Stikkordarkiv: kriminalitet

Ny episode: Hvem er dette?

Publisert av
3

Det er et betinget forbud mot å identifisere siktede i kriminalsaker i Norge. Det betingede forbudet har altså noen unntak. Pressen kan identifisere når det foreligger noen berettiget interesse, men det blir egentlig irrelevant i mange saker der pressen later som om de ikke identifiserer, mens de samtidig gir ut så mange opplysninger at det å ikke trykke selve navnet bare blir et presse-etisk skalkeskjul.

En annen side ved dette er at politifolk selv kan lekke opplysninger til presse og andre, tilsynelatende uten risiko for straff. Det kan virke som om det er en etablert kultur/ukultur innen politiet for å bryte enkelte lovkrav som gir folk utenfor etaten rettigheter, når det måtte passe agendaen til den enkelte tjenestemann.

Mer:

Før politiet bekrefter identiteten til siktede i kriminalsaker, kan media bare spekulere. Media kan gjerne også vite hvem det er, uten å røpe det. Noen ganger gir media så mange opplysninger, for eksempel i et sladdet bilde, at det er lett for enhver å finne ut hvem den avbildede er.

Faksimile Nettavisen.

Jeg siterer litt fra redaktør Ole Petter Pedersens noe over to år gamle blogginnlegg «Identifisering av siktede personer«:

«Problemet er at vi journalister kan gjemme oss bak et presseetisk visnet løvblad når vi hevder at vi ivaretar personens anonymitet, bare fordi vi ikke trykker navnet. I flere artikler står det nemlig så mange detaljer om denne personen, at det er lett for de aller fleste å finne navn og adresse på vedkommende i løpet av få sekunder.

Med dagens teknologi trenger vi en ny presseetisk debatt om offentliggjøring av navn. Skal vi journalister holde en identitet hemmelig, er det en rekke opplysninger som må holdes tilbake fra allmennheten.»

Det han fremholdt er ikke mindre gyldig i dag. Også tekniske opplysninger, metadata og bilder er opplysninger.

Det er selvfølgelig helt greit å ha standpunktet at man vil identifisere i størst mulig grad, eller for den saks skyld i minst mulig grad. Tøffe redaktører bør uansett klare å stå for sitt syn.

Å bare late som om man ikke identifiserer (skriver jo ikke navnet), mens man gjør nesten alt som står i sin makt for å identifisere allikevel, er imidlertid ikke like tøft.

Omtrent enhver kan finne identiteten til den siktede fotballproffen ved hjelp av opplysninger som pressen har offentliggjort. Navnet florerer allerede i ulike fora som styres av norske redaktører, samt i uredigerte fora og sosiale medier. Jeg har allikevel her valgt å sladde bildet nedenfor.

Faksimile der samme bilde er brukt i en tidligere sak i Aftenposten.

Hvis media absolutt ikke vil identifisere, så er det lov til å holde tilbake også andre identifiserende opplysninger enn kun navnet.


[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En annen sak der media med letthet kunne ha unnlatt å trykke bilde av den i Norge totalt ukjente rumeneren, dersom hensyn til å unngå identifisering var utslagsgivende:

Mer:

Dittoslo lokalavisen.no: Tippeligaspiller fra Groruddalen tatt  på hasjfarm.

Pressemelding fra Sarpsborg 08.

Tidligere svært medieprofilert SV-topp hallikdømt

Publisert av
1

Med medias friske personfokus på FrPs lokalpolitiker Trond Birkedal nylig, kommer den innledende omtalen av den nå hallikdømte kommunepolitikeren fra SV i skyggen, for å si det mildt. SV-politikeren er omtalt 55 ganger i mediesøkedatabasen Atekst. Enkelte vil kanskje finne det morsomt å se hans engasjement for nakenstrand i sin kommune, eller når han som valgkampsekretær i SV uttalte at de skal vinne valget ved å «være der folk er».

Faksimile VG.

På en så tidlig fase i saken vil jeg allikevel påpeke at også saken med lokalpolitikeren fra FrP i Stavanger startet slik. Anonymisert omtale med Google-kart i Dagbladet som plottet politikeren til et sted, slik at det bare var å vente på at første mediebedrift blåste navnet.

Faksimile Dagbladet.

I Birkedal-saken var regionavisen Stavanger Aftenblad første tradisjonelle medieorgan som kunngjorde navnet. Da hadde det vært spredd og kjent på nettet slik at mange som ville vite det, visste det.

Slik er det med den tidligere svært medieprofilerte SV-politikeren også. Jeg vet navnet, men vet ikke hvor relevant navnet er i den offentlige debatten enda.

Vi får se om regionavisen Adresseavisen er like raske med å navngi en av sine lokale politikere, som da de fulgte på regionavisen i Stavanger for noen uker siden.

SV-politikeren må få innvilget fritak fra sine folkevalgte kommunale verv gjennom et vedtak i kommunestyret. Offentlige dokumenter, offentlige møter og en offentlig person.

FrPs ledelse kom nylig på bakbeina ved at de taklet Birkedal-saken dårlig i media, med uriktige opplysninger om hvem som visste hva og når, i tillegg til at de innledningsvis nok kunne bli oppfattet som å ikke ta tilstrekkelig avstand fra handlingen. Senere kunne de bli oppfattet som om de begikk anonyme karakterdrap  på ham via media, fratok den anklagede all integritet og skjøv ham ut i det ytterste mørket. «Hold kjeft, tenk på partiet» var mantraet.

Mer:

SVs ledelse opptrer litt annerledes når de innledningsvis tar klar avstand fra handlingen.

Partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, Silje Schei Tveitdal, har følgende kommentar:

– Vi tar avstand fra den type virksomhet, og støtter vedkommendes avgjørelse om å trekke seg fra alle partiverv, sier Schei Tveitdal til VG.

