Slipper lettere unna

Publisert 14. mai, 2010 av Norske forhold

Selv om to stortingspensjonister nå er tiltalt for grovt uaktsomt trygdebedrageri (TV 2), kan det virke som om flere av deres kolleger i tilsvarende situasjoner har sluppet billigere unna enn mannen i gata. Vil de to siste også slippe forholdsvis lettere, og i tilfelle hvorfor?

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget konkluderte med at flere enn de som nå er tiltalt har mottatt ytelser de ikke var berettiget til. (Mer: Ulikhet for loven.)

Når politiet allikevel har henlagt sakene mot de andre stortingspensjonistene, kan det være interessant å sammenligne med noen tilfeldige saker funnet ved å søke etter medieoppslag om uaktsomt trygdebedrageri.

Faksimile Namdalsavisa.

I åtte måneder fikk møbeltapetserer Arve Dahle (51) fra Namsos utbetalt for mye trygd fordi Nav hadde gjort en feil. Nå risikerer han å miste huset, skrev Namdalsavisa. Retten mente han var grovt uaktsom da han ikke oppdaget at Nav gjorde feil.

Det stilles altså større krav til aktsomhet til en uføretrygdet møbeltapetserer enn til landets lovgivere som fremdeles har honorerte toppverv i samfunnslivet!

En kvinne fra Kristiansund fikk bot på 10 000 og 24 dager betinget fengsel for å ha mottatt 50 000 for mye. Hun hevdet å ha handlet i god tro.

Det samme hevder en nå tiltalt tidligere stortingsrepresentant fra samme fylke, men han har mottatt en langt høyere sum. Vil han i større grad bli trodd enn en dame på grasrota, eller vil det stilles større krav til aktsomhet for de som selv i mange år har vært med på å utforme og vedta landets lover?

En lærer i Telemark fikk en mildere dom fordi han la alle kort på bordet. (30 dager betinget fengsel og 5 000 i bot.) I straffeskjerpende retning teller det at bedrageriet omfatter et relativt høyt beløp (50 000 kroner). I formildende retning vektlegges at læreren har avgitt en uforbeholden tilståelse, og at han har tilbakebetalt hele svindelbeløpet, meldte TA.

De tidligere stortingsrepresentantene har ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse, og har heller ikke betalt tilbake hele beløpet, men får de allikevel en uforholdsmessig rabatt for et eller annet som læreren ikke ville ha fått?

En bodøkvinne i 60-årene fikk samfunnsstraff etter formildende omstendigheter. Retten uttalte at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene (an).

Samtidig slipper flere stortingsrepresentanter, som har vært med på å lage reglene, unna. Slikt er egnet til å skape politikerforakt.

Verre er det at politiets forskjellsbehandling kan bidra til å undergrave tilliten til politiet.

Illustrasjon. Faksimile NRK.

Hvis rettsvesenet følger opp med å gi stortingspensjonistene lavere aktsomhetskrav enn folk flest, eller gir dem andre fordeler, vil noen sikkert prøve å finne en forklaring på det.

Denne boken av jusprofessor Carl August Fleischer kan gi et interessant innblikk i noe som folk flest kanskje ikke har lyst til å vite om hva som foregår blant maktens kvinner og menn. (Boken omhandler særlig korrupsjonskultur i juridiske miljøer og i forvaltningen.)

Det kan dessverre forklare hvorfor enkelte jurister i politiet kan fremstå som korrupte eller mer ettergivende overfor maktpersoner.

Å lukke øynene for at dette kan være et problem, også i «uskyldige Norge», løser ikke problemet. Å kalle alle slike som Fleischer for konspiratoriske kan imidlertid løse problemet, sett fra synsvinkelen til de som føler seg truffet av det han avdekker.

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

Mer:

Intervju med Fleischer i Universitas.

VG: Stangeland skylder på stortingets rådgiving. TV 2: Stangeland: Det er fælt. VG: Kan vanskelig se annet enn at dette blir fengselsstraff. VG: Pensjonister kan få skattesmell.

Skattefri bom, tog, båt og buss

Publisert 29. april, 2010 av Norske forhold

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

– Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift, også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Ikke-beklagelser

Publisert 28. april, 2010 av Norske forhold

Av og til når noen i mediebildet tabber seg ut, slipper de unna med en beklagelse som egentlig ikke er en beklagelse.

Storbritannias statsminister Gordon Brown var på en sjarmørrunde en uke før valget da han uttalte at en kvinne som hadde stilt ham spørsmål var trangsynt.

Hvis ikke tilfeldigvis mikrofonen hadde vært på, så hadde dette ikke blitt noen sak i media. Siden Sky News fanget opp uttalelsen, og lot den slippe ut, fikk verden høre hvordan statsministeren omtalte damen. Da måtte Gordon Brown «legge seg flat» forteller media.

La han seg egentlig flat?

– Jeg beklager virkelig hvis jeg har sagt noe sårende, sier Brown, mens han hviler hodet i hånden. (TV 2).

En slik uttalelse tyder ikke på særlig godt utviklet forståelse av at han har sagt noe sårende om damen.

Der er han forøvrig i godt eller dårlig selskap med også enkelte norske politikere/samfunnstopper og andre som ikke beklager «at», men sier «hvis» de har sagt eller gjort noe galt. En betinget unnskyldning eller «unnskyld med forbehold om at jeg faktisk ikke er enig i at det er noe å unnskylde«. (Mer: Aftenposten: Det vanskelige ordet.)

Noen ganger kan de forresten bruke ordet at: Når de beklager at noen oppfatter det slik.

Bilde fra Moonbattery, gjengitt med lisens.

På den annen side: Enkelte klarer ikke legge seg flatere.

