 000 kroner i utlandet (USA).

Er det noe land i verden som lever opp til idealene frihet, likhet og latskap så må det jo være selveste Norge! (Hmm, skrev visst feil, var det ikke frihet, likhet og barskap som var idealene tro?)

I det ufeilbarlige norske helsevesen, med likhet for alle, kan vel ikke noe gjøres bedre? Her er det helse-Lotto. De aller fleste taper og få vinner. Likt for alle. Hvis du da ikke er heldig og bor i …

Faksimile VG.

 

Helse-Lotto

Ulovlige operasjoner, feiloperasjoner, fjerning av friske organer og dårlig opplæring er avdekket ved Nordlandssykehuset. Når en ekstern undersøkelse, som kom i stand etter massivt press som følge av avsløringer i media, avdekker svak kvalitetssikring,  står man selvfølgelig fritt til å tro dette er et helt isolert enkelttilfelle ved ett eneste sykehus og at tilstanden er helt annerledes i resten av helse-Norge.

Kvaliteten på behandlingen du, dine barn eller andre får, hvis dere i det hele tatt får, kan avhenge av hvilket sykehus dere er «ordrereserven» til, eller velger i blinde. Mer uavhengig og strengere kontroll, ikke bare stort sett forhåndsvarslet dokument- og intervjubasert kontroll, kan gi systemforbedringer og bedre ivaretakelse av rettigheter.

Uavhengig kontroll og tilsyn blir av enkelte sett på som fordyrende og unødvendig byråkrati. Det er imidlertid ikke slik at pasientenes rettigheter med mer blir automatisk ivaretatt. Kontroll og tilsyn er en del av kvalitetssikringen for å sikre innbyggernes rettigheter og at offentlige midler benyttes slik det er bestemt av rett myndighet. Intern kontroll er en del av det totale kontrollbildet, men når sykehusene (eller andre deler av offentlig sektor) selv undersøker seg, ligger det alltid en fare i at de unndrar fra offentligheten rapporter som har offentlig interesse ved å kalle det «interne arbeidsdokumenter».

 

Ikke råd  … eller ikke lyst til å sjekke?

En annen side av helse-Norge er hva man gjør for å avdekke sykdommer og smitte. Nå er det igjen varslet om flere tilfeller av alvorlig nyresykdom hos små barn etter en E.coli-bakterie.

Faksimile TV 2.

De siste årene har flere små barn dødd som følge av en E.coli-bakterie.

(Det finnes flere, både mindre farlige og noen som særlig kan gi små barn alvorlig og mulig dødelig sykdom. Selv om de legges inn på sykehus i verdens beste land. )

Tallene fra norsk offisiell smittestatistikk forteller at det stort sett er små barn som blir registrert som smittet av E.coli, og i tillegg personer i en alder som passer til å være småbarnsforeldre.

Tallenes tale

Statistikken til Folkehelseinstituttet forteller at det er flest E.coli-smittetilfeller på høsten, med voksende antall frem til det topper seg i september/oktober og faller kraftig. Jeg har sjekket de siste elleve år. Jo lenger tilbake, jo lavere mer usikre og ubrukbare blir tallene. I verdens beste land. «Hold kjeft! De andre må jo ha det verre.»

Trøndere mest E.coli-smittet, eller …?

De fire siste årene (2006-2009) er det registrert flest E.coli-tilfeller i Sør-Trøndelag hvert eneste år. Før det igjen var det to år med flest tilfeller i Troms. De siste ti årene er det stort sett Sør-Trøndelag og Troms som  har ligget øverst på antall registrerte E.coli-tilfeller. Enkelte år med besøk av Akershus, Oslo og Vest-Agder nær toppen. Hvorfor er det slik? Er det sør-trøndere som er minst nøye på å «steke kjøttdeigen skikkelig» slik at de får det som tidligere er kalt «hamburgerbakterien»?

Fra MSIS: Årene 2004 til og med 2009.

Neida. Svaret er enklere enn som så. Statistikken viser hvilke sykehus i Norge som:

a) gidder

b) velger eller

c) har ressurser

(stryk det du ikke synes passer)

til å kontrollere slikt.

«Laben (ved St. Olavs hospital i Trondheim, min anm) var blant de første som begynte å lete etter nye typer E. coli, så dermed har Sør-Trøndelag alltid ligget høyt, sier seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet. St. Olavs hospital er ifølge Adresseavisen også det eneste sykehuset i Norge hvor alle barn under to år med diaré, blir sjekket for sykdomsframkallende E. coli.» NTB/TV2.

I fjor var det over 100 barn i Norge som fikk konstatert E.coli EHEC-bakterien, som hos barn i noen tilfeller kan gi komplikasjoner i form av nyresvikt. Mer enn en dobling av smittede i forhold til det tidligere toppåret 2006, da det var 50.

Hvorfor ble plutselig mer enn fire ganger så mange barn smittet av den farlige varianten av E.coli-bakterien i forhold til et normalår med 20-25 tilfeller? Fordi man fikk økt oppmerksomhet om det og tok flere prøver, ifølge seniorrådgiver Line Vold ved Folkehelseinstituttet til TV2.

Illustrasjon: Antall tilfeller de siste ti år, pr 10. november 2010.

Offisiell norsk helsestatistikk på dette området (MSIS) er i beste fall grovt misvisende. I verste fall ikke troverdig som beslutningsgrunnlag.

Det er media som er folks viktigste kilde til informasjon om E.coli:

«Ifølge TNS Gallup-undersøkelsen ”Mattrygghet og e.coli-smitte” for Cardia Communication og Folkehelseinstituttet oppgir 73 prosent TV som en av de viktigste kildene til informasjon om E.coli-bakterien, 47 prosent oppgir aviser og 28 prosent radio – mens kun fire prosent nevner Mattilsynets hjemmeside.»

(Rapport: E.Coli-saken, 2006.)

Hvis man spør får man sikkert lignende svar når det gjelder mange andre ting også. Omtrent som: Hvis det ikke har vært på TV eller i avisen så er det ikke sant! Og motsatt: Siden det har stått i avisen så må det jo være sant?

Og selv om man sjekker offisielle kilder vet man ikke hva man egentlig får. Sjokkert? Tenk bare på hvor ille det er i alle andre land du … Eller er det ingen som gjør noe bedre enn oss?
[polldaddy poll=4065866]

Forebyggende tiltak mot E.coli-enteritt:

– all farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
– andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
– unngå upasteurisert melk og melkeprodukter
– oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)
– vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
– vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer fra helse-Norge:

TV2: Færre hjerteoperasjoner i Norge. Eksperter er uenige om årsaken skyldes sunnere og friskere innbyggere. TV 2: Fødeavdelinger i fare i nord. VG: Saumfarer kjøleskap for å finne ut hva barna har spist.

Annonser

Tillit til systemet

Når politikere jukser, mister mange andre tilliten til systemet, og kan jukse selv. Sju av ti spurte svarte det i en undersøkelse for Nav som ble tatt opp etter at jukset med stortingspensjonene ble avdekket.

Er det ulike regler for vanlige folk og politikere? En dame i Alta sa fra om feilutbetaling, betalte tilbake og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt  bedrageri. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik slapp. (TV 2).  Burde ikke begge slippe, eller begge få straff for like saker?

I 2009 anmeldte Nav 1 435 personer for påstått misbruk av over 158 millioner kroner i trygd. I løpet av de åtte første månedene i år er 599 anmeldt, og beløpet er samlet 81 millioner kroner. (Nav misbruksstatistikk.)

