Norske helsetopper til California for å lære

Publisert 25. april, 2012 av Norske forhold

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

«Ut på tur – aldri sur.» Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten («bayview») koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT pågår det en konferanse i Oslo – samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Sin egen motstander

Publisert 9. desember, 2010 av Norske forhold

Er åpenhetsforkjemperne i WikiLeaks, frontet av Julian Assange, egentlig sin egen motstander uten at de vet det selv? Tvinger de frem en strengere arkiv- og innsynspraksis? I tilfelle er de ikke de eneste som biter seg selv i halen.

Amazon og Mastercard støtter fortsatt WikiLeaks

Selv om internettgiganten Amazon kastet ut WikiLeaks fra sine servere, ifølge media etter press fra USA, så er det fortsatt mulig å støtte WikiLeaks via Amazon.

Og selv om betalingskortselskaper som Mastercard og VISA har stanset overføringer til WikiLeaks er det fortsatt å mulig å bruke disse kortselskapene til å betale for å støtte WikiLeaks.

Forundret? Det er kanskje både Amazon og kortselskapene også.

Siden flere av de som sprer støtte til WikiLeaks kastes ut av både twitter og Facebook om dagen, er det et åpent spørsmål hvor lenge denne støtten forblir mulig, men klarte jeg å finne det uten deres hjelp så klarer nok de det også uten min hjelp 🙂 Derfor ingen lenke til siden.

Julian Assange - Fører han til mer åpenhet? Faksimile WikiLeaks

Islendingen Herbert Snorrason har hoppet av og vil starte et alternativt lekkasjenettsted fordi WikiLeaks etter hans syn styrte mot å bli et kommunistparti der lederen Julian Assange ikke tålte motforestillinger.

Han får ha lykke til. (Oppdatert: DN: «Nytt Wikileaks» gör revolt mot Assange.)

Inntil videre er det Wikileaks som får overskriftene og er i strid.

Det sentrale for WikiLeaks som organisasjon er nå å få besøk på sine sider og gjennom det hjelp til spredning av informasjon og økonomisk støtte.

For å oppnå dette er de avhengige av å spre nettadressen sin.

IP-adressene til WikiLeaks

Adresser i formatet «wikileaks.org» kan enkelt sperres ved å få DNS-leverandøren til å stanse trafikken fra domenenavnet til IP-adressen kunden har. Nevnte adresse er da også sperret. Foreløpig ligger sidene på wikileaks.ch (i Sveits), men landet er under press fra USA og Frankrike for å kutte tjenesten.

IP-adressen til WikiLeaks. Du kan betale for den med Mastercard på Amazon.

Uansett hvor mye sidene må flyttes rundt omkring på servere med ulike domenenavn så finnes det en adresse som er den samme hele tiden – IP-adressen, en tallkode i fire deler.

Vi kan sammenligne det med et telefonnummer. Man kan si at i stedet for å huske og bruke telefonnummeret til Julian Assange så bruker man heller navnet. Og navnet peker til telefonnummeret.

WikiLeaks har en IP-adresse i Sverige og en i Frankrike. Uansett hvor mange DNS-leverandører som stenger av navnetjenestene slik at de må flytte rundt og få stadig nye navn, så kommer man til WikiLeaks ved å skrive inn IP-adressen i nettleserens adressevindu.

Via en tjeneste fra Amazon kan man spre denne IP-adressen, og dermed spre støtte til WikiLeaks. For å spre denne støtten kan man betale med kortene fra selskapene som ikke ville støtte WikiLeaks!

IP-adressen 88.80.13.160 (som Sveits-adressen peker til) er levert av firmaet PeRiQuito AB i Sverige.

Den andre IP-adressen er 213.251.145.96 . Der står OVH Systems i Frankrike som tjenesteleverandør.

Ikke det snille geniet mot den slemme idioten

Jeg har i et tidligere innlegg stilt spørsmål ved blant annet kildekritikken overfor WikiLeaks i innlegget WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Det står jeg fortsatt ved. I mitt hode er det plass til flere tanker samtidig. Derfor er det greit både å vite hva WikiLeaks sprer og stille spørsmål ved hva dette kan føre til med tanke på åpenhet.

I en strid trenger ikke noen av aktørene ha alt rett, mens deres motstandere har alt feil.

Faksimile av nettsidene på de to IP-adressene

Selv om WikiLeaks sprer informasjon som både stater og bedrifter synes er pinlige, og som media boltrer seg i, betyr det ikke at de skal være immune for kritisk ettergåelse av metoder, utvalg og mulige konsekvenser for de som rammes.

Selv om en person har skrevet noe oppsiktsvekkende i et internt notat om en annen person, så er det ikke nødvendigvis slik at alle som offentliggjør slikt, mot informasjonseierens vilje, fortjener tilbedelse og logrende honnør.

En kanskje utilsiktet effekt av stadige informasjonstyverier kan bli at det enkelte steder utvikles en motvilje overfor å dokumentere i klartekst, arkivere og eventuelt praktisere et visst innsyn for offentligheten.

Media og åpenhetstilhengere ser ikke ut til å ha overskuet mulige innstramminger i praksis for virksomheter som tilpasser seg WikiLeaks-trusselen.

Hva har åpenhetstilhengere tjent den dagen byråkratene i enkelte tilfeller heller bruker koder, egne ordforståelser eller et for utenforstående lite tilgjengelig «stammespråk» i dokumenter som arkiveres?

Eller hva om makulerings- og kassasjonspraksisen gjør at visse dokumenter som arkiveres i dag ikke havner i arkivet for ettertiden, av frykt for at noen skal stjele og lekke dem?

Da har WikiLeaks sin praksis gitt de som ønsker hemmelighold hjelp til å stramme inn rutinene. Av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til andre nasjoner eller selskapers økonomiske interesser er det kanskje bedre å makulere dokumentene, eller privatisere arkivene?

Makt til å ødelegge

Jens Christian Hauge

Praksisen bør ikke være ukjent i Norge der etterkrigstidens mektigste nordmann, Jens Christian Hauge, tok i privat eie/forvaring en enorm mengde dokumenter som således ble holdt utenfor både offentlig innsyn i samtiden og i ettertid.

Flere år etter hans død var dokumenter tilhørende offentlige arkivskapere og bedrifter, som noen kanskje delvis stjal eller underslo (?), fortsatt kun tilgjengelige for de han hadde bestemt skulle ha eksklusiv tilgang.

(Dette er nå endret. Arkivverket har åpnet for alle med «gyldig interesse»!)

Foto fra oevrebotten.com.

Mer om arkiv hos: Depotdrengen: Okkupasjonshistoria og arkiva.

Under trusselen om offentlig innsyn og lekkasjer ble store mengder mulig kompromitterende dokumenter i både offentlig og privat eie om offentlig maktmisbruk brent i Norge, selv i en tid uten internett og der politikerne hadde grei kontroll med rikskringkastingen og pressen. Er det dit Julian Assange og medløperne tvinger de som ikke kan leve med å få dokumentene smurt utover på nettsider?

Det er ikke alltid åpenbart hvem som er på vennenes og på vennenes fienders side.
Det er ikke alltid åpenbart at åpenhetsforkjemperens metoder og praksis betyr mer åpenhet i det lange løp.

Hva om frykten for massivt informasjonstyveri og ukontrollert spredning skaper flere «Jens Christian Hauger» rundt omkring som gjemmer unna … eller makulerer for sikkerhets skyld?

En annen side av dette er jakten på Julian Assange. Skyldig eller ikke skyldig i voldtekter får det bli opp til svensk rettsvesen å dømme.

Selv om han for noen er en åpenhetshelt kan han samtidig være å klandre for andre ting. Og motsatt: Selv om man misliker hans «åpenhetskamp» har han selv krav på den samme grad av taushet og åpenhet om egne forhold som myndigheten gir også andre.

(Oppdatert: Lekket politirapport i VG: Assange rev av meg klærne.)

Selv om han måtte mislike visse lover, normer og taushetsplikt betyr ikke det at de som skal praktisere lovene kan se bort fra dem.

Og en helt annen side igjen er at hendelser i kjølvannet av lekkasjene kan sette fokus på IT-sikkerhet og forsvar mot cyber-angrep hos både myndigheter og bedrifter. Som, igjen vil være en utilsiktet konsekvens av slike angrep og trusler?

[polldaddy poll=4221508]

WikiLeaks på twitter finner du her.

Mer:

VG: Utenriksminister Jonas Gahr Støre fascinert av WikiLeaks-lekkasjer. VG: Norsk selskap stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VG: Bank of America stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VL: USA dyrket kontakt med FrP. VG: Bekymret ambassadør. Jødehatet øker i Norge. VG: Ali Israilov fryktet snikmord i Norge – fikk trygghetsalarm. Ført i sikkerhet til USA. VG: SVs ungdomsparti, Sosialistisk ungdom, speiler WikiLeaks-side. FrPs ungdomsparti, Fpu, vurderer å anmelde politisk motstander. VG: Assange i isolasjon. VG: Pave Benedict XVI hjalp til med å få frigitt 15 britiske marinegaster som ble tatt til fange i Iran. VG: Pakistanske aviser trykket falskt WikiLeaks-dokument. SvD: Riksdagsrepresentanter fra Moderaterna (søsterparti av norske Høyre): Sverige bør fördöma USAs övertramp. VG: Christine Assange tar sønnen i forsvar: -Julian ville aldri voldtatt noen. VG: Advokat: -USA forbereder spionsiktelse mot Assange. DN: Russlands statsminister Vladimir Putin kritiserar Assange gripande. VG: Australias utenriksminister mener lekkasjene er USAs egen feil. SvD: Överbelastningsattacker- vapen för aktivism på nätet. VG: 16-årig gutt fra Nederland pågrepet i Wikikrigen. SvD: Nya attacker att venta. DN: Malmöföretaget Flattr hjälper Wikileaks.

Inspirert av Diktatoren

Publisert 8. desember, 2010 av Norske forhold

Både Knut Storberget, politifagforeningsleder og AP-mann Arne Johannessen og PST fortsetter sin ensidige propaganda for at datalagringsdirektivet (DLD) må innføres.

(Oppdatert 22. desember: Jens Stoltenberg trår også til med skremselspropaganda i VG: Utrygt i Norge uten datalagringsdirektivet. Advarer mot mer terror.)

Man kan undres om de selv er klar over at argumentasjonen er enten uredelig eller kunnskapsløs. PST-sjefens bekymringer for personvernet til terrorister virker å være større enn bekymringene hun eventuelt måtte ha for personvernet til de mer enn 99,9 prosent uskyldige hun ønsker å registrere kommunikasjonen fra når hun stanser målrettet terrorsamarbeid, men ivrer for å heller overvåke alle. Hykleri er ikke pent å se på. (VG: Fullt lovlig å utlevere informasjon om nordmenn.)

