Politi som mangler en viktig egenskap

Publisert 10. mars, 2010 av Norske forhold

Når politifolk av og til gjør noe ulovlig, kan det bli forklart eller forsvart med at «politifolk er jo bare et tverrsnitt av befolkningen på alle måter«. De er hverken bedre eller dårligere, men omtrent på midten i forhold til landets totale befolkning.

Det er dessverre en ganske akseptert forklaring. Av mange sett på som uunngåelig, men burde ikke være det.

(Faksimile Aftenposten.)

Når folk forholder seg til en politimann er det ikke akseptabelt å bare være «omtrent like trygg på å ikke bli utsatt for overgrep eller svindlet» som om det hadde vært en hvilken som helst annen person man kan støte bort i. (Oppdatert: VG: Ber om fire års fengsel for voldtektstiltalt lensmann.)

Egenskapen å sette alle personlige interesser til side for å tjene samfunnet, burde vært avgjørende for å få lov til å være politi og disponere den makt og tillit som ligger til stillingen. (I filosofien kalles dette altruisme, en motsetning til egoisme. Mer om det her.)

Når jeg gjennom årene har hatt anledning til å drøfte særlige krav til folk i ulike yrker og maktposisjoner, er det lett å få aksept for at:

En flyger, eller en som jobber med for eksempel å godkjenne sikkerhetskrav og sertifisere konstruksjoner, må være mye mer enn middels til å stole på i utførelsen av sitt arbeid.

Og at vedkommende kan «avskiltes» selv om vedkommende er langt over middels til å stole på, dersom det ikke er nok.

Til og med politifolk og politikere godtar at det må være slik.

Derimot er det ikke lett å få aksept for at det må settes strengere krav til politifolk som har en særlig maktposisjon og jobber i en etat som er avhengig av å ha full tillit, hele tiden.

Ja, det er vandelskrav for å komme inn på Politihøyskolen, men tillit til den enkelte politimann og til etaten forutsetter mer enn en vandel som passerte terskelen for opptak i 20-årsalderen.

Noen (også politifolk) har i slike meningsutvekslinger prøvd å bløffe med at kravene i dag er strengere enn de faktisk er. Påstanden er:

«Har man begått lovbrudd, så kommer man ikke inn.

Og gjør man noe ulovlig mens man er politi, så mister man jobben.»

Det er en subjektiv vurdering av lovbruddets relevans til utdannelsen som avgjør om man blir tatt opp. Den subjektive vurderingen kan selvfølgelig endres over tid.

Videre er det ingen automatikk i at politifolk som gjør noe ulovlig mister jobben i politiet. Igjen er det en subjektiv vurdering, og ikke en helt objektiv og transparent, og dermed for offentligheten saklig etterprøvbar handling.

Et konkret eksempel jeg er blitt kjent med, illustrerer også at en politimann kan få bedre behandling enn en hvilken som helst annen som begår samme handling.

En lensmannsbetjent drev restaurant, skjenket i starten alkohol uten tillatelse og drev etter en stund ulovlig på kreditors regning før konkurs ble åpnet. Dette fikk ingen konsekvenser for vedkommendes jobb der en av myndighetsoppgavene er å uttale seg i forbindelse med å innvilge eller nekte andre å skjenke alkohol. (Vedkommende har forøvrig senere fått innvilget skjenkeløyver gjennom en båtklubb.)

En annen søker med samme handlinger kunne risikere å få avslag på skjenkeløyve og miste jobben. I praksis betyr det at kravene er strengere overfor «bartenderen enn politimannen».

Dersom politikerne hadde ønsket, så kunne slike tidligere nevnte vurderinger blitt gjort offentlig tilgjengelige i anonymisert form. På samme måte som dommer og andre domslignende avgjørelser er tilgjengelige for de som måtte ha tilgang og tilstrekkelig interesse.

Åpenhet om slike forhold kan bidra til å bygge tillit.

Andre innlegg om politi og tillit:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

VG, TV 2: Politimann skjøt to på T-banen. Politimannens engasjement startet med at en av dem nektet å reise seg for en pensjonist.

