Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.

Glattere politikere

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.


– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.