VG har dermed ikke fått samme anledning til å «bite seg fast i leggen» på partiledelsen, og holde seg der mens uttalelser faller … enda. Tro om de vil prøve å få det?

En ting å gripe fatt i kunne vært SV-politikerens egen bagatellisering av forholdene overfor media, der han skjuler lovbruddene han er dømt for bak et primitivt angrep på Trond Birkedal.

Faksimile VG.

Eller de kunne gripe tak i hvorfor SV mener denne mannen vil trekke flere stemmer. Det er kun få måneder siden lederen i nominasjonskomiteen i SV-laget uttalte at

«Vi hadde gjerne sett at …  kunne stått på ukumulert plass, og dermed bidratt til å trekke ekstra stemmer til listen, men slik ble det ikke …»

Tror du navnet på SV-politikeren blir avslørt i media (avis,radio,TV, nettavis) de nærmeste dagene?

Har forresten offentligheten behov for å få vite navnene på ulike politikere som sikkert med rette og urette kan anklages, anmeldes og noen ganger dømmes for både det ene og det andre?

Bør det gå en grense mellom at når de kun er anklaget og anmeldt (som Birkedal) er det greit å navngi, men om saken ikke blir kjent før de dømmes (som SV-politikeren i Sør-Trøndelag) er det greit å holde igjen navnet?

I pressens «Vær varsom-plakat» heter det i punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Hvis Trond Birkedal ble navngitt for å unngå uberettiget mistanke mot andre, blir kanskje SV-politikeren snart navngitt også?

Forskjellen dem i mellom? I motsetning til Birkedal er han dømt og har erkjent de gjentatte lovbruddene. Og så var det partitilhørigheten da.

[polldaddy poll=4875849]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: SV-er dømt for hallikvirksomhet.

Voldtektsofre tok ikke nok hensyn til gjerningsmannen

Publisert av
52

«Kvinner må endre oppførsel. Da unngår de endel overfallsvoldtekter.» Det er essensen i uttalelser fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary til Dagbladet.

Legen som jobber ved Stovner legesenter og er deltidsansatt ved Oslo Legevakt benytter en dobbeltkommunikasjon som ikke er ukjent når representanter for verdens mest utbredte religion skal forklare hvor fredelige og menneskerettighetsrespekterende deres omfattende livsregler er. Bare kvinnene tar hensyn til at de ikke må friste mannen ved feil påkledning, ved feil oppførsel eller ved å omgås menn i strid med regelverket. (Mer om klespliktene til kvinner som tilhører ekstremislam. VL: Tildekkede kvinner stanset i Frankrike.)

Faksimile Dagbladet.

Chaudharys dobbelt-kommunikasjon i Dagbladet: «Chaudhary sier han ønsker å presisere at det aldri er kvinnens ansvar at hun blir voldtatt, og han understreker at han ikke mener at jentene skal oppføre seg eller te seg på èn bestemt måte, men at de kan endre noen vaner slik at de ikke ender i vanskelige situasjoner.

– Kvinner har aldri skyld i en voldtekt, men jeg mener at de bør være mer våkne. Vil de være på den sikre siden bør de alltid ta følge med noen hjem, sørge for at noen til enhver tid er informert om hvor de befinner seg, og at de ikke havner i stuasjoner, anledninger eller på steder der de føler seg utrygge, sier han.»

Først sier han at han ikke mener det er kvinners skyld at de blir voldtatt og at han ikke mener de må oppføre seg på en bestemt måte.

Deretter sier han hvordan de må endre oppførsel for å ikke forårsake voldtekter.

«Noen norske jenter handler i uvitenhet og bør ta mer ansvar selv», sa den samme fastlege og legevaktlegen Amir Tauqir Chaudhary i samme intervju, men spør man menn med et slikt moralsyn hva de egentlig mener med den konkrete uttalelsen er en ting sikkert: De skvetter unna som et glatt såpestykke når man klemmer til.

Mente det selvfølgelig ikke sånn, men bare norske jenter tilpasser seg islams regler for hvordan kvinner skal te seg i samfunnet og overfor menn, så blir de nok ikke voldtatt så mye? Tilpasse seg bare litt… etter litt … etter litt. Det er jo bare litt!

En annen ting som er feil i det norske samfunnet er fokuset på gjerningsmannen, mener legen. Media nevner ofte gjerningsmannens etnisitet, og det er visst galt, ifølge legen.

– Hvis gjerningsmennene er ikke-etnisk norske er fokuset på etnisitet såpass stort at det starter en debatt om integrering og innvandring …

sier legen som også krever at opplysningsarbeidet om voldtekt bli langt bedre.

Et sted å begynne er kanskje om alle, leger med annen samfunnsstyrende/(«religiøs») overbevisning også, informerer alle, overalt, alltid, om at i Norge gjelder norsk lov, ikke islams regler for hvordan kvinner skal behandles og hvilke rettigheter menn har i forhold til de som ikke oppfører seg i henhold til profetens ord.

Kanskje man burde ta problemet alvorlig før voldtekter begått av traumatiserte stakkar menn av ikke-norsk etnisk opprinnelse overfor norske jenter som ikke vet nok om hvordan de skal oppføre seg overfor slike menn, blir hverdagskriminalitet? Hverdagskriminalitet er slikt som politiet tok mer alvorlig for 20 år siden, men nå må vi bare akseptere at samfunnet er endret.

Blir voldtekter etter hvert bagatellisert i skyggen av norske kvinners manglende evne eller vilje til å tilpasse seg traumatiserte menn som er vant til helt andre leveregler?

Litt hensyn må man vel ta til menn som har en annen «religion» eller er traumatiserte (og i stor grad asylsøkere eller flyktninger fra land der Islam er utbredt samfunnsnorm) eller hva?