TV 2: Død 12-årig jente funnet nedgravd i hagen til politimann.

TV 2: Politiansatt i Sør-Trøndelag suspendert. Politiet vil foreløpig ikke offentliggjøre innholdet i anmeldelsen.

VG: Sexsiktet politibetjent advarte skoleelever mot menn på nettet.

VG: Politibetjent sexmisbrukte offer i straffesak.

TV 2: Politibetjent siktet for sexmisbruk.

TV 2: 80 000 kroner borte hos politiet.

Alvor bak farsen

Publisert 11. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 18. februar. VG: UD visste om kontakten med Forsvaret.

15. februar. Forsvarsministeren sa for noen dager siden at deltagelse i private operasjoner er uakseptabelt (VG). Hva hun bare sier teller ikke dersom hun ikke gjør som hun sier.

Nå har Forsvaret konkludert med at de ikke ønsker å reise sak mot soldatene. (TV 2, VG: Forsvaret reiser ikke sak mot marinejegerne.)

Dersom Forsvarsministeren ikke presiserer reglene (tolker innsnevrende i rundskriv e.l.) har vi fått politisk aksept fra regjeringen for at ansatte i Forsvaret (politi, etterretning, embedsmenn) er til salgs eller kan tilby sine tjenester gratis til de private nettverk de sympatiserer med, på fritida.

– – –

Stadig nye påstander fra Khalid Skah kan bidra til at kritikken mot norske soldater og myndigheter får et farsepreg. Han hevder norske myndigheter tok fra ham barna fordi han er muslim og at spesialsoldater dopet ham ned. Han står selvfølgelig fritt til å tro og påstå hva han vil, men uten dokumentasjon vil de færreste tro ham.

I Skah-saken var det strid mellom to private parter om barn, og to land hadde ulikt lovverk, rettspraksis og syn. Saken om private nettverk og bruk av soldater dreier seg om mye mer alvorlige ting enn at to barn ble gjenforent med sin mor i Norge. Det er en helt annen debatt.

Den prinsipielle debatten er ennå ikke tatt: Hva kan norske spesialsoldater drive med i fritiden? (Mer i innlegget: Rett fokus.)

Er det greit at norske militære tar oppdrag som leiesoldater? Selv om Forsvarssjefen har gitt instruks om at slikt overhodet ikke skal foregå på noen som helst måte?

Og hva med norske nåværende eller tidligere politifolk som deltar i private nettverk med kunnskaper og informasjon de har tilegnet seg i en betrodd offentlig stilling?

Hadde det vært greit om daværende Kripos-sjef og muslim Ola Amir Thune deltok i et privat nettverk med de han sympatiserte med på fritiden, også hvis de var muslimer og hadde andre interesser enn «norske»?

Hadde det vært greit om norske soldater og politifolk hjalp marokkanske Khalid Skah, som er muslim, i stedet for norske Anne Cecilie Hopstock?

Om betalingen skjer i form av betalt ferie eller på annen måte, eller om de gjør det gratis, er ikke hovedpoenget.

Er det også greit at norske soldater tar private oppdrag både i Norge og i andre land? Da må vel muslimer i Forsvaret få lov til å dra til Afghanistan og kjempe hellig krig i fritiden?

Hvis man ikke ser prinsipielle motforestillinger mot slikt når norske soldater gjør det, så tenk det motsatte: Hva om for eksempel et russisk oljeselskap sendte inn soldater (i fritiden) i norsk område for å ta kontroll over ressurser det er strid om og sikre det som etter selskapets syn, og eventuelt en kjennelse i russisk rett, hevdes å være deres?

Kan det også tenkes at norske myndigheter ville ha reagert dersom en privat russisk part benyttet leiesoldater til å hente noe de ønsket å få kontroll på?

Den type reaksjon som blir mot de norske involverte i Skah-saken vil sette en standard for hva som er akseptabelt for Forsvars-, etterretnings- og politiansatte man har i sine private nettverk.

