Bukken og havresekken, igjen og igjen

Foreldrene ved Hammer skole gjør en god jobb med å synliggjøre realitetene for skolebarn i Norge.

En konkret sammenligning som viser at en grisebonde har strengere krav til ventilasjon i fjøset enn en kommune har på en skole, er en sammenligning som gjør inntrykk. I alle fall på andre enn de som selv er kommunepolitikere og stadig gir seg selv lignende dispensasjoner eller lukker øynene for egne lov- og forskriftsbrudd.

Grisens rettigheter blir ivaretatt av andre enn kommunen, det statlige Mattilsynet.

I det som kalles verdens rikeste land, i en forholdsvis velstående kommune, er det helt andre ting enn elevenes helse og innemiljø som prioriteres.

I mange andre sammenhenger dukker også samme problem opp: Kommuner som bryter lover og unnlater å oppfylle rettigheter og krav overfor sine innbyggere.

(Mer: Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.)

Jan Vilhelm Bakke påpeker et poeng som gjelder langt utenfor fagområdet innemiljø:

– I prinsippet er det kommunestyret som skal kontrollere dette, og da får du fort en «bukken og havresekken»-situasjon. Regelverket for skolene blir rett og slett ikke overholdt, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege ved Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin på NTNU.

Dette gjelder også på mange andre områder der kommunene kontrollerer, eller lar være å kontrollere sine egne lovbrudd og hvordan de oppfyller rettighetene til sine innbyggere.

For mange kommuner har forsømt seg for lenge. Man kan ikke ha tillit til systemet med kommunal egenkontroll når bukken skal passe havresekken og unnlater å gripe tak i kommunenes egne overgrep, lovbrudd og forsømmelser.

Tiden har løpt fra den kommunale egenkontrollen, som bør erstattes av uavhengig kontroll fra noen som står utenfor kommunens kontroll.

Det har med respekt for innbyggerne å gjøre.

Dagens system beskytter kommuneledelsen og kommunepolitikerne, i stedet for å sørge for å ivareta innbyggernes rettigheter og norsk lov på mange områder.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

  1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
  2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
  3. Fornuftig prioritering?
  4. Spare seg til fant.
  5. En jobb å gjøre.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Vil aldri tro på slike

Oppdatert 7. april. VG, TV 2: Krever forvaringsdom.

– – –

Lommemannen-tiltalte Erik Andersen har i følge de psykiatrisk sakkyndige «bare i liten grad erkjent sin egen seksuelle legning«. Altså at han er pedofil. Det kan peke i retning av fare for gjentagelse.

Fordi overgriperen ikke har vist å være fullt i stand til å erkjenne at dette er seksuelt motiverte overgrep foretatt av en pedofil, så blir overgriperens garantier om å slutte med pedofile overgrep svært lite troverdige.

– Jeg er skamfull over hva jeg har gjort. Jeg har kommet et godt stykke på vei og trenger sikkert mange års terapi ennå, men jeg kommer aldri til å begå meg på noen mindreårige igjen etter disse greiene her. Og det håper jeg retten også tror meg på, sa Andersen. (VG).

Han er skamfull, men ikke over å være pedofil, for det er han ikke?

Kanskje kan ingen si noe sikkert om hvor langt han har kommet i terapien, og hvor mye som gjenstår. Da er det forholdsvis drøyt å slå fast bastant at han aldri vil begå  pedofile overgrep igjen.

Første trinn for å løse problemet er å erkjenne at problemet finnes.

Om det er tanken på alle uskyldige ofre, eller tanken på seg selv som kan vinne kortere  straff, som mobiliserer denne garantien, vet overgriperen best.

Mer om overgrep: Falsk trygghet.

Jeg ville ikke tatt sjansen på å tro på hans garanti. Det kan jeg garantere. Hva med deg?

[polldaddy poll=2936391]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 20. mars.

  1. Hvem er der når det er alvor?
  2. Hvem skal bestemme skoleklær?
  3. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

6. april. VG: Tiltalte og forsvarer oppgitt over aktors stadige påstander om sædavgang.

TV 2: Aktor: -Det finnes kun én lommemann.

TV 2: -Jeg kommer aldri til å begå overgrep igjen.

Mer om overgrep mot barn: TV 2: Overgrepshistorie blir teater.

 

Annonser

Norsk selvgodhet

Mer som berører temaet nasjonal selvgodhet: Vårt LandVG: NRK får kritikk for patriotisme.

– – –

-Barnslig, ja , men en nødvendig avreagering.

