Goodbye, Mr Bean

Publisert 6. mai, 2010 av Norske forhold

Britiske velgere vil ikke lenger ha Gordon Brown i statsministerboligen. «Sjarmoffensiven» forrige uke hjalp ikke stort.

Det blir også et farvel til Mr Beans lookalike. En sammenligning både media, Liberaldemokratene og Det konservative partiet har utnyttet.

Kanskje må vi i Norge også belage oss på lignende «grasrotkampanjer» og utenompolitisk raljering som små, men ikke bagatellmessige ledd i å undergrave noens posisjoner og utnytte fristende humoristiske sammenligninger som allikevel, isolert sett, er helt usaklige?

Faksimile Daily Mail. Bildet var publisert i en artikkel
4. august 2007, med tittelen «Gordon Beans holiday«.

Da skotten Gordon Brown tok over etter det vandrende smilet Tony Blair, var Brown en respektert politiker. Selv om smilet til Blair med årene var blitt mer anstrengt, i takt med fallende popularitet, så var det nesten som å «hoppe etter Bjørn Wirkola«.

Som finansminister hadde Gordon Brown opparbeidet seg stor tillit og respekt. Den fløt han på inn i Downing Street nr 10, samtidig som Labours medierådgivere fortsatt hadde et godt grep om store deler av medias fokus. Men velgerne ville ha resultater, ikke bare innpakningen. Labour hadde lovt veldig mye. Intet mindre enn «a new dawn«, en ny begynnelse.

Det ble som å hoppe etter at speakeren hadde annonsert: «Her kommer vinnerhoppet og full valuta for inngangspengene.»

Alle visste at Gordon Brown kunne virke arrogant, selv for briter, men så lenge man er ekspert på området, så er litt arroganse nesten bare sjarmerende. Bare den ikke tar overhånd. Det hadde den kanskje allerede gjort. Man lærer ikke en gammel hund å sitte. Brown holdt seg flytende på tregheten i systemet, men var åpenbart i en lekk skute. Politikerforakten hadde, ikke uvanlig, fått et ansikt.

Med finanskrisen mistet Gordon Brown sitt tidligere trumfkort. Det hjalp ikke å kalle alle mann til pumpene.

Det er Liberaldemokratenes representant Vince Cable som har fått «æren» av å ha løftet sammenligningen mellom Gordon Brown og Mr Bean opp i offentligheten (BBC). Selv om sammenligningen og kallenavn som McBean og Gordon Bean hadde versert i media og blogger i flere år, var det noe helt annet å bringe dette opp fra talerstolen i parlamentet, slik Cable gjorde 28. november 2007. (Youtube: Gordon Brown, from Stalin to Mr Bean, ca 15 sekunder.)

Her transformeres Stalins ansikt til Brown og videre til Mr Bean. (Youtube: Stalin, Brown, Mr Bean, 6 sekunder.)

Brown i ferd med å transformeres til Mr Bean.

De konservatives David Cameron slapp å hoppe etter Wirkola. Til å begynne med vil han sammenlignes med en som hopper etter Eddie the Eagle, eller overtar etter Mr Bean.

Bean/Brown: Her i to versjoner fra conservativeHome.

Kan vi vente oss noe lignende i Norge/ norsk politikk? (Eller i Sverige?)

Fra Det konservative partiets nettsider.

[polldaddy poll=3161342]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

Mer:

TV 2: Britene vil endre valgsystemet.

VG: Camerons koalisjon truet av hemmelig brev. VG: Visste de kom til å styrte i flere minutter. VG: Slik kan dronningen gripe inn i valgdramaet. VG: Clegg er jokeren i kabalen. VG: Slik er mannen om kan bli statsminister. TV 2: Cameron vil forsøke å danne regjering. VG: Brown erkjente ikke nederlag i sitt første møt med pressen etter valget. vl.no: Næringsminister Trond Giske i London for å følge valgthriller. VG: Clegg mener Cameron må få sjansen. TV 2: Britisk kandidat overlevde flykrasj. VG: Nytt valgsystem i vente for Storbritannia. Partilederne i de tre største partiene. SvD: Segervittring för Tories. VG: Cameron blir statsminister. VG: Britisk minipartileder skadd i flystyrt. TV 2: Døra på gløtt for Cameron. VG: Derfor er valget i Storbritannia så viktig. VG: Nordmenn i London for å drive valgkamp for de konservative. VG: Ingen partier får flertall alene. TV 2: Fire av ti velgere bestemme seg i dag. TV 2: Undersøker mulig valgfusk i Storbritannia. Spania: lavanguardia.es Portugal: tvi24.pt

Skattefri bom, tog, båt og buss

Publisert 29. april, 2010 av Norske forhold

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

– Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift, også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Hvem er Norges dummeste politiker?

Publisert 27. april, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

FrP: For langt fra ord til handling?

Publisert 26. april, 2010 av Norske forhold

Etter FrPs landsmøte stiller enkelte i media spørsmålet om det er noen slags uenighet mellom Siv Jensen og Carl I. Hagen. Eller mellom på den ene siden de som har det travelt med å få makt, eller er fornøyd med å ha makt, og på den andre siden de som er fornøyd med å få oppmerksomhet. (Mer: Grasrota mot ledelsen i FrP.)

I tilfelle det er noen «knute på tråden», så er den mellom Siv Jensen og hennes strategisjef Geir Mo på den ene siden, og landsmøtets flertall på den andre siden. Det viktigste man kan trekke ut av «landsmøteopprøret» er at FrPs representanter nå faktisk har all makt selv til å bevise eller motbevise om de er til å stole på i det de sier.

Faksimile VG.

Vil de fornye eller lure Norge?

Flere talsmenn for de som sto på flertallets side da ledelsen ble påført tap, fremhever i VG at det er viktigere å stå på «partiets hjertesaker», «partiets primærpolitikk», «våre viktigste saker», enn å ha maktposisjoner (i kommunene). Særlig er det to saker som er uspiselige for FrPs landsmøte, selv om de er i maktposisjon i kommunene det gjelder: FrPs representanter skal ikke stemme for eiendomsskatt eller bompenger:

«På landsmøtet i helgen sto hele ti fylkeslag bak et forslag om å stramme inn reaksjonene mot partifeller som bryter med partiets nulltoleranse for blant annet eiendomsskatt og bompenger.»

Dersom man skal tro flertallsrepresentantene, blant dem FrPs stortingsrepresentanter Per Willy Amundsen, Kenneth Svendsen og Bård Hoksrud, så mener de partiet må reagere strengere mot partifeller som bryter med partiets politikk, særlig innen signalsakene eiendomsskatt og bompenger.

