Stikkordarkiv: SSB

Stor nedgang i trafikkdrepte

Publisert av
Svar

Hittil i år har 133 personer omkommet i trafikken på norske veier. Dette er en betydelig nedgang i forhold til forrige år. Årets dødstall på norske veier kan bli de laveste som er registrert noen sinne. I alle fall siden 1954, så langt tilbake som Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker på området går.

Illustrasjonsbilde. Foto: Stockvault.

Dersom tallet på trafikkdrepte i de tre siste månedene av året 2011 ikke blir høyere enn for de tre siste månedene i 2010 (41 trafikkdrepte) ender vi på maksimalt 174 i år. Det vil i tilfelle være ny «bestenotering» i forhold til et ønske om færrest mulig drepte i trafikken.

I 1954, som har foreløpig laveste antall, var det 175 som mistet livet i veitrafikkulykker. (SSB, veitrafikkulykker fra 1954).

Langt færre drepte i sommertrafikken

Det er særlig sommermånedene juni, juli og august i år som har bidratt til den voldsomme nedgangen. Sommermånedene har vært typiske ulykkesmåneder tidligere.

Mer: Kom mai du blodrøde.

I 2010 krevde trafikken 84 liv i disse månedene. I år er det registrert 27 færre. Denne trenden fortsatte i september med 13 drepte i år mot 19 året før.

I løpet av årets fem første måneder er det registrert 63 døde i trafikken. Det er kun en mindre enn tilsvarende periode i fjor.

Store fylkesvariasjoner

Det er stor variasjon fra fylke til fylke.

Fylkene Østfold, Vest-Agder, Akershus, Hedmark og Nordland hadde alle fra 10 til 18 trafikkdrepte i 2010. Hittil i år er dødstallene i disse fylkene på under halvparten.

I Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Vestfold er de mer enn fordoblet, men lave tall og foreløpig ukjente ulykkesårsaker gir ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn at tallene er som de er.

Uansett er det lov til å håpe at arbeidet på mange plan for bedre trafikksikkerhet virker.

I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen. Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen 10 prosent av befolkningen og de står for kun syv prosent av trafikken.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Trygg trafikk: 13 omkom på veiene i september.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 2008-2011.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 1996-2005.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikkulykker, 1970 -2010.

Noen spenningsmomenter

Publisert av
2

Meningsmålinger vi blir presentert i nasjonale medier forteller gjerne om et tenkt representativt landsgjennomsnitt, og sjelden om de spesielle kommunene der resultatene kan bli forholdsvis oppsiktsvekkende.

Her er en samling med kommuner der det kan være interessante eller uvanlige poenger å finne, samt noen navn som i det store bildet ikke er annet enn tilfeldige kandidater, men viktige nok for sin liste.

Fra partilederdebatten. Faksimile Dagbladet.

Av de åtte som deltok i partilederdebatten er det kun to som stiller til valg i lokalvalget 2011.

Den ene er Trine Skei Grande som står på 33. plass for Venstre i Oslo. Hun kan risikere å komme inn i bystyret. Venstre har fire kumulerte (eller fire med stemmetillegg).

De som har fått stemmetillegg fra sine partier får 1,25 stemmer for hver stemme partiet får. Slengere (personlige oppføringer av kandidatens navn) på andre partilister og kumuleringer (kryss) fra eget partis velgere gir en ekstrastemme. En kumulering/slenger tilsvarer da fire ordinære stemmetillegg.

Alle etter de med stemmetillegg, i dette tilfellet alle fra femte- til 65.-plass, står dermed likt i kampen om de øvrige representantplassene Venstre vinner utover de fire første. Ifølge pollofpolls ligger Venstre an til å få seks plasser i Oslo.

Den andre i partilederdebatten som stiller til lokalvalget er Turid Thomassen. Hun er førstekandidat for Rødt i Lillehammer. Det finnes også en annen Turid Thomassen som er førstekandidat. Turid Solberg Thomassen er førstekandidat for KrF i Nedre Eiker.

«Lokalvalg er personvalg» – En myte?

Noen stemmer på person, men slett ikke så mange om man skal tro en velgerundersøkelse fra lokalvalget 2007 utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

  • Lokale saker (42 prosent)
  • Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
  • Listekandidater (11 prosent)
  • Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

(Kilde: forskning.no)

