Feil om Muhammed-tegninger

Publisert 26. april, 2011 av Norske forhold

Det er lov til å lage bilder, tegninger og andre typer gjengivelser av Islam-profeten Muhammed. Det har vært gjort i mange hundre år i muslimske land, og gjøres fortsatt.

Mer: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Ekstremistversjoner innen Islam har de siste tiårene jobbet for å endre historien og fremstille sin versjon, med blant annet lavere toleranse for ytringer, som den eneste rette versjonen av Islam, men det står ikke noe sted i Koranen at det er forbudt å avbilde Muhammed. (Mer om ekstremistversjonen som støttes av ledende muslimer i Norge: VL: Dødssjeiken flytter til Norge.)

En dansk imam har uttalt at selv om det er tradisjon i deler av islam for et bildeforbud, så gjelder forbudene selvfølgelig ikke for alle de som ikke er muslimer.

«Tradisjonen stammer fra enkelte haditer, men spesielt innen sjia-islam har det vært vanlig å tegne Muhammed. Det har utkommet en rekke bøker i Danmark, Norge og andre europeiske land det siste århundret med Muhammed-tegninger, uten protester.

Imam Fatih Alev forklarer at bildeforbudet av Muhammed selvfølgelig ikke gjelder for dansker flest: «Det her er en regel for muslimer. Ikke-muslimer må gjøre som de vil, på samme måte som jeg ikke kan bli forarget over at en ikke-muslim drikker, spiser svinekjøtt og har et seksualliv utenfor ekteskapet» (Information 17.09.05). Mer: Ny Tid: Muhammed og røverhistoriene.

VG slurver med fakta når de i en usignert NTB-artikkel hevder i en faktaboks at det var den norske avisen Magazinet som først trykket Jyllands-Postens Muhammedkarikaturer i Norge. Både Aftenposten, eid av Schibstedt, samme mediekonsern som eier VG, og Dagbladet var tidligere ute, men da ble det ikke bråk.

Det ble heller ikke bråk da en egyptisk avis (El Fagr) trykket Jyllands-Postens Muhammedkarikaturer 17. oktober 2005.

Mer i bloggen: Borgeren – VG: Feil om Muhammed-karikaturene i Aftenposten.

Bråk ble det først etter at noen danske imamer reiste til Egypt, viste frem både ekte og falske bilder og fortalte usannheter om hvorfor bildene var trykket i etterhvert mange aviser, til og med i enkelte muslimske land. Analfabeter er imidlertid lette å manipulere med løgn om at dette var et dansk og norskledet korstog mot muslimer. Korsformen i flaggene våre var jo liksom også bevis på at vi er korsfarere i evig kamp mot Islam. (Mer: Aftenposten: Imamer manipulerte tegning-saken. Aftenbladet: Dansk imam forsvarer bruk av falske tegninger.)

En av de i reisefølget med formål å provosere frem bråk blant muslimer var daværende fengselsimam Abu Bashar, som også bruker navnet Mohamad al-Khaled Samha. (Han ble senere sparket som fengselsimam og er senere blitt knyttet til pågrepne terrorister som hadde hans telefonnummer, men han er aldri stilt for retten eller dømt for terrorforbindelser.)

Uansett: Noen imamer og andre med ledende posisjoner i islamske råd i skandinaviske land har benyttet løgn for å piske opp et hat mot vesten og fremprovosere vold og uro i løpet av flere turneer i Midt-Østen før saken eksploderte. (VG: USAs ambassadør ville stoppe ny publisering av tegninger i frykt for ekstremister.)

Rettssakene i Jordan er et interessant signal overfor ikke-muslimer i frie og vestlige land om hvorvidt ekstremversjonen av Islam også skal være bestemmende for hva de får lov til å gjøre.

[polldaddy poll=2667556]

Mer: Islamkrigerne.

Mer om ytringsredsel og Islams hevn mot vestlig ytringsfrihet og religionskritikk:

VL: Pakistansk etterretning mistenkt i dansk terrorsak. VL: Morten Høglund (FrP): Gahr Støre legitimerer ytterliggående islam. VL: Støre: «Mange morsomme tegninger av meg og ordet dialog». VG: Adresseavisen kastet 90 000 aviser på grunn av JanO tegning. VG: Aftenposten har ikke fått reaksjoner etter Muhammed-faksimile. VL: Minerva publiserer Muhammed-karikatur.

VL: Cappelen Damm trykker faksimile av Muhammed-karikaturene samt helt andre Muhammed-bilder. VL: Basim Ghozlan i Det islamske forbundet vil ha mange muslimlederes idol, dødssjeiken Yusuf al-Quaradawi fra det muslimske brorskap, og leder av det europeiske fatwarådet, til Norge.

Muhammedbilder vanlig i muslimske land

Publisert 8. juni, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 19. august. Muslimer ødelegger historiske monumenter og bilder for å få virkeligheten til å stemme med kartet, deres versjon av Islam. Selv om de både ødelegger historiske verker og kunstverk og fornekter Muhammedbilder, har ikke-muslimer både lov og plikt til å prøve å informere de som lider under vranglære.

– – –

De siste årene er det blitt spredd en påstand fra talsmenn for muslimer om at det er et bildeforbud i Koranen, og at det er krenkende overfor muslimer å avbilde profeten Muhammed.