Det er forklaringen fra Anne Cecilie Hopstock på hvorfor hun sendte en smilefjes 😉 til barnas far da barna var i hennes varetekt på vei ut av Marokko.

Man må være oppmerksom på at folk i  andre land oppfatter nordmenn ganske annerledes enn hva mange i Norge tror eller håper. (Mer i innlegget: Viktigst i verden.)

Det man i norsk målestokk kan oppfatte som bare barnslig og spøkefullt, kan bli oppfattet som en grov provokasjon av andre. En digital «språkblemme» er ikke bedre enn en verbal. (Mer om nordmenn og dårlig engelsk i: Politisk støveldance.)

Mer provokasjon var det siste denne saken trengte. Det holder lenge at norske marinejegere og en tidligere politi- og etterretningsagent hjalp henne med å smugle barna til en nasjonalhelt ut av Marokko med en viss medvirkning fra norsk UD, blant annet en politiattachè som er i Marokko under diplomatisk forehavende.

Hvis Marokko mener norske diplomater har opptrådt i strid med sin diplomatiske status i denne saken kan de reagere. Og da kan Jonas Gahr Støre og UD vanskelig protestere, selv om de kan være uenige i graden av reaksjon. Foreløpig tjener UD godvilje på å la Marokkanske myndigheter få aksept for sitt krav om å gjennomføre rettslige avhør. (Rettslige avhør er visst i dette tilfellet avholdt med anonyme vitner, om man skal tolke media slik at marinejegernes identitet ikke er opplyst i avhørene. En nyvinning i norsk rettsvesen.)

Barnas mor har ikke norsk diplomatisk immunitet. Jonas Gahr Støre kan prise seg lykkelig over det.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. mars.

  1. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  2. Kampen om uniformen.
  3. Dyrevern uten grenser.
  4. Ikke avskrekkende nok.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Presset av Marokko

Oppdatert 8. mars. VG: Hittil hemmeligholdte dokumenter: -UD frarådet å smugle barna ut av Marokko.

TV 2: Norske kommandosoldater avhørt av marokkanere. VG: To avhørt av norsk politi.

– – –

Når Anne Cecilie Hopstock skal avhøres, mistenkt for et eller annet som politiet ikke vil opplyse om, så har Marokko nådd frem med noe av sitt press, eller sin begjæring, overfor norske myndigheter. (Med forbehold om at VG denne gang gir korrekte opplysninger.)

Det å være mistenkt trenger jo forsåvidt ikke bety stort. Mange uskyldige har gjennom tidene vært mistenkt for et eller annet, og flere uskyldige vil nok oppleve det samme.

Når politiet ikke vil opplyse hva hun er mistenkt for, kan en mulighet være at norsk politi ikke vil gå god for mistanken fra marokkanske myndigheter. Det rettslige avhøret skjer på begjæring fra marokkanske myndigheter og ikke på selvstendig initiativ fra norsk politi.

At norsk politi eventuelt ikke mistenker noe ulovlig, trenger selvfølgelig heller ikke å bety stort. Mange skyldige har unngått å bli mistenkt tidligere, og det vil nok også stadig skje.

Siden kun Hopstock har fått status som mistenkt, mens de to marinejegerne skal avhøres som vitner, og politiattacheen er beskyttet av diplomatisk immunitet, er ingen norske tjenestemenn involvert.

Det er nok viktigere for norske myndigheter å holde offentlige tjenestemenn utenfor slike saker enn hva angår privatpersoner.

Det kan være interessant å se til en lignende sak der norske fosterforeldre, med hjelp av en privatetterforsker, og regissert og betalt av norske myndigheter, smuglet barn ut av Tyrkia. Tyrkia siktet fosterforeldrene for kidnapping, og norske myndigheter har gjennomført rettslige avhør på begjæring fra Tyrkia.

Fosterforeldrene i den saken føler at norske myndigheter har sviktet dem når kommunen, som har planlagt og finansiert kidnappingen, nå sier seg ferdig med saken.  Mens de som gjorde som norske myndigheter sa, risikerer straff.

I Tyrkia-saken kan det virke som om det viktigste er at norske myndigheters rolle ikke blandes inn.

Slik ser det også ut i Marokko-saken.

Selv om norske myndigheter ikke vil blande inn rollene og ansvaret til representanter for norske myndigheter, så betyr ikke det at de private aktørene har all skyld og at norske tjenestemenn er helt skyldfrie. Det kan bare virke sånn av og til.