Flere som beklager hvis:

Nettavisen: Politisjef: Beklager hvis jeg har sagt det som avisen skrev at jeg sa, om at rumenere er skruppeløse.

«Hallo i uken»-humorist, Jørgen Strickert, beklager hvis han har gitt inntrykk av å ha hatt bedre sex enn andre på twitter! (Hvem gjorde det i tilfelle inntrykk på?)

Kulturminister Anniken Huitfeldt klarte derimot å beklage at, og det er flott 🙂

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

TV 2: Cameron vant siste partilederdebatt.

VG: Smart av Brown å ta brodden selv.

VG: Browns siste sjanse.

TV 2: Følg debatten direkte.

vl.no: Brown måtte gå botsgang.

TV 2: Tidenes største mikrofontabber.

TV 2: Jekyll & Hyde øyeblikk kan koste ham valgseieren.

VG: Tabbe-Brown preger medias valgdekning.

VG: Alle politikerne kan bli lei velgerne innimellom.

VG: Partiene tause om budsjettkutt åtte dager før valget.

vl.no: Brown ba om unnskyldning.

Ulikhet for loven

Publisert 19. april, 2010 av Norske forhold

Allerede før Riksadvokaten har vurdert om det skal reises tiltale for trygdebedrageri mot to tidligere topp-politikere, så er mistanken om forskjellsbehandling tilstede. I debatter i ulike medier har det florert med slik frykt og mistanker.

Stortingssalen. Fra stortingets nettsider.

Når man leser avisnotiser om «vanlige mennesker» som etterforskes og dømmes for trygdebedrageri, så vet man ikke hva som ligger til grunn for de etterforskningsskritt og vurderinger politi og påtalemyndighet har gjort.

Noen ganger forfølger de sakene, andre ganger henlegger de dem.

I tilfellet med stortingspolitikerne er det ikke godt å vite om loven er lik for høy og lav. Hvis tidligere stortingspolitikere, og fremdeles personer med makt og anseelse, slipper lettere unna enn andre, så brytes et grunnleggende prinsipp om likhet for loven.

(Oppdatert: Mer om likhet for loven, der politikere med og uten makt er innblandet.)

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, har allerede slått fast at seks av de 54 granskede stortingspensjonistene har fått for mye utbetalt. Tilsammen fikk de seks personene utbetalt 5,7 millioner for mye.

Kjønstad er professor i sosialrett. Også resten av ekspertutvalget var eksperter; innen pensjonsregelverk, revisjon og jus, og burde vite hva utvalget uttaler seg om. Det er altså slått fast at de seks ikke fylte kravene til å motta den pensjonen de mottok.

Allikevel er det nå kun to av de seks som muligens blir tiltalt. De andre som har mottatt pensjon de ikke oppfyller kravene for å få, slipper tiltale. I alle fall hvis Økokrims vurdering blir stående. Den vurderingen kan inneholde andre hensyn enn kun til loven.

Er det vanlig at også «småfisker» slipper like lett unna tiltale og straff for trygdejuks? Hvis ikke er mistanken om forskjellsbehandling begrunnet.

(Oppdatert: VG: Trygdeadvokat mener Økokrim burde forfulgt flere stortingspensjonister.)

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

Førerkort – ingen lek for barn

Publisert 18. april, 2010 av Norske forhold

«Den mest utsatte gruppen i trafikken er ungdom. I 2009 var hele 29,4 prosent av de omkomne mellom 15 og 24 år. Grovt sett kan en si at unge menn dør som bilførere, mens unge kvinner omkommer som deres passasjerer. Det typiske for disse ulykkene er at de skjer i forbindelse med helg. Bilføreren er en uerfaren sjåfør, og i flere tilfeller er farten svært høy.«(Trygg Trafikk).

Oppdatert 21. april: For å nyansere litt, nevner jeg en rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Rapporten stadfester at det er fem hovedgrupper trafikanter som er spesielt utsatte i trafikken: Ruspåvirkede førere, unge bilførere, eldre bilførere, motorsykkelførere og bilførere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn.

Dette blogginnlegget fokuserer særlig på de unge, men handler også om trafikkulykker og risikosjåfører generelt.

– – –

Hvert år skjer det samme. Med våren kommer ulykkessesongen. En stor andel av de alvorligste ulykkene har sammenheng med «fart, fest og førerkortalder».

Politikere og andre som er involvert i trafikksikkerhetsarbeid snakker om hvor tragisk det er med slike trafikkulykker, og at noen må gjøre noe. Og der stanser mye.

Om de mange alvorlige ungdomsulykkene sommeren 2008 skrev Aftenposten i mai 2009:

(Tittel:) 32 ungdommer døde i trafikken i fjor sommer

«Ung fører. Unge passasjerer. Høy fart. Rus. Brå død. Hele 13 ungdommer mistet livet i trafikkulykker i mai i fjor. Flere enn på ti år. Og sommermånedene som fulgte ble like helsvarte.

Antall dødsofre ble så høyt at myndighetene varslet strakstiltak som skulle gripe direkte inn de yngstes kjørevaner. Nå er det mai igjen. Men ingen av tiltakene er klare.»

Det er bare å skifte tallene på døde og årstall, så kan artiklene gjenbrukes. År etter år. Skjebne etter skjebne.

Faksimile NRK.

Motet til å iverksette virksomme, men kanskje upopulære tiltak, er ikke tilstede. Politikere som har det avgjørende ordet blir mer opptatt av å ikke jage bort mulige stemmer, enn å redde liv. Forslag om økt førerkortalder er å gamble med sin egen politiske karriere, og politikere som tenker mer på andre enn seg selv er kanskje vanskelige å oppdrive?

Hva med andre tiltak, som begrenset førerrett?