Det hadde vært interessant å se statistikk på hvor mange saker Nav har rett og om noen eventuelt urettmessig er beskyldt for juks. Eller om politiet behandler maktpersoner bedre enn ikke-maktpersoner når de etterforsker. Langt færre avgjørelser enn tallet på anmeldte saker omtales i alle fall i media. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker. Det man vet i forhold til stortingspolitikerne er at så mange som tre av fem anmeldelser ble lagt bort etter etterforsking.

De to tiltalte stortingspensjonistene Magnus Stangeland og Anders Talleraas erklærte seg ikke skyldige da saken mot dem startet. De mener å være underinformert og villedet av de som administrerer pensjonsordningen. Er det de som er ofrene?

Utfallet i stortingspensjonsaken er interessant for vanlige folk. De 99,9 prosent av trygde- og pensjonsmottakere som ikke har vært stortingsrepresentanter og dermed ikke nyter godt av den generøse ordningen politikerne har laget for seg selv, har krav på samme rettssikkerhet, uansett om det er Nav eller Stortingets pensjonsstyre som hevdes å ha underinformert. Hvis Ali og Kari har plikter til å undersøke, sette seg inn i regelverk, forstå og varsle vil det være underlig om lovmakerne selv skal slippe billigere.

Når det er nevnt så finnes det ulike forutsetninger for å forstå. En trygdesjef ble for eksempel dømt for grovt trygdejuks (økonomisk utroskap) ved urettmessige utbetalinger til sin egen datter. Bør for eksempel trygdesjefer og stortingsrepresentanter/lovmakere ha bedre forutsetninger for å forstå egne regler enn vanlige folk?

En mann som ikke har vært stortingsrepresentant risikerte å miste huset etter at Nav hadde gjort en feil i beregningen av uførepensjon. Han fikk 603 kroner dagen og skulle ikke hatt mer enn 274. -Det burde han ha forstått, hevdet Nav, og vant i Trygderetten.

Mer:

[polldaddy poll=4060339]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Stortinget pliktet til å kontrollere pensjonistene. VG: Gro Harlem Brundtland tjente 500 000 på et halvår samtidig som hun mottok pensjon. Spurte ikke om innteksgrense. VG: Gro Harlem Brundtland i vitneboksen: Første gang jeg sitter i en rettssal. VG: Jørgen Kosmo: -Stortingspolitikerne har vist oppsiktsvekkende mangel på kontroll av egen ordning. VG: Tidligere leder for Stortingets Pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (AP), innrømmer at medlemmene hadde for dårlig kompetanse om egen ordning. TV2: Pensjonsskandalen: Politikerne brydde seg ikke om å kontrollere sin egen ordning. VG: Stortingets direktør: -En raus ordning. Strafferegler var ikke tema. VG: Vitne i retten: «Det var en ordning som det var lite kontroll og oppfølging over. Det var en veldig liberal holdning.» VG: Sekretæren, Astrid Risnæs, så ligningstallene til pensjonspolitiker: -Jeg fikk en ubehagelig følelse. VG: Aldri meningen det skulle være kontroll. TV 2: Stangeland: -Tenkte på Tore Tønne. VG: Magnus Stangeland: -Jeg var veldig redd for å gjøre noe galt. TV 2: Talleraas mener han hadde hundretusener i usikre inntekter fra styrehonorarer. VG: Aktor: -De fikk ikke feil informasjon. TV 2: Talleraas: -Sjokkert over at jeg var mistenkt for pensjonsjuks. VG: Bedrageritiltalt: -Ante ingen ting før helvete var løs. VG: 21 toppolitikere skal vitne i pensjonssaken. TV 2: Magnus Stangeland (SP): Vi er gjort til syndebukker.

Medaljer 2011 til Vålerenga, RBK og Molde

Molde, Vålerenga og Rosenborg skiller seg tidlig ut som medaljefavoritter foran neste sesong. Lagene har en ting til felles: De har eller har hatt sine rike sponsorer på tribunen med Celina Midelfart ved sin side. Jeg tror Celina ser en potensiell gullvinner neste år.

Sammen med Kjell Inge Røkke så den fotballinteresserte kosmetikkdamen stadig Molde på Aker Stadion. (Mer: Seher.no).

Faksimile seher.no

(Foto venstre: Scanpix. Foto høyre: Bjørn S. Delebekk.)

  • 100% Reitan-eide Rema 1000 er Rosenborgs forretningsmessige hovedsponsor. Deres administrerende direktør, Ole Robert Reitan, ser Rosenborg mot Arsenal på Lerkendal med Celina Midelfart i 2004 til venstre.
  • Tor Olav Trøim er største eier i Vålerengens aksjeselskap. Han og Celina Midelfart ser Vålerenga mot Rosenborg på Ullevaal i 2008

Trønder, bonde og investor Jon H. Nordbrekken er forøvrig nest største eier i Vålerenga Fotball Invest AS etter å ha gått inn med friske midler i år. Hvorfor er da Klanen så opptatt av å synge om hatet mot bønder?

 

Flere Tippeliga-lag sliter med økonomien. Norges Fotballforbund har vært oppe med pekefingeren, også overfor Norges eneste klubb som klarte å henge med videre i europacup. (Oppdatert 15. november: VG: Mot 130 millioner i underskudd i Tippeligaklubbene.) Ut i fra RBK-leder Nils Skutles uttalelse i Aftenposten samme dag som Molde annonserer store nyheter om sin satsing, virker det som om Rosenborg sliter med å få 2011-budsjettet i balanse. Det kan bety magre kår for friske midler til å erstatte spillere som har forsvunnet/kan forsvinne fra serievinneren i høst. (Vadim Demidov, Kris Stadsgaard, Roar Strand, Fredrik Winsnes, Steffen Iversen og ungguttene Jo Sondre Aas og Michael Karlsen.)

Rosenborg må hente inn erstattere i alle ledd som kan gå rett inn i førsteelleveren. Deres nye trener Jan Jönsson kan trenge tid på å lære spillerne sin stil. I tillegg ligger et salg av Tippeligaens beste spiller, Anthony Annan, i luften. Dersom de ikke får signert ny kontrakt går VM-stjernen gratis etter neste sesong.

(Oppdatert 22. november: Annan forventer å forlate RBk og Norge i januar.)

Rosenborg har i mange år vært Norges beste lag på banen, men samtidig «norgesmestre i bomkjøp» i forhold til det økonomiske forspranget de hadde og ikke lenger har. Det spørs om Rosenborg har nok attraktivitet til å tiltrekke seg rimelige og fortrinnsvis unge talenter som kan styrke laget. Selv sportsdirektør Erik Hoftun (som spilte i Molde i to år og gikk til Rosenborg da Solskjær kom til Molde i 1994) tror  Solskjær kan lede Molde til gull.

Faksimile VIF-Fotball.no

Årets sølvvinner Vålerenga på sin side har, ifølge Nettavisen, disse spillerne på utgående kontrakt: Bengt Sæternes, Morten Berre, Kristian Brix og Frode Larsen. (Oppdatert: Leserkommentar informerte om at Lars Hirschfeld og Bojan Zajic i Nettavisens oversikt har signert ny kontrakt.)