Tidligere innlegg om saken:


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Svarte-Per

En av de fire nordmennene som var direkte involvert i aksjonen der to barn ble ført ut av Marokko, er mistenkt for et ulovlig forhold og skal avhøres av norsk politi (VG). I tillegg skal to andre avhøres. De er ikke mistenkt, og kan da tenkes å skulle avhøres som vitner.

Politiet vil ikke opplyse hvem (hvilken funksjon) og i den sammenheng heller ikke om hva vedkommende er mistenkt for eller skal avhøres om. I mangel av informasjon, åpnes det for spekulasjoner.

Vi har fire involverte: Organisatoren som har dekknavnet «Petter», to offiserer i Marinejegerkommandoen og en norsk politiattaché.

Marokkanske myndigheter har tidligere krevd å få avhøre politiattacheen, men det er blitt avslått med henvisning til hans diplomatiske immunitet. Dersom marokkanske myndigheter har hatt informasjon om at han har gjort noe ulovlig, kan det tenkes at de har gitt norske myndigheter slik informasjon.

På den annen side har norske myndigheter allerede «frikjent» sine egne ansatte.

  • UD har konkludert med at UD ikke har gjort noe galt i saken.
  • Forsvaret har konkludert med at de to forsvarsansatte ikke har gjort noe som er ulovlig i forhold til deres ansettelse i Forsvaret.

Den eneste av disse fire involverte som i ettertid ikke på en måte er blitt «frikjent» av et organ i staten, er «Petter».

Politiattacheen kan fremdeles være mistenkt for noe, for eksempel for å ha brutt stillingsinstruks. Et skyldigstempel på ham vil uansett dra inn UD og sette norske myndigheter i forlegenhet.

De to forsvarsansatte kan fremdeles være mistenkt for noe, selv om det ikke direkte vedrører deres engasjement i Forsvaret. Et skyldigstempel på en av dem vil uansett dra inn det norske Forsvaret og sette norske myndigheter i forlegenhet.

Organisatoren «Petter» kan tenkes å være mistenkt for å for eksempel ha vervet norske militære til oppdrag. Det vil i tilfelle være ganske spesielt dersom de som deltok på oppdraget ikke forfølges for å ha deltatt, uansett om det var i ferien.

Har han for eksempel tilbudt en av de statsansatte penger, gratis ferie, en ukes lån av seilbåt, «all expenses» eller annet «i anledning stilling, verv eller oppdrag» kan han tiltales for grov korrupsjon.(Straffeloven § 276a, jf 276 b).

De offentlige tjenestemennene trenger ikke å ha akseptert, men dersom noen har akseptert «gratis ferie» eller annet, må de også straffeforfølges for grov korrupsjon. Da blir han trolig ikke forfulgt for det, selv om det synes bekreftet av de forsvarsansatte egen fremstilling at dette faktisk har skjedd.

Et alternativ kan være at han er mistenkt for å ha ført noen bak lyset med uriktige opplysninger som volder fare for tap (bedrageri, straffelovens § 270) eller annet som de forsvarsansatte kan være vitner om og «Petter» mistenkt for.

Han er uansett ikke i samme grad som de øvrige knyttet til norske myndigheter. Og hvis noen må straffes av hensyn til signaleffekten overfor Marokko, opinionen i Norge og nettverksaktørene, så er det billigst å ofre kun «Petter».

Da sitter han med dårligere kort en de andre involverte. Og kanskje sitter han med Svarte-Per.

Tidligere innlegg om saken:

 

[polldaddy poll=2734260]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det

Oppdatert. Flere saker om barnevern: VG: Mann av romfolket dømt for å ha bortført egne barn fra fosterforeldre.

VG: Dømt for å ha kidnappet eget barn fra barnevernsinstitusjon.

TV 2, VG: Mener barnevernet sviktet.

– – –

15. februar. Tvangsgifte av mindreårige er etter norsk definisjon en uakseptabel form for omsorg for sine barn. Andre mener det er «hets mot muslimer» eller rasisme om norsk barnevern griper inn mot blant annet slike tradisjoner. Uansett skal man helst ikke snakke om det problemet heller.

– – –

Mishandling av barn er mer vanlig i innvandrermiljøer, ifølge en rapport fra «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress».

Barnevernet omtales ofte i media med mengder av saker de ikke klarer å behandle innen de lovbestemte fristene grunnet ressursmangel. Noen saker med fremmedkulturelle blir liggende fordi barnevernet vegrer seg for å gå inn i dem. At det er forholdsvis mye av problemene som er tilknyttet manglende tolker, språk- og kulturforståelse er det ikke så lett å snakke om i offentligheten.