Skurkene kan utnytte uskyldige

Bilde fra Justisdepartementets flickrbilder, lovlig manipulert iht lisens. Fotograf Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor.

Skurkene er som kjent de som i størst grad vil være forberedt på å unngå å bli registrert når myndighetene innfører EUs datalagringsdirektiv.

Via kommunikasjonsmetoder som ikke omfattes av direktivet og ved bruk av kryptering vil skurkene enkelt unngå å bli registrert.

USA skal ifølge Cablegate-lekkede dokumenter være skuffet over at Norge ikke klarer å stanse terrorhjelpere. Ironisk nok er det en USA-basert webside som har forsynt al-Qaida-terrorister med et sterkere krypteringsverktøy. De som har noe å skjule vet gjerne at de har noe å skjule, og tar sine forholdsregler.

«Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet.» Det skrev Juristforbundet-Privat i sin høringsuttalelse. Har ikke oppasserne dine lest den for deg, Knut?

Hva så med de som er enige med Storberget og tror at med DLD kan man glemme bekymringene? Har ikke de heller fått med seg at datalagringsdirektivet blir som å fiske med finmasket nett i alle dammer, innsjøer, bekker, elver og hav for å ta potensielt menneskeetende hai?

Skjermbilde fra "Diktatoren" av Charlie Chaplin.

Hvor skal politiet ta ressursene fra til å etterforske også mulige falskt utlagte spor der kriminelle utnytter naive, uvitende eller nettabonnenter med lav teknologikompetanse ved å benytte deres nett til sporbar kommunikasjon?

Mens mistenkte terrorister allerede i dag går fri fra overvåking på grunn av ressursmangel/prioriteringer i PST kan man risikere at ukjente størrelser av fremtidige ressurser kastes bort på å forfølge egentlig uskyldige. (Oppdatert 2. januar: PST kan kun spane på fire personer samtidig. VL.)

Knut Storberget bør få æren for eventuelle justismord når folk som ikke har noe å skjule må ta straffen for noen som har foretatt ulovligheter via deres kommunikasjonsutstyr.

Det trenger ikke være en bombemaker. Kanskje heller en som laster ned barnepornografi eller har ulovlig kommunikasjon av seksuell karakter evt grooming med mindreårige på det trådløse nettet til en uskyldig som ikke har noe å skjule og derfor synes DLD er helt greit. Med stemmene fra AP og Høyre i Stortinget, i beste naive mening, kan slikt bli en realitet.

Mer om å personvern som myndigheter vil ofre på bekvemmelighetens alter: Tvilsom praksis.

Ved for eksempel et samlivsbrudd med bitter kamp om barnesamvær, eller forretningsmessig strid om store verdier kan det tenkes at noen i den delvis lugubre private sikkerhetsbransjen kan hjelpe til å spille motparten ut over sidelinja, mot betaling. Skitne tricks og ulovligheter brukes allerede i bransjen i dag, uten at politikerne, uansett parti, tør eller vil gjøre noe overfor de av dem som eventuelt er tidligere statstjenestemenn og bruker både taushetsbelagt informasjon og nettverk av ekskolleger.

De som vil kan omgå å bli registrert

NB: DLD omfatter i starten ikke innholdsregistrering, men hvor lang tid tar det før noen krever slik tilgang for å bekjempe kriminalitet mer målrettet?

Kryptering av kommunikasjon og evt innhold er forøvrig ikke bare noe skurker gjør. Vanlige folk, private virksomheter og offentlige virksomheter oppfordres av ekspertisen til å kryptere ting de ikke vil like å ha på avveie. Det florerer av gratis hjelpemidler.

Se også Martin Bekkelund: Slik omgår du datalagringsdirektivet.

Knut «Chaplin» Storberget

Justisminister Knut Storberget kan virke som en skuespiller når han later som om han forstår både årsaker og hva som er fornuftige virkemidler i kampen mot de verste skurkene.

Hans komiske alter ego, Charlie Chaplin, var i det minste forutseende, poengtert og morsom da han spilte «Diktatoren«.

Når skurkene ler av Knut «Chaplin» Storberget er det ikke fordi han er morsom, men fordi han er latterlig. Hadde Storberget enda opptrådt i stumfilm (sukk)!

Mer: Propagandaminister uten ryggrad.

[polldaddy poll=3116362]

Mer:

TV2: Slik skal din telefon- og internettinfo lagres. TV2: Storberget ber om FrP-hjelp til å innføre kommunikasjonsovervåking av alle nordmenn.VG: Datalagringsdirektivet: Slik vil AP din internett- og telefoninfo. VG: Storberget innrømmer at informasjon kan komme på avveie, men vil ha datalagringsdirektivet. VL: Regjeringen sier ja, men SP og SV tar dissens. TV2: Regjeringen sier ja til datalagringsdirektivet. VG: APs regjeringspartnere SV og SP: Uklokt å legge fram datalagringsdirektivet nå. VG: Foreslår datalagring i 12 måneder. VG: Info om din telefon og e-postbruk kan havne i alle EU-land.

WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Publisert 3. desember, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 8. desember: VG: WikiLeaks.se: Vi er under et massivt angrep. SvD: Inte Sveriges beslut om utlämning av Assange.

– – – – –

Lekkasjer av informasjon er ikke noe nytt. Politikere, etterretningstjenester, andre myndigheter og bedrifter har i lange tider spredd informasjon via sine kanaler for å oppnå ulike hensikter.

Media har tradisjonelt vært arena for å bringe frem informasjon som noen ser sitt behag i å få formidlet. Alt fra avsløringer i den gode hensikt å sette søkelys på klanderverdig myndighetsbruk via mindre aktverdige mål ved å spre ufordelaktig informasjon eller «drittpakker» som kan være for å ramme noe eller noen i en slags kamp. Anonyme lekkasjer har uansett pleid å ha et ansikt og et navn for de de som vurderer, bearbeider og viderebringer informasjonen.

: Faksimile VG.

(VG: USA-ambassadør. -Barth Eide manipulerte UD.)

Ubehagelig for Barth Eide og ambassadøren, og behagelig for …?

WikiLeaks har snudd opp-ned på dette. Nå er det de helt anonyme som setter dagsorden, og media følger forholdsvis ukritisk med på ferden. (Med få unntak.) Fra å ha regien selv er media blitt aktører i et kappløp om å være først til å skvise og spre mest mulig sensasjonelt ut av materialet WikiLeaks legger ut og dels distribuerer til utvalgte medieaktører som en sikring i tilfelle nettsidene blir tatt ned.

Uvanlig, ulovlig, ubehagelig

Lekkasjer har ikke vært uvanlig. Det uvanlige med WikiLeaks er omfanget og hvem som stadig rammes. Når veldig store mengder informasjon legges ut (hele årganger korrespondanse/arkivkoder fra utvalgte virksomheter) der oppslagene dreier seg om spesifikke saker, skal det ikke særlig fantasi til for å tenke seg at noen faktisk har hatt som mål å få noen av enkeltsakene frem i lyset.

Dersom det om egne forhold lite åpne WikiLeaks, frontet av «åpenhetsforkjemper» Julian Assange ikke allerede er finansiert av aktører som har noe å tjene på noen av lekkasjene, så bør noen i alle fall vurdere å gi ham en julegave som står i forhold til hva de selv oppnår. «Pengebeviset mot Arne Treholt» burde fremstå som en bagatell til sammenligning.

(Oppdatert 6. desember: VG: WikiLeaks offentliggjør liste over strategiske objekter for USA.)

(Oppdatert 6. desember: Sveitsisk bank har stengt Julian Paul Assanges konto fordi han skal ha gitt uriktige opplysninger. Aftonbladet.)

Fra nettsiden WikiLeaks.org

At WikiLeaks, eller noen de står i ledtog med, begår mulige lovbrudd ved å stjele eller formidle klassifisert informasjon som ikke tilhører dem selv, er muligens ikke det verste. Det verste er at man ikke opplever noen kildekritikk overfor prosessen. Hvem, hvordan, hvorfor … Ikke bare hva, når og ukritisk spredning og gjengivelse av det noen totalt ukjente ønsker spredd og gjengitt.

Kildekritikk i en internettverden

WikiLeaks fremstår som et instrument tilpasset internettmedier. Hvem som helst kan like lett som tradisjonelle medier lage saker ut fra det distribuerte materialet. Det utfordrer evnen til å skille mellom snørr og bart(h), skitt og kanel, å vinne publiseringskappløpet eller å vinne på troverdighet og integritet.

En blogger eller tastaturkvikk «nettjournalist» kan like lett bli først til å slå opp en avsløring. På den annen side har dette også noe med troverdigheten som ligger i fagkunnskap og kildekritikk å gjøre.

Normalt ville en tradisjonell redaksjon inneha større ressurser på kildekritikk og graving rundt «Hvem, hvordan og hvorfor» enn en tilfeldig person med nett-tilgang. Den arenaen er det vanskelig å se at media i det hele tatt er villige til å innta når det gjelder WikiLeaks. Ville synet på WikiLeaks ha vært uendret eller annerledes om man hadde visst for eksempel hvem som har noe å tjene på lekkasjene, og hvem som igjen finansierer og gir informasjoner til dem?

Kanskje for ingen, kanskje for noen, kanskje for mange …

Media kunne muligens ha vunnet på den arenaen. Men man skal heller ikke se bort fra at andre aktører, bloggere, eller et «WikiLeaksLeaks» klarer å fokusere på slikt, mens journalister i tradisjonelle medier lar seg ukritisk benytte i anonyme aktørers tjeneste.

Er det vanskelig å se når det ikke er enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter som rammes, men noe mindre håndgripelig som allianser, tillit … og kanskje ironisk nok på lengre sikt også åpenhet og pressefrihet?

(Mer SvD: WikiLeaks visar att hackers äger internet.)

Man kan ikke se fullstendig bort fra at WikiLeaks faktisk i teorien kan være styrt av aktverdige og uegennyttige mål, helt uten maktpolitiske eller økonomiske motiver. Allikevel er det langt derfra til å fastslå at de faktisk er det. Lekkasjer av «diplomat-vurderinger» med mer som kan virke ubehagelige for de det går utover nå, kan i neste omgang vise seg å være vel så pinlige for de som har latt seg bruke uten å evne å frembringe kildekritiske innvendinger.

– – – – –

Oppdatert 8. desember: Se også bloggen Radikalen: En kritisk analys av Wikileaks.