Nå er det over to og et halvt år siden Trygg Trafikk skrev følgende til samferdselsministeren:

«De ni første månedene med førerkort har en bilfører 40 ganger høyere risiko for å kjøre av veien, først og fremst på grunn av manglende erfaring og evne til å beregne riktig fart. Etter de første månedene med førerkort, er mye mer av kjøringen automatisert og risikoen synker kraftig».

Organisasjonen påpekte at det etter hvert finnes omfattende internasjonal erfaring med restriksjoner for ungdommers kjøring om natta, særlig i helgene, kjøring med jevnaldrende passasjerer, og geografiske begrensninger – i tillegg til nulltoleranse for viktige trafikkregler.

Ved å fjerne ferske sjåfører fra disse situasjonene de første månedene med førerkort vil vi kunne unngå mange ulykker, het det i brevet.

(VG: Vil gi unge begrenset kjørerett.)

I dette ligger ikke noe totalforbud om at unge og uerfarne sjåfører skal få kjøre bil, og skaffe seg erfaring. Poenget er at de skal ha restriksjoner på den lille delen av sin bilkjøring som innebærer høyest risiko for alvorlige ulykker.

Tiden går, og ulykkene får fortsatt ødelegge mange menneskers liv. Det er politikernes valg. (Oppdatert: VG: Tingretten godkjenner søksmål fra trafikkskadde mot staten.)

(PS: Vettløshet i trafikken har ingen aldersgrense. TV 2: Kappkjørte og mistet førerkortet.)

[polldaddy poll=3072775]

Mer om førerkort:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

Relatert:

VG: Gir amnesti til 8 000 ungdommer for å øvelseskjøre.

klikk.no: Ny undersøkelse: Hvem er farligst i trafikken?

Ulykker:

VG: En omkom i bilulykke. Politiet vil ikke opplyse alder og kjønn.

TV 2: Omkom i front-kollisjon i Ringsaker.

TV 2: To alvorlig skadd i frontkollisjon.

VG: (18-åring og to med uoppgitt alder skadd i frontkollisjon, riksvei 2, Sør-Odal.)

TV 2: 19-åring døde, etter utforkjøring natt til lørdag.

VG: Vanylven sørger over 17-åring og 18-åring.

TV 2: 13 skadd i tre ulykker på en time.

VG: 13 skadet i bilulykker på Sunnmøre. TV 2: Bilulykke på Ørskogfjellet.

TV 2: To tenåringer omkom i trafikkulykke i Nordfjord.

VG: To tenåringer fra Vanylven døde, en kritisk skadd.

VG: To tenåringer døde og en hardt skadd etter trafikkulykke i Nordfjord.

VG: 19-åring kritisk skadd etter utforkjøring i Telemark.

Konsekvenser?

TV 2: Se de vanvittige bilreperasjonene.

Råtner på rot

Publisert 10. mars, 2010 av Norske forhold

Offentlig bygningsmasse, veier, jernbane, vannrør og annen infrastruktur må vedlikeholdes for enorme summer for å veie opp for det oppsamlede forfallet.

Et forfall som har fått fortsette år etter år fordi politikere nasjonalt og i kommunene stadig nedprioriterer verdibevarende vedlikehold og investeringer som på lengre sikt er samfunnsøkonomisk besparende.

Det er mulig å gjøre noe med det. (Mer om hvordan i innlegget: Norsk forfall.)

I tillegg kan det frigjøres mange milliarder til vedlikehold og annet dersom alle kommuner og offentlige etater gjør ting like bra som de beste av sine kolleger, (Aftenposten).

Det krever forstand å prioritere nødvendig vedlikehold foran mer behagelig forbruk. Alle ansvarlige privatpersoner vil heller «tette taket på huset» enn å bygge en ny fancy lekestue for å bli mer populær hos barna i nabolaget.

Når de samme privatpersonene blir politikere tenker de visst motsatt. Da er det viktigere å bli kortsiktig populær, og sikre eget gjenvalg, enn å være fornuftig. «Ny lekestue» blir viktigere enn å «tette taket» for å holde oss til det bildet.

Det samme gjelder rådmenn i kommuner som kan ha en tendens til å foreslå å skyve en voksende vedlikeholdsregning foran seg, og heller velge mer populære tiltak nå. År etter år etter år.

Oppdatert: En annen side av at lite velgerfengende tiltak som utbedring av stikkrenner, grøfting og flomsikring blir nedprioritert i mange år, er at helt påregnelige oversvømmelser kan gi større konsekvenser.

Vedlikeholdsetterslepet er ikke noe som er kommet plutselig. Politikere fra alle partier vet dette. Eller burde vite det dersom de har giddet å sette seg skikkelig inn i sakene og innhente relevant informasjon.

Når det gjelder vann og avløp så er dette såkalte selvkosttjenester. (Se note 1.) Det betyr at kommunene har lov til å dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og investeringer via kommunale avgifter, men at kommunene ikke har lov til å tjene penger på det.

Enkelte kommuner har brukt oppsamlede midler på slike selvkostfond til å dekke annet, noe som altså ikke er lovlig.

Dessverre er det dårlig kompetanse om dette, særlig i mindre kommuner. Det betyr at vannabonnentene kan ha betalt mer enn nødvendig, samtidig som tilstanden på vannrørene ikke er utbedret for like mye som kundene har betalt for.

Erna Solberg og Heikki Holmås burde sette seg bedre inn i dette området før de uttalte bastant at «kommunene må øke avgiftene», slik VG siterer dem på. Det kan faktisk være kommuner som må senke avgiftene og heller bruke pengene slik lovverket sier.

(Oppdatert: TU har en mer nyansert gjengivelse av uttalelsene.)

Note 1: (Oppdatert 12. mars: En lovendring gjør slutt på at private firma kan godkjenne det de selv har gjort, Dine Penger. Dette fordi egenkontroll ikke fungerte og det var behov for en uavhengig kontroll.