Slikt kan jo bli stemplet som rasistisk. Derfor kommuniserer kommunale ledere i barnevernet ofte for diffust og uklart overfor bevilgende myndighet (kommunestyrene) hva som egentlig er problemet.

Bønner om en sum penger til ekstra ressurser, uten å fortelle i klartekst at de faktisk rett og slett mangler kompetanse til å kommunisere med ikke-norsk-beherskende  innvandrere, kan lett bli behandlet som alle andre kommunale etaters forutsigbare behovsprognoser om mer penger i budsjettbehandlingen hvert år. Alle ber om mer penger, men de som roper høyest og har de sterkeste pressgruppene vinner prioriteringskampen. Særlig hvis politikerne ikke får vite hva problemet i barnevernet i sin kommune egentlig er.

– – –

– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt.

Mange frykter at de diskriminerer dersom de varsler om minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.

Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.

– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.

Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.

Det hjelper lite dersom kun nasjonale myndigheter tør snakke om problemene knyttet til at innvandrere i større grad enn nordmenn mishandler barn. Det er i hver enkelt kommune barnevernets ressursprioriteringer opp mot innvandrere eventuelt løses eller skyves under teppet.

Og når de skyves under teppet får påstander om at barnevernet systematisk forfølger mørkhudede og fremmedkulturelle bli stående forholdsvis uimotsagt. Det fører kanskje igjen til at noen fremmedkulturelle som er «på vei inn i barnevernets klør» reagerer på «rasismen»?

Tidligere innlegg om barnevern: Barnevernet skal kontrolleres bedre.

[polldaddy poll=2698331]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 14. februar.

1. Støtter norske muslimer denne mannen?

2. Skadd i kulturkollisjon.

3. Nyhet: Jobber med saken.

4. …dog fred er ei det beste.

5. OL-taktikk: Gled din kjære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om barnevern:

22. februar. VG: Etterlyste i kidnappingssak i Sarpsborg meldte seg.

TV 2, VG: Bortførte barn snart hjem til Norge. VG: Krever kidnappere utlevert til Norge. TV 2, VG: Faren: -Jeg kommer aldri tilbake til Norge.

VG: Irakisk foreldrepar pågrepet i Hellas. VG: Tror kidnappingen var planlagt i to uker. VG: Stakk av med barna – sporløst forsvunnet. VG: Barnevernansatte lå flere timer før de ble funnet. TV 2: Etterlyser denne familien i hele Europa. TV 2: Etterlyst i hele Europa etter vold mot barnevernansatte. VG: Irakisk familie etterlyst i hele Europa. VG: Jakter overfallsmenn etter vold mot barnevernsansatte. VG: Barnevernsansatte bakbundet og utsatt for vold i irakisk hjem i Sarpsborg. TV 2: Irakisk familie etterlyst etter angrep på barnevernsansatte. VG: Barnevernsgutter truet å drepe med en sprøyte Klorin.

 

Alvor bak farsen

Oppdatert 18. februar. VG: UD visste om kontakten med Forsvaret.

15. februar. Forsvarsministeren sa for noen dager siden at deltagelse i private operasjoner er uakseptabelt (VG).  Hva hun bare sier teller ikke dersom hun ikke gjør som hun sier.

Nå har Forsvaret konkludert med at de ikke ønsker å reise sak mot soldatene. (TV 2, VG: Forsvaret reiser ikke sak mot marinejegerne.)

Dersom Forsvarsministeren ikke presiserer reglene (tolker innsnevrende i rundskriv e.l.)  har vi fått politisk aksept fra regjeringen for at ansatte i Forsvaret (politi, etterretning, embedsmenn) er til salgs eller kan tilby sine tjenester gratis til de private nettverk de sympatiserer med, på fritida.

– – –

Stadig nye påstander fra Khalid Skah kan bidra til at kritikken mot norske soldater og myndigheter får et farsepreg. Han hevder norske myndigheter tok fra ham barna fordi han er muslim og at spesialsoldater dopet ham ned. Han står selvfølgelig fritt til å tro og påstå hva han vil, men uten dokumentasjon vil de færreste tro ham.

I Skah-saken var det strid mellom to private parter om barn, og to land hadde ulikt lovverk, rettspraksis og syn. Saken om private nettverk og bruk av soldater dreier seg om mye mer alvorlige ting enn at to barn ble gjenforent med sin mor i Norge. Det er en helt annen debatt.

Den prinsipielle debatten er ennå ikke tatt: Hva kan norske spesialsoldater drive med i fritiden? (Mer i innlegget: Rett fokus.)