Denne påstanden stemmer ikke med virkeligheten og den praksis som har eksistert i flere muslimske land i mange hundre år.

Profeten Muhammed, til høyre, rir på buraq. Bilde fra 1436. Kilde: Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

(Link til bildet i full størrrelse.)

– Det er klart at man i samtale med en imam eller en annen type religiøs leder kan få opplyst at i islam er det totalt avbildningsforbud når det gjelder mennesker og andre levende vesener, sier Richard Johan Natvig, førsteamanuensis ved UiB, og leder for forskningsprosjektet «Muslimsk populærikonografi».

Sannheten er at det innenfor islam er lange tradisjoner med avbildninger av Mohammed, mens mange geistlige muslimer vil hevde at det er et bildeforbud. Dette forbudet er langt ifra en universell praksis. Et av religionsvitenskapens største problemer har vært at forskningsobjektene stort sett har vært lærde, strengt religiøse menn fremfor dagligpraktiserende religiøse mennesker, som jo utgjør det største flertallet. I tillegg har vestlig forskning på islam hatt en tendens til å anse sunni-islam for normativ, og sjia-islam som et avvik. (Studvest).

Her er et bilde av Muhammed på en plakat i Iran, fra 1990-tallet.

Plakat av Muhammed, fra Iran, 1990-tallet. Gjengitt fra Universitetet i Bergen.

Og her et postkort fra muslimske Algerie fra ca 1920-tallet. Kortet viser Muhammeds (i rødt) flukt fra Mekka.

En spansk Koran fra 1932 gjengir Muhammed slik:

Muhammed i spansk Koran, 1932.

Dette bildet av den unge Muhammed har vært til salgs online. Den kvinnelige kunstneren bor i Teheran og har fått godkjennelse fra en islamsk lærd og myndighetene til å selge bildene fordi de skal vise Muhammed før han møtte engelen Gabriel og fikk de første visjonene sine.

Den unge Muhammed. Av Oranous, kvinnelig iransk kunstner.

De eldste bildene av Muhammed man kan vise frem i dag, stammer fra 1200-tallet, men det finnes opptegnelser om eldre bilder. De eldste kan være allerede fra de første årene etter Muhammeds død i år 632 etter vestlig tidsregning.

«I den islamske litteraturen finnes henvisninger til tidlige representasjoner av Profeten Muhammed som ikke eksisterer i dag. For eksempel beskriver Dinawari, en lærd som levde på 800-tallet, en gruppe portretter som en utsending fra den første kalifen, Abu Bakr, skal ha sett i Konstantinopel. Samlingen inneholdt portretter som representerte Adam, Abraham og Muhammed. Abu Bakr var kalif fra år 632, da Muhammed døde, og fram til 634.»

I følge religionsforsker Ingvill Flaskerud har ikonografien med avbildninger av Muhammed tradisjonelt foregått i områder fra Iran i Midt-Østen til Senegal i Vest-Afrika.

«Ikonografien har endret seg gjennom tidene. Muhammed har blitt framstilt uten slør for ansiktet og med slør for ansiktet, mens noen motiv omgår det figurative fullstendig og benytter seg av et symbolsk språk hvor Muhammed er representert med en rød rose. Figurative framstillinger er helst vanlig blant sjiamuslimer, selv om ikke alle sjiamuslimer er kjent med denne siden av deres religiøse tradisjon. Sunnimuslimene vil i hovedsak avvise at man kan lage avbildninger av Profeten, selv om man kan finne eksempler på slike bilder i sunndominerte områder. Variasjonene skyldes ulike religiøse holdninger til bruk av figurative representasjonsformer, men detaljene omkring dette er ikke klart og det gjenstår mye arbeid i studiet av islamsk bildekunst. De ulike framstillingsmåtene viser imidlertid at man ikke kan snakke om et generelt bildeforbud i islam, verken i teologisk eller praktisk forstand. I stedet har det i løpet av islams historie utviklet seg ulike tolkningstradisjoner i spørsmålet om bildebruk.»

Masseproduserte fargetrykk med religiøse motiv er i dag i sirkulasjon i mange land, for eksempel Senegal, Syria, Egypt, Tyrkia, Pakistan og Iran. Motiv som sirkulerer i sunnidominerte miljø presenterer hovedsakelig symbolske framstillinger av Muhammed, mens man i sjiadominerte områder også finner figurative framstillinger.
… Figurative framstillinger av profeten Muhammed er imidlertid svært populære og utbredt i Iran og andre sjiadominerte områder. Ett motiv som gjentas i ulike variasjoner er Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene. På hodet har han en grønn turban. Han ser ikke direkte på betrakteren, men ut til siden. I den ene hånden holder han en bok, Koranen, og den andre er rettet oppover, med en løftet pekefinger.
Kilde: Profeten Muhammed i islamsk bildekunst, Ingvill Flaskerud, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, 2006.

Når talsmenn for islam i Norge avviser denne siden av historien, kan det være et uttrykk for at de tilhører en retning av Islam som ikke aksepterer dette.

Det er klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam.

Mahmood Ahmad fra Muslimsk studentsamfunn, ( MSS) til Universitas.

