Norsk integreringsdebatt er blitt temmelig forutsigbar. Omtrent hver gang noe negativt skjer, ender det med at Islamsk Råd Norge får lov til å definere hva som er problemet og foreskrive løsningen (mer «dialog» med dem).
Det blir ikke noe burkaforbud i Norge, men debatten kan bli interessant og avklarende dersom media ikke lar ekstremistene spore av en debatt med burkakritiske muslimer. (Oppdatert 27. februar. Stoltenberg og Halvorsen vil ikke ha burkaforbud.)
Norske islamister har allerede vunnet kampen om definisjonene i norske islamdebatter. Burkaforbud er etter deres påstand intoleranse, innskrenking av kvinners frihet og hat mot islam. De trenger ikke en gang antyde rasisme.
Det kan være nyttig å ha klart for seg forskjellene på ulike plagg. Forslag om forbud gjelder de til høyre (niqab, burka) og ikke de til venstre (hijab, tchador) på illustrasjonen:
Faksimile Aftenposten.
De sjeldne tilløp til prinsipiell kritikk mot islamisme/ politisk islam i Norge blir avfeid av islamistene med at «dette ikke er noe problem i Norge og mer dialog er løsningen». Slik unngår ekstremislamistene å bli avslørt.
Mohyeldeen Mohammad er «røyket ut av hulen» (Aftenposten), men talsmenn for ekstremislam som opptrer mer langsiktig taktisk, og er mer ordflinke enn ham, har fremdeles definisjonsmakt og styrer islamdebatten i norsk offentlighet.
(Delta i debatten på: Mohammad og hvor mange røvere?)
Blant de som har vunnet rollen som talsmenn for «alle muslimene» i Norge er det mange islamister. Talsmennene som stadig opptrer i media er velutdannede, smarte (utspekulerte?) og veltalende og skjønner nok utmerket godt at Norge ikke vil la deres forkvaklede islamisme slippe til gjennom frontdøra. Derfor prøver de stadig å innføre sin ekstremislam gjennom bakdøra.
De er usedvanlig dyktige til å spore av debatter og fordumme kritikk som liberale muslimer og andre setter frem. Mohammad Usman Rana og Lena Larsen er blant de som mestrer avledningsmanøvre meget godt. (Mer.)
Mer håpefulle enn kunnskapsfulle politikere og debattledere/journalister fører dialog og debatt der en kjerne med ekstreme islamister stadig får være representanter for «muslimene». Men politikere og media tror de snakker med liberale representanter for alle muslimer, eller tør de ikke snakke med andre enn islamistene?
Samme utvikling har skjedd i mange andre land. «De siste tjue årene har ulike politiske islamistiske krefter lyktes med å skape en selvsensur på redaksjoner» skriver den svenske muslim, journalist og forfatter Dilsa Demirbag-Sten.
Sara Azmeh Rasmussen, flyktning fra Syria og skribent i Aftenposten, har tidligere konkludert med at ”flertallet av norske muslimske organisasjoner har forankring i en fundamentalistisk form for islam”. Hun peker blant annet på Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet. (Han er salafist og forøvrig gift med Lena Larsen.)
Muslimsk studentersamfunn (MSS) later i noen sammenhenger utad i media som om de representerer en liberal stemme, men viser i handling at de støtter opp under personer og holdninger som er ekstremistiske og farlige. (Mer.)
Burka i Afghanistan, fra Wikipedia.
Det finnes muslimer som er motstandere av politisk islam (islamisme) og deres politiske redskap burka eller niqab.
- «Den muslimske kanadiske kongressen», en gruppe som går mot praktisering av islamsk lov i Canada, ber myndighetene forby bruk av burka på offentlige steder.
- Imam Hassen Chalghoumi ønsket forbud mot burka og niqab på offentlig sted i Frankrike. I tillegg syntes han ikke særlig om jødeforfølgelse. Det har resultert i drapstrusler og angrep på huset hans fra islamister.
- «Min mening er at vi ikke kan tillate burka i Norge. Det har ingenting med religion å gjøre og det er kvinneundertrykkelse«, sier Bijan Gharakhani som er leder i Buskerud innvandrerråd. For Gharakhani handler dette om en ukultur som har bredt seg fra enkelte muslimske land til Europa. -I mange land bruker jo kvinnene bare hijab, og det mener jeg er godt nok i Norge også, sier han.
- «Et flertall av muslimer i Vesteuropa og Danmark er velintegrerte og bidrar til samfunnet. Og et flertall af danskene er åpne og ønsker å inkludere muslimer i samfunnet. Men danskene ønsker ikke politisk islam (islamisme). Og burka er en del av politisk islam«, uttalte den liberale danske muslimen Naser Khader. (Sosialdemokrater, de Konservative og Dansk Folkeparti støttet forbud, mens statsministerpartiet Venstre var imot. Regjeringens forslag ble en innstramming, uten generelt forbud.)
Islamistiske talsmenn i integreringsdebatter ønsker nok et helt annet samfunnssystem enn flertallet av dem noen kanskje tror de representerer.
Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 18. februar.
1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.
3. Avslørt.
4. Heisann, den heisen husker vi.
5. Støtter norske muslimer denne mannen?
Rektor vil ta opp spørsmålet på møte, men tror ikke det er ekstremister ved Høgskolen i Oslo (Vårt Land).
SvD: Forfatter Kader Abdolah risikerer dobbel fatwa for sin moderniserte koran og en roman om Muhammed der profeten fremstår som løgnaktig, voldsom og maktsyk.
Radikale muslimer rekrutterer småkriminelle på gata i Oslo (Vårt Land.)
Vårt Land: Skoler med mange innvandrere avviser hijabforbud. Vårt Land: Regjeringen prøver å finne lovhjemmel til å stoppe skoler som hemmer integreringen. Kristne privatskoler prostesterer. VG: Muslimsk vekkelsesbølge i Oslo. VG: FrP vil stramme inn på statsborgerkrav.
Vårt Land: Ap støtter burkaforbud. KrF har ikke bestemt seg, men uttrykker skepsis til forbud. Vårt Land: (India) Lærebok avbilder Jesus med sigaretter og øl. VG: Flere dansker konverterer til islam. (Ca 70 på et år. Hvor mange som rømmer fra islam sier artikkelen ingenting om.) P: Færre dansker støtter burkaforbud. Vårt Land: FrP vil forby burka og niqab på offentlig sted. Vårt Land: Ap-politiker vil forby burka.