Er det greit at norske militære tar oppdrag som leiesoldater? Selv om Forsvarssjefen har gitt instruks om at slikt overhodet ikke skal foregå på noen som helst måte?

Og hva med norske nåværende eller tidligere politifolk som deltar i private nettverk med kunnskaper og informasjon de har tilegnet seg i en betrodd offentlig stilling?

Hadde det vært greit om daværende Kripos-sjef og muslim Ola Amir Thune deltok i et privat nettverk med de han sympatiserte med på fritiden, også hvis de var muslimer og hadde andre interesser enn «norske»?

Hadde det vært greit om norske soldater og politifolk hjalp marokkanske Khalid Skah, som er muslim, i stedet for norske Anne Cecilie Hopstock?

Om betalingen skjer i form av betalt ferie eller på annen måte, eller om de gjør det gratis, er ikke hovedpoenget.

Er det også greit at norske soldater tar private oppdrag både i Norge og i andre land? Da må vel muslimer i Forsvaret få lov til å dra til Afghanistan og kjempe hellig krig i fritiden?

Hvis man ikke ser prinsipielle motforestillinger mot slikt når norske soldater gjør det, så tenk det motsatte: Hva om for eksempel et russisk oljeselskap sendte inn soldater (i fritiden) i norsk område for å ta kontroll over ressurser det er strid om og sikre det som etter selskapets syn, og eventuelt en kjennelse i russisk rett, hevdes å være deres?

Kan det også tenkes at norske myndigheter ville ha reagert dersom en privat russisk part benyttet leiesoldater til å hente noe de ønsket å få kontroll på?

Den type reaksjon som blir mot de norske involverte i Skah-saken vil sette en standard for hva som er akseptabelt for Forsvars-, etterretnings- og politiansatte man har i sine private nettverk.

Hvis det er greit at tjenestegjørende i det norske Forsvaret er til salgs så er det vel like greit at norske politifolk er til salgs? Eventuelt om de også gjør oppdraget gratis for noen de kjenner eller sympatiserer med, men unnlater å hjelpe andre i tilsvarende situasjon?

Den prinsipielle debatten er for viktig til at man kan avfeie den med at «Skah er en tullebukk og soldatene og det private nettverket av nåværende og tidligere ansatte i politi og Forsvaret reddet barna».

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 10. februar.

1. Avslørt.

2. Skritt for skritt.

3. Spillet er i gang.

4. Krekar – Norge 5-0

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land,

TV 2: Faremo vil skjerpe reglene etter Skah-saken.

TV 2, Vårt Land: En av offiserene er foreslått til Krigskorset med sverd.

 

En dyr pupp

Denne puppen endret amerikansk TV.

Utsnitt fra VG.

Etter at Janet Jackson blottet en smykkepyntet pupp på direktesendt TV i 2004, har det versert anklager, søksmål og bøter. Puppen har nådd helt opp til toppen i amerikansk politikk og vært behandlet i Kongressen. Ja, altså TV-sendingen.

At puppen var pyntet med et smykke styrket mistanker om at «stuntet» var planlagt. Det har vært hevdet at CBS visste om «stuntet», men det kan være dyrt å både innrømme og å hevde noe slikt. De viste den i alle fall under selveste Super Bowl, en unik TV-begivenhet.

TV-selskapet som viste puppen på direktesendt TV fikk over tre millioner norske kroner i bot. Kringkastingsreglene er blitt strengere og en konsekvens er at svært få TV-sendinger nå går direkte på lufta i USA. En forsinkelsessløyfe på fem til sju sekunder kan være lagt til på direktesendinger, slik at man kan gå over i reklame eller sette over til et annet kamera dersom noe forferdelig skulle skje. For eksempel noe så forferdelig som å vise en nesten naken pupp. Et sted går grensen for kringkastings- og ytringsfrihet mot moral og krenkelse av andres bluferdighet.

Det har ikke vært reagert like strengt mot voldsinnslag som Jacksons pupp. På amerikansk TV er det i gjennomsnitt fem voldshandlinger pr time sending i «prime time» (Munkejord, 2003).

En metaanalyse av over 1000 rapporter viser en klar sammenheng mellom
medievold og aggressiv atferd hos barn (Bushman & Anderson, 2001).

Man skulle tro barn og ungdom har digital kompetanse til å finne bilde av en nesten naken pupp, eller mer, om de måtte ønske det, men på direktesendt (amerikansk) TV skal de spares for det aller verste.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 8. februar.

(Dette ville tatt andreplassen.)

1. Strengere straffer.

2. Krekar – Norge 5-0

3. ...Dog fred er ei det beste.