«Ledelsen må ta det på alvor.» … «Makt betyr ikke alt.» … «Noen saker er ufravikelige …», «Problemet har vært at vi har blitt uklare, fordi enkelte går med på ting som bryter med våre viktige saker.» …

Prøven på om FrP-representantene virkelig mener det de krever, vil først og fremst stå i deres egne lokallag og fylkeslag.

Hvordan har de selv reagert mot partifeller som har stemt for de påstått ufravikelige sakene, eiendomsskatt og bompenger? Kommer de selv til å reagere strengere mot FrP-representanter i kommuner som stemmer for (eller har stemt for) budsjettforslag der eiendomsskatt inngår, eller veiplaner der bompenger inngår? Eller er det bare tomme ord for å fortsatt fri til protestvelgerne?

Koker det ned til at de ti fylkene/fylkeslederne, og andre som står bak kravet om strengere reaksjoner, bare har det i kjeften, men ikke har evne til å handle selv om de har makt til det?

Hvordan er tilstanden i ditt fylke: Har noen FrP-representanter stemt for eidendomsskatt eller bompenger i fylkene som krevde strengere reaksjoner?

Hvis fylkeslederne i Akershus, Sør-Trøndelag, Nordland, Buskerud, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Finnmark og Aust-Agder (og eventuelt andre som sto bak kravet om strengere reaksjoner) selv har tilfeller i egne fylker der de ikke har reagert strengt, må deres egne ord om å være tøffe ha null troverdighet. Da har de selv vist at de mangler handlekraft når de selv har makt til å gjøre noe, og helst bare har det i kjeften.

Selv Siv Jensen forventer at FrP-lagene selv rydder opp blant sine egne representanter som har stemt for eiendomsskatt, slik de faktisk har makt til, ved å blant annet foreslå eksklusjon eller suspensjon, eller reagere på andre måter. Hvis de ikke gjør som Siv forventer, og som de selv har krevd at sentralstyret også må bli strengere på, så er opprøret bare et spill for galleriet. Eller for å appellere til protestsegmentet i velgermassen.

Oversatt til praktisk politikk må det bety at valgløftene til disse FrP-erne da ikke er til å stole på?

For deres egen del er fordelen at de selv har makt til å gjøre noe med det i egne rekker. Men er de i stand til å gjøre noe med den makten de har til det, eller vil de helst bare ha oppmerksomhet? Eller egentlig beholde både protestvelgerne og maktposisjonene?

(Valganalytiker Svein Tore Marthinsen skriver mer om FrPs problem.)

– – –

[polldaddy poll=3110224]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

I blogginnlegget «FrP mister seg selv«, skriver Svein Tore Marthinsen meget interessant om kampen i FrP mellom å skaffe seg maktposisjoner og kampen for idealene og velgerne.

Grasrota mot ledelsen i FrP

Publisert 24. april, 2010 av Norske forhold

Media har fokusert på kampen om plass i sentralstyret i FrP mellom Terje Søviknes og Bård Hoksrud.

(Oppdatert 25. april: VG: Søviknes ble ikke innvalgt i sentralstyret.
Vårt Land: Søviknes rammes av gammel synd -Stemte for bompenger.

Et annet utslag av kollisjonen mellom maktens ansvarlighet og opposisjonens populistiske handlingsrom: Siv ber FrP bli mer maktkåte, Carl I. ber FrP bli mer opprørske.)

På flere måter kan dette sees på som en kamp mellom «grasrota» og «ledelsen» i FrP. Selvfølgelig med noen forbehold, da hverken grasrota eller ledelsen er entydig for eller mot den ene eller andre kandidaten og det tilhørende resolusjonsforslaget som skal samle støtte til opponenten, stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

Fra frp.no

Utad signaliseres dette fra opprørernes side som en kamp om prinsipper: Bompenger og eiendomsskatt er ikke under noen omstendigheter aktuelt.

Det ligger nok mer bak. En side er strategi. Liberaleren skriver interessant om det, relatert til Arbeiderpartiets veivalg i 1920-årene, så det lar jeg ligge.

En annen side er mer tabloidmedievennlig. Terje Søviknes gjorde for ni år siden noe som så mange andre politikere i både FrP og andre partier gjør; gikk til sengs med en «underordnet» på et partiarrangement.

I motsetning til hva de fleste andre opplever, så havnet saken i riksmedia. Det har nok sammenheng med at han var nestleder og hva media kalte «FrPs kronprins».

Episoden i 2001 skjedde på et FPU-arrangement i Langesund, i Bamble i Telemark. Bård Hoksrud, som nå er lansert som motkandidat, kommer fra Bamble, og var FPU-formann da episoden skjedde. Neppe tilfeldig. Noen vil spille på alle strenger de kan finne for å ramme Terje Søviknes og ledelsen.

Avdøde Jon I. Alvheim var kanskje den største garantisten mot å rehabilitere Terje Søviknes ved å ta ham inn i sentralstyret igjen. Alvheim var tilfeldigvis også stortingsrepresentant fra Telemark, som Bård Hoksrud er nå.

Resolusjonen er det overfladiske angrepet på partiledelsen og deres kandidat. Selv om ingen av arkitektene bak opponentenes forslag sikkert vil risikere å stå frem med den andre delen av kritikken mot Siv Jensen/ledelsen og deres kandidat, så får de ikke uventet den sikkert tilsiktede hjelp til å rippe opp i Jensens opptreden etter Søviknes-episoden. (Mer om håndteringen den gang i denne interessante bloggen.)

Et ballespark til Siv Jensen og hennes krets, fra de som står bak de som er blitt satt til å fronte opposisjonen, regner jeg med. Ikke stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos, men kanskje noen av de andre i fylkene som står bak resolusjonen.

Vi får kanskje aldri vite hvem, men jeg blir ikke overrasket over om noen som selv føler seg underakseptert av ledelsen, er en av arkitektene bak noe av formen på «grasrot-opprøret» som er kamuflert som en prinsipiell motstand mot bompenger og eiendomsskatt. (Da antagelig noen som ikke selv er i maktposisjon og synes ledelsen kanskje gir for mye ros til de som er i posisjon og for lite til seg selv, som er utenfor flertallsmakt, men standhaftig?)

At representanter for lokallaget til Bård Hoksrud stemte for eiendomsskatt få dager før landsmøtet, viser at «grasrotopprøret» ikke nødvendigvis er fundert på så god kontakt med grasrota.

Leter man så finner man kanskje også flere eksempler i forslagsstillernes egne fylker der noen har stemt for eiendomsskatt, eller kanskje til og med bompenger, uten at deres eget fylkeslag har gjort noe for å få dem ekskludert.

