By og bygd – på stønad og trygd

Norsk innvandringspolitikk og trygdeytelser lokker til seg ufaglærte, men bidrar ikke til å lokke særlig høyt kvalifisert arbeidskraft til landet.

Brochmann-utvalget leverte nylig en 526 siders godt underbygget rapport som de har jobbet med i to år: NOU 2011: 07 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.

Selv de mest tungnemme ville kunne få med seg at Norge ikke lenger kan gjemme sine i verdensmålestokk særdeles rause trygdeordninger og sosiale ytelser bak å være en ukjent og perifer utkant i verden … hvis de hadde lest rapporten. Det spørs hvor mange politikere som gidder sette seg grundig inn i saker de i utgangspunktet kanskje føler vil bli en ubehagelig sak å støtte. Man kan jo risikere et uheldig medieoppslag som skremmer bort velgere eller forarger sponsorer?

Da er det kanskje lettere å overse fakta og håpe at norske trygdeytelser, gratis helsehjelp og sosiale ytelser blir en godt bevart hemmelighet i Norge.

Faksimile Dagsavisen.

Mer i Gunnar Stavrums blogg: Trygd en magnet for ufaglærte.

Spørsmålet er hvor lenge Norge klarer å være verdens sosialkontor før velferdsordningene faller sammen, fordi politikerne ikke ser seg i stand til å finansiere ordninger som de via andre sider av sin politikk skaper for høy belastning på.

500 millioner mennesker i Europa kan via EØS-avtalen lett skaffe seg tilgang til norske trygdeytelser. Alt som kreves er en dags arbeid og dermed medlemskap i Folketrygden, med de rettigheter det innebærer.

Det er ikke bare begrenset til arbeidsinnvandring fra Europa, men den delen er vel lettest å debattere uten å bli stemplet. Innvandrere har selvfølgelig krav på ytelser på samme måte som andre, og økonomiske ytelser kan lovlig flyttes med til andre land med andre kostnadsnivå.

Til og med ulovlige innvandrere (oppdatert 1. juni; som for eksempel den etterlyste Raess Dawlatzai) har visse rettigheter til sosiale ytelser og viktig helsehjelp, enten finansiert av den kommunen de befinner seg i eller av Folketrygden. I praksis kan også helsehjelp som ikke er akutt, til ulovlige innvandrere og andre (som altså ikke er medlemmer i Folketrygden), bli «gratis» hvis man går ut i fra at legen sender giro og ikke krever forskuddsbetaling.

Foto: Statsministerens kontor.

Hvis norsk politikk er  «By og bygd – på stønad og trygd» så er det ikke bare en trygdemottaker i Oslo med et søskenbarn på Gjøvik som nyter godt av den.

Graver man litt i det så finner man kanskje også ut at norske trygdeytelser indirekte finansierer slavedrift på landsbygda i Pakistan, men det er vel mindre viktig enn import av en ny arbeiderklasse, nye LO-medlemmer som i teorien er tenkt å være ens velgere og sponsorer?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Nav-ansatte kritiserer egne arbeidsmetoder.

VL: Nav fikset samboer til ungkar.

VG: Høyre savner grep for unge uføre.

VG: Sykefraværet øker i norsk industri.

Kom med svartelistene

Om lovfestede rettigheter og overgrep begått av offentlig ansatte mot innbyggere de skal betjene.

– – –

Lovfestede rettigheter og plikter hjelper ikke når saksbehandleren i offentlig sektor ikke kan regelverket. Selvfølgelig kan regelverk av og til oppfattes som vanskelig, uoversiktlig og fullt av juridiske tolkninger som en saksbehandler ikke har kompetanse til å forstå. Det skal imidlertid aldri være noe forsvar for at offentlige saksbehandlere ikke prøver å skaffe seg kunnskap om hvilke regler de har å følge og hvordan disse skal forstås.

(Oppdatert: Personvern er også rettigheter. VG: Du blottlegges av det offentlige.)

Det er en grunn til at rettsapparatet har makt til å veie kolliderende hensyn mot hverandre. Det blir feil når ukyndige saksbehandlere skal bli «dommere».

Enkelte opplever også at saksbehandlere presser dem til å droppe rettigheter. Dette er utslag av den makt saksbehandlere har. Kanskje på tide å stramme inn pliktene og noe skjønnsmakt? (Eventuelt gjøre noe av saksbehandlernes skjønnsbruk overprøvbar av andre instanser, noe den ikke er i dag.)