4. Korrupt politi.

5. Råd til å miste.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Nå skal puppeboten etterforskes igjen.

VG: CBS kjemper mot Super Bowl-pupp.

VG: Super Bowl ga TV-rekord. TV 2: Saints vant Super Bowl. VG: Ellevill feiring i New Orleans. VG: Nordmenn på Super Bowl. TV 2: Klart for «episk» Super Bowl-duell. TV 2: Snøvær ga strømstans før Super Bowl. DN: Från Katrina til Super Bowl.

Debatt om straff

De som gjør noe ulovlig må straffes. Det er det lite uenighet om i Norge. Og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Den er det ikke like stor enighet om. Ryktebørsen og sladder dømmer ofte uansett.

Derimot er det stadig noe uenighet rundt hva som skal være lovlig/ulovlig, hva som skal straffes av samfunnets maktorganer og hvordan straffen skal være. Hva med overgrep begått av myndighetene?

  • Hva er straff som fortjent, og hva er riktig nivå. Den debatten vil vi alltid ha. Stortingspolitikerne vedtar lovene, men hva mener du? Her har du muligheten til å si din mening!

Samfunnets normer endres over tid. Det oppstår nye fenomener som ingen hadde tenkt på da lovene ble vedtatt og så videre. Ting som flertallet tidligere mente burde være ulovlig, blir kanskje mer akseptert og etter hvert lovlig.

Før 1989 var det for eksempel ulovlig å innføre og bruke skateboard i Norge. Noen vil kanskje forby det igjen, i alle fall enkelte steder?

Før 1972 var det ulovlig å ha homofil sex. Noen mener homofile bør nektes å holde hender på gata i Norge. I alle fall enkelte steder.

  • Bør alle menigheter selv bestemme om de vil ansette en homofil prest, eller skal samfunnet med maktmidler (straff) beskytte vedkommende mot diskriminering?
  • Kan det norske forsvaret (staten) for eksempel ansette en homofil imam dersom noen søker på en utlyst imam-stilling, eller skal religionsutøverne få avgjøre?

Noe er man i Norge enige om at man ikke skal la regulere av lovverket og offentlige myndigheter, men overlater det til personer, organisasjoner, media, bedrifter, borettslag, menigheter etc å ordne opp selv.

  • Hvor langt skal bedrifter ha rett til å bestemme over hva ansatte får bruke bedriftens dataanlegg på, og hva slags straffer er det rimelig at de kan gi? (Sverige: Ansatt besøkte Facebook, blogger, shoppingsider og kontaktsider med lettkledde kvinner i arbeidstiden. ÖP.)

Ekteskapelig moral eller seksualmoral er et område som norske lovgivere har et litt ambivalent forhold til. Noe er privat, noe er myndighetenes oppgave.

  • Skal en kvinne som oppgir uriktig barnefar straffes eller er det en rettighet en kvinne skal ha å kunne gjøre slikt?
  • Skal nye landsmenn i Norge ha rettigheter som kultur, religion eller overtro har gitt dem i andre land?
  • Skal en maktperson ha flere rettigheter eller forpliktelser enn en vanlig borger?
  • Er det riktig å gi kriminelle utlendinger lavere straff fordi de ikke snakker norsk?
  • Hvilken straff skal folk som helt eller delvis er under det offentliges tilsyn og pleie ha, og i hvilken grad er de som skal passe på dem ansvarlige for at de har tilgang til for eksempel våpen?
  • Skal drap begått med bil straffes lavere enn drap begått på annen måte?
  • Noen har stjålet klimakvoter som er solgt videre (TU). Eller har de stjålet?  Hvor har de stjålet det, og  hvilket lands lover skal eventuelt brukes? Hva om landet ikke har godkjent eventuelle internasjonale avtaler på området?
  • Noen har samlet inn penger og gitt svært lite til formålet. I dag er det frivillig om organisasjoner vil la seg kontrollere. Trengs det lovendring?

Skah-saken har aktualisert problemer knyttet til barnebortføringer til land som ikke har anerkjent de samme rettsregler som Norge. Hva skal man da forholde seg til? Hvem har mest rett?

Skal barns rettigheter respekteres like mye som voksnes?

  • Hvorfor skal ikke skolebarn ha samme beskyttelse av arbeidsmiljøloven som voksne? Burde rektorer straffes for å ikke følge opp kamp mot mobbing og brudd på arbeidsmiljøloven i samme grad som en virksomhetsleder der voksne rammes?

Og hva med dyr? Er det greit å pierce kjæledyr når det er lov til å gjøre slikt mot sine barn? Eller skal en katt ha bedre vern enn et menneskebarn mot denslags?