Ønsker egentlig forslagsstillerne at sentralstyret (ledelsen/Siv Jensen) skal sørge for å ekskludere for eksempel Bård Hoksruds støttespillere i eget lokallag, uten å høre på lokallag og fylkeslag? Det tviler jeg på.

Det kunne vært interessant å spørre lederne i de ulike fylkeslagene om det for å se hva som egentlig er substansen i det såkalte «grasrotopprøret».

Faksimile VG.

Det kan bli jevnt.

Følgende ti fylkeslag står bak resolusjonsforslag nummer 4: «Fremskrittspartiets program ligger fast, » som pålegger sentralstyret å «sørge for at alvorlige brudd på partiprogrammet får konsekvenser for de det måtte gjelde». (Tallet viser antall delegater):

Aust-Agder 5, Buskerud 10, Telemark 7, Østfold 10, Akershus 17, Oppland 8, Hedmark 9, Sør-Trøndelag 11, Finnmark 6, Nordland 11. Tilsammen 94 delegater.

Følgende ni fylkeslag står ikke oppført som forslagsstillere bak forslaget:

Oslo 18, Vestfold 8, Vest-Agder 6, Rogaland 14, Hordaland 16, Sogn og Fjordane 6, Møre og Romsdal 10, Nord-Trøndelag 7, Troms 8. Tilsammen har de 93 delegater.

Man kan anta at ledelsen har et flertall blant de øvrige 47 delegatene, fra sentralstyret, stortingsgruppen og FPU. Tilsammen er det 234 delegater med stemmerett.

Nå er dette selvfølgelig ikke så enkelt som at man bare kan regne sammen delegatene på denne måten.

Hvis man forutsetter at delegatene ikke har bundet mandat (altså at de ikke er tvunget til å følge flertallets vedtak i eget fylkeslag), så kan det være både tilhengere og motstandere av resolusjonen blant forslagsstiller-fylkenes delegater, men tilhengerne er i flertall i det enkelte fylke. Det kan også være ulikt i de andre fylkene.

I tillegg kan det være en blanding av

prinsipper
motstand mot personen Terje Søviknes
og ønsket om å gi ledelsen et ballespark.

Møre og Romsdal har for eksempel ikke stilt seg bak resolusjonsforslaget , men i følge Sunnmørsposten vil Møre-delegasjonen støtte dem som vil hindre at Os-ordføreren blir valgt inn i Frps sentralstyre. «De vil stoppe Søviknes sitt rikspolitiske comeback tross at han har bred støtte i partiledelsen.»

Et utfall kan også bli at resolusjonen ikke blir realitetsbehandlet. Valg til sentralstyret foregår nemlig før lunsj på søndag, mens resolusjonsbehandlingen ikke skjer før etter lunsj.

Og da kan hensikten være oppnådd, uten at forslagsstillerne er nødt til å stå for et forslag som gir sentralstyret en plikt som forslagstillerne egentlig ikke vil gi dem: Plikt til å overstyre lokallag og fylkeslag ved å ta initiativ i eksklusjonsprosesser?

I dag er det lokallagene/fylkeslagene som har makt/plikt til å starte eksklusjonsprosesser mot FrP-ere som stemmer for bompenger og eiendomsskatt i kommunestyrer, og ikke sentralstyret.

Per Sandberg leder komiteen som skal anbefale hvilken skjebne resolusjonsforslagene får. Da må man ikke bli overrasket når han sier det samme til landsmøtet som han sa til slutt i artikkelen i Dagsavisen.

Er dette virkelig et «grasrotopprør» for å få ledelsen til å overstyre grasrota i partiet i eksklusjonssaker, og kaste ut alle som sentralstyret etter eget skjønn ikke ønsker å ha på laget lenger, eller har opprørerne bare vært taktikere?

Uten at media har gjennomskuet dem, og stilt kritiske spørsmål selvfølgelig.

God timing: Et oppslag om at et lokallag i Hoksruds fylke gikk mot bompenger og sto på prinsipplinjen, ble presentert på frp.no under landsmøtet.

En ordfører i Søviknes’ fylke støtter pragmatikerlinjen (NRK).

[polldaddy poll=3102505]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

TV 2: Hoksrud valgt. Søviknes vraket.

TV 2: FrP-kompromiss om bompenger.

Vårt Land: Bom-nederlag for Søviknes.

TV 2: Søviknes: Jeg er ydmyk og takknemlig.

TV 2: Amerikansk frihetskjemper på FrP-landsmøtet.

Folkelige og populære Bjarne Brøndbo (AP-medlem) er innleid som toastmaster av FrP.

Vårt Land: Hagen skyter på eget parti.

TV 2: Folk forventer regjeringsskifte.

VG: Siv Jensen hever kniven: Hvor er du Arne Strand.

Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar

Publisert 23. april, 2010 av Norske forhold

Enkelte har det enklere i lønnsforhandlingene enn andre.

Kunne du tenke deg å ha en høy lønn fordi du har et helt spesielt ansvar. Deretter forhandler du deg frem til å slippe hele ansvaret, beholde hele lønna, i tillegg får du en årlig lønnsøkning på 40 000,-, hjemmekontor og ingen krav til arbeidstid eller rapporteringsplikt? Da burde du vært rådmann.

I Farsund kommune fikk rådmann Geir Røkkum «forhandlet seg fram til en avtale utenom det vanlige da han forlot rådmannsjobben og ble rådgiver i Farsund kommune,» for å sitere Farsunds avis.

(Faksimile fra Farsunds Avis.)

I denne saken er det flere uklare forhold.

Farsunds Avis skriver (i bildeteksten) at det hersker uenighet om avtalen hans ble behandlet av politikerne. Det er ikke greit, så lenge dette åpenbart ser ut som en sak som ikke er delegert til administrasjonen (rådmannen).

Man blir ikke klokere av å sjekke nettsidene til Farsund kommune. I alle fall fant ikke jeg noen protokoller fra administrasjonsutvalget der dette angivelig skal ha blitt behandlet.

Det er ingen hjelp i å lese at administrasjonsutvalget har myndighet til å ansette rådmann og innstille ved ansettelse av kommunalsjefer. Den avgåtte rådmannen, nå rådgiver, er ingen av delene.

Faktisk står han ikke en gang oppført på rådmannens organisasjonskart 14 måneder etter at avtalen ble signert.

Muligens hadde han en lederavtale med Farsund kommune, som bestemte hvordan slike ting skulle ordnes, men siden dette tilsynelatende ikke har skjedd i åpenhet, er det grunn til å tvile på at så var tilfelle.

Fremdeles er det en del rådmenn som ikke har formalisert forholdet til kommunen ut over et ansettelsesbrev. Dette er verken i samsvar med arbeidsmiljøloven eller spesielt egnet til å sikre rettigheter og oppfølging av rådmannen.