Når det gjelder kommunenes vanngebyrer og om de benytter midlene slik loven forutsetter, så gjelder derimot fremdeles prinsippet «bukken som passer havresekken». Kommunene bestemmer selv om de vil kontrollere om de bruker pengene lovlig, hvem som skal kontrollere og hvordan kontrollen skal foregå.

Det er ingen hemmelighet at egenkontrollen i kommunene heller ikke fungerer, men ingen vil gjøre noe med det. Kommunene er fredet. Det kalles «kommunalt sjølstyre» og det tør ingen politikere på Stortinget legge seg ut med.)

Mer om tilstanden for vannrørene: Vårt daglige vann.

Se også: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

[polldaddy poll=2823715]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

TV 2: KrF vil bygge veier med lånte penger.

VG: Tre av ti skoler stryker på innemiljøkrav. TV 2: Mer bruk av rørinspeksjonsrobot kan spare kommuner for milliarder. TV 2: Vegvesenet advarer mot farlige vestlandsveier. Vårt Land: Pumper oljekroner inn i nettgambling. TV 2: Opposisjonen frykter helsekollaps. VG: Nordlandsbanen stengt etter ras.

Syke tilstander

Publisert 24. februar, 2010 av Norske forhold

Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.

Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.

At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)

Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).

Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.

– Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).

En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:

Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
utskrevne pasienter per 1.000 innbyggere
Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
andel leger av totale årsverk

Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.

Dårlig kommunikasjon,
hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
profesjonskamper og
for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.

Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)

Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll på ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.

I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)

Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.

Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.

TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.

VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.

VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.

VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.

VG: Fortviler over datarot.

VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.

VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.

Bukken og havresekken

Publisert 12. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

– – –

14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

– – –

Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

– Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

-Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

-og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

(En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

[polldaddy poll=2507558]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

(Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.

Politisk støveldance

Publisert 10. desember, 2009 av Norske forhold

(Oppdatert 13. desember. VG har mer negativt om Jagland: Et frynsegode for ekspolitikere og eventuelt andre som havner i slike politiske stillinger. Nå var tiden for å reagere mot ordningen.)

– – – – –

Språk er en fin ting. Det gjør at man kan kommunisere med hverandre, og forstå hverandre, forutsatt at man oppfatter ordene og språket likt. Det er ikke alltid det går like bra.

Torbjørn Jagland får gjennomgå i media for at ikke alle riktige og viktige personer er blitt invitert til gallamiddagen i forbindelse med Nobelprisen. «En takk for sist» fra Jagland sier en sentral anonym VG-kilde. Dagbladet har samtidig oppslag om at en engelsklærer vil bruke Jaglands dårlige engelskuttale i undervisningen. Flere journalister brukte Twitter under Nobelutdelingen for å dele sine tanker om Jaglands (ut)tale.

Uten å forsvare Jaglands uttale, så er vel ikke den særlig verre enn den dårlige uttalen til for eksempel statsminister Jens Stoltenberg som snakker engelsk med bortimot samme intonasjon, stakkato-uttale og språkøre som Petter Solberg, med den største forskjellen at Solberg også bommer på enkelte ord.

Petter Solberg fikk M+ i engelsk muntlig på skolen (nederst i dette VG-nettintervjuet). One of de beste in the class altså. Han er kanskje i overkant latterliggjort i forhold til mange politikere og næringslivsledere som, forholdene tatt i betraktning, gjør mye verre ting med språket.

Fra Lonelyplanetimages.com

– Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. 55 prosent hadde fornærmet en kunde, men trodde kanskje selv at de var i ferd med å få en kontrakt? (Aftenposten).

–Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt (NRK). Hans forslag til løsning er å jobbe mer med språket. Underforstått å sette høyere krav enn det som i Norge er akseptert som greit nok. Men hvem gidder jobbe mer med språket når «the Julekalender-engelsk» holder til nesten toppkarakter i skolen, M+ ? Og når konsekvensene av norske politikeres og næringslivslederes for dårlige språk og kulturkompetanse ikke synliggjøres, blir incentivene til å forbedre seg på det området kanskje for svake til at de prioriteres høyere?

Støveldance-engelsk finnes ikke bare i The julekalender.

The støveldance

Eksempler på nordmenn som prøver seg på engelsk:

Norsk deltaker på internasjonal konferanse: «I am sorry, this microphone smells each time I speak.» Kanskje han hadde glemt tannbørsten eller hadde fått i seg for mye veldig sterkt natta før, siden mikrofonen luktet når han snakket?

Politimann i New York til norsk turist som går på rødt lys: «Did you come here to die?»
Norsk turist: «No, I arrived yesterday.» (Fra denne boken.)

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik takket presten for rotet, men mente kanskje gudstjenesten/messen da han sa: “Thank you for the mess”.

«It wåss so møch dog on the window». Uheldig rallykjører (Petter Solberg) som hadde kjørt på en hund?

«I came with a great fart and disappeared as a prick in the sky.» Rallykjører (Petter igjen) som kom med en stor fjert og forsvant som en pi** i himmelen? (Klikk.no)

«I had a very big fart, and suddenly I fucked off the road.» (Jeg tror det er best Petter Solberg og kartleser Phil Mills selv forklarer hva de gjorde i dette tilfellet.)

En nordmann kom inn i en London-taxi. Han hadde lite kontanter og spurte: «Do you take VISA? I’m black, you see.» (norw. «blakk»= out of money. Eng. black= svart). Da han så den svarte sjåføren prøvde han desperat å redde situasjonen: «You see, in Norway we call poor people black.» (Historien forteller ikke om det hjalp å fortelle at i Norge kaller vi fattige folk svarte.)
En annen nordmann gikk inn i en London-taxi på høyre side. Forbauset over å se sjåføren på den siden sa han: «Excuse me, but in my country the rat (på engelsk betyr det rotta) is on the other side.» (norw. «ratt»= Steering wheel). (Fra Stewart Clarks samling.)