– – – – –

[polldaddy poll=4190882]

Oppdatert 3. desember: VG: – The Cable Gate-arkivet er spredt, sammen med annet viktig materiale fra USA og andre land, til over 100.000 mennesker i kryptert form. Hvis noe skjer med oss, vil de mest sentrale delene automatisk bli offentliggjort. Videre vil arkivene sendes videre til flere nyhetsredaksjoner, skrev Julian Assange under et nettmøte med The Guardian fredag kveld.

Mer:

DN.se: Cyberattack mot Mastercard og PayPal. VG: Akhtar Chaudry: Glad for at PST sa nei. USA tror det finnes bare en stat i verden. VL: Sveitsisk bank stengte Assanges konto. TV2: De nye avsløringene fra WikiLeaks har gjort det vanskelig for amerikanske diplomater å få folk i tale. VG: PayPal stanser overføring av donasjoner til WikiLeaks. VG: Australia vurderte å inndra Assanges pass. SvD: (Svenske politikere opprørt, men ikke overrasket over forretningsknep. Vil ikke kritisere norske politikeres opptreden.) VG: Jonas Gahr-Støre: Ingen politisk avtale på bakrommet. SvD: Assange prövas mot australisk lag. VG: Strøm-Erichsen: -Vi var helt objektive. VG: Siv Jensen: -Fornuftig av regjeringen å fjerne tvilen. VG: Svensk forsvarsminister: – Jeg føler meg ikke lurt. VG: Julian Assange mener hjemlandet Australia har sviktet ham. VG: Politikere: Veldig skadelig for Norges omdømme.

Sannheten

Publisert 8. november, 2010 av Norske forhold

Enkelte saker får oppmerksomhet i media og dermed i samfunnsdebatten. Noen saker kan få mer eller mindre oppmerksomhet eller en helt annen vinkling enn enkelte setter pris på.

Enkelte utenlandske journalister, for eksempel i Storbritannia, kan skrive ting som er langt fra sannhet. Lignende kan vel ikke skje i selveste Norge?

Mange lever av, eller ånder for, å presentere ting på en bestemt måte på bekostning av andre mulige måter å fremstille samme sak på. Eventuelt å holde saken unna et tungt fokus og la dens skjebne bli en notis som drukner i medias utvalgte store saker. Det er svart eller hvitt. De gode mot de onde. Enten har man ideologiske motiver eller man er kynisk styrt av pengebegjær. Hva er sannheten? Hvem sin sannhet? Ta for eksempel Arne Treholt: Var han drevet av pengebegjær eller ideologisk overbevisning? Enten – eller!

Hva med overvåkerne: Var de rene engler da de klarte å sette fast den utrolig farlige skurken? Den eneste i en fiendtlig makts tjeneste? Hva hvis Treholt ikke var den eneste utro tjeneren i norsk forvaltning og politikk: Hvem gikk dermed fri fra fokus?

Norske media vil sikkert informere og avdekke sannheten eller hva?

Mer om Treholt-saken:

Mer om overvåkingssaken:

Hvem trekker og hvem blir trukket?

«De hemmelige tjenesters verden» er i sin natur en verden som de færreste vil ha egen erfaring i å bedømme. Ikke bare skal man der beskytte egne hemmeligheter og sikkerhet. Man driver også mange slags spill. Media er med i dansen, men hvem fører? Det gjelder å få andre til å tro ting, påvirke, informere, desinformere, blottlegge, skjule …

Av og til i den hensikt å få andre til å agere på en annen måte enn de ville ha gjort med annen presentasjon. Drive frem komplotter og trekke i tråder for å vinne kampen om den subjektive sannheten. Jo mindre fakta og etterprøvbar åpenhet, jo sterkere står synserne: De som kanskje har noen anonyme kilder og dermed kan presentere «sannheten». Samtidig er det ikke bare en aktør i dette spillet. Det er fiender, fienders fiender og samarbeidspartnere. Selv Senterpartiet blir amatører innen hestehandel til sammenligning. For å gjøre det enkelt: De gode og de onde. Og fortsatt for å gjøre det enkelt: Hvem som er hva er en annen sak.

Noen har interesse av å fremstille et engasjement som ideologisk: En kamp for ideer, som per definisjon må være det gode. Andre har interesse av å fremstille det samme som forræderi og kynisk pengebegjær.

Ikke en gang mange av de som har hatt sitt virke i og rundt dette kan alltid vite hva som er fakta og hva som er et fortegnet eller feilaktig bilde. «Behov for å vite» er et grunnleggende prinsipp. Det er noe helt annet enn «kjekt å vite i tilfelle …». Eller for den saks skyld: At man måtte ha en opplysningsplikt til noen som ikke visste og dermed ikke kunne ha vondt av det?

: Faksimile Aftenposten.

Var det penger eller ideologi som drev overvåkerne? (TV 2: Overvåkingsskandalen blir skattesak.)

Man uttaler seg ikke når man kan. Selv når man må uttale seg driver man en kamp om sin sannhet. Tillit og troverdighet er ikke grunnleggende verdier i en slik verden, men resultater.



: Faksimile Aftenposten.

Allikevel bør man av respekt for fagkunnskapen lytte når en gammel overvåkingsmann mener å avdekke et komplott mot ham.

(Mer: Aftenposten 8. november 2010: Leif Karsten Hansen: -Et komplott mot meg.)

Uttalelsen om et komplott mot overvåkingsmannen kommer etter at han både har nektet å kommentere (Aftenposten 7. november 2010) og tidligere gitt ulike forklaringer til media om hva han visste og hvilken rolle han hadde i den privatrekrutterte overvåkingsgruppen ved USAs ambassade.

Avsløringene om hans påståtte nøkkelrolle i saken han ikke visste stort om, kom dager før forklaringen/avhøret til Gjenopptakelseskommisjonen i Treholt-saken.

I skyggen av Treholt-saken og ambassadeovervåkingen, starter rettssaken om mulig bedrageri mot staten/ det norske forsvaret. Hvis Siemens SBS taper saken, blir de for en periode utelukket fra å være leverandør til offentlig sektor i Norge. Dette dreier seg om store penger. Korrupsjon og bedrageri eller bare noen ganske uskyldige feilføringer som er ordnet opp i nå? Kampen står om hvem man skal tro på. Ikke hvem som har rett, men hvem som skal få rett.

Hvem er i en posisjon at de kan påvirke fremstillingen?

Noen mektige mediemenn

A-presseavisen Bergensavisen la ut det meste av den hemmelige Treholt-dommen 4. februar 2005, med en innledning av forsvarer Arne Haugestad (her). Slett ikke alle likte denne slags åpenhet og tvil om sannheten.

Noen mener nok det var enklere i gamle Sovjetunionen, som hadde Komsomolskaya Pravda: Ungkommunistenes sannhet. En avis som nær havarerte med kommunismen, som A-pressen kjøpte en god bit av da nåværende TV2-sjef, Alf Hildrum, var konsernsjef der. Null nostalgi og sympati, og 100 prosent pengebegjær formodentlig.

Alf Hildrum

Alf Hildrum. Foto: Eirik Helland Urke. Nordiske mediedager 2010. Gjengitt med CC-lisens.

Da det stormet om eierskapet sto A-pressen/Hildrum fast på å bli værende og hjelpe til å skape en storselgende pengemaskin. Null politikk og 100 prosent penger formodentlig. 13. juni 2007 gikk Hildrum av som konsernsjef i A-pressen og leder i Medier Russland for å overta som sjefredaktør og konsernsjef i A-presse-eide TV2. Måneden etter meldte ABCNyheter at A-pressen selger seg ut i Pravda.

Mer: Alf Hildrum er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. Han er siviløkonom fra NHH og har som politisk bakgrunn blant annet: Mange år i AUF/AP, fylkesleder i Hordaland AUF og personlig sekretær (politisk rådgiver) for Handelsminister Hallvard Bakke i 1978-79. Fra media blant annet: Journalist i A-pressen, der han sto bak en artikkel som førte til statsminister Oddvar Nordlis avgang og banet veien for Gro. Redaktør i Bergens Arbeiderblad (BA). Konsernsjef i A-pressen.

Hallvard Bakke

Det er ikke så lett å finne bilder av NRKs styreleder som er åpne for deling.

På stortinget.no er den mektige mediemannen gjengitt som bildet under:

Mer om ham: Hallvard Bakke er styreleder i NRK. Han er siviløkonom fra NHH og har lang politisk erfaring fra AP i Hordaland. Blant annet har han Forsvarets russiskkurs, har jobbet som seniorrådgiver ved Norsk institutt for strategiske studier (NORISS) og er kjent som en politisk forsvarer av Treholt. I 2005 var han forøvrig kommentator i Bergensavisen, som la ut Treholt-dommen. (Mer: Stortinget.no Biografi, Hallvard Bakke.)

Russland – stormakt eller enkeltmannsforetak?

Eller er det ikke svart/hvitt, kanskje litt begge deler?

«Sannheten» er nå den bestselgende avisen i Russland, og under kontroll av «Putin-venner».

Medlemspin fra VLKSM, ungkommunistene. Bilde: Wikimedia commons.

Om vårt naboland, Russland, sa Norges utenriksminister nylig:

«Maktsentralisering, mangelfulle demokratiske institusjoner som kan balansere og kontrollere den utøvende makt, negativ utvikling når det gjelder pressefrihet og respekten for menneskerettigheter og økende korrupsjon (…) er viktige trekk ved Russland i dag. Dette innebærer også en viss grad av uforutsigbarhet i russisk politikk som vi må ta høyde for.»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Åpningsforedrag ved Forsvarets Høgskole, sjefskurs nr 5, Oslo, 18. august 2010.

Hvem tar høyde for det, og hvilken rolle har denne supermaktens agenter og nye og gamle medløpere?

Når noe prioriteres opp må annet prioriteres ned. Da blir marginale demonstranter utenfor USAs ambassade i Oslo en prioriteringssak mot journalister som bankes opp i Russland. Sistnevnte blir seks setninger i en NTB-artikkel. Da er det kanskje ikke så viktig hvordan grunnleggende rettigheter og friheter, som vi i Norge setter slik pris på, blir behandlet i vårt naboland? (Oppdatert 11. november: Ny etterforsking i annen sak om angrep på journalist.)

(Mer: TV 2: Her «mot-overvåker» Rød Ungdom den amerikanske ambassaden.)

Hvis USA er skurken blir vel «fiendens fiende» vennen om man har bare en tråd å følge.