Laget har fått en imponerende og effektiv spillestil under Martin Andresen i år. Det laget først og fremst mangler er en stabil klassespiss. Det har de penger til etter salget av Moa. I tillegg har de knyttet til seg speiderkompetanse fra tidligere RBK-speider Stig Torbjørnsen. «Afrika-eksperten»  med stålkontroll på Skandinavia.

Fra MoldeFK.no

Det er lenge siden norske Tippeligalag har hatt mindre økonomiske muskler å stille opp med. Et Molde med Røkke/Aker-midler i ryggen kan derfor kjøpe seg opp i medaljekampen. I følge pressemeldingen fra Molde FK skal Aker fortsatt gi de faste 20 millioner i året, men i tillegg kommer en sum på det de kaller samarbeidsavtalen med Ole Gunnar Solskjær. Da får vi kanskje vite hvordan de har tenkt å bruke nettsiden http://solskjaer.solution.as/ som foreløpig ligger tom på Aker Solutions domene.

(Oppdatert 17. november: VG: Solskjær og co trapper opp spillerjakten.)

Hvis Molde klarer å hente de fleste av spillerne på ønskelisten har de materiale til et gullag. Det mangler bare tid til å samspille dem i United-stilen til manager Ole Gunnar Solskjær, førstelagstrener Mark Dempsey og keepertrener Richard Hartis. Alle med erfaring fra Manchester United.

Foran årets sesong ble Hønefoss kåret til overgangsvinner. Solskjærs tidligere angrepskollega, Ole Bjørn Sundgot, som sensasjonelt ledet laget til Tippeligaen, fikk allikevel sparken etter seks serierunder. Det er ikke bare å kjøpe en haug spillere og vips har man et fungerende lag.

Man kan komme langt med en god trener og middels ressurser. Ut i fra ressursene har kanskje Aalesund FK og Kjetil Rekdal fått best resultat. Synd at det allikevel ikke holdt til Europacup for sunnmøringene. Det hadde vært interessant å se Rekdals menn i Europacup. (AaFK-keeper Anders Lindegaard ryktes til Manchester United for 33,5 millioner, VG.)

Bilde: Molde FK

 

Skal man spå om neste års manager-/trenerskjebner så virker en ting temmelig sikkert: Styret i fjorårets sølvvinner Molde, som sparket Kjell Jonevret i år, kommer nok ikke til å sparke Ole Gunnar Solskjær. Dersom første halvår gir skuffende resultater er det mer nærliggende å tro på mer penger fra Kjell Inge Røkke i sesongen med 100-årsjubileum, eller flere lånespillere fra Manchester United.

Faksimile fra Man Utd the off side

 

20LEGEND er noe helt annet enn de typisk internasjonalt uerfarne Tippeligatrenerne som kommer og går hvert år. Han er en legende i en verdensberømt klubb. Sammen med Sir Bobby Charlton og  Bryan Robson er han en av tre ambassadører for Manchester United. Med sitt gode forhold til Sir Alex Ferguson kan han ha tilgang til lånespillere som Ferguson stoler på vil utvikle seg under Solskjærs ledelse.

Moldenseren Magnus Wolff Eikrem er kaptein på Manchester Uniteds reservelag, som vant reservelagserien i England sist sesong. Hans far, Kjell Hallvard Eikrem er spillerutvikler på AkerAkademiet. Signaleffekten av Magnus Eikrem på Molde, med Solskjær som manager, i 2011 vil bety mye for Molde i årene fremover.

Mens Molde kan fremstå som en attraktiv klubb som eksporterer unge talenter til storklubben Manchester United, kan Rosenborg bli husket som klubben som i denne sammenligningen eksporterte mange ferdigutviklede middelmådigheter til bakgårdsklubber og ikke klarte å få ut potensialet i spillere som for eksempel MacBeth Sibaya, Sebastian Eguren og Didier Ya Konan, som blomstret i bedre klubber.

Molde er absolutt medaljekandidat neste år, men holder det til gull? Med god spillerutvikling, som de har forutsetninger for, kan klubben fra Romsdalsbyen med 25 000 innbyggere bli ledende i Norge på talentutvikling og spillereksport. Gullene kan ligge noen år frem i tid.

Martin Andresen har spilt for flere Røkke-klubber; både Molde og Wimbledon. Amatørskap i klubbledelsen må få skylda for at 10 minutter med Martin Andresen på banen spolerte Molde-jubel i sesongen 2000 da de vant kvartfinalen, men tapte semifinaleplassen. Start protesterte på bruk av Andresen som ikke sto på dommerkortet Molde leverte før kampen.

Martin Andresen og Vålerenga kan spolere Molde-jubel igjen og ta gullet neste år. Og deretter vinner Molde. Rosenborg vinner ikke igjen før de eventuelt slår Vålerenga og Molde på kompetanse i alle ledd når økonomien ikke lenger kan skjule hullene ved stadig nye kjøp.

6. mars 2011 går femmila under ski-VM i Oslo. 20. mars starter Tippeligaen. Laget med færrest glipptak i starten vil lede an.

[polldaddy poll=4059367]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om Tippeligaen:

VG: Jon Inge Høiland forlater Stabæk.

TV2, VG: Tarik Elyounoussi forlater Herenveen i januar. Flere norske klubbere er blant de aktuelle. (Og jeg tipper både VIF og RBK er blant dem.) VG: Tippeligakamper solgt til «mannekanal». TV 2: Gjelsten vil gi penger til flere spillerkjøp. VG: Daniel Nannskog vurderer å legge opp og ta trenerrolle i Stabæk. VG: Lagkamerat Øyvind Storflor i SIF: -Dessverre klokt av RBK å hente Fredrik Nordkvelle. VG: Ronny Deila: -Bygger noe stort i Strømsgodset. TV2: Sogndals Even Hovland kan bli Solskjærs første signering. VG: Redaktør Magne Lerø: Solskjær er ikke verdt 4,4 millioner. TV 2s fotballekspert Bengt Eriksen: Naivt å tro på seriegull til Molde. VG: Drillo mener Solskjær kaster seg ut på dypt vann. VG: FK Haugesunds trener, Jostein Grindhaug, frykter neste sesong. TV 2: Slik blir Solskjærs trenerteam. VG: Solskjær: -Sterkt å høre barna kalle Kristiansund for hjem. VG: Moldes andre to S-er: Ole Gunnar kan være tøff.

Sannheten

Enkelte saker får oppmerksomhet i media og dermed i samfunnsdebatten. Noen saker kan få mer eller mindre oppmerksomhet eller en helt annen vinkling enn enkelte setter pris på.

Enkelte utenlandske journalister, for eksempel i Storbritannia, kan skrive ting som er langt fra sannhet. Lignende kan vel ikke skje i selveste Norge?

Mange lever av, eller ånder for, å presentere ting på en bestemt måte på bekostning av andre mulige måter å fremstille samme sak på. Eventuelt å holde saken unna et tungt fokus og la dens skjebne bli en notis som drukner i medias utvalgte store saker. Det er svart eller hvitt. De gode mot de onde. Enten har man ideologiske motiver eller man er kynisk styrt av pengebegjær. Hva er sannheten? Hvem sin sannhet? Ta for eksempel Arne Treholt: Var han drevet av pengebegjær eller ideologisk overbevisning? Enten – eller!

Hva med overvåkerne: Var de rene engler da de klarte å sette fast den utrolig farlige skurken? Den eneste i en fiendtlig makts tjeneste? Hva hvis Treholt ikke var den eneste utro tjeneren i norsk forvaltning og politikk: Hvem gikk dermed fri fra fokus?