Hvis det er greit at tjenestegjørende i det norske Forsvaret er til salgs så er det vel like greit at norske politifolk er til salgs? Eventuelt om de også gjør oppdraget gratis for noen de kjenner eller sympatiserer med, men unnlater å hjelpe andre i tilsvarende situasjon?

Den prinsipielle debatten er for viktig til at man kan avfeie den med at «Skah er en tullebukk og soldatene og det private nettverket av nåværende og tidligere ansatte i politi og Forsvaret reddet barna».

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 10. februar.

1. Avslørt.

2. Skritt for skritt.

3. Spillet er i gang.

4. Krekar – Norge 5-0

5. En dyr pupp.

Vårt Land,

TV 2: Faremo vil skjerpe reglene etter Skah-saken.

TV 2, Vårt Land: En av offiserene er foreslått til Krigskorset med sverd.

Korrupt politi

Publisert 1. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 9. mars. Mer politisnusk. TV 2: 80 000,- kroner forsvant fra politibeslag. Ingen straffes, heller ikke for dårlige rutiner.

23. februar. Bare en kamerat-tjeneste av denne politimannen, og ingen straff for å ha medvirket til at en annen ga seg ut for å være politimann med lånt uniform.

– – –

Det er ikke ofte vi får lese om korrupsjon i Norge. Det kan skyldes at antall slike tilfeller ikke er særlig mange, men delvis også at forhold ikke blir avslørt av de som egentlig skal avsløre slikt. Som regel er det medieomtale som starter opprullingen av slike saker, etter at noen har varslet andre interne eller eksterne organer før media tar tak i saken.

Mange vet kanskje heller ikke at det ikke trenger være «konvolutter med store pengesummer i lomma på tjenestemannen» for å definere det som utilbørlig fordel, og dermed straffbar korrupsjon.

Nå er en polititjenestemann i Brønnøysund tiltalt for grov korrupsjon. Bakgrunnen er at han skal ha mottatt en økonomisk fordel som har eller kan ha påvirket hans handlinger.

Opprinnelsen til saken ligger i en 18 år gammel strid om eierrettighetene til gruvedrift. Uten tidligere medieomtale i Finansavisen og enkelte mindre aviser er det kanskje ikke sikkert at de som har drevet frem denne saken hadde lyktes. Medias avgjørende rolle i å avdekke korrupsjon i offentlig sektor gir ikke grunn til å tro at alle slike saker kommer offentligheten for øye.

Utsnitt fra NRK.no

Jeg har etter et tidligere blogginnlegg fått konkret og veldokumentert informasjon om en annen politimann (som også er politiker) og hadde mottatt en betydelig økonomisk fordel. Denne fordelen var til alt overmål gitt av rådmannen omtrent samtidig som vedkommende gikk i spissen for å hindre iverksettelse av kontroll av suspekte økonomiske forhold samme rådmann var ansvarlig for!

Research rundt saken ledet frem til redaksjonelle formuleringer i den aktuelle lokalavisen hvor den økonomiske fordelen politimannen/ politikeren hadde mottatt ble bagatellisert. Det virket som om journalisten faktisk trodde det ikke var ulovlig for en tjenestemann å motta en økonomisk fordel i størrelsesordenen 50 000,- så lenge det ikke var personlig, men gikk i en foreningskasse politimannen ledet.

Det er dessverre kunnskapsløst av journalisten, men kanskje en mer utbredt «misforståelse» enn man kunne ønske.

Nå skrev jeg ikke om saken den gang, fordi mye annet dukket opp. Og så ble den uaktuell, men nå passet det å nevne den.

Korrupsjon der politifolk er involvert må slås meget hardt ned på. Selv om politiet ikke har kapasitet og kompetanse til å etterforske mer enn et fåtall arbeidskrevende korrupsjonssaker årlig, bør saker der politifolk er involvert prioriteres.

Dette fordi de forvalter en tillit og maktposisjon som er null verdt om publikum ikke har grunn til å stole på etaten.

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.

VG: Politimann tiltalt for grov korrupsjon.

Systemet oppmuntrer til juks.

Publisert 23. januar, 2010 av Norske forhold

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle» for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.

– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskes. TV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

Ingen kjappe nummer ga uventet dårlig rykte

Publisert 20. januar, 2010 av Norske forhold

Svar

Oppdatert 8. februar. TV 2: 1881 legger trolig ned og sier opp 64 ansatte på Fagernes.

Rett etter at Norges største avis avslørte at Opplysningen 1881 krevde at ansatte brukte lang tid på å gi kundene nummer, må konsernsjef Stig Eide Sivertsen gå på dagen. Selskapet opplyser at avgangen overhodet ikke har sammenheng med medieomtalen. Hva annet kunne de ha sagt? «Her i firmaet får du sparken etter det et flertall hos oss synes er et for negativt VG-oppslag»? Neppe.

Dersom dette ikke er bare tilfeldig, gambler styreformann Ditlef de Vibe og den gjenværende ledelsen i Opplysningen 1881 med noe selskapet ikke har for mye av: Tillit og troverdighet.

Folk liker ikke næringsdrivende som snyter, jukser og snakker usant. Hvis det å gi en slik uttalelse til offentligheten var en del av den fremforhandlede prisen for å få konsernsjefen til å gå på dagen, så kan prisen ha vært høy.

Det er mange om beinet i nummeropplysningsbransjen, og enda flere kan det bli (ledige nummer).

Fra Post- og Teletilsynets nummerplan. Oppdatert 8. januar 2010.

Selv om Telenor var heldige i loddtrekningen hos Post- og Teletilsynet 17. desember 2001, og endte med det nummeret som Opplysningen 1881 AS har, så kan et opparbeidet dårlig rykte ødelegge mye av den dominerende markedsposisjonen.

Pristester i både VG, TV 2 hjelper deg og Vingernett har vist at 1881 ga de dyreste og ikke de kjappeste numrene.

VG/ Dine Penger: 1881 brukte lengst tid, gjentar ord og haler ut tiden.
TV 2: 1881 brukte lengst tid.
Glåmdalen/ Vingernett: 1881 brukte klart lengst tid.
«En omfattende test gjennomført av Markedsinfo AS og NORSTAT Norge AS i sommer (2009) viste at 1881 bruker så mye som 55% lenger tid enn testvinneren 1888 på en ganske normal forespørsel om telefonnummer.» Det opplyser NTB i en betalt pressemelding fra 1888.

Man ringer ikke hvis man ikke har tillit til at man får god service og ikke blir forsøkt lurt.

Ledelsen må kjapt komme frem med strategien for å berge det de ønsker å redde av tillit. Å ikke-beklage med «hvis» ser ut til å være strategien. Typisk såkalt moderne kommunikasjonsrådgiveri hvor religionen er at sannheten må omgås for å redde omdømmet.

Selv om den tidligere avdelingslederen i Sortland-avdelingen muligens ikke lenger er ansatt i selskapet, og kun uttaler seg på personlige vegne (VG), kan det være greit om selskapet klargjør sin policy på området: Mistenkeliggjøring av ansatte og tidligere ansatte som varsler om kritikkverdige forhold.

Ledere som eventuelt på en så infam og spekulativ måte kaster mistanke mot den ansatte «varsleren» når kritikkverdige forhold er avdekket, fortjener ingen tillit eller respekt.

Og om selskapet står for samme kommunikasjonsstrategi, er arbeidsplassen tryggest for de som ikke har skrupler mot å lure kundene.

[polldaddy poll=2561849]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 20. januar.

1. Hvem er bakspillerne?

2. Bedre enn folk flest.

3. Ville drap.

4. Syke forventninger.

5. Bukken og havresekken.

TV 2: Derfor blir 1881-samtalene dyre.

Advarer mot nødhjelpsvindel

Publisert 14. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 24. januar. VG: Fem utenlandske bøssebærere siktet for svindelforsøk i Norge.

21. januar. Vårt Land, VG: Falsk pengeinnsamling i kirkens navn avslørt i Sverige.

– – – – –

Internett har gitt all verdens skurker enkel tilgang til et stort antall mulig lettlurte folk. Ved store mediedekte katastrofer flommer det ut med situasjonstilpassede e-poster og nettsider med svindel som formål.