Det skriver Norsk rådmannsforum.

I tilfelle han ikke hadde en avtale som var i samsvar med arbeidsmiljøloven, så er det også galt.

Allikevel har han klart å ordne seg langt bedre enn de fleste i kommunal sektor.

Det hjelper ikke på tilliten til forvaltningen at Farsund kommune har opptrådt på en måte som kan skape et veldig uryddig inntrykk.

Flere innlegg om kommunerot:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

Lønnsforhandlinger:

VG: Statens tilbud 1,1 mrd under bøndenes startkrav.

VG: Sa ja til ny avtale i bussektoren.

vl.no: Brudd i kommunene.

VG: Brudd i staten.

VG: Fagforbundet kliner til i lønnsoppgjøret.

VG: Krever likelønn og utjevning for statlige ansatte

VG: Brudd i journalistforhandlingene.

VG: Bøndene vil kreve 1,8 milliarder.

Nav-ansatt svindlet klienter

Publisert 19. april, 2010 av Norske forhold

En NAV-ansatt har i minst ti år tappet klientkontoer og overført penger, som angivelig skulle være utbetalinger til klientene, til sin egen konto. I løpet av ti år har saksbehandleren tatt over 1,1 millioner kroner fra minst 53 klienter (NRK).

Svindelen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det kan lett tenkes at kollegial beskyttelse, og tilfeldigheter, kan hindre lignende avsløringer.

Faksimile NRK.

En annen saksbehandler overtok en klient, mens den uærlige saksbehandleren var på ferie. Da den nye saksbehandleren skulle hjelpe klienten, og tok kontakt med NRK i juli 2009 for å få vite et KID-nummer på en lisensregning som saksbehandleren trodde klienten burde ha betalt, men ikke hadde fått, kom den uærlige saksbehandlerens navn frem.

Det var saksbehandlerens TV-lisens som var blitt belastet klientens konto et halvt år tidligere, og som den nye saksbehandleren tilfeldigvis begynte å nøste opp i.

«Internkontrollen avslørte den ansatte i juli 2009», sier kommuneledelsen i dag. Det høres vel bedre ut enn at det var tilfeldighetene og en nysgjerrig kollega, som ikke lot kollegahensyn stanse seg.

I rapporten gir Kommunerevisjonen kritikk til kommuneledelsen for å ikke ha hatt gode nok rutiner og for ikke å ha gjort de kontrolltiltak de skulle ha utført.

Betalingen av denne NRK-lisensen startet avsløringen av den uærlige NAV-ansatte.

Ingen vet om det har foregått i lenger enn ti år.

Kommunerevisjonen har ikke undersøkt det, men kun gått så langt tilbake som de har dokumentasjon å undersøke. Bankutskrifter og øvrige regnskapsbilag makuleres eller slettes etter 10 år.

Ingen vet heller hvor mange andre som kan være rammet av lignende. I denne saken er kun denne ene saksbehandlerens praksis blitt gransket. Ressurshensyn har selvsagt også avgrenset kontrollen.

Oslo kommune har sladdet navnet og husnummeret til den nå avskjedigede saksbehandleren. Her overførte saksbehandleren klientens ekstra juleutbetaling til seg selv med meldingen «x-jul».

Hele rapporten finner du her.

– – –

Saksbehandleren må svare for sine lovbrudd, men noen har også et lovpålagt kontroll- og tilsynsansvar for å ha rutiner og foreta de nødvendige undersøkelser som egentlig skal forebygge og avsløre hvis noen misbruker offentlige midler og klientmidler.

I dette tilfellet har noen i minst en ti-årsperiode, kanskje lenger, ikke gjort jobben sin godt nok.

Siden Oslo kommune har valgt å ha parlamentarisk styring, er det byrådspolitikerne som sitter med det øverste administrative ansvaret som ellers ville ha påligget rådmannen i slike saker.

Disse har vært byråd for det som nå heter eldre og sosiale tjenester og hatt ansvaret for sektoren der svindelen har fått pågå:

Fra 18. januar 2006: Sylvi Listhaug (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 29. oktober 2003: Margareth Eckbo (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 26. september 2001: Torger Ødegaard (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 29. november 2000: Bård Folke Fredriksen (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 2. februar 2000: Erling Lae (H), byråd for eldre og bydelene.

Dersom man er i stand til å lære av sine feil, er det håp. Og så er det alltid noen som ikke er så flinke til å ta sitt ansvar selv, men desto flinkere til å skyve det over på andre.

Du får kanskje spørre dine politikere om hva de gjør for å stanse snusk i forvaltningen?

Mer om snusk i forvaltningen:

[polldaddy poll=3077920]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

Mer Nav:

TV 2: Tor Saglie går av som Nav-sjef.

VG: Tor Saglie slutter som Nav-sjef neste år.

Førerkort – ingen lek for barn

Publisert 18. april, 2010 av Norske forhold

«Den mest utsatte gruppen i trafikken er ungdom. I 2009 var hele 29,4 prosent av de omkomne mellom 15 og 24 år. Grovt sett kan en si at unge menn dør som bilførere, mens unge kvinner omkommer som deres passasjerer. Det typiske for disse ulykkene er at de skjer i forbindelse med helg. Bilføreren er en uerfaren sjåfør, og i flere tilfeller er farten svært høy.«(Trygg Trafikk).

Oppdatert 21. april: For å nyansere litt, nevner jeg en rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Rapporten stadfester at det er fem hovedgrupper trafikanter som er spesielt utsatte i trafikken: Ruspåvirkede førere, unge bilførere, eldre bilførere, motorsykkelførere og bilførere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn.

Dette blogginnlegget fokuserer særlig på de unge, men handler også om trafikkulykker og risikosjåfører generelt.

– – –

Hvert år skjer det samme. Med våren kommer ulykkessesongen. En stor andel av de alvorligste ulykkene har sammenheng med «fart, fest og førerkortalder».

Politikere og andre som er involvert i trafikksikkerhetsarbeid snakker om hvor tragisk det er med slike trafikkulykker, og at noen må gjøre noe. Og der stanser mye.

Om de mange alvorlige ungdomsulykkene sommeren 2008 skrev Aftenposten i mai 2009:

(Tittel:) 32 ungdommer døde i trafikken i fjor sommer

«Ung fører. Unge passasjerer. Høy fart. Rus. Brå død. Hele 13 ungdommer mistet livet i trafikkulykker i mai i fjor. Flere enn på ti år. Og sommermånedene som fulgte ble like helsvarte.

Antall dødsofre ble så høyt at myndighetene varslet strakstiltak som skulle gripe direkte inn de yngstes kjørevaner. Nå er det mai igjen. Men ingen av tiltakene er klare.»