Det er veldig bra at saksbehandlere kontakter andre, for eksempel brukernes interesseorganisasjoner for å få kunnskap. Dessverre kan noen oppleve at saksbehandleres egen stolthet og forvaltningens innebygde «bedrevitenhet» hindrer at de åpenbarer hva de ikke vet. Og dermed hindrer at de søker ekstern hjelp. Derfor bør de som tross alt innser sine egne begrensninger, og aktivt prøver å gjøre noe med det, heller oppmuntres og roses enn å oppleve det som at de henges ut til spott og spe.

Interesseorganisasjonene burde kanskje heller gi en «stjerne i boka» til de kommuner og statlige kontorer som ber dem om hjelp. Så får heller de som avsløres i feil uten å ha prøvd å innhente hjelp fra brukerorganisasjonene oppleve den kanskje ubehagelige delen av medias oppmerksomhet? Selv om interesseorganisasjonene kjemper en kamp rettet mot lovgiverne (rikspolitikerne) så er det mye viktigere å bevisstgjøre og oppdra de som praktiserer regelverket, i kommuner og etater.

Frontlinjebyråkratene, de saksbehandlerne som brukeren vanligvis kommer i kontakt med, har mye juridisk makt i offentlig sektor. De trenger ikke nødvendigvis å ha juridisk kompetanse for å forvalte den juridiske makten. Dessverre resulterer det i problemer for mange brukere.

Dersom saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og rettighetsbrudd hadde blitt «straffet»  på en eller annen måte, kunne det være en motivasjon for ellers veldig omdømmeorienterte kommuneledere/etatsledere til å gjøre noe med det. Uten konsekvenser for dem selv, er det lettere å nedprioritere slikt.

Man kan se tester av alle slag når det gjelder for eksempel private tjenesteleverandører. Det finnes muligheter for å gjøre lignende for kommuner/etater også, mye basert på allerede foreliggende offentlig informasjon.

  • Noen eksempler: Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra kommunene, Helsetilsynets rapporter, domstolsavgjørelser, saker til Sivilombudsmannen, Riksrevisjonens rapporter om statlige virksomheter, klagesaker til ulike nemder, pasientombudene, Statistisk sentralbyrå/KOSTRA med mer.
  • I tillegg kan den nye Offentleglova gi innsyn i anonymisert informasjon i enkeltsaker, nærmere avgrensede utvalg av lignende saker, og man kan be kommuner og etater lage og gi deg egen statistikk mv.

Interesseorganisasjonene har kanskje også gjort seg noen erfaringer?

Hvis interesseorganisasjoner eller media for eksempel lager en offentlig oversikt der kommuner/etater får minuspoenger i forhold til andel brudd/feil, vil man kanskje se at flere får lyst til å gi brukerne det de har krav på? (Brudd i forhold til antall saker/behandlinger.)

Noen kaller det benchmarking. Det er mange ledere og politikere gjerne for. Kaller man det derimot svartelister så vil de ikke vite av det, og i alle fall ikke havne der.

[polldaddy poll=3258128]

Flere innlegg om forvaltning, makt og ansvar:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2 må få honnør for å løfte frem dette temaet, selv om TV-seere flest gir blaffen i viktige samfunnsspørsmål og heller vil underholdes, underholdes og underholdes … inntil den urettferdigheten de tidligere ikke har brydd seg om kanskje rammer dem selv. Da vil de at media skal ta saken. …men hva om de fleste ikke bryr seg da heller?

«…det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer«, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til TV 2 Nyhetene.

Artikler om rettigheter og rettighetsbrudd/lovbrudd i offentlig sektor:

VG: Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker.

TV 2: Kommuneansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Tilbudet ved lokalsykehus i Helse Midt-Norge reduseres. TV 2: Sa fra om feilutbetaling og har prøvd å tilbakebetale i to år, men fikk ikke svar fra NAV før de i brev beskylder ham for trygdemisbruk.  TV 2: Rødgrønt kutt rammer svake elever.  TV 2: Må vente i årevis på slankeoperasjon. TV 2: Politisk opprør mot lovbrudd. TV 2: Hjerterå behandling av døende multihandikappet barn. TV 2: Autistiske Andreas ødelagt av et sviktende hjelpeapparat. TV 2: Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet. TV 2: Nettmøte om rettigheter. TV 2: Høyesterettsavgjørelse: «Huleboer» kan tvangsvaskes. VG: Funksjonshemmede Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Eldre får ikke stå opp. (Pleietrengendes rettigheter gjelder under streiken også. Oppfordrer alle berørte til å klage til pasientombudet.) VG: Stortingsvedtak åpner for at flere får se mappa si hos Politiets Sikkerhetstjeneste, PST. VG: Strøm-Erichsen overrasket over forslag om «helsehavarikommisjon». VG: Høyre og KrF ber om «havarikommisjon» for helsetabber. VG: Pleier anklaget for seksuelle overgrep mot eldre i kommunal pleie. VG: 5-åring måtte faste i 28 timer i operasjonskø.