Mer:

VG: 19 land har spioner i Norge. VG: Politiet skal ha blitt varslet i år 2000 av amerikanerne om SDU-gruppen i Norge. VG: Amerikansk taushetsplikt stopper avhørene. VG: PST avgir rapport – om hva de visste – før helgen. TV 2: Overvåkere på Island rotet i søpla til ambassadens naboer. VG: Rødt krever utlevert de lagrede opplysningene i registeret. VG: Stortingspresident Dag Terje Andersen: -Regner med at Storberget redegjør neste uke. VG: UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai. TV 2: Stortingets visepresident Øyvind Korsberg mener justisministeren er for treg med å redegjøre. TV 2: UD venter fortsatt på overvåkingssvar. VG: USAs ambassadør Barry White tilbød Støre orientering om SDU. VG: Eks-spaner ankom avhør med en nøyaktig maken koffert som Treholts omtalte. VG: Vil granske ambassadene i Norge for skattesnusk. VG: Overvåkerne betalte ikke skatt av inntektene fra USAs ambassade. VG: Overvåkningsskandalene som rystet verden. TV 2: Hevder også israelerne overvåket i Sverige. TV 2: Se sporene som USAs overvåkere etterlot seg. TV 2: Seks land gransker om USA har bedrevet mulig ulovlig overvåking. TV 2: Slik avslørte TV2-journalistene overvåkingen.

Privat overvåking- utenfor kontroll

Publisert 4. november, 2010 av Norske forhold

Privat overvåking av borgere i Norge har i mange år fått være i fred for både politi, politikere og media. I september 2007 uttalte tidligere politiinspektør Leif A. Lier at den private sikkerhetsbransjen er ute av kontroll. Senere er aktørene blitt mange flere, metodene og verktøy blitt mer inngripende og kontrollen er ikke blitt bedre.

– – – – –

Oppdatert 11. november: TV2 avslører at en politiansatt samtidig jobbet med privat overvåking. Gjennom jobben i politiet har han tilgang til de fleste av politiets registre.

– – – – –

Faksimile VG.

Også deler av politiet kan være involvert i ulovlig virksomhet. Hemmelige politirapporter som er distribuert i et svært begrenset antall ble avslørt lekket til media. Det er toppen av isfjellet. Verre er det kanskje med de vanskelig dokumenterbare mistankene om at noen i politiet systematisk lekker informasjon til utenforstående. Det kan være ekskolleger i den private sikkerhetsbransjen, næringsdrivende med fristende åpen lommebok eller rett og slett bare harde kriminelle uten politierfaring. Penger, dop og sex kan typisk være betaling – og senere pressmidler.

(Oppdatert 6. november: VG: Overvåkerne hadde tilgang til politiregistre.)

Mer:

–En del ekspolitifolk driver med lignende.

– … den som ikke har noe å skjule.

Man vil helst ikke tro slikt om betrodde politifolk … hedersmenn … samfunnsstøtter. Det var knapt så jeg selv trodde det da et familiemedlem fortalte at politiet henviste henne til å bruke et navngitt privat etterforskingsfirma da hun ville anmelde det som virket som en åpenbar politisak. Firmaet var drevet av en eks-kollega av politimannen som mottok anmeldelsen. Denne businessen er retrettvei for mange som ønsker å praktisere politikompetansen sin i friere former enn under myndighetenes begrensninger og kontroll.

Faksimile Dagbladet.

Dagbladet oppsøker en pensjonert politimann (- som politiet lar være i fred.)

Tiden vil vise om noen våger stikke hånden inn i dette vepsebolet i kjølvannet av TV2s innledende avsløring. Avsløringen er en kunngjøring av hverdagen for et ukjent antall personer som livnærer seg på privat overvåking etter å ha pensjonert seg, sluttet frivillig eller blitt kastet ut av myndighetenes offisielle tjenester.

Mer:

–Big business.

–Rett fokus.

Noen uttaler at det stortingsoppnevnte Kontrollutvalget for etterretning-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) må granske overvåkingssaken som TV 2 har avslørt. Dette utvalget har kun fått i arbeidsoppgave å føre kontroll med norske myndigheters bruk av de norske hemmelige tjenestene.

Privatpraktiserende overvåkere, enten det er politifolk på fritiden eller tidligere ansatte i spekteret av norske hemmelige tjenester/politi/Forsvaret ligger utenfor utvalgets kontrollområde.

Utvalgets oppgave er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av offentlige myndigheter, og som har til formål å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser («rikets sikkerhet»). Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som har andre formål, for eksempel politiets alminnelige kriminaletterretning og trafikkovervåking, omfattes ikke av kontrollområdet.

Riktignok kan de også se på andre tilfeller. Det er ikke opp til lederen alene å avgjøre det, men hele utvalget.

Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i Norge og organisasjoner som ikke har tilhold her. Tilsvarende unntak er gjort for virksomhet som angår utlendinger hvis opphold i Norge er knyttet til tjeneste for fremmede stater. Dette unntaket er særlig myntet på diplomatisk personell. Utvalget kan likevel utøve kontroll også innenfor disse områdene, dersom særlige grunner skulle tilsi det. Hvorvidt slike grunner foreligger, er det utvalget selv som avgjør.

Det er opp til politikerne å eventuelt innføre fungerende kontroll av den stadig mer omseggripende private overvåkingen som i stor grad er utført av folk med bakgrunn som statstjenestemenn. Noen også med tilgang til blant annet politiets aktive systemer og informasjon via sine «private nettverk».

Finnes det politikere og overordnede som evner å hindre aktive politifolk å delta i, informere eller gjøre tjenester for slike privatpraktiserende nettverk? Eller er man fornøyd med å lage noen krusninger om USAs ambassade og la dette miljøet med ekspoliti og overvåkere få fred igjen?

[polldaddy poll=2619610]

Mer om saken:

–Tunga rett i munnen.

Mer om den private sikkerhetsbransjen og statsansatte i deres tjeneste:

Dagbladet (2007): Vil alltid operere i gråsonen. NRK: Diesen advarte mot samrøre (av forsvarspersonell).

Mer om ambassadeavsløringene:

VG: Stortingspresidenten: -Nå må vi få svar på om norske myndigheter har kontroll.

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet sier til TV 2 at de kjente til ekskollegenes overvåking for ambassaden, men at de mente den ikke var ulovlig. TV 2: Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil angrer på at han ikke stilte flere spørsmål om hva slags jobb tidligere politiansatte skulle utføre. VG: Tidligere Kripossjef var mellommann mellom ambassaden og politiet. TV 2: Tidligere Kripossjef hadde nøkkel til overvåkingsgruppens lokaler. VG: Starter avhør av SDU-ansatte mandag eller tirsdag. TV 2: UD venter fremdeles på svar fra amerikanerne. VG: Svar fra amerikanerne kan komme mandag. (I VG: Stadig nye forklaringer fra eks-overvåker Leif Karsten Hansen, men fortsatt ulike virkelighetsbeskrivelser i forhold til anonyme politikilder.) VL: USA: Overvåket ikke nordmenn. VG: Treholtspaner skal ha vært sentral i oppbyggingen av den private overvåkingsgruppen. VG: Støre venter fortsatt på svar. TV 2: USA bekrefter overvåkingsgruppe i Norge. VG: USA: -Overvåkning ikke rettet mot nordmenn. VL: Østfoldpolitiet skal etterforske – på bakgrunn av en helhetsvurdering av informasjon, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. TV 2, VG: Østfoldpolitiet har fått i oppgave av Riksadvokaten å etterforske den private overvåkingsgruppen med ekspolitifolk. VL: Partiet Rødt har anmeldt overvåkere til Riksadvokaten. TV 2: Riksadvokaten inn i ambassadesaken. VG: Advokat Harald Stabell reagerer på at politiet ikke har satt i gang etterforsking av navngitte overvåkere. TV 2: Stabell mener politiet må etterforske overvåkerne. TV 2: Sjekk utstyrslisten til de hemmelige overvåkerne. VG: Dagfinn Høybråten (KrF). -Utrolig om PST ikke informerte regjeringen om aktiviteten. TV 2: PST visste ikke om «ekskollegers» overvåking for ambassaden. (TV 2 gjengir blant annet observasjoner av, og samtale med, tidligere politiavdelingssjef i Kripos Ivar Follestad.) TV 2: Anonyme kilder i UD og politiet sier de tror amerikanerne lyver om å ha fått godkjenning fra norske myndigheter. VL: Justisminister Knut Storberget er åpen for å se på reglene for hvor politi- og etterretningsfolk kan ta seg jobb når de slutter.

Tunga rett i munnen

Publisert 4. november, 2010 av Norske forhold

TV2 har avdekket det de kaller systematisk overvåking av nordmenn. Dette skal være foretatt av personer som blant annet har bakgrunn fra norsk politi, overvåkingspolitiet (tidligere POT, nå PST), Kripos og Forsvaret.

Faksimile TV2.

Foreløpig er det kun Hallgeir Langeland som sier at dette er ulovlig. Skandaløst og ulovlig, sier SV-representanten i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Han har nok rett i at det er skandaløst. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er ulovlig. Kanskje har han også rett i at noe er ulovlig, men hva, og av hvem?

Amerikanerne har svart til TV 2 at de har avklart dette med norske myndigheter. Det er også i henhold til den instruksen de selv har å forholde seg til, så det virker naturlig.

(Oppdatert 5. november: VG: Aarebrot sikker på at USA har fått tillatelse. TV 2: Stoltenberg: -Vi må til bunns i dette. Tidligere PST-sjef Arnstein Øverkil til VG: -At tidligere PST-ansatte skal ha gjort dette, er svært, svært alvorlig. Det er det ingen tvil om.)

Når justisminister Knut Storberget klart avviser å ha kjennskap til dette, er han forsiktig med å karakterisere virksomheten som ulovlig. Det skal han undersøke nå. Etter at TV 2 spurte ham. Han har derimot visst om «de sivile jobbene». Hva han burde forstått eller undersøkt nærmere er noe annet.

Mer om ulovligheter politifolk «ikke vet» at ekskolleger driver med:

–Privat overvåking – utenfor kontroll.

–En del ekspolitifolk driver med lignende.

–Big business.

Når flere personer som har spisskompetanse og nettverk innen nettopp politietterforsking, etterretning og antiterror får «sivile jobber» på den amerikanske ambassaden, virker det i overkant naivt, ja, kanskje skandaløst hvis justisministeren faktisk ikke visste … eller ikke skjønte … eller ikke i det hele tatt gjorde noe for å få klarhet i om noe ulovlig foregikk. (Oppdatert 4. november: Siv Jensen har oppdaget det samme, VG.)

Men Knut Storberget er kanskje farlig naiv og lite vaktsom over slike krenkelser mot norske innbyggere?

Faksimile VG.