Amerikanske FBI advarer nå mot å gi penger til mulige svindlere etter Haiti-katastrofen og oppfordrer til å være kritisk til hvem man gir til og hva man gjør med e-poster med bønn om penger (NRK).

Jordskjelvene i Haiti fryktes å ha resultert i så mye som 100 000 døde. (Oppdatert: TV 2: Opptil 50 000 døde.) (Svake bygninger forverret katastrofen, NyTeknik.)

Høye dødstall, frykt for epidemier, dramatiske beskrivelser og bilder kan påvirke mulige giveres evne til å tenke kritisk over hvor de sender sin støtte. Selv om man bare mener det godt, så virker det mot sin hensikt å bidra til at slike svindlere ser seg tjent med å fortsette å lure til seg nødhjelpspenger.

Oppfordringen må derfor være at man gir sin hjelp gjennom organisasjoner man stoler på.

Det kan også være fornuftig å gi til noen som har et fungerende hjelpeapparat på stedet.

Frelsesarmeen har i mange år, siden 1950, drevet omfattende hjelpearbeid på Haiti. De driver 103 skoler i tillegg til barnehjem, sykehus, helsestasjoner og matutdeling. Ildsjelen Anne Kristine Herje er tildelt St. Olavsmedaljen for sin innsats i inn- og utland. Hun reiser nedover igjen 24. januar. Jeg stoler i alle fall på dem.

Faksimile fra Frelsesarmeens nettsider.

[polldaddy poll=2521304]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. januar.

1. Bukken og havresekken.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. Strafferabatt.

5. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

19. januar. VG: Haiti-støtte strømmer inn til boikottet tegners innsamling. TV 2: Minst 75 000 omkomne. 18. januar. VG: Pengene strømmer inn.

16. januar. VG: Her kjemper plyndrere med kniv. VG: Stor norsk giverglede etter Haiti-tragedien.

15. januar. TV 2: Hjelpeorganisasjoner lager felles Haiti-innsamling. Vårt Land: Stor giverglede til Haiti. Kirken ber om ekstrakollekt til Kirkens Nødhjelp sitt Haiti-arbeid. VG: FNs matlagre er plyndret. TV 2: Redningsarbeidere tør ikke jobbe om natten.

VG: Komikere stiller opp for UNICEFs arbeid på Haiti. VG: Idrettsstjerner står fram for Haiti. TV 2: Myndigheter er fraværende. TV 2: UD har ikke fått kontakt med savnet nordmann. VG: Akutt behov for likposer. VG: Fant broren død. Nygift fant kona død. VG: TV-stjerne frykter familien er døde. VL: Mangler alt. VG: Norsk redningsteam fikk UD-nei. VL: Hundretusener på flukt fra Port au Prince. VG: Gikk ut av ruinene etter 40 timer. TV 2: 22 FN-ansatte funnet døde i ruinene. VG: Dansk TV 2 bløffet i Haiti-intervju. VG: Obama lover 100 millioner dollar og annen støtte. VL: Forbereder seg på elendighet. DN: Sverige sender 12 redningsarbeidere. DN: Lance Armstrong gir penger til Haiti-ofre. TV 2: USA sender 2000 soldater. VL: Norge gir 40 millioner. Politiken.dk: IT-kriminelle utnytter katastrofen på Haiti til å spre virus. P: Dansker i Haiti har det etter forholdene bra, men sitter fast. VL: Roper til Gud fra ruinene. Vårt Land: Venter på livstegn fra fadderbarn. Vårt Land: Dollarpredikant hevder Haiti straffes for pakt med djevelen. Vårt Land: Clinton: Bibelsk tragedie rammet Haiti. D: UD søker etter svensker. TV 2: Nordmann savnet i Haiti. VG: Her er satelittbilder av ødeleggelsene. SvD: Sammenlignes med tsunamien. VG: Reddet kona etter ti timer.

En håpløs kamp

Publisert 6. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 12. januar. VG: WHO vil tillate gransking av sine beslutninger.