[polldaddy poll=4863697]

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Politiet løslater voldtektssiktet 18-åring. VG: Voldtekt trolig filmet av overvåkingskamera. Politiet har innhentet opptakene fra området. VG: Ingen DNA-profil etter voldtekter i Oslo. VL: Støre lei av å dilte etter FrP. Vil gå i front i integreringsdebatten. VG: Støre støtter forslag om psykologisk undersøkelse av asylsøkere.  VG: APs ordførerkandidat i Oslo: -Vil at asylsøkere skal psykosjekkes. VL: Libe Rieber-Mohn (AP) vil teste asylsøkere psykologisk for å avsløre potensielle overgripere. VG: Justisminister Knut Storberget vil forebygge overfallsvoldtekter med uttransport av asylsøkere. VG: Her er folk mest redde i Oslo. VG: Politisk ordkrig om overfallsvoldtekter i Oslo. Kaller Libe Rieber-Mohn for bitch. VG: Derfor får utvist asylsøker bli i Norge. Multikriminell voldtektssiktet palestiner med varig utvisningsvedtak går fritt på gata i Norge.

Lettere å slippe unna

Publisert av
6

Politikere slipper lettere unna en bløff enn før. Det var budskapet politiker Erna Solberg hadde til deltakerne på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i går. (Aftenposten). Hun ønsket seg visst mer faktasjekkende journalister.

Journalister har ikke tid, eller de har ikke kunnskap eller de velger å ikke prioritere tidkrevende og sikkert kjedelig faktasjekk. Dagen etter demonstreres dette tydelig i en annen avis.

Justisminister Knut Storberget presenteres i VG under tittelen «mindre kriminalitet enn på 20 år».

Faksimile VG.

Saken er ikke så enkel som de som stoler på NTB-artikkelen måtte tro. Selv om politikere slipper lettere unna journalisters kritiske faktasjekk og heller blir del i deres felles underholdningsleveranser, bør ikke journalister slippe like billig unna sitt opplysningsansvar.

Informasjon er hentet fra politiets tidsskrift Norsk politi nr 1/2011. (Mine uthevinger.) Samme kilde som journalisten og Knut Storberget bruker for å fremstille saken utelukkende positivt for Storberget.

Der fortelles ikke helt det samme som Knut Storberget/NTB/VG forteller. Noen har underslått viktige opplysninger.

I artikkelen i Norsk politi uttaler en av SSB-forskerne: «Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid.»

Tallet på innleverte anmeldelser sier altså ikke hele sannheten om antall lovbrudd. Når det er så stor nedgang i anmeldte vinningslovbrudd kan dette også skyldes faktorer som:

  • Folk gidder ikke anmelde tyveri fordi de ikke forventer at politiet klarer oppklare det allikevel.
  • Politiet oppfordrer folk til å ikke anmelde vinningsforbrytelser fordi de uansett ikke kommer til å prioritere det foran saker om liv og helse. (Oppfordringene kommer muntlig i telefonsamtaler eller ved oppmøte på politikammeret, og er vanskelig dokumenterbart for de som leser kun statistikker på leverte anmeldelser).

En indikasjon på dette kan man tolke seg til mellom linjene i originalartikkelen. Lav oppklaringsprosent på vinning i forhold til verre kriminalitet kan si noe om prioritering:

«Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i 2010. Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på 58.»

Mer om prioritering: VG: Valen fikk politiet på døren etter fartsbot.

Artikkelen i polititidsskriftet forteller videre:

«Mange unnlater å anmelde

Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende.»

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det sier noe om hvordan publikum opplever det. Hvordan publikum opplever situasjonen avviker altså sterkt fra det bildet journalisten fortegner. Vinner den forøvrig ikke navngitte NTB- journalisten tillit på det viset?

Voldsforbrytelser opp 21 prosent

Statistikken justisminister Knut Storberget heller ikke presenterer i VG viser at voldsforbrytelser har gått opp med 21 %.

Også her er det store mørketall. Fra polititidskriftet:

«Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca. 165 000 voldsepisoderi året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelsefra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet.»

Seksualforbrytelser opp 38 prosent

Anmeldte seksualforbrytelser har gått opp 38 prosent. Politidirektoratet forventer at fokuset på særlig seksuelle overgrep mot barn vil medføre en ytterligere økning i anmeldte saker, ifølge kilden NTB/VG/Storberget av en eller annen grunn ikke gjengir noe fra på dette temaet.

Ulik narkotikapolitikk fra politidistrikt til politidistrikt?

Mens statistikken viser 4 prosent nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd, stiller SSBs statistikere spørsmål ved om politiet opptrer ulikt i politidistriktene når det gjelder hva de lar passere og hva de gidder anmelde.

«SSBs analytikere har merket seg at det registreres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for 2005–2008.»

For de som ønsker å vite mer enn hva justisminister Knut Storberget og en ikke navngitt journalist plukker ut, finnes hele artikkelen i tidsskriftet Norsk politi nr 1/2011, side 6-23.

[polldaddy poll=4487823]

Mer om politi:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kriminalitet:

VG: SV-topp krever politibeskyttelse til Amal Aden.

VL: Amal Aden trekker seg fra debatt. Truet etter å ha skrevet bok om kvinneundertrykking i norsk-somaliske miljø. Aftenposten: Drapstruet av somaliske menn. VG: Bevæpnede og maskerte menn ranet familie. Ble slått og påsatt strips. VG: Innbruddstallene stuper. 65 prosent færre boliginnbrudd i Oslo siden 2008. VG: Politiet: -Vi er blitt usynlige. VG: 22-åring tatt 41 ganger for kjøring uten førerkort. Nå tar politiet bilen. VL: Mindre kriminalitet enn på 20 år.

Tvilsom praksis

Publisert av
5

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Navngiving vs patetisk anonymisering

Publisert av
46

Oppdatert 24. november: VG: Tidligere medtiltalt siktet for medvirkning til drapsforsøk på «Skrue».