Dagbladet har tidligere gjengitt blant annet dette bildet av en ung Muhammed som henger på gata i Teheran.

Faksimile Dagbladet.

Virkeligheten gjør imidlertid ikke inntrykk på en av de ledende talsmenn for Islam i Norge som har sin egen virkelighetsoppfatning han vil prakke på oss alle som den eneste Sannheten med stor s.

– Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed.

Basim Gozlan, Forstander i det Muslimske forbundet til Dagbladet.

Etter å ha fortalt at dette er hans egen mening, fortsetter den tidligere lederen i Islamsk Råd Norge som om hans egen mening er den eneste korrekte oppfatningen som alle muslimer er enige om:

–Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

Når norske myndigheter og debattanter i offentligheten legger til grunn at de som selv aldri har vært i Iran, og selv aldri har snakket med noen som har sett bilder, skal legge sin egen snevre oppfatning til grunn som den ufravikelige sannheten alle må rette seg etter, så blir dette for dumt.

Når norske myndigheter, universitet og forlag sensurerer faktaopplysninger om at det faktisk har vært en bildetradisjon i deler av Islam, så er dette å sammenligne med historieforfalsking.

Hva blir det neste? Spør du Basim Ghozlan (og hans likesinnede) om han tror på Holocaust eller om den historien vi får presentert i norske lærebøker er feilaktig, så har han sikkert sin mening om det også. Eller han har en mening om homofiles rettigheter og plass i samfunnet.

Når ekstremistenes versjon av Islam skal være den eneste lovlige å forholde seg til, har dialogpartnerne i og rundt Islamsk Råd Norge vunnet, og religionsfrihet, akademisk frihet, ytringsfrihet, kunst og historie med mye mer har tapt.

Det kreves mot for å stå opp mot ekstremister, men det er nødvendig om man vil unngå at ekstremistene endrer historien.

Islamistenes revisjonisme står ikke noe tilbake for den revisjonisme enkelte andre vil bedrive av vår nære historie.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

Mer om Muhammedbilder:

Expressen: Muhammed-bilder vanliga inom Islam.

Muhammedbilde fra 1300-tallet.

Muslimske populærbilder.

Mohammed ImageArchive (og flere). Diverse nye og gamle bilder laget av muslimer og ikke-muslimer.

Faces of Mohammed. Historiske bilder, nyere karikaturer som skapte strid i 2006 og informasjon om ulike syn innen Islam på Muhammedbilder.

Wikipedia (engelsk) om tradisjonen med Muhammedbilder innen Islam.

Følgende er hentet fra «Fromhet i bilder«:

«I enkelte oppslagsverk og bøker om islam kan man komme over den påstanden at selv om profeten Muhammad tidligere er blitt framstilt i bildeform, så er ingen form for bildeframstilling av ham tillatt i vår tid. Det gjenspeiler situasjonen i sunnimuslimske områder, der det i det minste er svært uvanlig med avbildninger av Muhammad. I sjia-islam derimot, er bilder av Profeten vanlig.

Det første bildet her kommer fra Iran. Profeten er framstilt med skjegg og grønn turban på hodet, og han holder Koranen i hånden. Under portrettet av Profeten står trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud foruten Gud, Muhammad er hans sendebud».

Fra utstillingen "Fromhet i bilder", Universitetet i Bergen m.fl.

Det neste bildet har sin bakgrunn blant alevier i Tyrkia. Selv om alevier understreker sterkt at de ikke er sjiamuslimer, er det både historiske og andre forbindelser mellom disse to retningene innenfor islam. Bruken av bilder av imamene, særlig Ali, men også profeten Muhammad, er ett av flere fellestrekk. Som på det forrige bildet er Profeten framstilt med mørkt skjegg og grønn turban, og med Koranen i sin ene hånd. Den andre hånden er rettet oppover med løftet pekefinger. Dette viser til dogmet om Guds enhet, og kan leses som en variant av trosbekjennelsen som er gjengitt i skrift i det første bildet.»

Muhammedbilde fra Tyrkia. Kilde: UiB.

Relatert:

DN: 16-årig gutt tiltalt for å ha slått to politimenn i forbindelse med angrepet på Lars Vilks forelesning ved Uppsala universitet. Også i Sydsvenskan og

Aftonbladet: 16-åringen nekter og har selv anmeldt politiet for umotivert vold. vl.no: Avskjedsgave fra Kurt Westergaard. VG: Mohammed-tegner Westergaard gir seg.

«Drep de som fornærmer islam»

Publisert 21. mai, 2010 av Norske forhold

129

Islam er slett ikke noen fredens religion. De siste årene har vi i både muslimske og vestlige land sett muslimer som demonstrerer bak paroler som «Drep de som fornærmer islam«. Noen som sverger til islam har også gått fysisk til angrep for å stanse forelesning/film de ikke liker.

I vestlige land har den intellektuelle utviklingen tatt en helt annen retning. Her sies en av opplysningstidens filosofer å ha uttalt at han vil kjempe til sin død for at andre skal ha rett til å ytre ting han misliker. (Vi kommer tilbake til det.)

Faksimile VG.

Nå vet man selvfølgelig ikke om alle de sinte mennene som går bak her vet hva som står på de engelskspråklige parolene fremst i paraden.