– – –

Sjefen for Europarådets helsekomité mener vaksinebeslutningene rundt svineinfluensapandemien var påvirket av legemiddelindustrien, melder VG.

Han er ikke den første som sier dette, men står nok foran en håpløs kamp om han ønsker å få frem en annen sannhet enn at ingen ansvarlige myndigheter eller WHO har gjort noe som i ettertid kan kritiseres.

WHO og nasjonale helsemyndigheter har nok ikke råd til å miste så mye tillit. Betyr det at de heller ikke kan innrømme å ha gjort som den tyske politikeren og legen Wolfgang Wodarg hevder, selv om det skulle være noe i det?

Vårt eget nasjonale Folkehelseinstituttet (FHI) har kommunisert ulike budskaper til ulike tider og i ulike sammenhenger.

I starten (april) la de grunnlaget for den krisedekningen som måtte komme når de sa at 13 000 nordmenn kunne dø av svineinfluensa innen oktober 2009.

Senere har det vært tilløp til noe som kan tolkes som svak selvkritikk for dårlig kommunikasjon, før de igjen ga media skylden for å ha skapt hysteri. (Folkehelseinstituttets Bjørn Iversen på TV 2-nyhetene 5. januar 2010.)

Oppdatert 11. januar. Nå er svineinfluensabølge nummer to i Norge offisielt erklært over, men noen må ta ansvaret for at det er store lagre med unødvendige vaksiner som kanskje få eller ingen andre enn de selv har sett behov for. Er det kanskje derfor Folkehelseinstituttet skremmer med faren for en ny bølge og oppfordrer alle til å vaksinere seg, mens andre land rundt oss har avvist muligheten for en ny bølge?

Uansett hva slags fakta som legges frem, så er nok konklusjonen hos de ansvarlige at de selv ikke har gjort noen feil eller tatt beslutninger på for svakt grunnlag. Det er jo fristende lett å skylde på alle andre.

FHI kan for eksempel skylde på at WHO ga anbefalingene og at media skapte hysteri.

WHO kan skylde på at nasjonale myndigheter ga samme råd som dem og at media skapte hysteri.

Legemiddelindustrien kan skylde på at det var WHO som ga anbefalingene og ikke legemiddelindustrien, som kun var «uavhengige rådgivere»? Og at det var media som skapte hysteri.

Og media kan skylde på …? At de ikke forsto hva som skjedde? Eller at hysteri selger og skaffer lesere/seere?

Mest lest om svineinfluensa på Norske forhold hittil, pr 6. januar 2010:

1. Folkehelseinstituttets troverdighet.

2. Første modige norske journalist i saken.

3. Færre døde av svineinfluensa enn av vanlig influensa.

4. Ledelse uten gangsyn.

[polldaddy poll=2478023]

Mer om svineinfluensa:

Forskere sår tvil om influensamedisin.

Farlig desinformasjon.

Troverdig gjetting?

H1N1 -Ikke så ille allikevel i Norge?

Når pengene bestemmer.

Lov til å stille spørsmål.

Norsk verdenssensasjon ikke avslørt av journalister.

Avlys svineinfluensahysteriet.

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

VG: (Tyske myndigheter har forhandlet seg frem til avtale om å få levere tilbake noe av de svært mange ubrukte vaksinedosene fra samme leverandør som Norge.)

VG: Folkehelseinstituttet advarer mot ny svineinfluensabølge.

VG: Over halvparten av Norges befolkning er vaksinert.

Ikke tilliten verdig

Publisert 2. november, 2009 av Norske forhold

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mer:

–Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe. VG: Et tilfeldig offer. TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse. TV 2: Oda døde av kvelning. TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett. VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat. TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap. TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe. Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag. VG: Begge familiene sammen i sorgen. VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: tillit

Politi som mangler en viktig egenskap

Alvor bak farsen

Korrupt politi

Systemet oppmuntrer til juks.

Ingen kjappe nummer ga uventet dårlig rykte

Advarer mot nødhjelpsvindel

En håpløs kamp

Ikke tilliten verdig