Norske media vil sikkert informere og avdekke sannheten eller hva?

Mer om Treholt-saken:

Mer om overvåkingssaken:

Hvem trekker og hvem blir trukket?

«De hemmelige tjenesters verden» er i sin natur en verden som de færreste vil ha egen erfaring i å bedømme. Ikke bare skal man der beskytte egne hemmeligheter og sikkerhet. Man driver også mange slags spill. Media er med i dansen, men hvem fører? Det gjelder å få andre til å tro ting, påvirke, informere, desinformere, blottlegge, skjule

Av og til i den hensikt å få andre til å agere på en annen måte enn de ville ha gjort med annen presentasjon. Drive frem komplotter og trekke i tråder for å vinne kampen om den subjektive sannheten. Jo mindre fakta og etterprøvbar åpenhet, jo sterkere står synserne: De som kanskje har noen anonyme kilder og dermed kan presentere «sannheten». Samtidig er det ikke bare en aktør i dette spillet. Det er fiender, fienders fiender og samarbeidspartnere. Selv Senterpartiet blir amatører innen hestehandel til sammenligning. For å gjøre det enkelt: De gode og de onde. Og fortsatt for å gjøre det enkelt: Hvem som er hva er en annen sak.

Noen har interesse av å fremstille et engasjement som ideologisk: En kamp for ideer, som per definisjon må være det gode. Andre har interesse av å fremstille det samme som forræderi og kynisk pengebegjær.

Ikke en gang mange av de som har hatt sitt virke i og rundt dette kan alltid vite hva som er fakta og hva som er et fortegnet eller feilaktig bilde. «Behov for å vite» er et grunnleggende prinsipp. Det er noe helt annet enn «kjekt å vite i tilfelle …». Eller for den saks skyld: At man måtte ha en  opplysningsplikt til noen som ikke visste og dermed ikke kunne ha vondt av det?

Faksimile Aftenposten.


Var det penger eller ideologi som drev overvåkerne? (TV 2: Overvåkingsskandalen blir skattesak.)

Man uttaler seg ikke når man kan. Selv når man uttale seg driver man en kamp om sin sannhet. Tillit og troverdighet er ikke grunnleggende verdier i en slik verden, men resultater.

Faksimile Aftenposten.

Allikevel bør man av respekt for fagkunnskapen lytte når en gammel overvåkingsmann mener å avdekke et komplott mot ham.

(Mer: Aftenposten 8. november 2010: Leif Karsten Hansen: -Et komplott mot meg.)

Uttalelsen om et komplott mot overvåkingsmannen kommer etter at han både har nektet å kommentere (Aftenposten 7. november 2010) og tidligere gitt ulike forklaringer til media om hva han visste og hvilken rolle han hadde i den privatrekrutterte overvåkingsgruppen ved USAs ambassade.

Avsløringene om hans påståtte nøkkelrolle i saken han ikke visste stort om, kom dager før forklaringen/avhøret til Gjenopptakelseskommisjonen i Treholt-saken.

I skyggen av Treholt-saken og ambassadeovervåkingen, starter rettssaken om mulig bedrageri mot staten/ det norske forsvaret. Hvis Siemens SBS taper saken, blir de for en periode utelukket fra å være leverandør til offentlig sektor i Norge. Dette dreier seg om store penger. Korrupsjon og bedrageri eller bare noen ganske uskyldige feilføringer som er ordnet opp i nå? Kampen står om hvem man skal tro på. Ikke hvem som har rett, men hvem som skal få rett.

Hvem er i en posisjon at de kan påvirke fremstillingen?

Noen mektige mediemenn

A-presseavisen Bergensavisen la ut det meste av den hemmelige Treholt-dommen 4. februar 2005, med en innledning av forsvarer Arne Haugestad (her). Slett ikke alle likte denne slags åpenhet og tvil om sannheten.

Noen mener nok det var enklere i gamle Sovjetunionen, som hadde Komsomolskaya Pravda: Ungkommunistenes sannhet. En avis som nær havarerte med kommunismen, som A-pressen kjøpte en god bit av da nåværende TV2-sjef, Alf Hildrum, var konsernsjef der. Null nostalgi og sympati, og 100 prosent pengebegjær formodentlig.

Alf Hildrum

Alf Hildrum. Foto: Eirik Helland Urke. Nordiske mediedager 2010. Gjengitt med CC-lisens.

Da det stormet om eierskapet sto A-pressen/Hildrum fast på å bli værende og hjelpe til å skape en storselgende pengemaskin. Null politikk og 100 prosent penger formodentlig. 13. juni 2007 gikk Hildrum av som konsernsjef i A-pressen og leder i Medier Russland for å overta som sjefredaktør og konsernsjef i A-presse-eide TV2. Måneden etter meldte ABCNyheter at A-pressen selger seg ut i Pravda.

Mer: Alf Hildrum er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. Han er siviløkonom fra NHH og har som politisk bakgrunn blant annet: Mange år i AUF/AP, fylkesleder i Hordaland AUF og personlig sekretær (politisk rådgiver) for Handelsminister Hallvard Bakke i 1978-79. Fra media blant annet: Journalist i A-pressen, der han sto bak en artikkel som førte til statsminister Oddvar Nordlis avgang og banet veien for Gro. Redaktør i Bergens Arbeiderblad (BA). Konsernsjef i A-pressen.

Hallvard Bakke

Det er ikke så lett å finne bilder av NRKs styreleder som er åpne for deling.

På stortinget.no er den mektige mediemannen gjengitt som bildet under:

Mer om ham: Hallvard Bakke er styreleder i NRK. Han er siviløkonom fra NHH og har lang politisk erfaring fra AP i Hordaland. Blant annet har han Forsvarets russiskkurs, har jobbet som seniorrådgiver ved Norsk institutt for strategiske studier (NORISS) og er kjent som en politisk forsvarer av Treholt. I 2005 var han forøvrig kommentator i Bergensavisen, som la ut Treholt-dommen. (Mer: Stortinget.no Biografi, Hallvard Bakke.)

 

Russland – stormakt eller enkeltmannsforetak?

Eller er det ikke svart/hvitt, kanskje litt begge deler?

«Sannheten» er nå den bestselgende avisen i Russland, og under kontroll av «Putin-venner».

Medlemspin fra VLKSM, ungkommunistene. Bilde: Wikimedia commons.

Om vårt naboland, Russland, sa Norges utenriksminister nylig:

«Maktsentralisering, mangelfulle demokratiske institusjoner som kan balansere og kontrollere den utøvende makt, negativ utvikling når det gjelder pressefrihet og respekten for menneskerettigheter og økende korrupsjon (…) er viktige trekk ved Russland i dag. Dette innebærer også en viss grad av uforutsigbarhet i russisk politikk som vi må ta høyde for.»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Åpningsforedrag ved Forsvarets Høgskole, sjefskurs nr 5, Oslo, 18. august 2010.

Hvem tar høyde for det, og hvilken rolle har denne supermaktens agenter og nye og gamle medløpere?

Når noe prioriteres opp må annet prioriteres ned. Da blir marginale demonstranter utenfor USAs ambassade i Oslo en prioriteringssak mot journalister som bankes opp i Russland. Sistnevnte blir seks setninger i en NTB-artikkel. Da er det kanskje ikke så viktig hvordan grunnleggende rettigheter og friheter, som vi i Norge setter slik pris på, blir behandlet i vårt naboland? (Oppdatert 11. november: Ny etterforsking i annen sak om angrep på journalist.)