Falsk trygghet

Det er hull i lovverket når det gjelder politiattester for helsepersonell, melder TV 2.

En leges seksuelle overgrep (krenkelse, beføling) mot en voksen pasient er selvfølgelig ikke trivelig, men voksne klarer i alle fall å si fra. Det er ikke sikkert alle barn klarer det. Såkalte vandelsattester kan gi en falsk trygghet.

Ofte når det avsløres seksuelle overgrep mot barn så har den som har begått overgrepene søkt seg til stillinger der de kommer i kontakt med barn. Ofte er de offentlig ansatte og gjerne i en kommune (skole, SFO, barnehage, kommunehelsetjeneste).

For enkelte stillinger der man jobber med barn kreves det vandelsattest/ politiattest. Barnehageloven og opplæringsloven inneholder for eksempel slike krav. Betyr det at man kan være sikker på at alle de som jobber i skoler, barnehager og SFO ikke har overgrep på rullebladet?

Nei.

Dommer for seksuelle overgrep mot voksne inngår for eksempel ikke automatisk i en slik attest. Eller for den saks skyld drap.

Lover i Norge skal i henhold til Grunnloven ikke ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at de som allerede hadde søkt jobb, eller var ansatt i slike stillinger FØR loven ble innført slipper unna vandelsattestkravet. Også de som har overgrep på rullebladet.

Noen kommuner/skoler sjekker ikke dokumenter og referanser grundig nok. Noen bryr seg kanskje ikke om å sjekke fordi de har akutt behov for å ansette noen. Eller fordi de stoler på søkeren? Eller regner med at forrige arbeidsgiver har plikt til å opplyse om eventuelle dommer for overgrep?

Og hva med de som kommer fra andre land og ansettes som morsmålslærere og assistenter for sine egne barn etc? Vet alle rektorer at krav om politiattest gjelder også for forhold de er dømt for i andre land? Og bryr de seg om å be søker om å fremlegge dokumentasjon fra andre land, eller holder det med en muntlig kommentar fra norsk lensmann/politi om at de ikke har noen informasjon? Sjekker alle rektorer ektheten på, og innholdet i, eventuelle attester på punjabi, somali, arabisk …

Det kan ha stor betydning hvilken kommune de jobber i, fordi kommunenes kompetanse, tolkninger og rutiner på enhetsnivå kan være svært ulike.

Hva med en som søker jobb på en skole som kontorsekretær eller vaktmester: Jobber de med barn slik at skolen må kreve vandelsattest?

Hva med sekretæren på legekontoret som av og til hjelper til med å ta blodprøver, måle temperatur, av- og påkledning …

Og hva med de som bare av og til er innom skolen, for eksempel «datamannen»?

Her er et eksempel fra en kommune som satte hensynet til kommunens omdømme, og den overgrepsdømte, høyere enn hensynet til mulig nye ofre. Fagforeningen var en aktiv medspiller på den overgrepsdømte og fagforeningsorganisertes side.

Kommunen hadde en rektor som var overgrepsdømt, og blant annet hadde store mengder barneporno på sitt datautstyr. I dommen sto det at retten blant annet inndro hans datautstyr.

Siden han ikke kunne fortsette som rektor, ville kommunen plassere ham i en annen stilling. Siden han allerede var ansatt i en lederstilling krevde fagforeningen hans at han fikk en ny lederstilling i kommunen. Siden kommunen allikevel hadde utlyst en stilling som IT-sjef fikk han den jobben. Visstnok ikke uten oppstyr. Ansettelsen ble forelagt kommunestyret som faktisk ansatte vedkommende. Dog uten å vite annet enn at vedkommende ikke kunne fortsette som rektor og ikke hadde kvalifikasjoner til stillingen som IT-sjef.

Uten å vite det (eller kanskje noen visste det?) så hjalp de i hvertfall til med å dekke den overgreps- og barnepornodømtes behov for datautstyr.

Du følte deg kanskje tryggere på dine barns vegne før du fikk vite dette?

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Skoleansatt dømt for overgrep mot elev.

(Oppdatert 8. mars: Langfeldt: Flere lommemenn, VG.)

(Oppdatert 4. mars: Helsedepartementet vil stramme lovverket for å stanse overgrepsleger etter TV 2s reportasjer.)