63 prosent av menn og 36 prosent av kvinner kan lese, men engelsk er i stor grad myndighetenes og elitenes språk i Pakistan. (CIA World Factbook.)

Kanskje støtter ikke alle sinte muslimer en slik reaksjon? Kanskje er det ikke sant at alle muslimene støtter disse ekstremistene som vil gi islam mer makt, men hvor er de som vil forkaste den «halshugg alle vantro-versjonen» av islam og akseptere en ytringsfrihet som over flere hundre år er vokst frem i ikke-muslimske land?

Og hvorfor er det ekstremistenes versjon som blir fremstilt som den eneste og sanne islam av islams misjonærer/talsmenn i Norge? Det er ikke noe entydig bildeforbud i islam. I muslimske hjem i enkelte land i midtøsten, eller til og med på gata, er det malerier, bilder eller statuer av Muhammed, men ekstremister har de siste tiårene vært på fremmarsj der også og ødelagt mange hundre år gamle kunstverk, i det de påstår er den eneste rette forståelsen av islam.

I Norge er det ytringsfrihet. Slik var det ikke for noen hundre år siden, men ting har utviklet seg, påvirket av det mange kaller moderne vestlige verdier og særlig den amerikanske og franske konstitusjon.

Senest forut for endringen av grunnlovens paragraf 100 i 2004/2006 var det lange utredninger, dype tanker, en bred høring og flere års debatt om hva som var innenfor og utenfor ytringsfrihetens beskyttelse. Man diskuterte også om det var behov for å grunnlovsbeskytte ytringsfriheten i Norge. Det fant man grunn til å gjøre. Ytringsfriheten beskytter også minoriteter og mindretallet mot undertrykkelse fra flertallet, religiøse overhoder og myndigheter.

Mange muslimer kommer fra, eller henter sin inspirasjon fra, land hvor det ikke er ytringsfrihet. Og noen av dem vil at det skal bli slik her også. Andre har bakgrunn fra land der Muhammedbilder har vært lovlig, men vil ikke at det skal være det i sitt nye hjemland. Så kan en gruppe religiøst rettroende menn med skjegg avgjøre hva som er riktig straff for å gjøre noe de ikke liker.

Ytringsfrihet er noe man må forstå. Det er ikke bare et ord eller et begrep man kan pynte med i taler, og sette til side når det virkelig gjelder. Ytringsfrihet betyr ikke at alle som er enige med deg, og gjør kun som du mener er riktig, skal få lov til å uttrykke seg i ord eller kunstneriske uttrykk.

Ytringsfrihet har ingen mening hvis det ikke skal være lov til å ytre seg om ting mange andre kanskje ikke liker. Man kan selvfølgelig like eller mislike ytringer. Og man kan synes de som setter frem ytringene er provoserende eller idioter, men idioter har også ytringsfrihet, … og stemmerett. Noen vil kanskje stramme inn både det ene og andre?

Å være for ytringsfrihet betyr ikke at man må tas til inntekt for alt som alle andre måtte finne på å gjøre under ytringsfrihetens beskyttelse. Poenget er at en ytringsfrihet som ikke gjelder ytringer du selv ikke liker, er ingen ytringsfrihet. Dette dreier seg altså om å akseptere en ytringsfrihet som er en av menneskerettighetene. At noen heller ikke aksepterer menneskerettighetene, i alle fall ikke for kvinner, homofile og vantro, er en annen del av islamdiskusjonen.

Den franske 1700-tallsfilosofen Voltaire er ofte blitt tillagt å ha sagt følgende:

«Jeg er uenig i det du sier, men skal kjempe til min død for at du skal ha lov til å si det.»

Det er forfatteren Evelyn Beatrice Hall som først har tillagt Voltaire den uttalelsen i hennes bok The friends of Voltaire, som hun skrev under pseudonymet Stephen G. Tallentyre i 1906. Uttalelsen er en omskriving av noe av substansen i tanker Voltaire selv presenterte i verket Treatise on toleration som ble utgitt i 1763.

Uansett: Disse ordene sier hva muslimenes dødstrusler dreier seg om: Skal mobben få styre innbyggernes rettigheter tilbake til før opplysningstiden og reformasjonen, eller er ytringsfrihet noe det er verdt å kjempe for?

For ordens skyld: Muslimer og andre som setter frem drapstrusler mot andre, eller oppfordrer til ulovlige handlinger, beskyttes ikke av ytringsfriheten.

Det sier veldig mye om hvor lite menneskeliv respekteres i islam når muslimer hevder å ha religionens støtte for å drepe mennesker som fornærmer deres religion.

[polldaddy poll=2667556]

Demonstrasjoner utenfor Danmarks ambassade i London, 2006.

Bilde fra Wikipedia. Gjengitt med CC 2.0 lisens.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

Relatert:

VG: Jyllandspostens tegner Kurt Westergaard pensjonerer seg som avistegner.

VG: 15 Taliban-soldater drept i kamp med regjeringsstyrker i Pakistan. VG: Over 70 drept i angrep på minoritetsmenighets moskeer i Pakistan. (NTB: Ahamdisekten angrepet igjen.) VG: Ikke forbud mot nikab og burka i Norge. vl.no: Klart for burkadebatt i Stortinget. vl.no: Muslimsk miss USA skaper debatt. Så lenge man ikke fornærmer islam gjelder kanskje dette: Religiøse lever lenger enn andre.