(Mer: TV 2: Her «mot-overvåker» Rød Ungdom den amerikanske ambassaden.)

Hvis USA er skurken blir vel «fiendens fiende» vennen om man har bare en tråd å følge.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: 19 land har spioner i Norge. VG: Politiet skal ha blitt varslet i år 2000 av amerikanerne om SDU-gruppen i Norge. VG: Amerikansk taushetsplikt stopper avhørene. VG: PST avgir rapport – om hva de visste – før helgen. TV 2: Overvåkere på Island rotet i søpla til ambassadens naboer. VG: Rødt krever utlevert de lagrede opplysningene i registeret. VG: Stortingspresident Dag Terje Andersen: -Regner med at Storberget redegjør neste uke. VG: UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai. TV 2: Stortingets visepresident Øyvind Korsberg mener justisministeren er for treg med å redegjøre. TV 2: UD venter fortsatt på overvåkingssvar. VG: USAs ambassadør Barry White tilbød Støre orientering om SDU. VG: Eks-spaner ankom avhør med en nøyaktig maken koffert som Treholts omtalte. VG: Vil granske ambassadene i Norge for skattesnusk. VG: Overvåkerne betalte ikke skatt av inntektene fra USAs ambassade. VG: Overvåkningsskandalene som rystet verden. TV 2: Hevder også israelerne overvåket i Sverige. TV 2: Se sporene som USAs overvåkere etterlot seg. TV 2: Seks land gransker om USA har bedrevet mulig ulovlig overvåking. TV 2: Slik avslørte TV2-journalistene overvåkingen.

Selv i rolige omgivelser …

At noen, andre steder, der man kanskje sjelden ferdes, kan risikere litt av hvert i nabolaget har man vel visst lenge, men at det også skal skje i velholdte og rolige strøk?

Man er visst ikke trygg selv i møblerte hjem lenger. To menn ble overfalt, banket opp og ranet i sitt eget hjem. Overfallsmennene skal ha utgitt seg for å være sivilt politi.

Faksimile Romerikes blad.

Boligen ligger i rolige omgivelser i Cathinka Guldbergs vei i Nannestad, melder Romerikes blad. Tenk det: Man kan til og med bli banket opp og ranet selv om man bor i rolige omgivelser.

Utsnitt fra artikkelen i Romerikes blad.

Verre blir det når man kan lese at «fire menn med nordisk utseende» sprang og kastet seg inn i en parkert bil like ved huset. Ikke en typisk gangsterbil (Audi eller BMW), men en liten «konebil».

Menn med nordisk utseende … i konebil … i rolige strøk. … men bilen var i alle fall mørk.

[polldaddy poll=4048812]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

«Narvestad-kommuner»

  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Vernet få bryr seg om

Oppdatert 17. november: VG: Faren kan ha ligget død i tre år.

6. november:

Mann lå død i to år. De voksne barna hevder personvern var en årsak til at de ikke fikk kontakt med ham. Artikkelen er etter mitt syn på flere måter krenkende mot samme persons personvern. Døde kan ikke gi tilsvar i VG. Er det for få som bryr seg om personvern?

– – – – –

Noen har spredd personopplysninger om andre til et stort antall mennesker på Facebook og i brev. Uflaks? Slikt skjer … Det må man regne med … Ikke noe for andre å bry seg om?

Faksimile Nordlys.

 

(Mer: NRK: Bank bøtelagt for spredning av personopplysninger.)

Opplysninger som kan knyttes til en person er definert som personopplysninger. Det trenger ikke bare være slikt som navn og personnummer, men også for eksempel bilder, opplysninger om når bilen din passerte bomstasjonen, forbruksmønster, personprofil og opplysninger om ditt kundeforhold til en bedrift eller en offentlig etat. Google har flere ganger bommet kraftig ved å lansere tjenester som ikke tar tilstrekkelig hensyn til personvernutfordringer.

Personopplysningsloven setter krav til hvordan slike opplysninger skal behandles. Gjennom menneskerettsloven er også den europeiske menneskerettskonvensjonen gjort til norsk lov. Der heter det i artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Faksimile VG.

Selv om noen oppfører seg som om det ikke skulle være slik, gjelder personopplysningsloven også for tidligere politifolk og andre i den i beste fall «grå sikkerhetsbransjen».

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Poenget er at hver enkelt innbygger skal ha en beskyttelse mot misbruk av personlig informasjon eller krenkelse av sitt personvern. De som skal inn på ditt private område må ha lov til det.

Mange bryr seg ikke om slikt:

«Personvern, liksom! Hva skal vi med det? Jeg har da ikke noe å skjule. … Jeg liker å bli sett og lagt merke til. … Så lenge man ikke har gjort noe galt så må det jo være greit at myndigheter og andre både overvåker, samler og behandler personopplysninger om oss, ikke sant?»

Det er lov til å ikke bry seg om eget personvern. Enhver står fritt til å tatovere sitt eget personnummer i panna, skravle i vei om egne helseforhold til tilfeldige man møter på gata eller la være å sette passord på offentlige og private innloggingstjenester. Det er kort sagt ikke noe lovforbud mot å være hverken totalt uinteressert, dum eller bare naiv om sitt eget personvern i dette landet. Derimot kan man ikke bare gi blaffen i andres personvern fordi man selv mener det ikke er veldig viktig.

Mange bryr seg lite om personvern inntil det en dag kanskje er for sent å gjøre noe med det. Overfor de som forvalter andres personopplysninger stilles det noen minimumskrav.

-Norske virksomheter blir stadig bedre til å behandle personopplysninger, men det er fortsatt altfor mange som ikke følger regelverket. Mangel på kunnskap og ressurser hevdes å være de viktigste årsakene
Ifølge Mørketallsundersøkelsen 2010, fra Næringslivets sikkerhetsråd, sier 80% av norske virksomheter at de kjenner til personopplysningsloven. Likevel oppgir bare 52% at de har internkontroll for håndtering av personopplysninger.

-Det at så mange virksomheter kjenner til regelverket, men likevel ikke følger det er en utfordring for Datatilsynet, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

De er der og de følger med så godt ressursene strekker til, men skal og kan ikke ta ansvaret den enkelte selv har for å sikre seg og virksomheten.

[polldaddy poll=4040707]

Mer om personvern:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Den amerikanske handelskommisjonen (FTC) vil si nei til nettsporing av hensyn til personvernet. Forbrukerombudet støtter forslaget. VG: Lar seg ikke såre av kritikken. VG: Nytt Facebook-virus med bildefunksjon. (Kan krenke ditt og andres personvern.)

Computerworld: EU krever sterkere personvern. Strengere krav til brukerdata kan bety problemer for Facebook.

På frifot

To innsatte har rømt fra Mosjøen fengsel. Politiet vil gjerne ha tips. Alt de opplyser om fangene er at de er i 20-årene. Og at de altså har rømt.

Utsnitt av VG-artikkelen.

Hverken signalement, høyde, kroppsbygning, klesdrakt, språk eller andre opplysninger gis til publikum som man altså ber om og forventer hjelp fra.

Da har man grovt sett to alternativer.

  1. Den aktive metoden: Spør alle menn som kan være i 20-årene om de har rømt.
  2. Den passive metoden: Gi blaffen.

Politiets informasjonstørke gjør siste alternativ enklest å velge, også for de som eventuelt kunne ønske å bidra som samfunnsengasjerte borgere.