Hjelper det hva du mener da? Politikerne lar seg påvirke av samfunnsdebatten. Så da spørs det hvem de hører mest på.

 

[polldaddy poll=2647343]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 4. februar.

1. Morsom overskrift.

2. Rett fokus.

3. Råd til å miste.

4. En ny Hamrén.

5. Tror svineinfluensatiltak var til liten nytte.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Fritt frem for våpen i norsk høyrisikofengsel.

VG: Rømte asylsøkere tilbake.

VG: Aktor ber om sju års forvaring for halliktiltalt. VG: Medtiltalte til rømt kokainfange var uvitende. VG, TV 2: Ti års fengsel for knivdrap i Lillehammer. VG: Jente (17) og gutt (19) tatt for bilran i Skien. VG: Bløffet om tissepause. VG: Fengslet etter drap på kjæresten. VG: Etterforsker mistenkelig dødsfall i Asker. TV 2: Fire pågrepet i aksjon mot Hells Angels. TV 2: (Familien til antatt bortføringsoffer avviser teori om tvangsekteskap.) VG: Bingo ranet i Bergen. TV 2: Varetektsfengslet etter skyting i Røyken. TV 2: Notoddenkvinne ble kvalt. VG: Politiaksjon mot Hells Angels. TV 2, VG: Etterlyser antatt bortførte Faiza Ashraf. TV2: Avhører pågrepne etter skyting på Romerike. VG: Tre års fengsel for narkohandel i Kristiansand. Vårt Land: Valle-prest gikk med våpen. VG: Valle-prest nekter for trusselbløff. VG: Kvinne må i fengsel for knivstikking i Stavanger. VG: Svensk politi vil analysere bevis i Therese-saken. TV 2: Kidnappet kvinne var tilknyttet belastet miljø. VG: Kidnappet kvinne forsøkt dratt inn i bil tidligere. VG: Mann skutt fra forbipasserende bil. TV 2: Siktet for å ha drept kjæresten på Notodden. VG: Vil kreve dobling av straffene etter klokkerdrap. VG: Kidnappingssiktet hevder å ha planlagt sexlek med prostituert. VG: Hells Angels-medlemmer pågrepet for utpressing. TV 2: Siktet hadde skrevet håndjern på huskelapp. VG: Kidnappet kvinne ble trakassert. TV 2: Vitne så kidnappingen i Bærum.

VG, 2, 3: (Kvinne bortført.)

Vårt Land: Barnehager får ikke vite om utlendingers overgrep. VG: Vil varetektsfengsle 13 tyverimistenkte. VG: Ingen straffes for å ha tent på Lasse. -Ble tent på fordi jeg er homofil. TV 2, VG: Ung kvinne sporløst borte. Trolig kidnappet. VG, TV 2: (Filmet etter angivelig voldtekt. Husker ikke.) VG: Fant våpen og store mengder tyvegods etter razzia i rumensk miljø i Oslo. VG: Partnerdrapforskning lagt på hylla. TV 2: 261 000 fartssyndere slapp bot fordi politiet ikke fritt får benytte Vegvesenets førerkortbilderegister (som forøvrig er opprettet med et annet formål enn til politiets bruk).

 

Lotteritrøbbel

Oppdatert 16. februar. Mer lotteritrøbbel.

– – –

Foreldre til mange Emma og Lucas og andre nyfødte har mange gleder å se frem til når barnet vokser opp. For å holde barna unna å bare henge på Facebook, er det mange foreldre som gleder seg over at poden blir med i sunne aktiviteter (eventuelt fotball) og ikke driver med lovbrudd.

Når barn er med i organiserte fritidsaktiviteter så får de ofte i oppgave å selge lodd for laget/korpset/foreningen og tilhørende nasjonale organisasjon. Det kan være ulovlig, forteller Lotteritilsynet.

Barn under 15 år har ikke lov til å selge lodd, vel og merke med noen presiseringer:

  • De har lov til å selge lodd i «små» lotterier som omsetter for mindre enn 150 000,- kroner.
  • De har lov til å selge lodd i lotterier som omsetter for over 150 000,- kroner kun dersom en voksen følger dem.

Lotteri- og Stiftelsestilsynet antar at det i dag er mange barn og unge under 15 år som selger lodd ulovlig.

Norges håndballforbund svarer på kritikken på sine nettsider.

I følge Vårt Land truer de med å trekke tilbake lotterifullmakter dersom ikke idrettsforbundene sørger for at barn ikke selger lodd på egen hånd i de store lotteriene. (Lotterier med mer enn 150.000 kroner i omsetning.)