Artikler om ytringsfrihet og sinte muslimer:

TV 2: (Bangladesh blokkerer hele Facebook fordi det finnes sider som oppfordrer til å tegne profeten Muhammed. Det kan vi kanskje sammenligne med at avholdsfanatikere skulle finne på å stenge en flyplass fordi det finnes en pub der?)

vl.no: Sør-Afrikansk avis beklager vitsetegning (med en nedtrykt Muhammed som sier til psykologen at andre profeter har tilhengere med humoristisk sans). Mer i denne bloggen. TV 2, VG: (Pakistan vil fortsatt stenge det myndighetene kaller blasfemiske sider, men åpner 1. juni sider som nylig ble midlertidig blokkert.) vl.no: Raser over Muhammed-karikatur.

Kanskje ikke så dumt

Publisert 26. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 9. mars. Fremdeles vil noen muslimer drepe på grunn av en tegning. VG, TV 2: Sju arrestert for drapsplaner mot svensk avistegner.

6. mars. Vårt Land, VG: Politiken-journalister tar avstand fra karikatur-forlik.

– – –

Fordømmelsen fra media er ganske unison etter at den danske avisen Politiken har inngått et forlik der de unnskylder at mange ble krenket av en gjenopptrykking av Kurt Westergaards Muhammedtegning. (Oppdatert: Politiken: Norsk storm.)

Mange av kritikerne har åpenbart ikke fått med seg de faktiske forhold. Kanskje er det slett ikke så dumt det Politiken har gjort?

Faksimile politiken.dk

Den danske avisen Politiken opplyser at de har trykket Westergaards «Muhammed med bombe i turbanen» første gang 15. oktober 2005, og senere ni ganger.

Forliket de nå har inngått er med advokaten til åtte organisasjoner som hevdes å representere 94 923 etterkommere av profeten Muhammed.

Den saudi-arabiske advokaten Faisal Yamani krevde overfor 11 av de 17 danske avisene som trykket tegningene 13. februar 2008 at:

tegningene ble fjernet fra internettsidene,
at avisene bragte en unnskyldning og
at de lovte å ikke trykke hverken disse eller lignende tegninger av Muhammed igjen.

Hvis ikke ville etterkommerne anlegge rettssaker.

Hva sitter advokaten og etterkommerne igjen med? En usedvanlig tynn suppe av en unnskyldning som må selges inn som mye mer enn hva det egentlig er. Dette punktet vil de kanskje overdrive?

I tillegg har Muhammeds etterkommere inngått et forlik der de aksepterer at den danske avisen har presse- og ytringsfrihet og selv må få bestemme hva de vil trykke. Vil de snakke like mye om det?

Avisen beklager slett ikke at de har trykket karikaturene, men det kan være nyttig om imamer og andre muslimer som sprer hatefull propaganda får tro nettopp det.

Enkelte har jo lettere for å forholde seg til tro og oppdiktede hendelser enn fakta. Mange av de som har vært hardest i angrepene mot publiseringene er jo allikevel analfabeter. I tillegg har noen norske og danske imamer reist rundt og vist frem falske tegninger for å hisse opp en stemning og styrke sin egen posisjon som dialogpartner for myndighetene. Det lyktes ekstremist-imamene og Islamsk Råd godt med, i alle fall i Norge. (Mer: Ekstreme muslimer styrer debatten.)

Avisen forklarer at formålet med å trykke tegningene ikke var å krenke noen, og at dette ikke er et uttrykk for at de liker å krenke muslimer, men at de utelukkende gjorde det som et ledd i sin nyhetsdekning.

Det er kanskje mye å forvente, men man kan ikke se bort i fra at enkelte i muslimske land kan begynne å reflektere over at det er mulig å skille nyhetsdekning og religion dersom erklæringen blir kommunisert på en redelig måte.

Avisen fraskriver seg heller ikke retten til å trykke slike tegninger igjen.

Faktisk beklager eller unnskylder heller ikke avisen at de har trykket tegningene mange ganger. Unnskyldningen gjelder kun en eneste av deres mange publiseringer av disse tegningene, nemlig det som sto på trykk i 17 danske aviser den 13. februar 2008. Det var dagen etter at dansk politi arresterte tre muslimske menn for å ha planlagt mord på tegneren Kurt Westergaard.

Signalet, som nå kan sendes til muslimer, er at trusler og vold fra deres side har provosert frem flere publiseringer av tegningene og ikke er til noen nytte. Det som hjelper er å respektere de lover og normer som avisene forholder seg til.

I tillegg kan man i Norge håpe at myndighetene kutter all dialog som har skjedd på islamistenes premisser med underliggende frykt og trusler om at Islamsk Råd Norge har makt til å hindre eller iverksette imamers opprørshissende virksomhet blant tildels dårlig opplyste muslimer. Tidligere har de gjort det med falske Muhammedtegninger som er langt mer krenkende enn de som noen norske og danske aviser noen gang har trykket. Foreløpig.

Vil imam Mehboob ur-Rehman hisse opp til mer konflikt eller vil han akseptere at Europa ikke trenger hans fatwaråd?