Det er bare å skifte tallene på døde og årstall, så kan artiklene gjenbrukes. År etter år. Skjebne etter skjebne.

Faksimile NRK.

Motet til å iverksette virksomme, men kanskje upopulære tiltak, er ikke tilstede. Politikere som har det avgjørende ordet blir mer opptatt av å ikke jage bort mulige stemmer, enn å redde liv. Forslag om økt førerkortalder er å gamble med sin egen politiske karriere, og politikere som tenker mer på andre enn seg selv er kanskje vanskelige å oppdrive?

Hva med andre tiltak, som begrenset førerrett?

Nå er det over to og et halvt år siden Trygg Trafikk skrev følgende til samferdselsministeren:

«De ni første månedene med førerkort har en bilfører 40 ganger høyere risiko for å kjøre av veien, først og fremst på grunn av manglende erfaring og evne til å beregne riktig fart. Etter de første månedene med førerkort, er mye mer av kjøringen automatisert og risikoen synker kraftig».

Organisasjonen påpekte at det etter hvert finnes omfattende internasjonal erfaring med restriksjoner for ungdommers kjøring om natta, særlig i helgene, kjøring med jevnaldrende passasjerer, og geografiske begrensninger – i tillegg til nulltoleranse for viktige trafikkregler.

Ved å fjerne ferske sjåfører fra disse situasjonene de første månedene med førerkort vil vi kunne unngå mange ulykker, het det i brevet.

(VG: Vil gi unge begrenset kjørerett.)

I dette ligger ikke noe totalforbud om at unge og uerfarne sjåfører skal få kjøre bil, og skaffe seg erfaring. Poenget er at de skal ha restriksjoner på den lille delen av sin bilkjøring som innebærer høyest risiko for alvorlige ulykker.

Tiden går, og ulykkene får fortsatt ødelegge mange menneskers liv. Det er politikernes valg. (Oppdatert: VG: Tingretten godkjenner søksmål fra trafikkskadde mot staten.)

(PS: Vettløshet i trafikken har ingen aldersgrense. TV 2: Kappkjørte og mistet førerkortet.)

[polldaddy poll=3072775]

Mer om førerkort:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

Relatert:

VG: Gir amnesti til 8 000 ungdommer for å øvelseskjøre.

klikk.no: Ny undersøkelse: Hvem er farligst i trafikken?

Ulykker:

VG: En omkom i bilulykke. Politiet vil ikke opplyse alder og kjønn.

TV 2: Omkom i front-kollisjon i Ringsaker.

TV 2: To alvorlig skadd i frontkollisjon.

VG: (18-åring og to med uoppgitt alder skadd i frontkollisjon, riksvei 2, Sør-Odal.)

TV 2: 19-åring døde, etter utforkjøring natt til lørdag.

VG: Vanylven sørger over 17-åring og 18-åring.

TV 2: 13 skadd i tre ulykker på en time.

VG: 13 skadet i bilulykker på Sunnmøre. TV 2: Bilulykke på Ørskogfjellet.

TV 2: To tenåringer omkom i trafikkulykke i Nordfjord.

VG: To tenåringer fra Vanylven døde, en kritisk skadd.

VG: To tenåringer døde og en hardt skadd etter trafikkulykke i Nordfjord.

VG: 19-åring kritisk skadd etter utforkjøring i Telemark.

Konsekvenser?

TV 2: Se de vanvittige bilreperasjonene.

Maktmisbruk

Publisert 6. april, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 28. september. Mer maktmisbruk. Journalister truer med å skrive negativt dersom de ikke får presset gjennom viljen sin. (VL.)

– – – – –

Politikere, presse og politi har ulike maktroller i et demokrati. Hva skjer når noen blander de ulike maktrollene for å beskytte egne interesser?

Man kan ikke gi politifolk like stor aksept for å drive med «snusk» som andre i samfunnet. Dette av den enkle grunn at politifolk i kraft av sin stilling forvalter en makt og maktmidler som krever en helt annen tillit enn hva folk i maktløse stillinger behøver. Om de er papirflyttere eller «på gata» spiller ingen rolle for hvilken tillit de trenger å vareta.

Faksimile VG.

(Hvor går grensen for politifolk. Ved å kvittere ut en sivil politibil i fylla på vei hjem fra fest eller må det bevises at vedkommende selv kjørte bilen for å kunne avslutte arbeidsforholdet?)

– – –

Fysisk styrke blir prioritert for de som er blitt og får bli politi. (Norsk Politi, nr 1/2010.) Har det skjedd på bekostning av etikk og moralsyn? Enkelte er kanskje mer opptatt av fotobokser enn av politifolks etiske standard? Hvem skal i tilfelle rette kritisk blikk på slike forhold? Skjuler kameraderi mørketall?

Faksimile NRK.

Før påske sendte en debattant nedenstående kommentar til et tidligere blogginnlegg om politi som begår alvorlige lovbrudd.

Det som debattanten påpeker er prinsipielt interessant, nemlig om journalister som beskytter egne partifeller. I dette tilfellet en journalist og tidligere utvalgsleder for AP som hevdes å beskytte sin partifelle og muligens flere medansvarlige politikerkollegaer.

Flere har tidligere tipset om noen av de samme personene og gitt meg linker som ikke er gjengitt her, men som har gitt informasjon om interessante og etisk betenkelige forbindelser mellom lokalavisredaktør/-journalist og noen som har ulovligheter å skjule i offentlige verv. Også en journalist som selv hadde et politisk lederverv i AP og kan være medansvarlig mens de påståtte alvorlige ulovlighetene i kommunen fikk foregå.

«Saka med en ikke heilt lovlydig lensmannsbetjent, likner på ei sak med lensmannsbetjent Odd Harald Fossland. Skal i retten snart i ei pengestrid (… forkortet).

Det er litt moro at den kanskje ikke særlig mindre “korrupte eller suspekte” Olav Kuvås er advokaten hans. Litt av ein skurk som har hatt mange dobbeltroller, dels ulovlig, i kommunal forvaltning og som verge/advokat for personer under kommunens “omsorg”. Flere anonyme kilder som avisa Sør-Trøndelag kjenner til, kan bekrefte det, men de beskytter også noen av forbindelsene sine.
Derfor skriver de ikke om tilfeller der Olav Kuvås som advokat har hatt oppdrag han etisk sett, og etter div lovverk ikke skulle ha hatt samtidig med at han sjølv hadde andre roller. Redaktør Anders Morken i avisa Sør-Trøndelag vil ikkje skrive negativt om sine tidligere eller søstera Catharina Morken sine eigne partifeller.