TV2: 34-åring tatt for drapsforsøk under fengselspermisjon.

– – – – –

  • Oppdatert 1, 23. november: I dag har Dagbladet både navn og bilde på skuddofferet på førstesiden i papirutgaven og på nett. VG var først ute med å pumpe ut opplysninger som enkelt identifiserte vedkommende, uten at de selv hittil har nevnt  navnet. Er det en slags oppfatning av å ha en moral eller høyere presse-etisk standard enn andre medier som får VG til å holde på slik?
  • (Oppdatert 2, 23. november: Nå har også VG landet etter at de «tok sats for alle». VG: Imran Saber brukte ikke skuddsikker vest.)

Faksimile Dagbladet 23. november.

– – – – –

Etter at en mann ble skutt i Oslo var VG raskt ute med opplysninger som gjorde at enhver VG-leser kunne identifisere vedkommende i løpet av sekunder ved et enkelt søk. VG bragte opplysninger om at dette var Toskas høyre hånd, kalt finansministeren eller «Skrue» og fortalte blant annet at vedkommende tidligere var avbildet sammen med fotballegenden Pelè og medlemmer av det norsk-pakistanske gjengmiljøet i Oslo.

Faksimile VG 11. mai 2007.

Søker man på de opplysningene VG har gitt i sin innledende dekning av saken, finner man blant annet dette fra Nettavisen. Og det var kanskje meningen VG, eller …?

Faksimile Nettavisen

Dagbladet skriver om den 32-år gamle norsk-pakistaneren. TV2 publiserte navnet på «Skrue» samme kveld som skuddene falt. Bildet VG viser til avslører i det minste samme hudfarge på «32-åringen» som de norsk-pakistanske gjengmedlemmene, selv om VG nå av en eller annen grunn velger å ikke bruke noen betegnelse på herkomst. Den gangen omtalte VG ham i sin egen bildetekst som en av de tyngste kriminelle i Norge. Omtalen ligger fremdeles ute på VGs sider.

For knappe to måneder siden omtalte imidlertid VG samme mann som norsk-pakistaner, kjent kriminell og beskrev i detalj hvor leiligheten hans er. Likevel omtaler de ham i den aktuelle saken konsekvent som «32-åringen». Ikke som norsk-pakistaneren, ikke ved hans navn som de selv har gjort mye for at selv VG-lesere skal finne, og det står selvfølgelig VG fritt til å gjøre.

Imidlertid oppleves denne type anonymisering som patetisk all den tid VG tidlig i saken publiserte så mye identifiserende  informasjon at alle som vil vite det vet hva han heter. Dersom VG måtte ha prinsipper og moral er det flott. Imidlertid er det ikke dobbelt så flott med dobbeltmoral.

[polldaddy poll=4126658]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: En pågrept for skuddene mot Imran Saber. TV2: Mann pågrepet etter skytingen på Jordal.

TV2: «Skrue» hadde ikke skuddsikker vest. TV2: (Igjen med navn og bilde) Toska-venn taus om drapsforsøket.

TV 2 vet at politiet jobber ut fra teorien om at flere personer i det kriminelle miljøet i hovedstaden skal ha gått sammen og bestilt et drap på Imran Saber. VG: Planlagt attentat mot Toska-venn. TV2: Mann skutt på Jordal i Oslo. Nå blir det krig. TV2: Dette er Imran Saber.

Selv i rolige omgivelser …

Publisert av
Svar

At noen, andre steder, der man kanskje sjelden ferdes, kan risikere litt av hvert i nabolaget har man vel visst lenge, men at det også skal skje i velholdte og rolige strøk?

Man er visst ikke trygg selv i møblerte hjem lenger. To menn ble overfalt, banket opp og ranet i sitt eget hjem. Overfallsmennene skal ha utgitt seg for å være sivilt politi.

Faksimile Romerikes blad.

Boligen ligger i rolige omgivelser i Cathinka Guldbergs vei i Nannestad, melder Romerikes blad. Tenk det: Man kan til og med bli banket opp og ranet selv om man bor i rolige omgivelser.

Utsnitt fra artikkelen i Romerikes blad.

Verre blir det når man kan lese at «fire menn med nordisk utseende» sprang og kastet seg inn i en parkert bil like ved huset. Ikke en typisk gangsterbil (Audi eller BMW), men en liten «konebil».

Menn med nordisk utseende … i konebil … i rolige strøk. … men bilen var i alle fall mørk.

[polldaddy poll=4048812]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Hvor langt vil du gå?

Publisert av
3

Norsk lov gir oss alle rett til å gripe inn for å forsvare oss selv eller andre, eller avverge visse kriminelle handlinger. (Les mer om nødverge på wikipedia.)

Vi har også regler om borgerarrest. Kort fortalt kan alle borgere pågripe forbrytere på visse vilkår dersom forbrytelsen er så alvorlig at den kan gi minst 6 måneder fengsel. (Mer i straffeprosessloven § 176.)

Allikevel finnes det grenser for hva disse bestemmelsene gir av handlingsrom. Det man gjør må stå i forhold til den handlingen man avverger.

  • (Oppdatert 14. november, VG: Satte hunden på voldtektsmann.
  • (Oppdatert 25. oktober: I Sverige jager borgervern/tidligere gjengkriminelle Malmø-pistolmannen. -Han kan bare håpe vi ikke finner ham før politiet, sier en av dem.)
  • Det er en årviss tradisjon at enkelte prøver å lure penger ut av andre ved å utgi seg for å samle inn til TV-aksjonen.

–TV 2, VG: Falske bøssebærere prøver seg.

Man kan for eksempel ikke slå ned en antatt falsk bøssebærer for å ta fra ham eventuelle penger som kan være samlet inn på falske premisser. Å fysisk holde ham tilbake kan føre til at skurken går fri, mens den som trodde han gjorde en god gjerning blir straffet for frihetsberøvelse, legemskrenkelse, … ? Å beslaglegge en åpenbart falsk bøsse, varsle og overlevere den til politiet kan imidlertid tenkes å være straffritt.