Mer om fengsel:

Lokker kriminelle til Norge.

Vil vi få flere barn i fengsel?

Mosjøen fengsel. Foto: Kriminalomsorgen.

Bildetekst: Mosjøen fengsel. De rømte fangene var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mosjøen fengsel er forøvrig et av Norges minste fengsler. Det har vært Norges minste fengsel frem til 2005 da det ble utvidet til femten plasser. Fengselet ble opprinnelig bygget som politiarrest og bolig for vaktmester i 1960. I mange år var det enmannsbetjent. I 1968 ble det utvidet og omgjort til hjelpefengsel, og i 1984 ble fengselet igjen utvidet til en kapasitet med ni innsatte. Etter modernisering og utbygging i 2005 har fengselet nå femten plasser. Fengselet har både varetekt og ordinære domssonere og er et høysikkerhetsfengsel.

Kilder: Kriminalomsorgen og Helgeland Arbeiderblad.

Mer om kriminalitet:

Hvor langt vil du gå?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Privat overvåking- utenfor kontroll

Privat overvåking av borgere i Norge har i mange år fått være i fred for både politi, politikere og media. I september 2007 uttalte tidligere politiinspektør Leif A. Lier at den private sikkerhetsbransjen er ute av kontroll. Senere er aktørene blitt mange flere, metodene og verktøy blitt mer inngripende og kontrollen er ikke blitt bedre.

– – – – –

Oppdatert 11. november: TV2 avslører at en politiansatt samtidig jobbet med privat overvåking. Gjennom jobben i politiet har han tilgang til de fleste av politiets registre.

– – – – –

Faksimile VG.

Også deler av politiet kan være involvert i  ulovlig virksomhet. Hemmelige politirapporter som er distribuert i et svært begrenset antall ble avslørt lekket til media. Det er toppen av isfjellet. Verre er det kanskje med de vanskelig dokumenterbare mistankene om at noen i politiet systematisk lekker informasjon til utenforstående. Det kan være ekskolleger i den private sikkerhetsbransjen, næringsdrivende med fristende åpen lommebok eller rett og slett bare harde kriminelle uten politierfaring. Penger, dop og sex kan typisk være betaling – og senere pressmidler.

(Oppdatert 6. november: VG: Overvåkerne hadde tilgang til politiregistre.)

Mer:

En del ekspolitifolk driver med lignende.

… den som ikke har noe å skjule.

Man vil helst ikke tro slikt om betrodde politifolk … hedersmenn … samfunnsstøtter. Det var knapt så jeg selv trodde det da et familiemedlem fortalte at politiet henviste henne til å bruke et navngitt privat etterforskingsfirma da hun ville anmelde det som virket som en åpenbar politisak. Firmaet var drevet av en eks-kollega av politimannen som mottok anmeldelsen. Denne businessen er retrettvei for mange som ønsker å praktisere politikompetansen sin i friere former enn under myndighetenes begrensninger og kontroll.

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet oppsøker en pensjonert politimann (- som politiet lar være i fred.)


Tiden vil vise om noen våger stikke hånden inn i dette vepsebolet i kjølvannet av TV2s innledende avsløring. Avsløringen er en kunngjøring av hverdagen for et ukjent antall personer som livnærer seg på privat overvåking etter å ha pensjonert seg, sluttet frivillig eller blitt kastet ut av myndighetenes offisielle tjenester.

Mer:

Big business.

Rett fokus.

Noen uttaler at det stortingsoppnevnte Kontrollutvalget for etterretning-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) må granske overvåkingssaken som TV 2 har avslørt. Dette utvalget har kun fått i arbeidsoppgave å føre kontroll med norske myndigheters bruk av de norske hemmelige tjenestene.

Privatpraktiserende overvåkere, enten det er politifolk på fritiden eller tidligere ansatte i spekteret av norske hemmelige tjenester/politi/Forsvaret ligger utenfor utvalgets kontrollområde.

Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser («rikets sikkerhet»). Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som har andre formål, for eksempel politiets alminnelige kriminaletterretning og trafikkovervåking, omfattes ikke av kontrollområdet.

Riktignok kan de også se på andre tilfeller. Det er ikke opp til lederen alene å avgjøre det, men hele utvalget.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Tilsvarende unntak er gjort for virksomhet som angår utlendinger hvis opphold i Norge er knyttet til tjeneste for fremmede stater. Dette unntaket er særlig myntet på diplomatisk personell. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Hvorvidt slike grunner foreligger, er det utvalget selv som avgjør.

Det er opp til politikerne å eventuelt innføre fungerende kontroll av den stadig mer omseggripende private overvåkingen som i stor grad er utført av folk med bakgrunn som statstjenestemenn. Noen også med tilgang til blant annet politiets aktive systemer og informasjon via sine «private nettverk».

Finnes det politikere og overordnede som evner å hindre aktive politifolk å delta i, informere eller gjøre tjenester for slike privatpraktiserende nettverk? Eller er man fornøyd med å lage noen krusninger om USAs ambassade og la dette miljøet med ekspoliti og overvåkere få fred igjen?

[polldaddy poll=2619610]

Mer om saken:

Tunga rett i munnen.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om den private sikkerhetsbransjen og statsansatte i deres tjeneste:

Dagbladet (2007): Vil alltid operere i gråsonen. NRK: Diesen advarte mot samrøre (av forsvarspersonell).

Mer om ambassadeavsløringene:

VG: Stortingspresidenten: -Nå må vi få svar på om norske myndigheter har kontroll.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet sier til TV 2 at de kjente til ekskollegenes overvåking for ambassaden, men at de mente den ikke var ulovlig. TV 2: Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil angrer på at han ikke stilte flere spørsmål om hva slags jobb tidligere politiansatte skulle utføre. VG: Tidligere Kripossjef var mellommann mellom ambassaden og politiet. TV 2: Tidligere Kripossjef hadde nøkkel til overvåkingsgruppens lokaler. VG: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag. TV 2: UD venter fremdeles på svar fra amerikanerne. VG: Svar fra amerikanerne kan komme mandag. (I VG: Stadig nye forklaringer fra eks-overvåker Leif Karsten Hansen, men fortsatt ulike virkelighetsbeskrivelser i forhold til anonyme politikilder.) VL: USA: Overvåket ikke nordmenn. VG: Treholtspaner skal ha vært sentral i oppbyggingen av den private overvåkingsgruppen. VG: Støre venter fortsatt på svar. TV 2: USA bekrefter overvåkingsgruppe i Norge. VG: USA: -Overvåkning ikke rettet mot nordmenn. VL: Østfoldpolitiet skal etterforske – på bakgrunn av en helhetsvurdering av informasjon, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. TV 2, VG: Østfoldpolitiet har fått i oppgave av Riksadvokaten å etterforske den private overvåkingsgruppen med ekspolitifolk. VL: Partiet Rødt har anmeldt overvåkere til Riksadvokaten.  TV 2: Riksadvokaten inn i ambassadesaken. VG: Advokat Harald Stabell reagerer på at politiet ikke har satt i gang etterforsking av navngitte overvåkere. TV 2: Stabell mener politiet må etterforske overvåkerne. TV 2: Sjekk utstyrslisten til de hemmelige overvåkerne. VG: Dagfinn Høybråten (KrF). -Utrolig om PST ikke informerte regjeringen om aktiviteten. TV 2: PST visste ikke om «ekskollegers» overvåking for ambassaden. (TV 2 gjengir blant annet observasjoner av, og samtale med, tidligere politiavdelingssjef i Kripos Ivar Follestad.) TV 2: Anonyme kilder i UD og politiet sier de tror amerikanerne lyver om å ha fått godkjenning fra norske myndigheter. VL: Justisminister Knut Storberget er åpen for å se på reglene for hvor politi- og etterretningsfolk kan ta seg jobb når de slutter.