Ingen har kontrollert han advokaten Olav Kuvås fordi han sjøl har vært med i kontrollorganet. Eller så har kompisen hans, lensmannsbetjenten Odd Harald Fossland, vært med i kontrollorganet og foreslått at det ikkje skal kontrolleres når noen i “maktmafiaen” i Skaun kommune er innblanda i mulige ulovligheter. Litt av et radarpar. Trur ikkje andre kommuner er like ille som Skaun.
Sjølv den nyansatte lensmannen takka nei til å ta jobben.

Sjå meir i linken: (slettet)»

Isolert sett og i nasjonalt perspektiv er slike lokale saker små og uviktige, men det som er viktig er det prinsipielle.

Hva taper demokratiet når enkelte blander roller og makt som skulle ha vært delt mellom presse, politi og politikere?

Vil større kommuner og færre små lokalaviser kunne bidra til å endre maktforholdet til gavn for demokratiet?

[polldaddy poll=3012096]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. april.

(Det har ikke vært publisert nye innlegg på bloggen i påsken.)

Mer politi:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

TV 2: Politiet i Vestfold anmeldes til spesialenheten.

TV 2: Tidligere lensmann dømt for voldtekt. VG: Tidligere lensmann dømt til fengsel for voldtekt. (Begått mens han var politi.) TV 2: Politi innrømmer å ha startet ti branner, innbrudd og forsikringssvindel. VG: Politijurist suspendert etter promillemistanke.

TV 2: Vil henlegge saker for å spare penger.

VG: Politileder suspendert. Prøvde å slette egen parkeringsbot. TV 2: To menn etterlyst etter trusler mot journalist i pengetrøbbel.

Bukken og havresekken, igjen og igjen

Publisert 27. mars, 2010 av Norske forhold

Foreldrene ved Hammer skole gjør en god jobb med å synliggjøre realitetene for skolebarn i Norge.

En konkret sammenligning som viser at en grisebonde har strengere krav til ventilasjon i fjøset enn en kommune har på en skole, er en sammenligning som gjør inntrykk. I alle fall på andre enn de som selv er kommunepolitikere og stadig gir seg selv lignende dispensasjoner eller lukker øynene for egne lov- og forskriftsbrudd.

Grisens rettigheter blir ivaretatt av andre enn kommunen, det statlige Mattilsynet.

I det som kalles verdens rikeste land, i en forholdsvis velstående kommune, er det helt andre ting enn elevenes helse og innemiljø som prioriteres.

I mange andre sammenhenger dukker også samme problem opp: Kommuner som bryter lover og unnlater å oppfylle rettigheter og krav overfor sine innbyggere.

(Mer: Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.)

Jan Vilhelm Bakke påpeker et poeng som gjelder langt utenfor fagområdet innemiljø:

– I prinsippet er det kommunestyret som skal kontrollere dette, og da får du fort en «bukken og havresekken»-situasjon. Regelverket for skolene blir rett og slett ikke overholdt, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege ved Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin på NTNU.

Dette gjelder også på mange andre områder der kommunene kontrollerer, eller lar være å kontrollere sine egne lovbrudd og hvordan de oppfyller rettighetene til sine innbyggere.

For mange kommuner har forsømt seg for lenge. Man kan ikke ha tillit til systemet med kommunal egenkontroll når bukken skal passe havresekken og unnlater å gripe tak i kommunenes egne overgrep, lovbrudd og forsømmelser.

Tiden har løpt fra den kommunale egenkontrollen, som bør erstattes av uavhengig kontroll fra noen som står utenfor kommunens kontroll.

Det har med respekt for innbyggerne å gjøre.

Dagens system beskytter kommuneledelsen og kommunepolitikerne, i stedet for å sørge for å ivareta innbyggernes rettigheter og norsk lov på mange områder.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk

Publisert 26. mars, 2010 av Norske forhold

Kommunen din kan egentlig ha nok penger til både bedre skole, mer verdig pleie, bedre veivedlikehold, vann i bassengene og mye annet. Problemet er at store summer sløses bort på ulovlige, overprisede kontrakter mange steder. Uten at noen reagerer.

Vanligvis vil ikke kommunene la noen kontrollere seg når de har begått lovbrudd innen kontraktstildelinger. Slike lovbrudd er så vanlige at ingen med kunnskap om temaet blir overrasket når nye alvorlige økonomiske lovbrudd avdekkes i en kommune.

Det er mer overraskende at noen kommuner velger å la seg kontrollere. Det hører til det kommunale selvstyret å kontrollere seg selv, … eller å la være. De som har alvorlige ulovligheter å skjule velger derfor som oftest å la være.

Pressekonferanse om rapporten. Foto fra Bergen kommune.

Bergen kommune er for stor til at alle på rådhuset kjenner alle, og dermed for stor til at noen kan hindre kontroll for å redde kjentfolk eller egen jobb og karriere. I tillegg er kompetanse om lovverket avgjørende for å vite at man har gjort noe ulovlig.

Mange mindre kommuner har selv opplyst til KS at de mangler kompetanse om lovverket, og derfor ikke klarer å følge loven ved anskaffelser og tildelinger av kontrakter. Manglende kunnskap fritar imidlertid hverken rådmann for det overordnede utøvende ansvar eller kommunepolitikere for sitt kontrollansvar. Da kan det være fristende for rådmenn og andre med ansvar å heller la være å kontrollere sine egne lovbrudd. Hvis da ikke tre til ti år i fengsel for medvirkning til grov korrupsjon frister?

På den bakgrunnen er det ikke overraskende at det er nettopp i store kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum det er blitt offentlig kjent tilfeller av «kommunesnusk» de siste årene.

Det betyr slett ikke at slikt ikke foregår i mindre kommuner, bare at i mindre kommuner er det lettere å unngå at lovbruddene blir offentlig kjent.

De som lever godt av overprisede og ulovlig tildelte oppdrag til sin kommune, er blant de siste som ønsker slikt avslørt. Allikevel finner du mange leverandører som har historier om hvor utbredt slike lovbrudd er. Særlig i mindre kommuner. Det betyr de aller fleste.

Bilde fra Bergen kommune

En sladdetabbe gjorde at deler av rapporten om Bergen kommune ble offentliggjort mot kommunens vilje, og i strid med de lovhjemler kommunen påberopte seg for hemmelighold av de sladdede delene.

Honnør til TV 2s journalist for å ha større elementær brukerdatakunnskap enn de som jobber med å sladde sensitiv informasjon i Norges nest største kommune.

Så kan bergensere trøste seg med at normalt er det dårligere IT- og arkivkompetanse i mindre kommuner. Og at Bergen nå kan få mulighet til å rydde opp og bli kvitt lovbrytere som misbruker sin posisjon og kommunens midler på ulovlig vis.