Faksimile NRK.

Om ingen griper inn mot det man kan betrakte som mindre alvorlig kriminalitet, så blir slikt over tid på en måte godtatt og blir en slags norm. Omtrent som: Det er greit å lure folk litt, bare det ikke blir for mye.

Politiet har sine prioriteringer og problemer.

Mer: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Enkelte typer kriminalitet er visst allerede overlatt til private firmaer og privatpersoner å avverge på egen regning og risiko. Vektere og vaktselskaper tar seg av slikt tidligere politiarbeid, for de som betaler for seg.

Vil norsk politi igjen overta nedprioriterte politioppgaver fra private, eller vil utviklingen overlate mer til vekterselskaper, privatpersoner og kanskje etterhvert gatejustis, fordi politiet ikke bryr seg om å ta «småkriminelle» som kun rammer privatpersoner?

Og blir politiet mer og mer brukt til å heller ta de som forbryter seg mot staten enn de som forbryter seg mot private? En slik utvikling kan svekke tilliten til etaten, selv om de gjør sitt beste innenfor de rammene politikerne og overordnede setter.

[polldaddy poll=3978245]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Malmø-ofrene kan være håndplukket. (Etnisk svensk jente er eneste drepte. Åtte innvandrere er skadd.) TV 2: Gjengmedlem: -Vi skal torturere og drepe Malmø-skytter. VG: Tiltalt for grovt ran med døden til følge. VG: Undersøker om Malmø-skytteren bor i nabolaget. VL: Ny pers i TV-aksjonen for Flyktningehjelpen. TV 2: TV-aksjonen ga over 200 millioner til Flyktningehjelpen. VG: Tidenes TV-aksjon for Flyktningehjelpen. TV 2: Orker ikke lenger vente på norske myndigheter. Vil betale private for å hente bortførte barn. VG: TV-aksjonen passerte 65 millioner kroner. VG: Hareide: -Hadia Tajik bør si unnskyld til Mette Hanekamhaug. VG: Tror 100 000 bøssebærere stiller opp. TV 2: Tror på 100 000 bøssebærere.

Flyttet:

Flyselskapene melder at flere passasjerer nå bidrar til å stanse flybråk, i forhold til før 11. september 2001. (Da kaprede fly ble styrtet mot ulike mål i USA.) Flere føler kanskje på en  måte at «vi er i samme fly» og at bråket angår dem selv i en slik grad at de våger å gripe inn for å stanse det, og ikke bare overlate til andre å rydde opp i alle ubehageligheter.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby

Publisert av
17

Politiet gjør ikke jobben sin godt nok. Det er essensen i Riksrevisjonens avdekking av dårlig måloppnåelse på flere av politiets hovedoppgaver som gjelder effektiv forebygging og oppklaring av kriminalitet. Det er nedgang i oppklaringsprosenten for samtlige typer kriminalitet, med unntak av seksuallovbrudd. De ulovlige politiaksjonene gjorde måloppnåelsen dårligere, mener Justisdepartementet.

Mer om politi: – Vinnerne av politikonflikten.

–Hvem er der når det er alvor?

 

Faksimile VG.

Enkelte politifolk hoppet kanskje over strofen om at: » Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill» i den kjente Kardemommeloven av Torbjørn Egner. For dem gjelder det visst: «I politiet kan man bare gjøre som man vil».

Mer: –Kampen om uniformen.

Politifolk har stjålet våpen, narkotika og penger fra politiet selv og beslagrom. Noen er også dømt for å ha tatt penger. Som Riksrevisjonen så tørt bemerker i revisjonsrapporten for siste år: «Det har i Politi- og lensmannsetaten vært avdekket og pådømt underslag av passgebyr og andre gebyr.» Rapporten omtaler også nødpass/pass som er forsvunnet, ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon og en rekke andre ellers straffbare forhold. (Mer om funnene på dette området lenger ned i artikkelen.)

Eventuelle lovbrudd med ulovlig overvåking, forfalsking av bevis og eller falsk forklaring/mened i  Treholt–saken kan således føye seg inn i en rekke av hendelser der enkelte politifolk har fått ta seg til rette, uavhengig av om de bryter gjeldende lover.

Mer:

–Politi som mangler en viktig egenskap.

–Korrupt politi.

–Maktmisbruk.


Videre viser rapporten: Politiet kjenner ikke gjeldende lovverk på mange områder av egen virksomhet og har i noen grad ikke brydd seg om det (ikke prioritert det). Det er avdekket lovbrudd ved anskaffelser og dårlig orden i «sysakene» internt flere steder.

Enda verre kan det virke når det er alvorlige ting som er påtalt i flere år tidligere uten at politiet har skjerpet sin oppførsel, men fortsatt med dårlig internkontroll, svake administrative rutiner og tildels lovbrudd, som om lovene ikke gjelder for dem. Det er ingen nyhet at politiet gang på gang har fått krav om å ordne opp i det man kan kalle «kulturen med at politifolk lett og uoppdaget av kolleger kan forsyne seg av diverse pengekasser på politi- og lensmannskontor» hvis man finner mulighet til det.

Mer om ting politifolk «ikke vet om»: – En del ekspolitifolk driver med lignende.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt svakheter på anskaffelsesområdet i flere år. Allikevel ble det også i fjor begått brudd på et lovverk som faktisk ble innført for å motvirke korrupsjon og mistanker om misbruk av offentlige midler.

Av de kontrollerte virksomhetene i justissektoren er det avdekket lovbrudd ved innkjøp/anskaffelser i Utlendingsnemnda, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Statens sivilrettsforvaltning, Konfliktrådene og Kontoret for voldsoffererstatning.
Bruddene dreier seg om ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Mer om lovbrudd ved offentlige anskaffelser:

–Bukken og havresekken.