TV 2, VG: Dømt for seksuelle overgrep mot stedatter.

TV 2: NRK-ansatt lurte småjenter til nakenbilder på nettet.

Vårt Land: (Mer om seksuelle overgrep som ødelegger parforhold senere i livet.)

TV 2, VG: 23-åring anmeldt for overgrep mot 38 jenter.

TV 2: Lege forgrep seg på pasient – får fortsette. TV 2: Sextrakasserte får ikke hjelp. TV 2: Frykter mørketall av leger som voldtar pasienter.

 

Strafferabatt

Oppdatert 13. januar. TV 2: Drapsdømt anker straffeutmålingen.

– – –

Det finnes flere typer strafferabatt i norsk rettsvesen. En av dem får kanskje mer fokus etter rettssaken mot Børsa-drapsmannen.

18-åringen som drepte den 15-årige nabojenta Oda Moe, vil få strafferabatt, har aktor Bjørn Soknes fortalt. Årsaken er at 18-åringen uoppfordret har gitt opplysninger til politiet og innrømmet sin ugjerning. (Oppdatert 11. januar. TV 2, VG: Fikk 16 år i  fengsel.)

Han er tiltalt for overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Strafferammen er inntil 21 år.

I hvilken grad Skaun kommune kan lastes for å ikke ha klart å fange opp og gi hjelp for gjerningsmannens psykiske lidelser, vil kanskje ikke få særlig fokus, men forsvareren vil nok nevne at skole og kommunehelsetjeneste ikke har gjort dette.

Søk i «svartelistene» (ROBEK) med kommuner som ikke har klart å styre sin økonomi innen lovpålagte krav, kan sterkt antyde at Skaun kommune i flere år da gjerningsmannen skulle ha fått oppfølging av nevnte tjenester, hadde stelt seg slik at de ikke var i stand til å bruke like mye på forsvarlige tjenester som kommuner som hadde styrt seg bedre.

Kunne kanskje en bedre ressursbruk mot lovpålagte oppgaver i kommunen ha reddet en uskyldig jentes liv?

Det eneste sikre er at aktor ikke vil legge ned påstand om så mye som 21 år, lovens maksimumsstraff, men hvor langt ned vil aktor gå? (Aktor gir strafferabatt, krever 16 år.) Og i hvilken grad vil retten følge aktors påstand i sin straffeutmåling?

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Folks rettsfølelse er et begrep som av og til trekkes frem for å underbygge at man har rett i sine egne vurderinger av hvordan straffen bør være. Politikere, media og domstoler bruker begrepet når de har behov. Gjerne uten at man har dokumentasjon, men kun en følelse.

Det abstrakte begrepet folks rettsfølelse er ikke så lett målbart, og i den grad det hadde vært mulig å måle det: Burde «et flertall av ukvalifiserte folk» få lov til å utmåle straffene på et følelsesmessig grunnlag fra sak til sak? Hvem er det som forvalter folks rettsfølelse?

Er folks rettsfølelse et ideal å strebe mot i større grad enn rettsikkerhetshensyn, likebehandling og domstolenes forutsigbarhet?

Jeg tror noen folks rettsfølelse vil reagere mot aktors påstand om rabatt for denne udåden. Jeg tror også at særlig innen politi og domstoler vil forståelsen for å kunne gi slike rabatter ha stor tilslutning.

Argumentet de bruker er gjerne at politiet sparer seg mye etterforskingsarbeid ved å kunne gi strafferabatt til kriminelle som samarbeider.

Så valget står mellom det diffuse «folks rettsfølelse» (som krever streng straff) og politiets ønske om å få ferdig sakene uten at det krever ressurser de kanskje ikke har eller vil bruke?

Mer om saken: Ikke tilliten verdig.

[polldaddy poll=2480558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. januar.

1. Undrende til politireaksjon.

2. Hva når strømmen forsvinner?

3. En håpløs kamp.

4. NSB i hardt vær.

5. Er Norge best?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Retten: En ren henrettelse.

TV 2: Oda ble henrettet.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Faksimile fra Dagbladet 7. januar 2010.

Dagbladet: (Drapssiktedes mor vitnet.)

TV 2: Erkjente straffskyld for drapet.

TV 2: Ble drept i Skaun: Oda hadde fremtiden klar.

VG: Drapsmann forberedt på lang fengselsstraff. Har lagd gi-bort-liste.

TV 2: Her er siste beskjed.

VG: Drapsmannen: -Visste jeg kunne få med Oda.

VG: Skrev «beklager» på offerets mobil og la den på det avkledde liket.