De erfaringene som avisen gjengir i artikkelen samsvarer med egne erfaringer. Skrapeloddene m.m. til inntekt for de nasjonale forbund, er ofte ikke særlig populære. At barna og foreldrene skal finansiere nasjonale særforbund kommer i tillegg til alt de gjør for sin lokale klubb:

  • Selge  kaker, såpe, dopapir, fuglenek, strøsand, kalender, bydels-/ bygdebok, konfirmantbok, CD-er og lodd. Oppfinnsomheten er stor for å hjelpe den lokale klubben å få inn noen kroner
  • Levere ut kataloger og reklame
  • Flaskeinnsamling
  • Delta på dugnader for å få inntekt til laget (vasking, rydding, lemping, bæring, flytting, varetelling…)
  • Arrangere loppemarked, auksjoner og fester
  • Bake kaker og kjøpe dem igjen på tilstelninger
  • Lage eller kjøpe gjenstander til basar og julemarked. Og ikke minst kjøpe lodd og gjenstander på basaren slik at laget får inn penger.
  • Skaffe sponsorer til drakter, blad, stadion, nettside

I tillegg kommer selvfølgelig kontingenter, egenandeler, støttemedlemskap og kronerulling for å få lagets budsjett til å gå opp, og aktiv deltagelse for å få logistikken til å gå opp.

Alt som klubben direkte nyter godt av, gjør man gjerne med glede. De nasjonale forbundene derimot kan føles som en belastning. Særlig for de som er alene om flere loddselgende barn, får man ofte høre.

Det er også begrenset hva onkler, tanter og besteforeldre kan kjøpe når alle barna i slekta skal selge lodd for samme forbund samtidig. Da går det ofte utover arbeidskolleger. (Hvis folk skygger unna når en idrettsforelder med målrettede skritt nærmer seg lunsjbordet, så er det slett ikke sikkert at det skyldes dårlig ånde.)

 

Utsnitt fra skiforbundets sider.

Har lokale klubber og foreldre kanskje vært for slappe med å bare godta, og gjøre som de nasjonale idrettsforbundene forventer: Stadig skaffe dem mer penger i den nasjonale forbundskassa?

Er det grasrota som skal finansiere aktiviteten til den nasjonale idrettsadministrasjonen?

Vet forresten delegatene på landsmøtene i forbundene hva de i praksis pålegger hvert enkelt barn og deres foreldre ved et hastig budsjettvedtak en søvnig formiddag?

Kunne Norsk Tipping for eksempel ha forvaltet idrettens penger på en bedre måte, slik at store summer (over hundre millioner årlig) som antas forsvunnet i mistenkt «snusk og fanteri» kunne vært pløyd tilbake i idrettslag og forbund? Mer i innlegget Bukken og havresekken.

Snur og vender toppene i idretts-Norge like mye på kroner og ulønnede dugnadstimer som de pålegger og forventer at grasrota skal gjøre?

Eller blir det bare mer loddsalg på barna fordi det er lettere å tyne grasrota enn å ta et oppgjør med ukultur og sløseri på toppen?

Er det bare et inntrykk, eller er det faktisk slik at ikke rent få barn har falt fra idretten delvis på grunn av loddsalgpress m.m. i deres nærmeste omgivelser? Et press som kan medvirke til at de ikke får sterk oppmuntring hjemmefra til å fortsette med idrett når andre aktiviteter lokker. (Ja, Emma du må gjerne slutte med håndball og begynne å henge med den gjengen.)

Hvem vet: Kanskje idretts-Norge går glipp av en straffeskytter, seriøs hopper, en med bedre kontroll på kølla enn far sin eller et serve-ess fordi de ikke loddet stemningen godt nok?

– – –

Hva gjør du når du finner våpen på gutterommet? Se Bilder fra øvelse mamma-alarm.

– – –

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Med barn får man anledning til å se slike filmer på kino.)

Flere idrettsstjerner som har overlevd lodd- og dugnadsmas: Sykkel: Hushovd får hele laget bak seg. Fotball: Ny nordmann, Etzaz Hussain, fikk proffkontrakt med Man U. langrenn: Pål Goldberg tok gull i junior-VM. Håndball: Håvard Tvedten søvnløs etter straffemissen. (Slapp av det var bare en håndballkamp.) Alpint: Hans Petter Buraas frykter rikmannskultur ødelegger norsk alpinsport.

(Edit – Flyttet tekst fra andre setning: «sløving foran PC-en og narkotika«.