TV 2 melder at regjeringen ikke visste noe om denne virksomheten. Det kan bety at noen i for eksempel PST og eventuelt Politidirektoratet ikke har funnet det bryet verdt å informere politisk ledelse. Da har de kanskje vurdert virksomheten og funnet den enten lovlig eller latt det være tyst om det siden det er ekskolleger.

TV 2 har funnet ut noe av dette ved journalistisk virksomhet. De har observert «mistenkelig virksomhet», spanet, filmet, identifisert folk, sjekket deres bakgrunn, samlet inn og registrert informasjon. Ikke ulikt en stor del av det som SDU-agentene skal ha bedrevet. Og journalistene har visst vært avslørt lenge før de presenterte seg.

Hvis de norske ekspolitifolkene eventuelt har gjort noe ulovlig ser det i første omgang ut til å kunne være brudd på personopplysningsloven, som gjelder for dem, men i liten grad for journalister og opinionsdannende virksomhet.

(Oppdatert 4. november: Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon bekrefter dette til TV 2 og VG.)

Alvorlige krenkelser av den loven ser det ikke ut til at justisminister Knut Storberget og Datalagringsdirektivtilhengere i politiet bryr seg særlig hardt om. Eventuell kritikk fra Storberget og co på det grunnlaget vil avsløre hykleri.

Mer om politikere og Datalagringsdirektivet:

Hvem er Norges dummeste politiker?

Uttalelser fra PST kan tolkes som at de ikke har oppfattet det dithen at ambassaden og deres lokale løpegutter har bedrevet politioperativt arbeid. Hva de eventuelt ellers har visst, og lukket øynene for, er det ikke sikkert vi får vite.

Kulturen med at statsansatte i «hemmelig tjeneste» eller under diplomatisk dekke tar freelance-oppdrag for egne private nettverk og viser manglende respekt for både norsk lovverk, konvensjoner og andre lands jurisdiksjon er ikke ukjent for denne regjeringen. Både Jonas Gahr Støre og Grete Faremo kan sies å ha akseptert slik virksomhet om man ser deres kun utad tøffe ord, men lite handling overfor statstjenestemenn som driver butikk i butikken, sist i forbindelse med Skah/Hopstock-saken.

Mer: Alvor bak farsen.

(Oppdatert 4. november: – Det er betenkelig at norske politifolk med erfaring fra de hemmelige tjenester benytter sin kompetanse for en fremmed makt. Det må man stille spørsmål ved, sier advokat John Christian Elden til TV 2.)

(Oppdatert 4. november: Helga Hernes sier til TV 2 at EOS-utvalget må på banen. Jaså, har politikerne gitt dere mandat til å også granske ekspolitifolks og andres private etterretning eller er det behendig holdt utenfor denne folkevalgte kontrollen?)

Har USA fått nordmenn til å gjøre noe nesten like ille i Norge som Faremo og Støres undersåtter gjorde overfor Marokko? Ulovlig og skandaløst…? Da er det bare en ting for ryggradløse politikere å gjøre. Tut med ulvene, og unngå speil de nærmeste dagene til dette går over.

Mer:

VG: Overvåkingen er midlertidig stanset inntil lovligheten er avklart. Hevder å ha fått godkjennelse fra norske myndigheter. TV 2: USA holder tett om overvåkingsstans. VG: USA beskyldes også for overvåking rundt ambassaden i Danmark. VG: USA-ekspert, professor Ole O. Moen: -Amerikanerne er lettere paranoide. TV 2: Eks-agent mener norske myndigheter klart visste hva ekspolitifolkene drev med. VG: Dette er USAs hemmelige terrorregister. TV 2: USAs ambassade lover samarbeid rundt TV2s avsløring. VL: Tidligere norske polititopper drev privat overvåking for USA. TV 2: Dette er lokalene de jobbet i. TV 2: Aftenpostenredaktør Harald Stanghelle: -Tviler på om regjeringen visste. VG: USA sier norske myndigheter var informert. Justisminister Knut Storberget sier han ikke visste noe.

Prisen på en politiker

Publisert 3. november, 2010 av Norske forhold

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.

Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

–Noen går – politikerforakten består.

–Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

–En tillitserklæring.

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.

Våpen dreper – dobbeltmoralen lever

Publisert 28. oktober, 2010 av Norske forhold

Mer fra WikiLeaks: VG: Krekar-organisasjonen Ansar al-Islam omtalt 184 ganger i WikiLeaksdokumentene.

– – – – –

«Gi meg heller en ærlig politiker man kan være enig eller uenig med, enn en rådgiverstriglet konfliktsky snakkemaskin.»

NRK avslører at norskproduserte våpen faktisk brukes og at de virker. En rekke medier følger opp den sensasjonelle avsløringen: At kundene faktisk benytter det de kjøper fra norske våpenprodusenter – og at både sprengstoff, rakettdrivstoff og våpenstyringssystemer faktisk virker. Hvem skulle ha trodd noe slikt? Tja, enkelte politikere kanskje?

(Tilsvarende avsløringer om svenske våpen har stått i svenske medier.)

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Mer: TU: Norske våpen dreper best.)

Resultatene fra NRKs graving i dokumenter fra WikiLeaks er bare en noe mer innholdsrik suppe enn hva som er blitt servert i flere varianter siden journalist Erling Borgen fikk avslag fra NRK på visning av dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» i 2006. En film som fikk terningkast 1 av Dagbladets Astrid Meland, og det fikk hun gjennomgå for.

De norske hemmelige tjenestene var med på å stanse denne filmen, ifølge Erling Borgen.

Norske våpeneksportører er forholdsvis åpne om sine kontrakter med både USA og andre land. Kongsberg Gruppen kunne for eksempel nylig fortelle at de har inngått en ny kontrakt på levering av våpenstyringssystemet Protector til US Army.

Bildet viser kjøretøyer med våpenstyringssystemet Protector montert. Foto: Kongsberg Gruppen.

Enkelte politikere er ikke fullt så åpne om krig og fred og våpen og sånn, men inviterer gjerne media med seg på sykkeltur, for å ha noe politisk å skrive om.

«KONGSBERG also has a sales office for the PROTECTOR in Washington, DC, USA.» Det kan man lese på våpenprodusentens nettside. Ambassaderåd og våpenselger Tom Ivar Stie jobber forøvrig på den norske ambassaden, er en del av ambassadørens stab og har fått diplomatisk immunitet av norsk UD og Jonas Gahr Støre. 25 prosent av hans lønn er dekket av våpeneksportører, men formelt er han ansatt av Innovasjon Norge, så hvem kan vel laste Jonas Gahr Støre for dobbeltmoral eller uklare prinsipper når han sier nei til en sponsoravtale for en skipsfartsrådgiver, men ja til en våpenselger ved samme ambassade?

I tiden frem til Nobels fredspris skal utdeles 10. desember får vi ganske sikkert oppleve enkelte norske politikere som snakker om fredsnasjonen Norge. At de nevner for eksempel Hurum-bedriften Chemring Nobel (ja, det var Nobel) like mye kan man vel ikke forvente, men et minimum bør være å forvente at de skjønner hvordan sprengstoff, våpen og sånn virker, selv om det er produsert i Norge, kanskje i en delvis statseid bedrift og muligens solgt via en sponset ambassaderåd under Gahr Støre og UDs vinger.

Politikere som forstår og offentlig erkjenner at våpen er potensielt dødelige, at soldater kan komme til å drepe og at Norge er med på det fordi vi faktisk støtter denne kampen, slike politikere kan man respektere. Ikke fordi man nødvendigvis er enig med dem, men fordi de forholder seg til realiteter.

Politikere som snakker om bare våpendeler og «åssen kunne vi vite det ‘a» fremstår som om de ikke kunne ha funnet opp sprengstoffet selv, men de sto muligens farlig nær da det smalt.

Jeg hadde gladelig gitt mer enn en penny for å få vite hva som surrer rundt oppi hodet på daværende statssekretær Raymond Johansen, tidligere SV-politiker, nå partisekretær i AP, når han til TV 2 tilsynelatende behersket snakker om norsk våpeneksport som om det var skruer og muttere. SV-magasinet Ny Tid, som i headingen kunngjør «hvori opptatt Orientering», forteller noe annet.

Faksimile fra Ny Tid - "Hvori opptatt Orientering" - grunnlaget for dannelsen av partiet SV.

Noen mener kanskje at regjeringen (og særlig SV) har noe å tape på at regjeringskolleger innrømmer fakta, og at de er med på seilasen. Tror de at de klarer å lure andre enn seg selv?

Gi meg heller en ærlig politiker man kan være enig eller uenig med, enn en rådgiverstriglet konfliktsky snakkemaskin.

Mer:

VG: NATO-sjef advarer mot WikiLeaks-publisering. VG: Varslerlegenden Daniel Ellsbarg viste støtte til Wikileaks. VG: Al Jazeera presenterer WikiLeaks dokumenter om Irak. TV 2: WikiLeaks: Al-Qaida fantes ikke i Irak under Saddam Husseins regime.

VL: Krig i Afghanistan og Irak god butikk for norsk våpenindustri.

NRK: Brennpunkt: Norske våpen i Israel. Slik gjorde vi det.

Noen ulykkeserfaringer

Publisert 9. oktober, 2010 av Norske forhold

I trafikkulykker med omkomne eller alvorlig skadde er det flere faktorer som kan påvirke ulykkesutfallet.

Ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen (UAG) har siden 2005 dybdegransket alle dødsfall på norske veier. Målet er å lære, og bruke denne kunnskapen for å forebygge andre ulykker.

Fra Ulykkesanalysegruppens årsrapport 2008, Statens vegvesen, region øst.

Norge nevnes ofte som en av de ledende nasjonene i verden innen trafikksikkerhetsarbeid, i selskap med land som Storbritannia, Sverige og Nederland. Kan vi lære noe av erfaringer fra for eksempel USA?

(Oppdatert 10. oktober: VG: Google tester selvkjørende biler med håp om lavere ulykkestall.)

I det vi kan kalle «privatbilismens hjemland» (USA) har trafikkforskere nylig (8. oktober 2010) publisert en rapport med konklusjoner basert på analyser av et stort antall trafikkulykker med dødelig utgang i perioden 2004-2008.

Med sine 37 000 vegtrafikkdrepte og nesten 6 millioner politirapporterte vegtrafikkulykker med personskade årlig (2008) har de et datagrunnlag som kanskje kan fortelle ting man ikke så lett ser når man beskuer de årlige norske ulykkestallene på beskjedne 212 trafikkdrepte og 8541 skadde i fjor.