Stewart Clark har samlet en del nyttige linker for de som ønsker å forbedre engelskkunnskapene sine.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

VG: (Obama avsluttet på klingende norsk: Skål. Også oppfattet av TV 2.)

Biscuit er kjeks … og kode for krypteringskortet som gir USAs president tilgang til å iverksette atomvåpenbruk (VG).

VG: (Stortingspresidenten mener han snakker bra engelsk, men er glad takk-for-maten-talen under banketten ikke TV-overføres.)

Vårt Land: (Kamp om julespråk.)

Vårt Land: Obamas tale.

TV 2: (Oppdelt i enkeltstående ord sa Nobelprisvinneren dette mest og minst.)

Andre blogger som skriver om nårvinglish eller broken english:

Sentralen, Silje sin blogg, Kroonweb, «Min blogg«, Kyrre, Confusicus,

Eksempler fra hele verden her.

Dagbladet: But, but, it wasn’t only only.

(Er det bare dårlig språk som hindrer flere nettsvindler? Mer i TU.)

Trengsel i skammekroken

Publisert 3. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 23. desember. VG: Forsvaret endrer «Futurebook etter skarp kritikk fra Datatilsynet.

– – – – – – – – – –

En politiker legger ut Facebookmeldinger mens han er på et folkevalgt møte og, i likhet med fylkespolitikerkolleger, hever rimelig grei godtgjørelse for å forsake alle andre ting, deriblant sitt «Facebook-nettverk» i noen timer.

(Han er der frivillig i den forstand at han nok kunne ha fått melde forfall til fylkestingsmøtet slik at vararepresentant kunne møte. Om man skal tro hans egen blogg så bor han også utelukkende utenfor Nord-Trøndelag fylke, og det kan være tvilsomt om han dermed oppfyller lovkravene om bosted innen fylket for å representere i fylkestinget.)

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Når han ikke er på Facebook-samling (eller er det fylkesting?) jobber han som rådgiver på Stortinget, lønnet av skattebetalernes penger. I følge VGs beregninger innkasserer unggutten en drøy halv million årlig på politisk virksomhet, finansiert av skattebetalerne. Det er nær dobbelt så mye som gjennomsnittet i sitt årskull hvor mange kanskje er på Facebook uten å belaste skattebetalerne økonomisk samtidig?

Hva bør man kunne kreve av folkevalgte politikere? Bør man minimum kunne kreve at de konsentrerer seg fullt og helt om møtet de er på, og slår av mobil og PC i noen timer? Min definitive mening er ja, det bør velgerne og skattebetalerne kunne kreve. (Oppdatert: En annen blogg om samme.)

Det har med respekt for velgerne og møtet å gjøre. Hva de mener om politiske motstandere har de rikelig anledning til å kommunisere til sine nettvenner før og etter de fire-fem årlige fylkestingsmøtene. I tillegg kan talerstolen benyttes om de ønsker å delta i debatten i møtet de er på og får godtgjørelse for.

Bør man forvente at de ikke harselerer med politiske konkurrenter eller at de har folkeskikk? Det kan bli en lang, kanskje umulig, diskusjon som kan ramme stort sett all form for kommunikasjon politikere bedriver. Da må man først definere folkeskikk, som vel er noe avhengig av kulturelle og sosiale forhold, i tillegg til individuelle tolkninger. Det kan bli, om ikke interessant så i alle fall en omfattende definisjonsjobb.

Jeg synes ikke det er avgjørende hva politikere eventuelt gjør på Facebook o.l. mens de krever godtgjørelse for å ha stilt seg fullstendig til disposisjon for skattebetalerne/velgerne disse timene.

For min del må politikeren gjerne sendes i skammekroken for å ikke ta sitt folkevalgte verv mer alvorlig enn at han ikke klarer å holde seg unna Facebook mens møtet pågår. Han blir imidlertid ikke alene i skammekroken.

Fungerende politimester i Nord-Trøndelag, Sigbjørn Bjerkem, reagerer på Facebook-meldingene ved å sende ut pressemelding og fortelle at dette er brudd på folkeskikk og etter politiets mening uakseptabel oppførsel og ukultur av en folkevalgt.

Dette er faktisk mye mer oppsiktsvekkende enn at en politiker skriver noe dumt.

Politiet i Nord-Trøndelag håndhever altså den rette tolkingen av folkeskikk overfor ytringer fra våre politikere! Og de prioriterer å bruke tid på å aktivt gå ut med pressemelding om det, som er noe helt annet enn å eventuelt bare svare på et spørsmål fra en journalist om det er straffbart for en politiker å være dum eller utvise dårlig folkeskikk.

Hvorfor gjør politimesteren dette? Gjør politimannen Sigbjørn Bjerkem alltid slik når noen leser ting de ikke liker på nettet, men som slett ikke er ulovlig? Eller mener den fungerende politimesteren i Nord-Trøndelag at fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (AP) skal ha et bedre politivern enn andre?

Googler man Ole Berget så finner man også at han tidligere i år var i media da han ville kaste fylkesråden for rollen knyttet til det han karakteriserte som «omfattende og grove problemer» knyttet til et mangemillioners underskudd i en offentlig virksomhet. Er det noen som på denne måten sier takk for sist til Berget fordi han våget røre i ting noen ville ha urørt?

For å unngå mistanker om forskjellsbehandling og kameraderi (ukultur) så tar nok politimesteren utgangspunkt i en allerede foreliggende nødvendig grundig skriftlig vurdering av hva som er tillatt og forbudt under det han i pressemeldingen definerer som folkeskikk? Den kunne det vært interessant å se. Pressemelding forventes.