Det vil kommunens omdømme, innbyggere og ledelse vinne mer på enn hva mindre kommuner som «koster lovbrudd under teppet» gjør.

Mer: TV 2: MSN-diskusjoner avslører at ansatte diskuterte hvordan de skulle bryte loven og manipulere offentligheten.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

Uredelig praksis

Publisert 25. mars, 2010 av Norske forhold

Saker fra helt ulike deler av offentlig forvaltning avdekker et felles problem: Noen i maktposisjon har gitt uriktig eller holdt tilbake informasjon de er lovpålagt å gi.

I både Forsvaret og ved sykehus er det således mennesker i betrodde stillinger som har misbrukt sin maktposisjon og tillit og begått lovbrudd overfor offentligheten, kontrollorganer og enkeltmenneskers rettigheter.

Legg merke til hvilke konsekvenser slike saker pleier å få for de involverte. Eller rettere sagt: At det ikke får alvorlige konsekvenser for de ansvarlige i maktposisjoner. (Oppdatert: FOST-sjefen beholder sikkerhetsklarering og får internasjonal militærstilling til tross for å ha ført Stortingets kontrollorgan bak lyset og begått alvorlige tillits- og lovbrudd. TV 2.)

Så kan du jo sammenligne med hvilke konsekvenser du ville ha fått dersom du glemte å opplyse noe på selvangivelsen, eller på andre måter som kunne ha falt ut til myndighetenes ugunst.

Selv om maktpersoner i Forsvaret og norske sykehus foretar langt alvorligere lovbrudd og tillitsbrudd enn en ussel glemsk eller uredelig skatteyter, så prioriterer myndighetene i stor grad å straffe nedover og ikke oppover.

PS: I denne bloggen påpeker jeg av og til gjerne maktmisbruk og uredelighet av myndigheter, maktpersoner og media.

(Og stiller spørsmål ved om skremsler og ressursbruk rundt for eksempel svineinfluensaen står i stil til enkelte andre prioriteringer.)

Vet ikke om det hjelper, men om bare èn setter pris på det så er det nok 🙂

Og forresten: Jeg er aldri blitt ilagt straffeskatt eller lignende, så dette er ingen vendetta, men jeg brenner for å sette søkelys på lovbrudd og uredelighet blant mennesker som forvalter maktposisjoner i samfunnet.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

VG: Bernt Høie (H) mener styret og ledelsen bør vurdere sine stillinger. – Jeg syns det er provoserende og direkte usmakelig av direktør Erik Omland å skyve ansvaret nedover på de ansatte, slik han gjør i gårsdagens VG.

VG: Elisabeth Kaasa har hatt ledende stillinger ved det skandalerammede sykehuset siden 2003.

Vårt Land,

TV 2, VG: Tre spedbarn døde i løpet av kort tid på Drammen sykehus.

VG, TV 2: Mistenker at 27 pasienter har fått alvorlige konsekvenser av datotriksing.

VG: Sekretæropprør mot ledelsens rapport der ansvar og skyld ble forsøkt dyttet nedover. VG: Etikkrådet: -Dette skal ikke skje. VG: Helseministeren: Det finnes ingen unnskyldning. VG: Øverste ansvarlige, adm. dir Erik Omland, åpner for å sparke underordnede. VG: Sykehusledelsen har ansvaret for jukset. Bent Høie (H) ber helseministeren vurdere stillingen til ansvarlige. VG: Sykehusdirektør: -Jeg har til syvende og sist et ansvar. TV 2: Minst tre av 42 undersøkte har fått forkortet levetid på grunn av sykehusjuks. VG: Knusende sykehusrapport offentliggjort.

TV 2: Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) løy i informasjon til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.

Vil aldri tro på slike

Publisert 22. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 7. april. VG, TV 2: Krever forvaringsdom.

– – –

Lommemannen-tiltalte Erik Andersen har i følge de psykiatrisk sakkyndige «bare i liten grad erkjent sin egen seksuelle legning«. Altså at han er pedofil. Det kan peke i retning av fare for gjentagelse.

Fordi overgriperen ikke har vist å være fullt i stand til å erkjenne at dette er seksuelt motiverte overgrep foretatt av en pedofil, så blir overgriperens garantier om å slutte med pedofile overgrep svært lite troverdige.

– Jeg er skamfull over hva jeg har gjort. Jeg har kommet et godt stykke på vei og trenger sikkert mange års terapi ennå, men jeg kommer aldri til å begå meg på noen mindreårige igjen etter disse greiene her. Og det håper jeg retten også tror meg på, sa Andersen. (VG).

Han er skamfull, men ikke over å være pedofil, for det er han ikke?

Kanskje kan ingen si noe sikkert om hvor langt han har kommet i terapien, og hvor mye som gjenstår. Da er det forholdsvis drøyt å slå fast bastant at han aldri vil begå pedofile overgrep igjen.

Første trinn for å løse problemet er å erkjenne at problemet finnes.

Om det er tanken på alle uskyldige ofre, eller tanken på seg selv som kan vinne kortere straff, som mobiliserer denne garantien, vet overgriperen best.

Mer om overgrep: Falsk trygghet.

Jeg ville ikke tatt sjansen på å tro på hans garanti. Det kan jeg garantere. Hva med deg?

[polldaddy poll=2936391]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 20. mars.

6. april. VG: Tiltalte og forsvarer oppgitt over aktors stadige påstander om sædavgang.

TV 2: Aktor: -Det finnes kun én lommemann.

TV 2: -Jeg kommer aldri til å begå overgrep igjen.

Mer om overgrep mot barn: TV 2: Overgrepshistorie blir teater.

Navn å nevne og navn å glemme

Publisert 18. mars, 2010 av Norske forhold

Svar

Hvem blir ny direktør i Datatilsynet?

Blant søkerne finnes flere spennende navn, noen kjedelige og flest ukjente. Kan den beste kandidaten kanskje finnes blant de ukjente?

Vel, det er noe spesielt med denne stillingen som direktør i Datatilsynet. Selveste Personvernets vokter.

Hvis man ikke er mer enn bare «interessert i personvern», eller enda verre, bare veldig interessert i sjefsjobben, og ikke har meninger om personvernets utfordringer nå, så er man slett ikke rett kvinne eller mann for en slik rolle.

(Oppdatert 26. mars: Se Are Slettans utmerkede artikkel om en av søkerne, Erik Nadheim: Storebrors forsvarer.)

Har man ikke deltatt i samfunnsdebatten om temaet, så stiller man med et stort handicap. Noen ellers dyktige jurister gjør kanskje bedre nytte for seg i Økokrim eller andre steder enn i Datatilsynet.

