personskade | Norske forhold

Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken i Norge er redusert med over 50 % siden 1970. Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden.

I 2009 ser vi ut til å få de laveste tallene på antall skadde og antall drepte som er målt noen gang. (Statistikken går tilbake til 1970). I tillegg kan vi få det laveste, eller en av de aller laveste tallene på ulykker med personskader.

Da kan vi enten lene oss selvtilfredse tilbake og si at vi er flinkest eller heldigst i Europa, eller vi kan se hva vi kan gjøre bedre og sette inn innsatsen der vi forholdsvis har størst nytte.

I EU-landene er andelen trafikkdøde i aldersgruppen 18-24 år forbausende stabil mellom ulike land. Samlet var den på 17 prosent i 2008 (CARE, EU road accidents database).

I norske ulykkesstatistikker er andelen trafikkdøde ungdommer (18-24 år) sterkt økende. I 2007 var 15 prosent av de som mistet livet i trafikken i denne aldersgruppen. I fjor var andelen økt til 24 prosent og hittil i år er 27 prosent av de trafikkdrepte i alderen 18-24 år. De aller fleste trafikkdrepte i denne aldersgruppen er menn (81 prosent).

Til sammenligning er «bare» 61 prosent av de skadde i samme aldersgruppe menn. (SSB).

Det kan vise at unge menn i norsk trafikk er kraftigere overrepresentert i den gruppen som har en adferd som resulterer i dødsulykker og ikke kun skade. Typiske faktorer er at de ofte tar stor risiko, har for høy fart og/ eller at de ikke bruker bilbelte.

Kroppens indre organer KAN kanskje berges i en utforkjøring i inntil 60-70 km/t. Med bilbelte kan en ofte berge livet. Dersom farten er over 70 blir organene ofte så ødelagte at livet ikke berges, eller man blir invalidisert.

Selv om moderne biler er mye tryggere og mer solide enn bilene var for 30 år siden, så er menneskenes fysiske tåleevne i kollisjon uendret.

Dybdeanalyser av norske trafikkulykker i perioden 2005-2008 viser at i over halvparten (55 prosent) av dødsulykkene var manglende førerdyktighet medvirkende.

Manglende førerdyktighet innebærer blant annet «mangelfull informasjonsinnhenting fra sjåførens side, manglende teknisk kjøretøybehandling, hasardiøs kjøring, manglende erfaring bak rattet og overdreven tro på egen dyktighet».

Kan kjøreopplæring som tilpasses førerens personlighetstype brukes mer aktivt?

Noen hevder at flere motorsportbaner gir tryggere sjåfører, andre viser til at det er en myte. I den grad banekjøring skjer under tilpasset pedagogisk veiledning kan den tekniske håndteringen av kjøretøyet kanskje bli bedre, men kan det samtidig skape overdreven tro på egne ferdigheter? Og kan enkelte sjåfører undervurdere at trafikken også er et sosialt samspill med andre aktører som man ikke øver opp ved å «rase fra seg» på en bane noen timer?

Er unge norske menn verre i trafikken enn sine jevnaldrende i andre europeiske land, målt som andel av dødsulykkesoffer i forhold til andre aldersgrupper. Eller er utslagene i statistikken her til lands tilfeldige?

Hva er i tilfelle årsakene til at de norske er verre, og at de er blitt betydelig verre de siste årene?

Kan økonomien spille en rolle? (Norske gutter har forholdsvis bedre økonomi, og kjører mer i fritiden/helgene enn gutter i andre land?)

Veidirektoratet prøver å lokke med gratis teoriprøve for de som står, for å oppmuntre til å lese godt før prøven (TV 2, VG).

Kan straffemetodene spille en rolle? (Norske gutter har råd til et par bøter. Risikosjåførene er ikke redd for å miste livet, men livredd for å miste lappen?)

Kan mer utbredt bruk av varsling pr SMS og GPS om UP-kontroller og fotobokser blant norske gutter enn jevnaldrende i andre land spille inn slik at risikosjåfører lettere unngår kontrollpunkter som kunne luke dem ut FØR ulykker?

Hvordan forklares det at jentene ikke har samme adferd og utvikling?

Har du forslag til løsninger? Delta i debatten.

[polldaddy poll=2401050]

– – – – –

Mer om trafikksikkerhet:

Jenter redder liv.

Når ulykken er ute.

Hvordan redusere ulykkestallene.

Guttehjerner.

Muligheter mot møteulykker.

Plagsomme fotgjengere?

– – – – – – – – – –