Dersom islamistene i Islamsk Råd Norge, og imamene, får ha makt til å trekke dette videre, kan derimot tegneren Kurt Westergaards frykt bli en realitet.

Nå er det kanskje de konflikthissende imamenes tur til å beklage konsekvensene av sin oppførsel? Eller vil liberale muslimer få «dialogmakten»?

[polldaddy poll=2762502]

Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 26. februar.

1. Svenskekrig – igjen.

2. Snøproblemer.

3. Enda en ekstremist.

4. Pinglepolitikk.

5. Ekstreme muslimer styrer debatten .

2. mars. Vårt Land: Etterkommernes advokat vil saksøke 15 andre aviser.

TV 2: Politiken-ansatte tar avstand fra Muhammed-forlik.

SvD: Danmark takker nei til ledende NATO-oppdrag i Afghanistan.

TV 2: Selbekk angrer på egen karikatur-beklagelse.

TV 2: Politiken beklager krenkelse av muslimer.

Noen utenlandske avisers dekning: De Telegraaf, Aftonbladet, Skånskan, DN.se,

Dagen, GP.

Skadd i kulturkollisjon

Publisert 12. februar, 2010 av Norske forhold

De stadige aksjonene og demonstrasjonene fra enkelte muslimer er mer enn en meningsytring om Dagbladet og påstått krenkelse av Muhammed.

Det er ulike retninger og delte meninger blant muslimer om det å avbilde Muhammed er ulovlig. Koranen forbyr det ikke. I flere muslimske land er det ikke ulovlig, så hvorfor vil enkelte muslimer ha det strengere i Norge? Er det noen av de muslimske verstingene som fører an i en kamp mot vestlige verdier og for at islamsk tro og tradisjoner skal få styre deler av samfunnslivet også i Norge?

Kan det også være noen som bruker en tegning som påskudd for å hevne seg på Norge, vårt lovverk/rettsvesen og generelt vestlige verdier de ikke liker?

Kjente kriminelle som Arfan Bhatti og Shahid Rasool er i VG knyttet til demonstrasjonene. Noen av de som hevder å ha greie på det, mener det ikke er tilfeldig at nettopp drosjesjåfører ledet an i de første demonstrasjonene. Kriminelle som Bhatti og Rasool hevdes å ha god kontakt med deler av drosjemiljøet.

Faksimile NRK.

-Vi skal også protestere mot det generelle korstoget den norske regjeringen og norske medier fører mot den muslimske verden, sa talsmann for arrangørene, Mohyeldeen Mohammad i Østlandsposten.

– Korstoget gjelder krigen mot islam, norske soldater i Afghanistan og håningen av profeten vår . – Det er en demonstrasjon mot Dagbladet og alle dem som har trykket Muhammed-karikaturer og dem som har støttet trykkingen. Det er også en demonstrasjon mot myndighetene som lar dette pågå, sier Mohammad til NRK. (Altså også en demonstrasjon mot ytringsfrihet og norske lover.)

Oppdatert: VG, TV 2: Erna Solberg og flere norske politikere reagerer mot terrortruslene fra arrangøren.

Mohyeldeen Mohammad er fra Irak og har bodd i Larvik, men studerer nå i Saudi-Arabia. Akkurat det trenger ikke være uviktig.

Saudi-Arabia er et av de strengeste, mest gammeldagse og minst demokratiske muslimske land. De driver religiøs kjønnsdiskriminering i en slik grad at kvinner skifter kjønn, meldte en arabisk avis, gjengitt i Dagbladet for noen år siden.

Slike oppslag er en del av den norske ytringsfriheten. Noen muslimer kaller det Norges korstog mot islam og den muslimske verden. At Norge også har et kors i flagget og er en kristen nasjon er ikke akseptabelt for alle.

Det blir kanskje ikke bra nok før ytringsfriheten, korset og flagget er erstattet med islamsk lov og tradisjon, et sverd og yndlingsfargen til Muhammed. Slik som i Saudi-Arabia der talsmannen for de som demonstrerer i Oslo studerer sharialovgiving og henter sin inspirasjon?

Saudi-Arabias flagg, Wikipedia.

Når folk skades i kollisjoner i trafikken settes mye ressurser inn på å få sjåføren til å endre adferd og innrette seg etter trafikkreglene. Dette for å forebygge flere alvorlige skader.

Kampen enkelte muslimer fører mot Norge og vestlige verdier er en kulturkollisjon. Hva med å kreve at de kan og aksepterer «trafikkreglene»?

Hvis man stadig «kjører på rødt lys» og krever at alle andre «trafikanter» skal tilpasse seg den «trafikkulturen» man har dratt med seg fra andre land så får man ikke førerkort, (men må kanskje nøye seg med å sitte på drosje?)

Ellers er det helt andre regler i Saudi-Arabia for de muslimene som synes de norske reglene ikke er akseptable.

God tur!

– – –

Oppdatert:

SvD: Burkaen tilhører middelalderen. Kamp mot islamistenes undertrykkende symbol i Frankrike.

Svenske sosialdemokrater reagerer på at islamister får politiske verv fordi partier vil fremstå som talsmenn for toleranse og integrasjon. Politikere forstår ikke hva islam og islamisme er, og gir ekstremistene makt i misforstått toleranse.