Når man søker på ukjente navn og blant svært magre funn ser «NN is on Facebook», så ville et naturlig spørsmål i en eventuell intervjurunde bli:

Har du lest brukervilkårene, og hva synes du om dem? Hvilke utfordringer og muligheter ser du i den digitale medieverden som mulig ny direktør i Datatilsynet?

Noen logges kanskje ut av prosessen etter det.

Et navn mange drar kjensel på, er kanskje Ann-Magrit Austenå, tidligere leder i Norsk Journalistlag. Pressefolk burde hatt både greie på og stor interesse for personvern, men ikke alle har det. I den grad denne saken reflekterer synet, så er det kanskje en malplassert forståelse eller et urealistisk bilde av hvor ressursene bør settes inn. …men dette er kanskje fra en annen yrkeskontekst? Uansett er det den bakgrunnen hun drar med seg.

Anders Brenna. Bilde fra Flickr.

Anders Brenna bør vel være enda mer kjent for de som har tatt steget ut i den digitale medieverden. Han har inngående kunnskap og synspunkter om personvern både i Teknisk Ukeblad og på sin blogg. Flink til å identifisere prinsipper og utfordringer. Og kanskje nødvendig pragmatisk for å sile ut det viktigste? Her er det mye bra, men er det nok? Uansett, blant mange (bare) flinke jurister, en spennende outsider.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon har bakgrunn blant annet fra nettopp en ombuds-og tilsynsrolle. Flink i media, flink til å delta i debatter og med et forhåpentlig mer enn strategisk godt engasjement akkurat nå. Ombudserfaringen er hard å passere for omtrent jevnbyrdige jurister med offentlig etatserfaring. Jeg tror det blir ham.

Flere saker om personvern og offentlighet:

PS: Ikke for at navnet skal skjemme noen, men jeg synes ikke Donald er den naturlige til å fronte personvernet. For alt jeg vet en meget dyktig kandidat som ble slått nær målstreken. Donald pleier jo være uheldig 🙂

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

TV 2: Apenes går av før datalagringsdirektivet er avgjort.

Oppgjør

Publisert 17. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 23. mars. VG: Mohammad tilbake på Det islamske universitetet.

– – –

Det strengt islamske landet Saudi-Arabia fratar norsk-irakeren Mohyeldeen Mohammad oppholdstillatelsen og kaster ham ut.

Det er selvfølgelig ikke gjort på få dager. De trenger kanskje uker før de har sendt ham ut med beskjed om at:

«Den slags virksomhet du driver med er ikke akseptabelt her. God tur tilbake dit du kom fra. Og ikke velkommen tilbake før du har endret syn.»

Hva er det de ikke aksepterer i Saudi-Arabia? Det er mye. Mange vil kanskje karakterisere dem som et av de mest bakstreverske og religiøst gammeldagse land i den islamske verden.

Allikevel er ikke alle bakstreverske holdninger som finnes blant enkelte norske talsmenn for muslimer akseptert. Kanskje mindre akseptert der enn en del ekstreme islamister som kaller seg moderate for å få bli myndighetenes dialogpartnere har erfart i Norge. (Jf i Egypt er Det muslimske brorskap forbudt. I Norge er de høyt respektert blant ledende talsmenn for muslimer.)

I moskèbokhandelen der Islamsk Råd holder hus, selges bøker på arabisk med et jødehat som Vigrid-sympatisører nok ville blitt straffet for å fremme.

Faksimile fra Vårt Land

Moskeen til Basim Ghozlans menighet er ingen hvilken som helst, men de norske ekstrem-muslimenes kanskje viktigste moskè. Samme moskè som Hans Majestet kong Harald den femte besøkte for fem måneder siden.

Islamsk Råd, som fikk informere kongen, og som han sier han lærte noe nytt av, vil heller ikke nå ta klart og utvetydig avstand fra jødehat som spres i deres nærmeste omgivelser, og formodentlig med deres fulle viten og stilltiende støtte.

Fra kongehuset.no

Rosende omtale av terrorister og martyrdød, og hatefulle uttalelser om homofile, kan sikkert kalles politikk. Allikevel kan det være straffbart også i Norge.

Hatefulle uttalelser om homofile kan være brudd på «rasismeparagrafen» straffelovens § 135 a:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering.

En homofil og en jøde skal ha samme beskyttelse av denne paragrafen som en muslim.

Tidligere har ledende talsmenn og samfunnsdebattanter som stadig hevder å representere muslimene i Norge, veket unna når de blir presset på sine standpunkter om homofile, jøder, Sharia og muslimske jenters rett til å leve like norsk som gutter, blant annet.

Mer: «Du er ingen hvitmanns-unge.»

Også nå viker Shoaib Sultan i Islamsk Råd unna. Hvor lenge skal han og andre islamister, som kaller seg moderate talsmenn for muslimene i Norge, få lov til å ha troverdighet som dialogpartnere for myndigheter og Kongen når de ikke markerer klar og utvetydig avstand fra slikt?

Flere moderate muslimer har avslørt talsmenn i kretsen rundt Islamsk Råd som fordekte ekstreme islamister.

Så lenge norske myndigheter støtter ekstremistene ved å stadig sende signaler om at de er akseptert som «moderate dialogpartnere», blir det ingen bedring. Hverken for undertrykte moderate muslimer, homofile eller jøder som undertrykkes i islamtoleransens navn.

Er det på tide å ta et verbalt og verdimessig oppgjør og presse de veltalende, men håpløst religiøst gammeldagse islamtalsmenn til å legge bort sine holdninger som man hadde håpet og trodd at mennesker i vesten har vokst fra?

Hvorfor ikke velge de moderate muslimene Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi som dialogpartnere i stedet for islamistene i Islamsk Råd? Eller i det minste i tillegg til.

Eller er det fortsatt noen som tror at talsmennene for Islamsk Råd er de moderate, og at flertallet av norske muslimer er mer ekstreme enn dem?

[polldaddy poll=2803226]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Mer:

TV 2: Foreldre svikter mobbekampen.

Vårt Land: Trossamfunn sammen mot jødehets.

VG: Mohyeldeen Mohammad angrer ikke på uttalelsene.

Vårt Land: FrP mener SV bidrar til mobbing av jødiske barn.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Kategoriarkiv: Samfunn/politikk

Goodbye, Mr Bean

Skattefri bom, tog, båt og buss

Hvem er Norges dummeste politiker?

FrP: For langt fra ord til handling?

Grasrota mot ledelsen i FrP

Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar

Nav-ansatt svindlet klienter

Førerkort – ingen lek for barn

Maktmisbruk

Bukken og havresekken, igjen og igjen

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk

Uredelig praksis

Vil aldri tro på slike

Navn å nevne og navn å glemme

Oppgjør