Oppdatert 15. februar. Sjefen har skyld i 90 % av fraværet, hevder Olga som nå blir rådgiver for regjeringen (VG).
Hva når staten er «sjefen» tro?
TV2: Frykter å bli uføretrygdet når behandling legges ned (staten).
– – –
Regjeringens ekspertgruppe har lagt frem forslag til endringer for å redusere sykefraværet. Det kan nok diskuteres hva av forslagene som er egnet til å få ned sykefraværet eller bare egnet til å få ned sykelønnsutgiftene.
Kutt i sykelønn vil være et insentiv, for den som mottar sykelønna, til å ikke være unødig borte etter at kutt inntreffer. Det kan kanskje også teoretisk tenkes at noen tvinger seg selv tilbake på jobb raskere enn helsemessig forsvarlig? Formelt er det vel legen som friskmelder, men legen vurderer jo også på bakgrunn av den informasjon pasienten gir, eller ikke gir.
Kutt i sykelønn kan innrettes på mange måter. Hvor tidlig kuttet inntreffer, hvor lenge det varer og om noen grupper unntas, kan påvirke i hvilken grad det gir økonomisk effekt for staten, arbeidsgiver og arbeidstaker.
Hva så med de sykmeldte som eventuelt venter på at staten kan gi dem behandling? Manipulering med ventelister og journaler viser at aktører i helse-Norge kan gjøre litt av hvert for å få fine tall under sitt ansvarsområde.
Hvis langtidssykmeldte som venter på sykehusbehandling betyr mindre sykelønnsutgifter for staten/Folketrygden etter en viss tid, så har staten/helse-Norge ikke noe ekstra å vinne på å gi den sykmeldte raskere behandling. Tvert i mot kan det å gi behandling i stedet for å utsette (innenfor eventuell frist) bli en kostnad for den delen av staten som betaler behandlingen. Og noen i helse-Norge tar jo mer hensyn til hvordan akkurat deres egne tall og statistikker fremstår. Helheten er uansett politikernes ansvar.
Økningen til 10-dagers egenmeldinger, og 24 egenmeldingsdager årlig, vil bli en utfordring for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Dette er fravær som arbeidsgiver, og ikke Folketrygden, betaler.
Ved å få langtidssykmeldte arbeidstakere ut i minst 20 prosent arbeid (gradert sykemelding) vil arbeidsgiver få en økonomisk motivasjon for å jobbe med å ordne slikt.
Hva med offentlig sektor og staten selv? Vil de oppleve det samme som private arbeidsgivere?
Det er totalt to og en halv million sysselsatte i Norge (SSB). Staten er Norges aller største arbeidsgiver fordelt på svært mange virksomheter, organer og etater. I tillegg kommer alle fylkeskommunale og kommunale virksomheter med nesten 500 000 ansatte (SSB). Holder man offentlig næringsvirksomhet utenom så anslår SSB at det er 775 000 ansatte i offentlig forvaltning.
Offentlige virksomheter (særlig kommuner) som kan ha tildels manglende/dårlige rutiner, eller ikke prioriterer sykefravær høyt nok, får nå en utfordring. Enda en. Så gjenstår det å prioritere hvor de vil bruke ressursene og kompetansen.
Det blir kanskje for å få de viktigste tallene til å bli finest … (De tallene som er viktigst for kommunepolitikerne/virksomhetslederen. Ikke nødvendigvis viktigst for de som blir syke eller for staten.)
[polldaddy poll=2640863]
Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.
1. Rett fokus.
2. Mot normalt.
4. Skandalen vokser, men følges det opp?
.
TV2: Egenmeldinger (kombinert med andre tiltak) ga lavere sykefravær.
TU, TV 2: Fravær i skolen forplanter seg til jobb.
VG: Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger.
TV 2: Legeforeningen slakter forslag om statsansatte fastleger.
TV 2: Kronprinsesse Mette Marit sykmeldt (Ikke gradert sykmelding 🙂 )
VG: I snitt sykmeldes 9000 hver dag.
VG: Frykter sykmeldte vil presses til å slutte.
TV 2: Stadig flere registrert som uføre.
VG: Sykefravær synker. Tror debatten innvirker.
TV 2: Mange syke har følt seg mistenkeliggjort.
TU: Ekspertenes forslag godt mottatt.
Vårt Land: Stoltenberg: -Viktige innspill. – Gode og interessante forslag.
VG: Høyre: -Svært mye bra i forslaget.
TV 2: 25 dager til å få på plass ny IA-avtale.