En norsk muslim ble lei av at «ytterliggående religiøse personer som Usman Rana, Basim Ghozlan, Asghar Ali og deres likesinnede sees på som representative for alle» og får dominere medias fremstilling av hvem som liksom taler på vegne av muslimene.

Nordmenn kan le av Lars Mjøens (KLMs) harselering med prester og religion. Han oppfordrer komikere til å drive mer muslimsk satire. Hvis Basim Ghozlan, Usman Rana og andre islamister i liberal forkledning vil bringe slike som ham til taushet med steining eller ytringsforbud når de får makt til det, så synes jeg slett ikke deres tolkning av religionen fortjener hverken respekt eller å få stå uimotsagt.

13. februar. PS: Ideelt sett burde man kunne slippe til debattinnlegg med en høy terskel for toleranse av andres meninger og uttrykksformer, så lenge det er innenfor lovens krav.

Siden særlig VG ser ut til å ha en tendens til å fjerne twingly-lenker til blogginnlegg med kommentarer som er høyt over nivået som VG selv utviser i VG-debatt, ser jeg meg nødt til å legge terskelen på bloggen en god del over hva VG har lagt i sine egne fora.

Det innebærer at innlegg som er innenfor norsk lov allikevel kan bli moderert for å beholde linkene til VG-artikler. Det betyr også at de som ikke har annet enn søppelkommentarer å bidra med, får holde seg til søppeldebattforumet VG-debatt. 🙂

[polldaddy poll=2689809]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.

TV 2: Dømt etter islamsk lov. Kvinner slått med spanskrør for å ha hatt sex.

VG: Jensen: -Islamiseringen pågår for fullt.

Flere sinte muslimer vil fjerne ytringsfriheten om islam: Vårt Land, VG, TV 2.

VG: (Debatt om debatten.)

VG: Demonstrerer.

TV 2: Følg demonstrasjonene i Oslo.

Vårt Land: KrF støtter Selbekk, men ikke Dagbladet.

Muslimdemonstrantenes gruppe slettet av Facebook. -Ikke vi som har slettet den sier en av arrangørene, Qasim Ali til TV 2.

VG: Usivilisert demonstrasjon vil ødelegge.

VG: To av tre kritiske til Muhammed-aksjoner.

TV 2: Stortingets visepresident Athar Chaudry (SV) støtter demonstrasjonene.

EK, BLT, HD, YA: Växande muslimsk vrede i Norge.

Skritt for skritt

Publisert 8. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 11. februar. Vårt Land, TV 2: SPs parlamentariske leder hevder Dagbladet ble brukt av Bhatti for å hisse opp en stemning.

VG: (Representanter fra Islamsk Råd var innom Støre for å snakke om tegningen og den problematiske ytringsfriheten.)

9. februar. VG: Imam skuffet etter møte med Dagbladet. (Den skuffede og innflytelsesrike imamen Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre sitter forøvrig i det europeiske fatwarådet. Å dømme etter islamsk skikk og lov, og ikke etter norsk lov og vestlige verdier, er hans spesialområde.)

– – –

I den vestlige verden regnes ytringsfrihet for å være en verdifull frihet. Ikke alle er enige i dette. Noen vil ha ytringsfrihet bare for ytringer de selv har godkjent. De kaller det respekt for sin religion. Konsekvensene av å gi etter for slike påstått religiøse krav kan bli større enn mange kanskje vil tro. Hva blir det neste?

Faksimile TV2.no

I boken «Mot mørket – Det muslimske brorskap i Europa», skriver forfatter Helle Merete Brix hvordan brorskapet er ledd i en nøye koordinert bevegelse som med små skritt, skritt for skritt skal islamisere Europa. Godt hjulpet av velvilje og naivitet eller lav kunnskap om islam/islamisme hos myndigheter og befolkning vil brorskapet innføre styre basert på islamsk lov.

Hijab skal være et politisk symbol for bevegelsen.

Ideologien til Norges eldste moské Islamic Cultural Centre er «nærmest en blåkopi av ideologien til Det muslimske brorskap i Egypt, som oppsto som en religiøspolitisk protest mot den økende utbredelsen av vestlige frihetsverdier» i følge denne bloggen.

Lovverket burde bli basert på Koranen og Hadith som foreskriver amputasjon ved tyveri, pisking ved gambling og inntak av alkohol, og pisking og steining ved hor.

En kvinnes vitneprov teller halvparten av mannens vitneprov.

Polygami skal være lovlig (dvs at mannen kan gifte seg med flere kvinner men ikke omvendt).

Kvinnen skal underordne seg mannen, blant annet kan hun kun nekte mannen sex om det er fysisk umulig for henne. Hun skal tildekkes strengt med slør, ikke bruke parfyme.

Dette hevdes å være noen av synspunktene til mannen som utformet ideologien i Norges første moské, som i dag har over 2000 medlemmer.

Religionshistoriker Kari Vogt anslo for fire år siden at omtrent tjue muslimer i Norge tilhører Muslimbrødrene (Det muslimske brorskap). De er en liten, men velutdannet og veletablert gruppe i Norge der mange har religiøse politiske ambisjoner.