–DU får regninga for offentlig ansattes feil.

–Ny statsrådskandale?


Bare en av seks kontrollerte virksomheter under Justis- og politidepartementet hadde «papirene sine i orden» når det gjaldt å ivareta visse grunnleggende krav til informasjonssikkerhet. Her kan man kanskje tildels skylde på at man gjerne ville hatt mer penger, men penger skriver ikke rutinene og logger ikke hendelsene slik diverse lover som faktisk setter krav til denne virksomheten krever. Penger tenker ikke og penger oppfører seg ikke. Det ansvaret må politifolkene selv ta – hver og en.

Mer om rot i papirene:

–Død etter politirot?

Fra rapporten:

«Mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur kan føre til kompromittering og uønskede endringer i informasjon eller manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer…

Utilstrekkelig logging og overvåking kan føre til at uønskede hendelser eller feil ikke blir oppdaget og fulgt opp. På dette området er det også svakheter i de undersøkte virksomhetene. Politi- og lensmannsetaten har i dag flere systemer som ikke ivaretar kravene i ny politiregisterlov knyttet til sporing, logging, sanering, sperring, skjerming, arkivering og tilgangskontroll. Flere av virksomhetene har ikke på plass tilfredsstillende rutiner for loggføring og kontroll av logger.

– – – – –

Mer om databruk og offentlig forvaltning:

–En jobb å gjøre.

–Manglende respekt for deg som databruker.


Litt spesielt blir det at Justis- og politidepartementet ikke har etablert risikostyring i henhold til «Bestemmelser for økonomistyring i staten». Da dette ble avdekket svarte departementet i brev til Riksrevisjonen at departementet mener det er svakheter knyttet til departementets målformuleringer som blant annet har medført at det ikke er implementert risikostyring i departementet. Under det tykke laget med pene ord fra departementet «står det» egentlig:

Vi i Justisdepartementet har sannelig ikke giddet skrive i klartekst hva vi minimum forventer at vi selv gjør når det gjelder å følge statlig regelverk gitt. Derfor har vi slett ikke forstått at gjeldende lover og regler er til for å følges også av selveste oss!

Mer om sjefen i Justisdepartementet: –Propagandaminister uten ryggrad.

Kontrollene viser også at flere avdelinger i politiet ikke alltid gjør opp for seg (betaler ikke regningene sine) og at flere avdelinger i politiet heller ikke har fulgt opp krav som skal betales inn til dem.

Noe som i seg selv ikke er ulovlig, men kanskje egnet til å reise en del spørsmål om hvordan verdier blir ivaretatt, er hvordan politiet klarer å gjøre leilighetene de disponerer ubeboelige.

«Oslo politidistrikt har disponert 15 leiligheter som etter hvert har forfalt til ubeboelig standard», heter det i rapporten.

Det var forutsatt i inneværende års statsbudsjett at disse ubeboelige leilighetene skulle selges i år, da det er budsjettert med salgsinntekter. Er det «noen som kjenner noen» som får muligheter til røverkjøp på leiligheter fra politiet de neste ukene, eller klarer kanskje politiet å forholde seg til gjeldende regelverk denne gangen?

Mer om beslag, våpen, narkotika og penger. Utdrag fra rapporten:

Riksrevisjonen har undersøkt politiets forvaltning av beslag i straffesaker og behandling av hittegods i 28 ulike driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer), 9 politidistrikter og hos Kripos. Revisjonen var rettet mot enhetenes etterlevelse av gjeldende rundskriv, instrukser og lover. De vesentligste funn var:
• Samtlige besøkte politidistrikter hadde feil og mangler vedrørende utarbeidelse eller ajourhold av beslagsprotokoll, og at opphørte beslag fremdeles befant seg på beslagsrommet.
• Det ble påvist feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet ved fire av ni distrikter.
• Ved tre enheter ble det oppbevart narkotisk stoff eller tabletter på beslagsrommet.
• Adgangen til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Ved fire av ni distrikter var det manglende begrensning av denne adgangen, slik at et større antall personer hadde tilgang til beslagsrommet.
• Ved samtlige ni politidistrikter var det svakheter ved oppfølging av beslaglagte kontanter etter avsluttet behandling.
• Ved tre distrikter manglet det en våpenjournal for beslag. I to distrikter var våpen oppbevart i ulåste skap eller manglet merking. Ved seks distrikter ble det tatt opp forhold som gjelder større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen samt store beholdninger av ammunisjon som skulle ha vært destruert. Ved en enhet var også ammunisjon oppbevart sammen med beslag på beslagsrommet.

– – – – –

NB: Ett år gammelt oppslag, en resirkulerbar nyhet. Faksimile Aftenposten.

 

Hvis flere politifolk hadde hatt baller og etikk til å sladre på lovbrytende kolleger, ville nok  Spesialenheten for politisaker (SPO) fått en del mer å gjøre. Om SPO avslører rapporten at de bruker for laaaang tid. De har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager som mål, mens resultatet ble 214 dager.

Mer: Den delen av rapporten som omhandler Justis- og politidepartementet finner du her.

Mer om politi:

–Lovens brukne arm.

–Hvorfor holde tilbake sannheten.

–Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd.

 

Mer om kriminalpolitikk og straffenivå:

–Lokker kriminelle til Norge.

–Ikke avskrekkende nok.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer kriminalitet og politiarbeid:

VG: Pensjonert politimann i Sør-Trøndelag dømt til fengsel – men frikjent for drapstrusler. VG: Henlegger sak mot politimester i Troms. TV 2: Politiet  pågrep 76 – tre ble dømt. VG: Fikk fire års fengsel for drapsforsøk på Romerike i fjor. TV 2: Vil tvangsinnlegge syke kriminelle. TV 2: Sex-misbrukte datter – fikk redusert straff etter politisommel. VG: Politisommel ga redusert straff for misbruk av datter. VG: 70 kilo hasj ble borte under politiets aksjon. TV 2: Fire års fengsel for drapsforsøk.