Tunga rett i munnen

TV2 har avdekket det de kaller systematisk overvåking av nordmenn. Dette skal være foretatt av personer som blant annet har bakgrunn fra norsk politi, overvåkingspolitiet (tidligere POT, nå PST), Kripos og Forsvaret.

Faksimile TV2.

Foreløpig er det kun Hallgeir Langeland som sier at dette er ulovlig. Skandaløst og ulovlig, sier SV-representanten i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Han har nok rett i at det er skandaløst. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er ulovlig. Kanskje har han også rett i at noe er ulovlig, men hva, og av hvem?

Amerikanerne har svart til TV 2 at de har avklart dette med norske myndigheter. Det er også i henhold til den instruksen de selv har å forholde seg til, så det virker naturlig.

(Oppdatert 5. november: VG: Aarebrot sikker på at USA har fått tillatelse. TV 2: Stoltenberg: -Vi må til bunns i dette. Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil til VG: -At tidligere PST-ansatte skal ha gjort dette, er svært, svært alvorlig. Det er det ingen tvil om.)

Når justisminister Knut Storberget klart avviser å ha kjennskap til dette, er han forsiktig med å karakterisere virksomheten som ulovlig. Det skal han undersøke nå. Etter at TV 2 spurte ham. Han har derimot visst om «de sivile jobbene». Hva han burde forstått eller undersøkt nærmere er noe annet.

Mer om ulovligheter politifolk «ikke vet» at ekskolleger driver med:

Privat overvåking – utenfor kontroll.

En del ekspolitifolk driver med lignende.

Big business.

Når flere personer som har spisskompetanse og nettverk innen nettopp politietterforsking, etterretning og antiterror får «sivile jobber» på den amerikanske ambassaden, virker det i overkant naivt, ja, kanskje skandaløst hvis justisministeren faktisk ikke visste … eller ikke skjønte … eller ikke i det hele tatt gjorde noe for å få klarhet i om noe ulovlig foregikk. (Oppdatert 4. november: Siv Jensen har oppdaget det samme, VG.)

Men Knut Storberget er kanskje farlig naiv og lite vaktsom over slike krenkelser mot norske innbyggere?

Faksimile VG.

TV 2 melder at regjeringen ikke visste noe om denne virksomheten. Det kan bety at noen i for eksempel PST og eventuelt Politidirektoratet ikke har funnet det bryet verdt å informere politisk ledelse. Da har de kanskje vurdert virksomheten og funnet den enten lovlig eller latt det være tyst om det siden det er ekskolleger.

TV 2 har funnet ut noe av dette ved journalistisk virksomhet. De har observert «mistenkelig virksomhet», spanet, filmet, identifisert folk, sjekket deres bakgrunn, samlet inn og registrert informasjon. Ikke ulikt en stor del av det som SDU-agentene skal ha bedrevet. Og journalistene har visst vært avslørt lenge før de presenterte seg.

Hvis de norske ekspolitifolkene eventuelt har gjort noe ulovlig ser det i første omgang ut til å kunne være brudd på personopplysningsloven, som gjelder for dem, men i liten grad for journalister og opinionsdannende virksomhet.

(Oppdatert 4. november: Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon bekrefter dette til TV 2 og VG.)

Alvorlige krenkelser av den loven ser det ikke ut til at justisminister Knut Storberget og Datalagringsdirektivtilhengere i politiet bryr seg særlig hardt om. Eventuell kritikk fra Storberget og co på det grunnlaget vil avsløre hykleri.

Mer om politikere og Datalagringsdirektivet:

Hvem er Norges dummeste politiker?

Uttalelser fra PST kan tolkes som at de ikke har oppfattet det dithen at ambassaden og deres lokale løpegutter har bedrevet politioperativt arbeid. Hva de eventuelt ellers har visst, og lukket øynene for, er det ikke sikkert vi får vite.

Kulturen med at statsansatte i «hemmelig tjeneste» eller under diplomatisk dekke tar freelance-oppdrag for egne private nettverk og viser manglende respekt for både norsk lovverk, konvensjoner og andre lands jurisdiksjon er ikke ukjent for denne regjeringen. Både Jonas Gahr Støre og Grete Faremo kan sies å ha akseptert slik virksomhet om man ser deres kun utad tøffe ord, men lite handling overfor  statstjenestemenn som driver butikk i butikken, sist i forbindelse med Skah/Hopstock-saken.

Mer: Alvor bak farsen.

(Oppdatert 4. november: – Det er betenkelig at norske politifolk med erfaring fra de hemmelige tjenester benytter sin kompetanse for en fremmed makt. Det må man stille spørsmål ved, sier advokat John Christian Elden til TV 2.)

(Oppdatert 4. november: Helga Hernes sier til TV 2 at EOS-utvalget må på banen. Jaså, har politikerne gitt dere mandat til å også granske ekspolitifolks og andres private etterretning eller er det behendig holdt utenfor denne folkevalgte kontrollen?)

Har USA fått nordmenn til å gjøre noe nesten like ille i Norge som Faremo og Støres undersåtter gjorde overfor Marokko? Ulovlig og skandaløst…? Da er det bare en ting for ryggradløse politikere å gjøre. Tut med ulvene, og unngå speil de nærmeste dagene til dette går over.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Overvåkingen er midlertidig stanset inntil lovligheten er avklart. Hevder å ha fått godkjennelse fra norske myndigheter. TV 2: USA holder tett om overvåkingsstans. VG: USA beskyldes også for overvåking rundt ambassaden i Danmark. VG: USA-ekspert, professor Ole O. Moen: -Amerikanerne er lettere paranoide. TV 2: Eks-agent mener norske myndigheter klart visste hva ekspolitifolkene drev med. VG: Dette er USAs hemmelige terrorregister. TV 2: USAs ambassade lover samarbeid rundt TV2s avsløring. VL: Tidligere norske polititopper drev privat overvåking for USA. TV 2: Dette er lokalene de jobbet i. TV 2: Aftenpostenredaktør Harald Stanghelle: -Tviler på om regjeringen visste. VG: USA sier norske myndigheter var informert. Justisminister Knut Storberget sier han ikke visste noe.

Ulykkesanalyser: Enkle tiltak kan redde liv

Oppdatert 12. november: VG: Petter Solberg: -Det er ditt ansvar å unngå ulykkene.

– – – – – – – – – –

Opp mot hvert tredje liv som gikk tapt i trafikken i fjor kunne vært reddet med alkolås og bruk av bilbelte. Dette om man skal dømme etter Statens vegvesens analyser av alle dødsulykker i region Øst i fjor.*

Bilde fra Statens Vegvesen. UAG-rapport, Region øst, 2009.

I ulykkesanalyserapporten bruker man illustrasjon med ødelagte lekebiler. For noen er kanskje forståelse av forskjellen på lekebil og «voksenbil» for liten?

I 90 % av ulykkene er den menneskelige faktor avgjørende for hvorfor en ulykke skjer.