Mange av funnene kan sikkert virke banalt logiske. Det gjør dem ikke mindre viktige å ta hensyn til:

-Eneulykker (ulykker med kun et kjøretøy involvert) er vanligst.

-Nesten ni av ti slike ulykker skjedde på steder typisk det vi i Norge kan kalle landevei.

-Den største prosentdelen av dødsulykker, uansett antall kjøretøyer involvert, skjedde på veier med fartsgrense 55 miles pr hour, noe som tilsvarer 88 kilometer i timen. (En vanlig fartsgrense utenfor tettbygd strøk i USA.)

–Åtte av ti dødsulykker skjedde på tørr vei og under normale værforhold.

– – – – – – – – – –

Faksimile fra Make Roads Safe/FIA.

Michael Schumacher, sju ganger Formel-1-verdensmester, er trekkplaster i det internasjonale bilsportforbundets (FIA) trafikksikkerhetskampanje. Mange unge menn som er innblandet i ulykker på veiene leker kanskje selv «Michael Schumacher»?

Mer: VG: Lekebil i Lexus-klassen. En eventyrblanding fra de gamle V10-motorene i Formel 1.

– – – – – – – – – –

-Henholdsvis to av tre eneulykker og fire av fem ulykker med flere kjøretøyer skjedde på rettstrekninger.

-I både dødsulykker med ett og to kjøretøyer var det oftest kun en person i bilen.

-Ved eneulykker var det betydelig større innslag av ulykker på kvelds- og nattestid enn ved ulykker mellom flere kjøretøyer. Nesten fire av ti eneulykker skjedde i mørket.

-Ved eneulykker var mer enn fire av ti sjåfører ruspåvirket. Andelen var betydelig lavere, men fortsatt høy, ved ulykker som involverte flere kjøretøyer.

Figur fra rapporten.

(Hvordan i all verden de amerikanske trafikkforskerne har klart å finne to ruspåvirkede sjåfører i nesten fem prosent av dødsulykkene med kun et kjøretøy, har jeg ikke funnet noe svar på.)

-Majoriteten av dødskrasjene ved alle ulykkestyper på dagtid involverte ingen ruspåvirket sjåfør (NB: Mørketall er antatt, og ikke fanget opp i rapporten).

-Ved ulykker på dagtid var det fire til sju ganger flere dødsulykker der sjåføren ikke var ruspåvirket enn der sjåføren var påvirket. Dette må selvfølgelig tolkes i forhold til andel påvirkede sjåfører totalt, men sammenlignet med ulykker i mørket vises noe annet interessant: I mørke, og mørke med vegbelysning, var det vanligere med ruspåvirket ulykkessjåfør enn ikke ruspåvirket ulykkessjåfør ved eneulykker.

Til slutt: Forskerne påpeker at mye er ukjent når det gjelder menneskelige faktorer som årsaker til ulykker. Det ligger store mørketall og ukjente faktorer i hvor mye distraksjon av fører og menneskelige feil innvirker på dødsulykker. Det er mye lettere å måle og finne årsaker ved kjøretøy og veiutforming.

Bare å være klar over det, kan være nyttig for de som jobber med trafikksikkerhet også her til lands.

[polldaddy poll=3897694]

Mest lest om trafikksikkerhet/ -ulykker sist uke, pr 9. oktober:

Mest lest om noen andre tema:

Mer:

TV 2, VG: Tre menn til sykehus etter trafikkulykkke. Lastebil kjørte på traktor som traff møtende personbil. E6, Ringebu, Oppland. TV 2: Mann omkom i frontkollisjon på E18, Sandefjord, Vestfold. VG: Bil i brann i Oslofjordtunnelen. Riksvei 23, mellom Frogn i Akershus og Hurum i Buskerud. TV 2, VG: En omkommet etter kollisjon mellom flere personbiler og lastebil. E18, Sandefjord, Vestfold. VG: To alvorlig skadd i kollisjon på Sennalandet. E6, Alta, Finnmark. VG: To omkom i kollisjon mellom personbil og vogntog nord for Majavatn. E6, Grane i Nordland. VG: Jente (4) påkjørt i fotgjengerfelt. Kvinnelig fører stakk av. Politiet etterlyser vitner. Bygdøy allé, Oslo. VG: To 12-åringer til sykehus etter kollisjon mellom syklist og fotgjenger. Sande i Vestfold. VG: Her smeller det oftest ved rygging. TV 2: Dansk rockeband i grøfta med turnebuss. E14, Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: To alvorlig skadd da BMW-fører mistet kontrollen, kom over i motgående kjørefelt og traff møtende bil. Skjoldskiftet (Fanavegen), E 39, Bergen, Hordaland. VG: Ryggeuhell koster en halv milliard i året. VG: Bilfører omkom – tre passasjerer til sykehus etter utforkjøring ved Årnes. Riksvei 175, Nes i Akershus. TV 2: Kvinne døde etter påkjørsel i Bodø. (Blir regnet som trafikkdødsfall i september da hun døde av ulykkesskader innen 30 dager etter ulykken.) VG: To ungdommer tiltales etter dødsulykke på riksvei 15, Eid i Sogn og Fjordane. VG: Mann, kvinne og tre barn til sykehus etter frontkollisjon i Østerdalen. Riksvei 26, Engerdal, Hedmark. VG, TV 2: Polsk mann omkom i frontkollisjon. Kom over i motgående kjørefelt. Riksvei 35, Ringerike, Buskerud. VG: 16-årig jente på moped overkjørt av bil. Bårdshaug, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: To omkommet og flere skadd i kollisjon mellom vogntog og personbil. E8, Balsfjord, Troms. VG: Rekordmange personskader etter elgpåkjørsler i år. VG: Motorsyklist omkom i utforkjøring. Bolsøybrua, fylkesvei 64, Molde, Møre og Romsdal. VG: Flere biler av veien – en skadet. TV 2: Slik ser bilen ut etter møtet med elgen. VG: Trygg Trafikk advarer: -Uten refleks er du først synlig på 25 meters hold. VG: Skremmes av dødslek. «Chicken out»: Barn legger seg ned på veibanen. Deretter er det om å gjøre å ligge lengst når bilene nærmer seg. VG, TV 2: En person bekreftet omkommet i trafikkulykke mellom Kråkstad og Holstad. E18, Ski, Akershus. TV 2: (18-åring «kjørte villmann» i pappas bil. Nabo. -Flaks at ikke liv gikk tapt.) TV 2, VG: En omkommet og fire skadd i trafikkulykke i Vest-Oppland. E16, Nord-Aurdal kommune i Oppland. TV 2, VG: To alvorlig skadet i frontkollisjon da bilist kom over i motsatt kjørefelt ved Rypefjord. Riksvei 94, Hammerfest, Finnmark. VG, TV 2: Motorsyklist mistet livet ved utforkjøring i sving. Riksvei 120, Hurdal, Akershus. VG: Hardt skadd i kollisjon da bil under slep havnet i motgående kjørefelt. Riksvei 7, Ål, Buskerud.

Slett ikke nok

Publisert 26. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 12. april. VG, TV 2: 46-åring fra Somalia tiltalt for førerprøvejuks.

– – –

Kravet om at innvandrere med førerkort fra nærmere angitte land må kjøre opp på nytt har ingenting med rasisme eller forskjellsbehandling å gjøre.

Forskjellsbehandlingen har heller gått den andre veien i mange år. Og det vil fortsette.

Gyldige norske førerkort. Faksimile Statens vegvesen.

For å få norsk førerkort har alle som har kjørt opp i Norge måttet dokumentere praktiske og teoretiske ferdigheter. De som har kunnet legge frem et førerkort fra for eksempel Tunisia har sluppet med en enkel praktisk test.

Det er velkjent at i enkelte land kreves det ikke mer enn noen sedler i lomma på tjenestemannen, eller å kjenne de rette, for å få førerkort og diverse tillatelser. Den nye regelendringen vil ikke endre på det faktum, men en del færre land er det i alle fall på lista for enkel innløsing. (Nettavisen: Så lett blir falske førerkort ekte.)

Et førerkort fra et land med mangelfull trafikkopplæring, andre klimatiske forhold, en uakseptabel trafikkultur etter norsk målestokk eller et land der korrupsjonen er mer praktisert på lavere nivå, dokumenterer ikke nødvendigvis hverken praktiske eller teoretiske ferdigheter til å kjøre i Norge. Dette vil også i stor grad få fortsette, delvis under beskyttelse av EØS-regler.

Bulgarsk førerkort. Foto: Statens vegvesen

Begrunnelsen for innstrammingen var trafikksikkerhet:

Bakgrunnen for dette er ulykkesstatistikken, som viser at en del innvandrergrupper er betydelig mer utsatt i trafikken enn nordmenn. Eksempelvis har menn fra Midt-Østen og Afrika dobbelt så høy ulykkesrisiko som norske menn. Dessuten er kjøreopplæringen i mange av landene mangelfull, og det kan ofte være vanskelig å få bekreftet at førerkortet er ekte.

Siden menn fra Midt-Østen og Afrika var nevnt som eksempler på sjåfører med dobbelt så høy ulykkesrisiko, så er det verdt å også påpeke at innstrammingen kun i svært liten grad rammer menn fra land i disse områdene. Kun tre nordafrikanske land omfattes.

Innstrammingen vil gjelde folk fra Albania, Algerie, Argentina, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Egypt, Filippinene, Indonesia, Kina, Kroatia, Makedonia, Malaysia, Mexico, Moldova, Montenegro, Peru, Singapore, Serbia, tidligere Sovjet, Sør-Afrika, Taiwan, Thailand, Tunisia og Venezuela.

Allikevel er ikke trafikksikkerheten for norske trafikanter mer respektert enn at det fortsatt skal være lov til å få norsk førerkort uten krav til å hverken dokumentere evne til å lese norsk eller å forstå en teoriprøve uten hjelp/juks.

I mange år har ingen hatt kapasitet eller kompetanse til å avsløre at enkelte tolker svarer på vegne av førerkortkandidaten, som altså kan bestå norsk teoriprøve uten å forstå noe som helst av skilting, bremselengder og enkel norsk.

Et annet problem som innstrammingen ikke løser er førerkortsøkere/ -innehavere fra Pakistan, Tyrkia, Somalia, eller et hvilket som helst annet land, som legger frem førerkort utstedt på deres navn i Litauen, Bulgaria eller et annet land som inngår i EØS.

Omfanget er ukjent, men frykten for å bli stemplet som rasist, og frykten for å velte EØS-avtalen kan gjøre at trafikksikkerheten fortsatt må vike.

Tungtransportsjåfører som har tillatelse til å kjøre på sommerføre i Hellas får også slippe til på norske vinterveier, selv om de ikke vet inn og ut på kjettingene og ikke har opplæring i norsk vinterkjøring.