Alt som kan selges kan stjeles

Publisert av
9

En forholdsvis ny type kriminalitet har fått fotfeste også i Norge de siste årene. Omreisende skurker stjeler alt de kan få tilgang til av gjenstander som inneholder store mengder av visse metaller og skrapmetaller. Industriområder, bilopphuggeri og anleggsplasser kan få besøk av folk som ser omsettelige metaller ligge lett tilgjengelig.

Faksimile VG.

Når de gamle rådhusklokkene fra Oslo blir stjålet fra et metallstøperi i Tønsberg, er det selvfølgelig fordi noen med uærlige hensikter ser sitt snitt til å innkassere noen kroner forholdsvis risikofritt.

De som vil stjele, vet hva de kan få. Selv om daglig leder i støperiet ikke vil røpe verdien, og VG heller ikke gjør ytterligere undersøkelser, er det lett å finne markedsverdien på selve metallet. Metallpriser følger i stor grad prisene på London Metal Exchange.

Pr 14. oktober var for eksempel prisen på et tonn kobber $8 411,50 pr tonn. Det blir nesten 50 000,- eller mer nøyaktig: 48 858,90 norske kroner pr tonn.

Utviklingen i kobberpris (i USD) på London Metal Exchange

Siden årsskiftet 2008/2009 har kobberprisene mer enn doblet seg. Det har nok omreisende metalltyver fått med seg.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Serbiske kobbertyver pågrepet i Telemark.

VG: Serbere stoppet med varebiler fulle av stjålet kobber.

Forbud mot MC-klubbmerker

Publisert av
5

Tidligere i år foreslo Kripos-sjef Atle Roll-Mathiesen å forby MC-klubbenes symboler. «-Hvis ingen vet hvem de er, er det ingen som frykter dem», var en del av argumentasjonen. (Aftenposten). Å gjøre MC-klubbene usynlige ville liksom ødelegge merkevaren deres og fjerne livsgrunnlaget.

Faksimile Aftenposten.

 

Et generelt forbud mot MC-merker kan ligne på et lovforbud som ble innført i Uniformsforbudsloven av 1937, og som ble opphevet av norske lovgivere i 2005.

Paragraf to i den loven lød:

«Kongen eller den han bemyndiger kan utstede forbud mot bruk av uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøinefallende tegn som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon, vern, forening eller sammenslutning.»

At en slik lov ble opphevet forholdsvis nylig, peker i retning av at et generelt forbud mot merker  trolig ikke vil få aksept hos lovgiverne.

Et eventuelt generelt forbud mot å ha MC-klubbmerker på seg når man ferdes på veiene eller på offentlig sted, for dermed å altså gjøre organisasjonen «usynlig», vil ramme alle slags medlemmer i alle slags MC-klubber. Også det store flertallet av ellers lovlydige MC-klubbmedlemmer.

Det ville nok ødelegge også livsgrunnlaget for eksempelvis Holy Riders MC, som er alkoholfritt og krever at man er bekjennende kristen for å få bære ryggmerket. De har målsetting om å spre evangeliet om Jesus til alle i MC-miljøet.

Fra nettsiden til Holy Riders MC.

 

Når politiet skal ta kriminelle må de være forsiktige med å definere kriminelle på en måte som gjør ellers lovlydige borgere til mulige straffesubjekter. Ber man om samfunnets hjelp, må samfunnet også føle kampen og midlene riktig og hensiktsmessig.

Faksimile VG.

(Mer: VG: Her er de kriminelle MC-klubbene.)

La oss si de derfor tenker å forby spesifikke navn som; Hells Angels, Bandidos, Outlaws. For noen år tilbake gikk politiet offentlig ut med at 76 prosent av medlemmene i disse klubbene var straffedømt. De resterende 24 prosentene kan selvfølgelig lett gjøres til lovbrytere ved å ta dem for å bære et jakkemerke, men er det riktig og fornuftig å skjære alle over en kam? Det kan slå begge veier. (Oppdatert: Eksempel, VG: Politimann dømt for politivold.)

(Mer: Lovens brukne arm.)

Hva så med klubber som er støttegrupper og av politiet antatt medhjelpere for de nevnte klubbene, som; AK81 (støtter Hells Angels), X-team (støtter Bandidos) eller Black Pistons (støtter Outlaws)?

Nye støtteklubber kan raskt dannes. Et navnespesifikt lovforbud vil ikke klare å holde tritt med den utviklingen.

Og hva skal man gjøre med noen som etter et navnespesifikt forbud eventuelt går rundt med merker som sier «SHells Angels» eller «Bandidost»? Betrakte dem som spøkefugler eller potensielt gjengkriminelle?

[polldaddy poll=3911477]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Barneranere presset av Hells Angels. VG: Panservernrakett skutt mot huset til «MC-gjengtilknyttet mann». VG: Sju pågrepet under Hells Angels-aksjon. TV 2: Sju pågrepet under aksjon mot Hells Angels på Ringsaker, Hamar og Gjøvik. Aftonbladet: Polisen slog till mot  Hells Angels i Piteå. TV 2: Fredelig feiring av Bandidos-jubileum i Oslo. Politiet noterte identiteten på de som kom. SvD, DN: Fire svenske Hells Angels-medlemmer anholdt i Piteå. Mistenkt for utpressing og organisert kriminalitet. TV 2: Bandidos feirer 15 år i Norge. VG: Outlaws MC fester grepet om Trondheim. VG: Outlawsmedlemmer løslatt etter funn av våpen og narkotika. VG: For syk for fengsel – til han ble MC-klubbmedlem.

Vil vi få flere barn i fengsel?