Utløsende faktor for ulykken: Illustrasjon fra rapporten.

 

– Våre dybdeanalyser av fjorårets ulykker viser at mange menn både kjører i alkoholpåvirket tilstand og uten bilbelte. 39 personer omkom i bil, og av disse var det hele 22 personer som ikke brukte bilbelte. For 11 av de 22 var det helt avgjørende at beltet ikke ble brukt, halvparten av dem var i tillegg påvirket av alkohol, sier Harald Ståle Jansen. Han er leder av regionens ulykkesanalysegruppe (UAG), og har 20 års erfaring med granskning av trafikkulykker.

– Mange ganger rammer trafikkulykkene tilfeldig. Samtidig er det et faktum at mange av ulykkene skjer ved overtredelse av fartsgrensen, men også ved at man holder for høy fart etter forholdene, sier den erfarne ulykkesgranskeren.

Harald Ståle Jansen sier at trafikantene må ta sin del av ansvaret og bli flinkere til å avpasse farten etter sikt og føreforhold på den aktuelle strekningen.

Ulykkesanalysegruppens medlemmer Harald Ståle Jansen (leder), Nils Anders Lund, Magnus Larsson og Terje Kristiansen fremmer følgende forslag for å redusere dødsulykkene i regionen:

-Etablere midtrekkverk på høytrafikkerte veger
-Sikring av sideterreng på høytrafikkerte veger
-Sikre lavere fart ved gangfelt (opphøyd gangfelt)
-Innføre krav til førerstøttesystemer på alle nye biler for å hjelpe føreren med å overholde fartsgrensen, bruke bilbelte og kjøre i edru tilstand. Førerstøttesystemer kan være bilbeltevarslere på alle seter, alkolås, varsler ved trøtthet, varsler ved overskridelse av fartsgrensen osv.
-Innføre krav til trafikksikkerhetspolicy i bedrifter, bevisstgjøre arbeidsgiveres ansvar for sine ansattes reiser
Informere trafikantene om at de beste dekkene skal monteres på bakaksel.

Kilde: Rapporten «Dybdeanalyse av dødsulykker i Statens vegvesen region øst 2009.»

*Region Øst omfatter fylkene. Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold.

Andre regioner legger også frem rapporter fra sine ulykkesanalysegrupper (UAG) her.

[polldaddy poll=3205873]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om trafikkulykker:

VG: Dødsulykke i Røyken – personbil mot lastebil. Riksvei 23, Røyken, Buskerud. TV2: Trafikkskadd fikk 9,5 millioner i erstatning. VG: Fikk 9,5 millioner i erstatning etter nakkeslengskade. Uklart om forsikringsselskapet anker. TV2: Sjåfør bøtelagt etter Slemmestad-ulykkken. VG: Fire og et halvt års fengsel for bildrapsforsøk på kamerat, ruskjøring og vold. TV 2: Sjåfør med diabetes tiltalt for uaktsom kjøring og uaktsomt drap etter å ha kjørt ned kvinne i gågate. VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon mellom lastebil og personbil. Riksvei 4, Nittedal, Akershus. TV 2: Fire skadd i ulykke på E6 i Oslo. VG: Fire personer skadd, ingen alvorlig, i kollisjon med lastebil og flere personbiler. E6, Furuset, Oslo. TV 2: Grusbil rullet rundt i grøfta. Brøttemsveien, Trondheim. Sør-Trøndelag. VG: Bussjåfør frifunnet for tiltale om uaktsomt drap etter å ha kjørt på rullestolbruker i fotgjengerfelt. VL: Kvinne tiltalt etter at jente (13) ble slept under bil. VG: Sjåfør tiltalt for grov legemsbeskadigelse etter at Susanne Auke ble påkjørt og slept under bil. TV 2, VG: Tre personer til sykehus med lettere skader etter frontkollisjon. E 39, Bergen, Hordaland. VG: Alvorlig for de fire skadde: Jente på 17 år og tre menn på 23, 27 og 31. E 6, Melhus, Sør-Trøndelag. VG, TV 2: To skadet i frontkollisjon ved Moi. E 39, Lund kommune, Rogaland. TV 2: Rusmistenkt sjåfør i vill fart mistet kontrollen. Slapp med små skader. VG: Fire personer alvorlig skadd i frontkollisjon. Politiet opplyser at det er svært glatt i området. E6, Melhus, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: Syv personer i trafikkulykke på Sunnmøre. Ellingsøya, Ålesund, Møre og Romsdal. TV 2, VG: Seks personer involvert i frontkollisjon. Riksvei 7 ved Maurseth i Eidfjord kommune, Hordaland. TV 2: 37 år gammel mann alvorlig skadd. En annen til sykehus med ukjent skadeomfang. E6, Fauske, Nordland. VG: En person alvorlig skadd i frontkollisjon. E6, Fauske, Nordland. VG: Vil ha mer snittmåling av fart mellom fotobokser. TV 2: To personer skadd etter frontkollisjon. Riksvei 2, Skarnes, Hedmark. VG: To til sykehus etter frontkollisjon på bensinstasjon i Larvik. VG: To barn påkjørt på Manglerud i Oslo.

Ansvar

En person er død. Noen skal på ulikt vis stilles til ansvar.

– – – – –

Oppdatert 6. november:

Etter årevis med trakassering fra eksmannen følte ikke kvinnen tillit til politiet. Hun har etter åtte måneder med opplevd forhåndsdom og baksnakking i lokalmiljøet fått vite at hun slipper tiltale for drap, men kan bli tiltalt for medvirkning til å skjule forbrytelsen.
– Politiets største feil i denne saken er gjort i forkant, ved å ikke ta folk på alvor, sier kvinnens advokat Gunnhild Lærum, og henviser til at hennes klient ba om hjelp for å takle eksmannen før drapet, men ikke opplevde å få det. (VG).

Kunne det som hevdes å være drap i selvforsvar vært unngått hvis politiet hadde grepet inn tidligere?

– – – – –

Den siktede kvinnen i hammerdrapet på Mortensrud hevder det var en ulykke og en personlig tragedie. Er det noe som forklarer hvorfor ting skjedde og fikk et slikt utfall? Tiden vil vise hva kvinnen eventuelt finnes skyldig i. Er det noen å «dele ansvaret med»?

Faksimile VG.

I Mo I Rana er en psykiatrisk pleietrengende 62-åring dømt for drap på politimann Olav Kildal da politiet skulle hente ham til tvungen psykiatrisk behandling. Mannen er erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket og kan ikke dømmes til fengsel.

Politiet visste at pasienten hadde nektet å la seg medisinere og «vist frem en kniv» til en psykiatrisk sykepleier dagen før. (NRK). Denne informasjonen fikk ikke politimannen og politistudenten som ble sendt ut. De var ikke sikret med knivsikre vester.

Selv pleietrengende har et visst ansvar og kan kreves for erstatning for konsekvenser av sine handlinger. Og der stopper det visst.

Mer:

For få straffes for rettighetsbrudd.

Død etter politirot?

Faksimile NRK.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Offeret identifisert som Hassan Abdullah Rasul (36). Broren:- Det var en tung beskjed.

TV 2: Krever erstatning etter politidrapet i Mo I Rana.

VG: Frykter at helsepersonell tier om potensielt farlige pasienter.

Prisen på en politiker

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.


Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de  helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen,  skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

En tillitserklæring.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.