Uansett hudfarge og nasjonalitet er det også fortsatt mulig å få førerkort i USA for 200,- kroner, og bytte det inn i norsk når man er gammel nok dersom man fikk førerkortet i en delstat med 16-årsgrense.

Da er ikke trafikksikkerheten så viktig allikevel.

Faksimile fra avisen Fremover.

Mer om trafikksikkerhet.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

Relatert:

Det skjer også i andre land. TV 2: Premier League-stjerne arrestert for førerkortjuks.

Hvem skal beskyttes?

Publisert 25. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert. VG: Fremdeles ingen mistenkte.

VG: Meling utnytter Krekar-situasjonen.

TV 2, Vårt Land: Meling vil diskutere Krekars sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge, fratatt alle innvilgede rettigheter og erklært ved rettskraftig dom å være en trussel mot Norges sikkerhet. Allikevel er han her i landet.

Andres liv settes i fare. Hans svigersønn, på tilfeldig besøk, ble skutt fra svalgangen utenfor familiens leilighet i Oslo. Naboer og deres familier ble skremt av aktiviteten Krekar tiltrekker seg.

Så lenge Krekar er i Norge har politiet ansvar for hans sikkerhet. Å ivareta et høyt sikkerhetsbehov for en Krekar i frihet må nødvendigvis gå på bekostning av andre politioppgaver.

Hvem er det som best fortjener politiets beskyttelse i Norge? Tja, Krekar prioriteres trolig langt foran dine meldinger om innbrudd, ran og «hverdagskriminalitet». Når det er sagt så ville nok en hvilken som helst ærlig nordmann med samme akutte behov fått samme beskyttelse, så lenge politiet har kapasitet.

Når kapasiteten er begrenset må det prioriteres. Og norske myndigheter (Jonas Gahrs Støres UD) uttalte i fjor at Krekar har et spesielt beskyttelsesbehov, og derfor må få lov til å være her i landet, og ikke i Irak dit Norge sender andre med utvisningsvedtak.

Utsnitt fra Dagbladet.no 25. januar 2010.

– – –

Her følger mer informasjon om Krekar:

Mullah Krekar heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad, og er født 7. juli 1956. Han kom til Norge som overføringsflyktning fra FN (kvoteflyktning) i 1991, ble innvilget flyktningestatus og fikk senere oppholds- og arbeidstillatelse, og i 1998 også bosettingstillatelse i Norge.

Etter at Krekar fikk innvilget flyktningestatus i 1992 ble han ikke værende i Norge, men reiste i perioder tilbake til landet han flyktet fra. Han var politisk aktiv i irakisk Kurdistan, og i desember 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som hadde som mål å opprette en selvstendig islamistisk stat i Nord-Irak. Gruppen er betegnet som en terrorgruppe.

Her i Norge stiftet han i 1994 Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. I januar 2003 ble han sendt tilbake til Norge.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt pga. mangelfulle bevis av hensyn til vitnenes sikkerhet.

I april 2003 ba han om politibeskyttelse og hevdet at en navngitt leiemorder fra en konkurrerende organisasjon (PUK) ville drepe ham.

I 2006 ble det kjent at han er oppført på USAs terrorliste, og like etter på FNs terrorliste.

8. november 2007 dømte norsk Høyesterett enstemmig at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet (mer om dommen).

I mai 2009 ble det kjent at norske myndigheter har inngått utleveringsavtale for irakiske kurdere som garanterte deres sikkerhet. Irakiske kurdere ble senere utsendt, tildels med tvang. UD, under ledelse av Jonas Gahr Støre, uttalte allikevel at Krekar slapp å sendes ut fordi han hadde et særlig beskyttelsesbehov.

I juli 2009 ble det kjent i norske medier at selvstyremyndighetene skriftlig garanterte at Krekar ikke ville bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Jonas Gahr Støre uttalte imidlertid at garantien ikke var god nok.

I september 2009 ble Krekar avhørt, mistenkt for terrorfinansiering i Sveits etter å ha hatt jevnlig kontakt med terrorarresterte i Sveits.

I desember 2009 krevde journalistunionen i Australia at Krekar utleveres til landet og etterforskes for drap og krigsforbrytelser. Bakgrunnen er Krekars rolle i drapet på en australsk kameramann i 2003.

I januar 2010 ble han utsatt for antatt drapsforsøk i Norge.

Fremdeles er han her.

Noen mener kanskje at så lenge det finnes væpnede konkurrenter/fiender av Krekar i Irak, så fortjener han særlig beskyttelse i Norge? Og da veier det tyngre enn rikets og andre innbyggeres sikkerhet? (Oppdatert 26. januar: VG: Krekar-advokat: Nå må han få lov til å bli i Norge.)

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 25. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. De er så glad i rompa mi.

3. Full før fem.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

Vårt Land: Aktuell debatt: Truer Islam norsk kultur?

TV 2: (Spekulasjon om gjerningsmennene ble overrasket av at svigersønnen lå på rommet.)

TV 2: Krekar er svært upopulær blant kurdere i Norge.

VG: Tidligere polititopp tror amatører står bak.

VG: Detaljert informasjon om Krekars leilighet på Facebook.

VG: Krekar i skjul på hemmelig adresse.

TV 2: Slik har mulla Krekar levd 19 år i Norge.

Eksempelets makt

Publisert 7. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert. VG: Støre og Gore la frem gale tall.

– – – – –

Klimatoppmøtet i København hevdes av enkelte å dreie seg om klodens være eller ikke være. Målet er å oppnå forpliktende avtaler om å endre adferd. (TV 2: Avgjøres jordklodens fremtid her?)

De som kjemper for å endre holdninger og adferd har generelt tre typer virkemidler for å få andre til å innta en annen holdning. To av dem er pisk og gulrot. Man kan bruke tvangsmidler og/eller belønning. For å bruke disse virkemidlene er man avhengig av å ha maktmidler til å gjennomføre dem. Myndigheter har gjerne slik makt overfor egne innbyggere i noen sammenhenger.

Delegatene på klimatoppmøtet har i utgangspunktet ikke makt til å tvinge eller lokke andre lands myndigheter og innbyggere, men prøver med frivillighet å oppnå avtaler om å endre adferd.

Det tredje virkemiddelet man generelt har i slike sammenhenger er informasjon og eksempelets makt. Dersom man ikke har pisk og gulrot, eller tror det ikke vil være tilstrekkelig, burde det være naturlig å satse desto mer på informasjon og eksempelets makt.

En annen ting er at hvis man sier andre bør gjøre slik og sånn, og selv gjør man noe helt annet, så vil troverdigheten i budskapet man sier bli redusert.

At ikke alle delegatene tar like hardt på det («verdens undergang«), illustreres av at 140 privatfly og 1200 limousiner er bestilt av klimadelegatene.

Budskapet fra toppmøtet kan kanskje oppfattes slik:

«Gjør som vi sier, ikke som vi gjør. Ellers går verden til h… Og det er DIN skyld ikke vår.»

Faksimile fra Dagbladet 7. desember 2009.

(Dagbladet: Redder klimaet i limo.)

Det spiller ingen rolle hva delegatene slipper ut av anbefalinger fra møtet. Signalet fra deres handlinger kan av mange bli oppfattet som at det utelukkende er de andres jobb å redusere sin velferd og forbruk for å redde verden, ikke klimadelegatenes («maktpersonenes»).

Og slik kan vel alle da tenke: Det teller da ikke hva jeg gjør når klimadelegatene selv slipper ut mye mer enn lille vanlige meg?

Når maktpersoner sier «vi er alle i samme båt», så betyr det at DU skal ro.

– – – – – – – – – –

[polldaddy poll=2352514]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

VG: Dansk politi kritiseres for overdreven maktbruk. VG: Ny massearrestasjon i København. TV 2: Aktivister vil prøve å okkupere «Købens» havn. Vårt Land: Tutu krever klimabistand til fattige land. Vårt Land: Kirketopper og klimaaktivister til København. TU: Havene forsures i vanvittig tempo. TU: Fire avfallsbrønner i Nordsjøen har hatt lekkasjer. TV 2: 900 arrestert i København. VG: Rannveig (22) arrestert under klima-bråket. TV 2, VG: Norske demonstranter pågrepet i København. Vårt Land: 1200 norske klimaaktivister på vei til København. TV 2: Kronprinsen: -Jeg er et dårlig forbilde. VG: Politimann skadet etter steinkasting. Vårt Land: Massiv demonstrasjon. VG: Opp mot 100 000 demonstrerer i København. TV 2: Vi vil ikke oppføre oss som reker. TV 2, VG: Stoltenberg tok opp klimaforslag med Obama. TV 2: Politiet til aksjon mot demonstranter. TV 2: Isfjell driver mot Australia. VG: EU gir milliarder til klimatiltak i u-land. VG: Obama klimapratet så tidsskjemaet sprakk. VG: Hissige klimaforhandlinger i København. Vårt Land: Danske kirker dropper klimakiming. VG: Brundtland: -De rike landene må betale mer. TU: Obama trenger ikke vente. TU: Over 20 000 lobbyister. VG: Norge støtter Danmarks hemmelige klimaarbeid. VG: Spår flere og varmere hetebølger. Politiken.dk: EU vil flytte bistandspenger til klimahjelp. Aftenposten: Energidirektoratet makter ikke å toppe sin egen energiattest. TV 2, Vårt Land: Gro Harlem Brundtland: Obama gir klimahåp. TV 2: Stoltenberg vil ikke gi Obama klimakritikk. VG: Klimaverstingen i København. VG: Tryglet og gråt foran klimasjefene. Danmarks statsminister åpnet møtet med det ikke særlig overraskende budskapet: Vi er forpliktet til å handle (VG).

H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Publisert 13. november, 2009 av Norske forhold

Oppdatert. Jeg har sjekket VGs påstand om «3900 svineinfluensadødsfall i USA» opp mot USAs offisielle tall.

VG bløffer kraftig i forhold til CDCs statistikk. De offisielle tallene er 593 døde fra april til august og 672 døde fra 30. august til 31. oktober. Det blir tilsammen 1265 døde. Nettavisen bruker også det tallet samme dag som VG påstår det er 3900.

Det kunne vært interessant å få en forklaring fra VGs redaktør på hvorfor de melder 3900 svineinfluensadøde når USAs offisielle statistikk selv melder om samlet 1265 døde av svineinfluensa og sesonginfluensa. Er det dette udokumenterte estimatet som ligger til grunn for VGs påstand? I tilfelle er det verdt å peke på at kilden også opplyser at de 22 millioner amerikanerne skal ha blitt smittet bare siden midten av oktober. Hvor troverdig er en slik kilde? Eller velger VG/NTB å sile ut noe de presenterer som fakta mens annet i samme artikkel siles ut som fleip?