Publisert av
6

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Fortjener ingen sympati

Publisert av
81

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

– – –

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som å gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, så bør ingen forbauses over om vi får se mer bruk av denne type «argumentasjon».

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

«Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelse.» (VG).

Om de klarer å true seg til ny behandling, plassering på annet (bedre) sted eller i verste fall «bare bedre internettforbindelse», har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan få bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle på ventemottaket bor der frivillig og har plikt til å returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet må de regne med å bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse «vente-og-se-politikken» kan tenkes å ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspåsettelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets «utskremte» statssekretær om tvangsretur fremstå som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

[polldaddy poll=3439476]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Vinnerne av politikonflikten

Publisert av
5

Hvem står egentlig igjen som vinnere et år etter at den ti måneder lange politikonflikten ble avsluttet?

Mye kan tyde på at svært mange andre enn aksjonistene har en gevinst.

Faksimile Aftenposten

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

Slik innledes en artikkel i Aftenposten/Bergens Tidende om politikonflikten.

– Dette var ikke en aksjon som vi sto bak…, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Einar Endresen i samme artikkel.

Siden aksjonen som startet politikonflikten ikke hadde noe med PF å gjøre, er det nok bare helt tilfeldig og helt irrelevant at lokallagslederen i det distriktet der «politiaksjonene som ikke var aksjoner» startet, samtidig er en ledende FrP-politiker i kommune og fylke.

Kanskje er dobbeltrollen like tilfeldig og uten betydning som at Tor Mikkel Wara, som var strategirådgiver for Politiets Fellesforbund i lønnskampen, samtidig var strategirådgiver for FrP? Denne dobbeltrollen visste ikke PF noe om, i følge Arne Johannessens uttalelser til VG.

Tilfeldig eller ei: Noen oppdragsgivere må vel i alle fall ha fått gevinst av strategiarbeidet?

Fotfolket i PF er visst ikke blant dem.

I går ble konflikten mellom staten og politiet løst. Men Politiforbundet ofret de som oftest beordres til å jobbe overtid.

Dagsavisen 10. juli 2009.

Etter avtalen ble det «ny giv» i politiet, og mange distrikter kan nå i 2010 legge frem gode halvårstall, i følge Aftenposten/Bergens Tidende.

  • Narkobakmenn slapp unna. Kanskje ikke bare under konflikten, men også senere når en del enklere narkosaker kan ha blitt prioritert oppklart for å kunne levere gode tall.
  • Trafikksyndere slapp unna. Til gjengjeld er også dette blitt et område det senere er lett å levere veldig mye bedre tall på.
  • Tapet som er rubrisert under «publikums trygghetsfølelse» og tilliten til politiet kan bli mye vanskeligere og mer tidkrevende å gjenopprette.

Den omfattende og dyptgripende politikonflikten har gjort at politiaksjonistene har klart å etablere en oppfatning av politimestrene, politidirektør Ingelin Killengreen og  justisminister Knut Storberget, som deres fiender.

Det er disse fiendene som nå lettest kan slå seg på brystet med bedre tall. Aksjonistene kan, dessverre for dem, ha distansert «fotfolket» i politiet fra å kunne motta mye av sin ellers rettmessige andel av æren.

At dette var en del av prisen var forøvrig aksjonistene i Politiets fellesforbund klare over.

«PF … er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig», heter det i deres landsmøtevedtak 21. november 2007.

Spørsmålet som gjenstår å få svar på er hvor langt ned aksjonister/strateger i PF er villige til å senke befolkningens tillit til politiet i sin kamp, som ennå ikke er over.

Faksimile Bergens Tidende

«Politikrisen er forsåvidt så langt fra over, selv om man kom fram til en avtale forbundskontoret i PF så seg nødt til å akseptere. Nå jobber vi nesten 50 timer i året ekstra hver til luselønn for oss som har ansiennitet og ansvar.»

Det skriver signaturen «Statsansatt» i en kommentar 5. juli 2010 til Bergens Tidendes artikkel. Vedkommende, som kan være en misfornøyd polititjenestemann, skriver også at:

  • Justisminister Knut Storberget fikk i skyggen av konflikten anledning til å forlenge åremålet til politidirektør Ingelin Killengreen. Og med det anledning til å «fortsette sitt lurespill».
  • Politimestrene kunne omdisponere innsparte lønnsmidler til andre tiltak de ellers hadde måtte utsette, og lempe skylda for dårlig måloppnåelse over på andre (polititjenestemenn som aksjonerte).

Mange har visst vunnet noe på de aksjonsformer som «tilfeldigvis oppsto», uten at PF visste det eller hadde kontroll.

Selv om PF ikke står igjen som vinnere så er det mange som har vunnet noe, mye eller lite. Og enda kan noen vinne mer, fordi PF altså ennå ikke har oppnådd det de egentlig ville?

På tapersiden står noe av innbyggernes tillit til politiet.

[polldaddy poll=3430788]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politi, aksjoner og tillit:

VG: Tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag tiltalt for trusler mot ekskjæresten og flere andre straffbare forhold.

VG: Politiet bøtelagt for ulovlig varetektsfengsling. De lokale rutinene hos politiet i Sør-Trøndelag var ikke akseptable.

TV 2: Politijuks for å øke oppklaringsprosenten. Nå skal Oslo politidistrikt slutte med slik talltriksing.

VG: Politikjendis vil at travkusk Atle Hamre løslates. Kan være uskyldig dømt.

VG: Tok tyven på fersken, politiet kunne/ville ikke komme. VG: Beredskapstroppen får ikke yrkessskadeerstatning når de skader seg. VG: Christer Tromsdal vil saksøke Økokrim etter å ha blitt frifunnet i to rettsrunder for voldtektstiltale som uvanlig nok ble ført i retten av Økokrim.

Lokker kriminelle til Norge

Publisert av
57

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)