Om slikt ikke foreligger kan det være skjellig grunn til å mistenke politimesteren for å bedrive en ukultur som er minst like ille som det han kritiserer, og dessuten udiskutabelt uetisk eller ulovlig for en politimann.

– – – – –

Noen politikere som er på Facebook vil kanskje bevise at de kan de nye sosiale mediene? Denne apen kan også legge ut ting på Facebook, uten at det øker min overbevisning om at apen er et godt valg, men velgere er jo så forskjellige.

Faksimile fra biip.no

AP-kandidaten til Stortinget fra Vest-Agder, Kari Henriksen, var også på Facebook, men forsto ikke helt hva det var, så hun beskyldte en Høyrekandidat for å misbruke hennes Facebook til å legge ut kampanjeinformasjon. (Mer om sørlandspolitikere på Facebook her.)

FrPs Jan Ole Sund var så begeistret over å få tilgang til ordførerkjedet at han la ut bilde på Facebook som om han faktisk var ordfører, vel vitende om at mange kunne misforstå, i følge artikkelen i lokalavisa. Noe som minst må kunne karakteriseres som alvorlig dokumentfalsk om tidligere omtalte politimester tar saken.

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Om FrPs Jan Ole Sund har bevist noe, så er det i tilfelle at han ikke klarer skille særlig sterkt mellom hva som er hans private interesse og hva som er misbruk av offentlig verv/stilling/autoritet til å skaffe seg en slags privat fordel. Og det er vel utslag av en farlig ukultur som politiet kanskje er interessert i å slå ned på, eller …?

En annen FrP-politiker kalte afrikanere halvaper på Facebook, og forsvarte seg med at han var sånn til vanlig også. (Ikke enestående.)

– – – – –

Vinner politikere som famler på nettet noen som helst slags tillit og troverdighet?

De tror det nok selv. Da spiller det liten rolle hva andre tror.

Ketil Knutsen er forsker på historiefortelling i moderne politisk retorikk ved Universitetet i Stavanger. Hans meninger om politikere på Facebook her.

Noen mener det er en generasjonskløft på nettet (Dagbladet: Generasjon C).

Den erfarne kommunikasjonsmannen Kjell Terje Ringdal har uttalt at han aldri skal på Facebook (Kampanje). Man dør kanskje ikke i kommunikasjonssammenheng av å ikke være der?

Den samme Ringdal kåret SV som vinner på nettet før valget (NRK). Dette sier ingen ting om i hvilken grad nettet hadde innvirkning, eller om det ikke var så viktig for mange velgere hva politikerne gjorde, bare de var der.

Det er alltid en fare for å bli slått i hartkorn med noen man trekker frem. De som ikke ser at Mimir Kristjansson i Rød Ungdom har noen veldig gode poenger her (Dagsavisen), må dessverre derfor kalle meg kommunist, om evnene ikke strekker seg lenger.

Selv håper jeg det er flere folkevalgte politikere som tar steget bort fra hva selv aper klarer å gjøre, og opp til å erkjenne at Facebook løser ingen problemer med hverken lav valgdeltakelse, informasjon eller troverdighet.

Åpenhet om alle dokumenter (se til at den nye Offentleglova etterleves i praksis av egen kommuneforvaltning), åpen debatt i offentlige fora før møtene om viktige saker (ikke i lukkede gruppemøter mens møtet pågår) og ufiltrert overføring av debattene på nettet (nett-TV) kan bidra til saklig debatt og informasjon om det er det politikerne ønsker.

Oppdatert: Over 160 kommuner har så dårlig karakter som kun tre stjerner eller færre på kvalitetsundersøkelsen av offentlige nettsteder 2009, på en skala der seks stjerner er topp. (Mer i TU.) Det hjelper lite at regjeringen.no kåres til vinner (VG) når innbyggerne bor i kommuner som har miserabel kvalitet på blant annet tilgjengelighet og nyttig informasjon. (Mer i VG.)

Ønsker politikerne å drukne viktige saker, ukultur og kritikkverdige forhold i intetsigende pjatt og krangel må de bare fortsette som nå. Da kan politikere på Facebook være løsningen.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

Vårt Land: FrP og KrF fram.

Oppdatert: Sjefen til rådgiveren bytter jobb i dag.

I skammekroken finner man også:

Politiet havnet i skammekroken fordi de ikke gjorde jobben sin på forsvarlig vis da de ikke etterforsket anmeldte overgrep (VG).

Nå er det vel forlengst slutt med skammekroken i skolen, men disse ungdomsskolelærerne som gikk amok etter julebord på skolen burde kanskje sitte der (VG).

Avisa Vårt Land gjorde en blemme i en konkurranse om julesanger, og skammer seg med et smil, i takt med sangen. Ikke alle andre i skammekroken holder stilen like godt.

VG: (En SV-politiker sitter i skammekroken etter å ha sammenlignet selveste Jens Stoltenbergs regjering med nazister. Den slags sammenligninger er vel kun akseptert mot andre?)

VGs tegneserie Fanthomas følges på en dårlig dag av mange ganger flere enn alle landets kommunestyrer og fylkesting til sammen på et år. Skal politikerne fenge like lavt (som det ser ut til at enkelte streber etter) så er altså slike ting veien å gå?

(I skammekroken opptar en nøkkelløs gutt og jente fra Drøbak noe plass. Ikke for å ha gjort noe «galt», men fordi det var pinlig, VG.)

Mer enn kreative tippere?

Toppidrettsutøvere? (Piker, vin og sang til klokka fire på natta, VG.)

Ikke akkurat julenissen som fyller gavesekken med tyvegods.

