Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Mot normalt

Oppdatert 8. februar. VG: alvorlig skadd i kollisjon med vogntog.

– – –

Yrkessjåfører er ikke mye innblandet i ulykker. Hvis noen har inntrykk av at yrkessjåfører oftere er innblandet enn andre, så må man se på hvor mye de kjører.

I forhold til antall kjørte kilometer er norske yrkessjåfører svært trygge bak rattet i forhold til den vanlige Ola og Kari Bilist.

En TØI-undersøkelse fra 1996 viser at yrkessjåfører hadde 9,5 døde pr 100 millioner persontimer bak rattet. Bilister unntatt yrkesjåfører hadde 20,1. Altså godt over det dobbelte.

Nå kan kanskje noen komme til å innvende at «yrkessjåførene overlever sammenstøtet, mens den vanlige bilisten dør«? Tallene fra slike sammenstøt vil uansett være for små til å endre drastisk på totalen.

Ser man på antall døde pr 100 millioner kilometer, og deler yrkessjåfører inn etter kjøretøytype, så skiller alle andre yrkessjåfører enn tungtransport/lastebil seg markant ut i positiv retning i forhold til personbil. (Døde omfatter både sjåfører og passasjerer.)

Personbil 0,46

Lastebil 0,41

Varebil 0,28

Kombibil 0,19

Taxi 0,15

Buss 0,11

Undersøkelsen er noen år gammel. Kanskje  er forskjellene blitt mindre mellom tungtransportsjåfører og gjennomsnittsbilisten?

Det er press mot tungtransportsjåfører for å kjøre lenger enn lovlig. Tildels underbetalte østeuropeiske sjåfører med en ganske annerledes sjåfør- og trafikkultur er også på veiene.

Kanskje også tvilsomt skodd for norsk vinterføre?

Ofte står de ved grenseovergangene og overleverer «noe kjetting» til hverandre. Ikke alle vet engang hvordan de skal legge det på. Eller om det faktisk er rett dimensjon og at de er i orden. Kravet er at de skal ha kjetting, så ingen kontrollerer om de faktisk utgjør en potensiell fare på norske veier.

Mot normalt …

 

Flere innlegg om trafikksikkerhet:

Fortjener de førerkort?

Er Norge best?

Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken.

Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

Plagsomme fotgjengere?

Muligheter mot møteulykker.

Når ulykken er ute.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Folkehelseinstituttet mener å ha funnet en bemerkelsesverdig sammenheng mellom trafikkdød og inntekt. «Fattige dør oftere i ulykker», er budskapet TV 2, formidler.

Lurer på om noen kunne tipse dem om sammenhengen mellom alder og det å ta risiko. Unge menn i trafikken dør oftere enn voksne. Og i tillegg tjener en 18-åring mye mindre enn en 40-åring, men det er ikke inntekten som gjør at han mister livet, det er gjerne for høy fart etter forholdene.

– – –

Mer om trafikkulykker:

5. februar. TV 2: Trailer kolliderte med personbil i Bergen.

4. februar. TV 2: Kvinne overkjørt av lastebil.

2. februar. Kjedekollisjon og kjettingløse vogntog skapte kaos på E6. (VG, TV 2.) Snøkaos på Sørlandet. Flere utenlandske vogntogsjåfører uten kjetting. (VG). VG: Politiet: -Sjåførene er rene amatører. TV 2: Kraftig snøvær sendte trailere av veien.

VG: En lettere skadd i busskrasj. VG: Kvinne alvorlig skadd i kollisjon med vogntog. E 18, Telemark. TV 2: Ambulanse med pasient ombord kræsjet. To skadd. TV 2: Seks til sykehus etter frontkollisjon i Rælingen. VG: Skadd i frontkollisjon. Riksvei 360, Telemark. VG: Spesialenheten etterforsker bilulykke. TV 2: Alvorlig skadd i kollisjon med trailer. E 14, Meråker, Nord-Trøndelag. VG: Lastebilfører omkom i arbeidsulykke. VG: Fastklemt mellom buss og lastebil etter kollisjon.