Fra CNN 12. november 2009.

Kjempebløff i VG 12. november 2009

(Under er artikkelen slik den var før jeg sjekket VGs påstand.)

– – – – – – – –

Hvis smitte- og dødstallene som Folkehelseinstituttet har lagt frem for Norge er bortimot riktige, og hvis tilsvarende tall for USA (i VG) er riktige, så har svineinfluensaen vært sju ganger mer dødelig i USA enn i Norge.

Vi går da ut i fra disse tallene:

Norge 630 000 smittede og 17 døde. Det blir 0,27 døde pr 10 000 smittede.

Tallene VG påstår er fra USA: 22 millioner smittede og 3900 døde. Det blir 1,77 døde pr 10 000 smittede.

På bakgrunn av det er det merkelig dersom WHO mener Norge skiller seg ut med spesielt høy dødsrate i forhold til smittetall.

Her er det mange feilkilder.

La oss ta bare to. Hvis USA har underestimert smittetallene så blir det forholdsvis flere døde pr 10 000 smittede. Om tallene i media stemmer så mener USA at 7 prosent av befolkningen er eller har vært smittet.

Det er rundt halvparten av hva FHI foreløpig mener er tilfelle i Norge, og vi skal ennå ikke ha nådd toppen.

FHI meldte for to dager siden at 800 000 var smittet i Norge. Etter at media hadde publisert tallene kom en korrigering ned til 630 000. Hvis FHI har et for høyt anslag på smittede i Norge så blir dødeligheten tilsvarende mye lavere.

Er det sannsynlig at begge har rett? I tilfelle har virus A H1N1 foreløpig vært «dobbelt så smittsomt» i Norge som i USA, i forhold til befolkningstall. (Selv om Norge er et land med mindre smittefare ifølge VG.) Men samtidig har det i tilfelle vært sju ganger mer dødelig i USA enn i Norge.

Om en uke kan FHI komme til å fortelle at de norske smittetallene er mye høyere, samtidig som vi ikke har fått forholdsmessig like mange dødsfall. Da vil forskjellen på norsk og amerikansk dødsrate være enda større.

(Oppdatert 18. november. VG: «Færre blir rammet av svineinfluensa». Rettere sagt influensalignende sykdom. TV 2: 22 døde, hvorav 20 med alvorlige underliggende sykdommer.)

Kanskje FHI burde dobbeltsjekke sine tall? Og kanskje media burde gjøre det samme?

Alternativt burde noen finne en medisinsk forklaring på den enorme forskjellen. Er andelen mennesker med alvorlige underliggende sykdommer, som dermed er i risikogrupper for å dø av influensa og andre infeksjoner så mye høyere i USA enn i Norge? Og hva gjorde USA eventuelt bedre enn Norge for å hindre smittespredning?

[polldaddy poll=2247374]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 12. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

3. Ledelse uten gangsyn.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Oppdatert: Mer om svineinfluensa:

Troverdig gjetting?

Første modige norske journalist i saken.

VG: Første H1N1-dødsfall i Danmark.

TV 2: (Påfallende lite av andre typiske sesonginfeksjoner. Bedre smittehygiene kan være en forklaring.)

TV 2: Tidligere influensa kan gi immunitet.

TV 2: Kommuner kritiserer statens vaksinefordeling.

VG: Bob kunne ha overlevd.

VG: Helsedirektoratet ga feil svineinfluensainformasjon til Stortinget.

VG: 9000 telefoner på en måned. (Det er mindre enn en av 500 innbyggere. Langt flere stemmer på dansedeltagere i en underholdningskonkurranse i løpet av noen minutter.)

TV 2: Ukrainsk «superinfluensa» sprer frykt. VG: Vaksinert ble så svimmel og kvalm at hun ikke klarte å gå.

TV 2, VG: Kvinne døde av influensa i Stavanger. Sykehuset nekter å opplyse om hun var vaksinert. VG: 35 rapporter om alvorlige bivirkninger. VG: Vaksinert i garderoben etter semithriller.

Ikke for tidlig?

Publisert 9. oktober, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 10. november. TV 2: Obamabesøk blir en utfordring.

3. november. VG: Her er Obamas 24 timer i Oslo.

Mange ble overrasket over at Barack Obama fikk Nobels fredspris. Obama selv også. Mange synes det var for tidlig. Obama uttalte at han ikke fortjener prisen og at det ikke er sikkert han klarer å gjøre det han har sagt. Han har jo ikke fått utrettet noe ennå, bare pratet om hva han vil prøve å gjøre. (Siste.no: Blandede reaksjoner, En skandale. VG: Svekker Nobelprisen. Meningsløs fredspristildeling.)

Jens Stoltenberg har i en NTB-distribuert artikkel uttalt at Obama ikke får prisen for tidlig.

Faksimile fra siste.no

Vi får tolke Stoltenberg i beste mening. Han mener nok ikke at Obama burde fått prisen tidligere. Før han var innsatt som president. (På andre forsøk ble avleggelsen av presidenteden riktig (TV2). Ikke alltid lett med disse ordene.)

Men var det egentlig personen Barack Obama som fikk prisen? Eller var det president Barack Obama?

Han fikk prisen for sine visjoner. Ord han har sagt, ikke gjerninger han har gjort. Ordene kommer fra personen Obamas munn, men midlene og makten for å gjennomføre dem tilligger presidenten i USA. The Office of President of the United States of America.

Tildelingen blir også sett på som en hjelp i arbeidet med å få gjennomført visjonene. Få folk til å gjøre slik Obama vil. Eller slik the Office of President of the United States of America vil? (TV 2: Obama: -A call for action.)

Obama ble valgt som president fordi han var flinkere med ord enn konkurrentene. Flinkere å få folk til å tro. Tro på det umulige? Yes, we can?

Nobelkomiteen tror på det. På ordene. Tror de så sterkt på ordene at de er blitt realiteter?

På spørsmål om hva han vil si til kritikere som hevder at tildelingen er populistisk, svarte Jagland:

– Da vil jeg si at man må se realitetene i verden, mer er det ikke å si om det, svarte komitélederen (Vårt Land).

Foreløpig er realitetene forholdsvis uendret, Jagland. Mer er det ikke å si om det. Ord endrer ikke på det, men handling kan endre det.

Da gjenstår bare å levere resultater, Obama. Eller the Office of President of the United States of America.

Utenriksredaktør Tim Marshall i Sky News viser til at foreløpig har ikke Obama levert annet enn de samme ordene som dusinvis av misser.

– Men la oss gi prisen til Miss World neste år. Hvert år kommer Miss World på scenen og sier at hun ønsker verdensfred og en verden fri for atomvåpen, og det er selvfølgelig et håp og noe å hige etter.

Blir Obama en ny miss?

[polldaddy poll=2098035]

Relaterte artikler:

30. oktober. VG/ 28. oktober. TV 2: Ber Obama respektere amerikansk grunnlov og innhente kongressens tillatelse før han mottar en tittel fra en annen nasjon.
22. oktober. TV 2: Obama har med «beistet» til Oslo. (En skuddsikker bil, ikke svigermor). TV 2: Politiet frykter for Obamas sikkerhet i Oslo.

VG: Obama krever handling, ikke bare ord fra Karzai.

TV 2: Obama-feber på Nobels Fredssenter.

VG: Første AP-politiker som kritiserer Nobelkomiteens avgjørelse. TV 2: I kø for å kanskje se Obama. VG: Drakamp om Obamas Nobel-penger.

Etter at Nobel-prisen kan ha skapt et uønsket soft inntrykk av Obama i forhold til hva de ønsker av endring i Russland, måtte Hillary Clinton sette skapet på plass i en tale til russiske studenter (VG). Tidligere fredsprisvinner kritiserer Obama for å lukke øynene for menneskerettighetsbrudd i Iran (Vårt Land). Svensk journalist tippet riktig vinner, og vant 50 000, etter å ha sett artistlisten for en uke siden (DM, R).

TV 2: Flaut eller fremsynt? (Er Nobelprisen en utmerkelse for utført arbeid eller en gjettekonkurranse for fremtiden?) VG: Kan gi Obama problemer på hjemmebane. VG: Et hån mot døde afghanske barn. VG: Russland øyner bedret forhold til USA. TV 2: Jagland forberedt på å bli upopulær i Europarådet. Vårt Land, VG: Jagland slår tilbake mot kritikerne. TV 2: Jensen ber Jagland vurdere sin stilling. VG: Folkets dom: 43 prosent ja. TV 2: Tildeling møtt med undring i amerikanske medier. TV 2, VG: Castro positiv. VG: Statsledere hyller Obama. Gir bort pengene, Jagland turde ikke vekke Obama, Han var veldig takknemlig, CNN latterliggjør Nobelkomiteen. TV 2, VG: Stoltenberg ringte og gratulerte. VG: Obama snakker om fredsprisen. VG: Han kan utvikle et voldsomt ego. Vårt Land: Stoltenberg: -Spennende og fremsynt. VG: Støre: -Spennende. siste.no: Obama kommer til Oslo. (Ikke alene. VG: Oslo vil bli en festning. TV 2: Forventer kaos i Oslo.) VG: Obama åpner for å gi Taliban en rolle i Afghanistan. (Ifølge en talsmann for hans kontor.)

SvD: En spøk. Mer: SvD, DN, YH, HD, Politiken.dk. FN-sjef roser Obama. D: Afghanistans president støtter pristildelingen. BLT: Påvirker veivalg i Afghanistan. Sjokkerende valg. DN: Bare resultat teller.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: USA

Norske helsetopper til California for å lære

Sin egen motstander

Amazon og Mastercard støtter fortsatt WikiLeaks

IP-adressene til WikiLeaks

Ikke det snille geniet mot den slemme idioten

Makt til å ødelegge

Inspirert av Diktatoren

Skurkene kan utnytte uskyldige

De som vil kan omgå å bli registrert

Knut «Chaplin» Storberget

WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Uvanlig, ulovlig, ubehagelig

Kildekritikk i en internettverden

Sannheten

Hvem trekker og hvem blir trukket?

Noen mektige mediemenn

Alf Hildrum

Hallvard Bakke

Russland – stormakt eller enkeltmannsforetak?

Privat overvåking- utenfor kontroll

Tunga rett i munnen

Våpen dreper – dobbeltmoralen lever

Noen ulykkeserfaringer

Slett ikke nok

Hvem skal beskyttes?

Eksempelets makt

H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Ikke for tidlig?