Ubetenksomme folk med laserpeker. (115 piloter blendes i år, VG.)

Psykolog Kari Vigeland for utspillet som representanter fra H, KrF og FrP betegner som inhumant, fatal feilslutning og aldersdiskriminering

Senterpartiet som nå mener prinsippene og løftene de har fått med i Soria Moria 2 ikke skal gjelde for Oslosykehus, bare resten av landet.

Forsvaret for å ha laget fiktive nettprofiler med virkelige personers navn, uten å spørre om tillatelse.

VG: Tre livvakter permittert etter å ha sluppet inn ubudne gjester på fest i Det hvite hus.

TV 2: Prest fikk sparken etter sin femte skilsmisse. Kirken synes han var et dårlig forbilde.

VG: Tilskuere stormet banen. Norsk dommerteam får skylda.

VG: Overgrepssiktet chattet med tusen barn.

VG: 17 måneder for trusler og vold. La ut tvangstilståelse på Youtube.

Diskutabel moral. (Dydsetisk uakseptabelt, utilitaristisk kanskje akseptabel.)

VL: Overgrepssiktet misjonær.

Viktige offentlige interesser?

Publisert 21. oktober, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 5. november: TV 2: Foreslår å forby offentlige skattelister.

Hjelp! Nå gjelder det å holde øynene unna avisstativet når man skal handle de neste ukene. Verre blir det å unngå å få slengt overskriftene i ansiktet når man klikker seg inn på aviser og nettmedier som ser det som sin viktigste samfunnsoppgave akkurat i disse tider å fortelle oss alle hvor mye de mest klikkbare kjendisnavnene tjente i fjor.

Faksimile fra TV 2.

Jeg vil ikke vite hvor mye «Jan Thomas» tjente. (Problemet er at når jeg ser et tall og et ansikt på avisforsiden i butikken, så husker jeg det, og glemmer at jeg gikk inn for å kjøpe hvitost og havregryn.) Jeg vil ikke vite hva Jan Thomas gjør til daglig heller. Jeg er faktisk heller ikke interessert i å vite hva Jan Thomas spiser til middag og hvordan han lager maten. Jan Thomas er totalt uinteressant for meg. Kall meg gjerne avviker.

Jeg forstår at det enten er meg eller mange av landets journalister som må være helt på villspor når det gjelder bruken av skattelistene og journalistens makt til å sette saker på dagsorden. Jeg synes faktisk ikke det er en viktig offentlig interesse å bruke spalteplass og sendetid på hva hundrevis av Jan Thomas-er måtte finne på å gjøre, tjene, spise, spare og innrette sine privatliv.

Fra Dagbladet: Hvorfor det er viktig

Det har etter mine begreper ingenting, null, nix, nada, å gjøre med «demokratisk kontroll» å legge skattelistene ut på internett. Førsteamanuensiser og redaktører som bruker «åpenhet rundt offentlig sektor» og «relevant og viktig journalistikk» som argument for at de skal kunne skrive og lese om sine «Jan Thomasers» ligning, er for feige til å innrømme at de har «Se&Hør-journalistikk» som målestokk og rettesnor for hva som er kremen av kritisk journalistikk om viktige offentlige interesser. Intellektuelt lavmål av førsteamanuensisen og redaktøren blir ikke høyere av at mange som lever av klikk og annonser sier det samme.

– Jeg er nesten sikker på at de som står bak bankkortsvindelen i Spania vil benytte seg av skattelistene i Norge, sier ekspert på ID-tyveri til skattebetaleren.no.

Bortsett fra å tilfredsstille enkeltes kikkermentalitet om 99 % av vanlige norske skattebetaleres private forhold, som ikke har gjort annet galt enn å betale skatten sin, så er det kun skurker som har noe å tjene på at skattelistene for personer uten offentlige verv, makt og interesser legges ut på internett. (Elden: Skattelistene en gave til kjeltringer. TV 2: Pengeutpressere går trolig etter skattelister.)

TV2s journalister er blant dem har problemer med å skille mellom kikking, slarv og journalistikk.

Kravet om såkalt demokratisk innsyn kan utmerket ivaretas ved at de som søker offentlige verv og makt, og dermed selv søker offentlighet, får sine opplysninger tilgjengeliggjort. Og hvorfor stanse ved ligningstallene, dersom dette er, som enkelte mediefolk og politikere hevder, prinsipielt viktig for å utøve demokratisk kontroll? Er det ikke minst like mye av offentlighetens interesse å få vite hvem Jens Stoltenberg snakker i telefon med hver av årets 365 dager, og ikke bare hva han krysset av på selvangivelsen? Eller hvem han spiser middag med? Eller hvor og når han bruker kredittkortene sine? Eller er Jan Thomas’ sysler viktigere for å gi en illusjon om en såkalt kritisk presse som vet å fokusere på viktige offentlige interesser?

Hvis innsyn og omtale av offentlige personers roller er så viktig, hvorfor spanderer ikke media da mer arbeidstid på offentlige maktpersoners mulige dobbeltroller? Eller mulig korrupsjon med offentlige midler? Mye av informasjonen er offentlig tilgjengelig, men journalistikk gir kanskje ikke like mange klikk på artikkelen som tanketomt kjendisslarv?

[polldaddy poll=2146812]

Nettavisen synes dette er viktig journalistikk: «Det vil si at du kan søke på samboeren, naboen, sjefen og alle kjendisene du kan komme på.»

Nettavisen kaller det kontroll av maktpersonene i samfunnet.

Flere som har skrevet om temaet:

Iskwew: Klikkhorer gir kikkere nye muligheter.

Vox Populi: Grafsing vs samfunnsnytte.

Dine Penger: Har ingen oversikt om innsyn gir tips om skattesnyteri, som delvis skal begrunne ordningen.