De velutdannede og veltalende fremstår som moderate muslimer og snakker om at Norge må satse på «dialog og samarbeid«.

En representant fra brorskapet som var invitert til Norge for å snakke om «dialog og samarbeid» for noen år siden omtales også som moderat. Han hevder tsunamien var Allahs straff mot de vantro for undertrykkelse av muslimer.

I en artikkel i den egyptiske, regjeringsvennlige ukeavisen Akbar Al-Yawm rettet redaktør Ibrahim Sa’dah flengende kritikk mot Al-Futuh og Den panarabiske legeforeningen for at de støttet opp under jihad-bombere som dreper sivile og ”vantro” i Irak, mens de ikke ville donere et øre til tsunami-ofrene i Thailand og Indonesia. Denne kritikken parerte al-Futuh ved å vise til at tsunamien var en straff fra Allah for de vantros undertrykkelse av muslimer og at den derfor ”ikke har noen interesse” for legeforeningen.

Al-Futuh er ellers kjent for å tilhøre den demokrati-vennlige fløy av Det muslimske brorskap.

idag.no

Flere eksperter mener Norge går for langt i samarbeid og kontakt med islamistene. En av dem er Diaa Rashwan som er tilknyttet Al-Ahram-senteret for politiske og strategiske studier i Kairo. Han tror terrorfrykt ligger bak Norges holdning. (Mer i linken Nettavisen under.)

En annen gir en sjelden stemme til de moderate muslimene i Norge, en gruppe som islamistene i Islamsk Råd ikke er representative for.

– Jeg er muslim og det er mange moderate muslimer i Norge, men Islamistene i Norge som styrer Islamsk Råd arbeider for å islamisere Norge. De har tett samarbeid med Den islamistiske lederen Yusuf al-Qaradawi som er farligere for Norge enn bin Laden fordi han arbeider for å islamisere Europa, sier jurist Mohammed Hussein til Nettavisen.

– Det demokratiske system i Norge og Europa gir rom for religionsfrihet og ytringsfrihet og finansierer menigheter og religiøse organisasjoner. Dette er blitt benyttet av Muslimbrødrene til å infiltrere de muslimske miljøene, verve medlemmer og bygge det islamistiske nettverket som er blitt så synlig i det siste. Det teologiske grunnlaget for Muslimbrødrene er den mest ekstreme og fundamentalistiske retning innen islam og Dr. Tariq Ramadan er en av dem, sier jurist Mohammed Hussein. (Nettavisen.)

Ikke alle er like ivrige etter å fremstå som moderate og dialogfremmende. Også røveren mullah Krekar har bakgrunn fra samme brorskap. Midlene kan variere, men hva med målene?

Hva mener de ledende talsmenn for Islamsk Råd Norge og andre aktive islamske samfunnsdebattanter egentlig om arrestasjoner av islamistledere i Egypt, deres ideologi og at Det muslimske brorskap er forbudt?

[polldaddy poll=2667556]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 8. februar.

1. Strengere straffer.

2. En dyr pupp.

3. Krekar – Norge 5-0

4. ...Dog fred er ei det beste.

5. Korrupt politi.

Vårt Land: Opprørte muslimer massemobiliserer. TV 2: Unge muslimer massemobiliserer. TV 2: (Norske muslimer på Facebook lovpriste Allah for hackerangrep og linket til terrorside.) VG: (Tyrkere tar på seg å ha stanset Dagbladet med data-angrep.) TV 2: Frykter flere angrep mot norske nettsider. VG: Oslo-politiet har lært av tidligere demonstrasjoner. VG: (Flere hackerangrep fra Tyrkia etter Muhammedtegning. TV 2: VG og Dagbladet var nede.)

VG: Dagblad-redaktør og fatwaråd-imam i møte på hemmelig sted. «Av hensyn til deltakernes sikkerhet,» sier initiativtaker. Er det akseptabelt med denne type trusler fordi man benytter en ytringsfrihet som mange muslimer ikke synes nordmenn skal få lov til å ha?

VG: Samme bilde skapte voldsbølge fra palestinere i 1997.

Vårt Land, VG: Politiet bekymret over Bhatti som demonstrasjonsleder.

Vårt Land: (Fatwaråd-imam uttaler seg om frykt for opptøyer etter at han ikke fikk beklagelse fra Dagbladet.)

Vårt Land: (Utfordrer barnebrudtradisjon og Muhammed. 12-år gammel jente krever skilsmisse fra 80-årig mann.)

TV 2: Mannlig muslim nektet å håndhilse på sin kvinnelige sjef. Har loven på sin side.

VG: Truer med å inndra drosjeløyver. TV 2: Byråd vil inndra drosjeløyver etter muslimprotest. TV 2: Bjørn Sundquist støtter aksjonerende muslimer. TV 2: Parkerte drosjene i protest mot Dagbladet. Vårt Land, TV 2: (Største folkevandring siden koloniseringen av Amerika.)

Merkelig folkeparti

Publisert 31. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: Muhammed

Feil om Muhammed-tegninger

Muhammedbilder vanlig i muslimske land

«Drep de som fornærmer islam»

Kanskje ikke så dumt

Skadd i kulturkollisjon

Skritt for skritt

Merkelig folkeparti