Dine Penger: Stadig færre betaler formueskatt. TV 2: Journalister i USA sjokkert over norske skattelister.

TV 2: Ordfører: -Stapp skattelistene langt opp i ræva. (Befriende at en ordfører tør snakke rett fra levra. Selv om jeg er enig i premisset; at skattelistene ikke har noe på internett å gjøre, så er jeg ikke enig i ordførerens konklusjon, at det er bedre å stappe dem opp i ræva. Selv en harddisk som tar kun en brøkdel av opplysningene kan forvolde stor skade =0 Før journalistene ble avhengige av internett, den gangen de klarte å bla i papirer og besøke kommunehus/ ligningskontor, ble skattelistene kun lagt ut i papirform til gjennomsyn på stedet. Ingen redaktører mente det var udemokratisk at de ikke fikk hver sin versjon tilkjørt med lastebil i søkbar elektronisk form.)

VG klarer å koble det klikkskapende ordet «sex» til skattetallene. Imponerende av journalisten å klare å manøvrere alt inn på det sporet. Men hva har dette med demokrati og viktig med åpenhet om skattetall å gjøre? Tullejournalistene fornekter seg ikke.

VGs innsats for det de gjerne vil kalle viktig journalistisk arbeid her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2s latterlige definisjon av viktig journalistisk arbeid ser du her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her,

TV 2 oppfordrer til å spionere på dine venner og har ordnet et system for automatisert snoking her. Kall det viktig journalistikk overfor samfunnstopper, det høres bedre ut enn snoking i vanlige folks privatliv. TV 2: Hva synes du om at skattelistene offentliggjøres på internett? TV 2: Advarer mot offentliggjøring av skattelister. VG, TV 2: Regjeringens ligninger. TV 2: TV 2 sjefen tjente ni ganger mer enn NRK-sjefen. (Hildrums lønn er ingen nyhet for andre enn TV 2s nyhetsjournalister). TU: Dette tjener byggtoppene. Dette tjener kristenredaktører og biskoper ifølge Vårt Land.

Historiske overskridelser

Publisert 14. oktober, 2009 av Norske forhold

Husker dere Holmenkollsprekken. Nei, det er ikke Anette Wiig-Bryn jeg tenker på. Hun bor på Nedre Blindern. Det var utbyggingsprosjektet jeg mente.

Da saken sprakk i media var enkelte politiske motstandere raskt ute med utsagn som enten demonstrerte dårlig hukommelse, eller at det snart var valg. De visste kanskje at det de sa ikke var riktig, men den etiske standarden deres strakk ikke til?

– Jeg kan ikke huske en større prosentvis sprekk noen gang. Dette er norsk rekord i budsjettoverskridelser, fastslo gruppeleder for Ap i Oslo bystyre, Rune Gerhardsen, til Dagbladet.no.

–Dette er den største overskridelsen på et offentlig byggeprosjekt noensinne, sa kulturminister Trond Giske på TV2-nyhetene kl 21.

Vet ikke om dette er til hjelp for politikere av alle partitilhørigheter, som er kjent for å lide av langt fremskreden selektiv hukommelse, der de husker og ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Her er i alle fall noen andre overskridelser som politikere burde huske og lære av:

Norges Banks nybygg (før nettavisenes tid) kostet 2,8 milliarder etter store overskridelser.

Gardermobanen: Kostnadsberegnet til 4,6 milliarder, kostet 10 milliarder.

Mongstad ble overskredet med 6 milliarder, noe som ga opphav til måleenheten “en mong”. (Etter valget, eller når journalistene ikke er tilstede, så er jeg sikker på at Gerhardsen og andre politikere husker både “mong” og mangt annet.)

Operaen i Bjørvika var kostnadsberegnet til 1,8 milliarder. Den kostet 4 milliarder.

Et av mange veiprosjekter med store overskridelser er ny E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Bare måneder etter at politikerne vedtok Nasjonal Transportplan, så blir det 1,35 milliarder dyrere enn planlagt. Og fremdeles er det 6 år til veibiten skal stå ferdig.

Og som om ikke det var nok. Siden Gerhardsen uvørent nok brukte betegnelsen “største prosentvise sprekk“ så må man også sammenligne med alle prosjekter i kommune-Norge der selv små prosjekter kan ha større prosentvise overskridelser enn Holmenkollsprekken. Det er mange. Ingen nevnt, ingen glemt.

Politikeres stadige demonstrasjoner av naivitet eller manglende kunnskap innen planlegging, risiko og kostnadskontroll, kan ikke bortforklares ved å alltid skylde på andre enn seg selv, hverken når det gjelder Holmenkollen eller andre. Når politikere skal finne de skyldige for dårlig kontroll, så er det ikke alltid nødvendig å lete lenge, det holder å finne et speil.

Anette Wiig Bryn fortjener imidlertid respekt for at hun gjorde noe så uvanlig for en politiker som å ta ansvar og gå.

Statsbygg har vært assosiert med enkelte overskridelser uten at innrømmelse av ansvar har vært det tydeligste de har kommunisert i ettertid. Derimot føler de ansvar for hele næringen når det gjelder politiske miljø- og klimamål. Mer i TU.

VG: Det var et sjokkerende høyt tall.

VG: Tiet om sprekk.

VG: Bryn holdt tett om Kollenrapport fra 1. juli

VG: Eks-byråd dropper høring

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: politikere

Slipper lettere unna

Skattefri bom, tog, båt og buss

Ikke-beklagelser

Ulikhet for loven

Førerkort – ingen lek for barn

Råtner på rot

Syke tilstander

Bukken og havresekken

Politisk støveldance

Trengsel i skammekroken

Viktige offentlige interesser?

Historiske overskridelser