Noen spennende kommuner

  • I Eid kommune fikk Arbeiderpartiet 6,1 prosent og Venstre 41,4 på en lokal måling. Strid om sykehusstruktur i Sogn og Fjordane ligger bak. Hva sier velgerne på valgdagen?
  • Hvor store utslag kan personer gi? I 2007 sto Per Ervik på førsteplass for FrP i Hitra kommune. De fikk 31,3 prosent av stemmene. I år står Per Ervik på førsteplass for Pensjonistpartiet. De er målt til 15,1 prosent, og tar fire representanter i kommunestyret, mens FrP halveres og får 15,6 prosent dersom målingen viser valgresultatet.
  • I Arendal kan en lokal liste, Verdipolitisk Parti, med Sanjin Salahovic på topp, få avgjørende betydning når makten skal fordeles.
  • I Bø i Telemark samarbeider FrP (varaordfører) med AP (ordfører) og de rødgrønne støttepartiene SV og SP. Vil Høyre og Venstre få FrPs støtte etter dette valget, eller betaler de rødgrønne mer i politiske posisjoner til FrP?
  • Skedsmo kommune har vært styrt av AP-ordfører siden før kvinner fikk stemmerett i Norge. Blir tradisjonen brutt etter 101 år?
  • I Tynset har SV ordføreren, og med 19,5 prosent ser det ikke alt for mørkt ut for SVs Bersvend Salbu, men utfordrerne står i kø. Vil APs ordførerkandidat, Morten Sandbakken bli ordfører? «Bror hass» har vært det før. For SP. Nå er lillebror Dag-Henrik Sandbakken statssekretær for SP og storebror ordførerkandidat for AP. (Østlendingen.)

Har velgerne i Terra-kommunene tilgitt, eller går ingen partier fri fra sitt medansvar?

I «Terra-kommunene» ser det ut til at ordførere flest får gode valgresultater.

  • I Hattfjelldal stiller kun partiene AP, SV og SP. Klarer Terra-ordfører Asgeir Almås å forsvare valgresultatet fra 2007 på 57,1 prosent?
  • I Narvik stiller ikke Terra-ordfører karen Margrethe Kuvaas (AP) til gjenvalg. Ap holder stand og kan øke. Samarbeidskonstellasjonen AP, Høyre og KrF fikk 21 av 41 representanter i forrige valg. En lokal måling viser at de kan få 25 nå, men her er det mange ulike flertallskonstellasjoner, også uten AP.
  • I Haugesund ligger Petter Steen jr (H)  på en lokal måling an til å få 41,1 prosent. Litt over forrige valgresultat på 39,9. Her har både AP og H styrket seg, mens alle andre går ned i følge en lokal måling.
  • I Bremanger gjorde AP tidenes beste valg i 2007 med 48,1 prosent oppslutning. Terra-ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) stiller ikke til gjenvalg, men velgerne i denne hardt rammede kommunen tilgir visst ikke partiet så lett, dersom man skal stole på en lokal måling med så få som 150 spurte. Dagens flertallskonstellasjon med AP og SV går fra 12 til 8 representanter av kommunestyrets 23 og det er åpent for nye flertallsforhandlinger i korridorene når valgresultatene er klare.
  • I Vik stiller ordfører Marta Finden Halset (AP) til gjenvalg. Sist fikk AP sammen med Sp 11 av 17 i kommunestyret. Siste fylkesmåling viser 10 av 17, men det er meget jevnt mellom AP og SP om å bli størst. Og det betyr vel noe for fordeling av verv?

Mer om Terra-kommuner: Rot bort pengene – staten betaler.

Valgdeltakelsen

Får vi en valgdeltakelse på over 70 prosent?

Valgdeltakelse ved kommunevalg siden 1983. (Full oversikt på SSB):

  • 1983: 72,1 %
  • 1987: 69,4 %
  • 1991: 66,0 %
  • 1995: 62,8 %
  • 1999: 60,4 %
  • 2003: 59,0 %
  • 2007: 61,2 %


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Kom mai du blodrøde

Publisert av
4

Hver dag i mai blir 28 personer skadd eller drept i trafikken. Tallene er ingen spådom, de er for å illustrere omfanget og bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) summering av tallet på drepte og skadde i trafikken pr måned i 2008-2010.

Faksimile Glåmdalen. Arrangert demonstrasjon av trafikkulykke for russen.


Vi har nettopp gjort oss ferdig med de månedene i året med lavest ulykkesfrekvens og lavest tall på drepte og skadde i trafikken.

 

Nå er vi over i det som tradisjonelt er storsesongen for trafikkulykker. Den varer til vinterdekkene kommer på igjen. Hver eneste måned i hele sommerdekkperioden er det betydelig flere trafikkulykker med personskade, flere skadde og flere omkomne enn i den verste ulykkesmåneden i vinterdekksesongen (november).

Jeg har summert SSBs månedstall for skadde og drepte i trafikken de tre siste år (2008-2010) og fordelt dette pr dag. Det viser at det i gjennomsnitt er 30,6 skadde eller drepte personer i trafikken pr dag fra mai til oktober. Fra november til april er det i gjennomsnitt 25,2 pr dag.

  • Høyest tall på skadde og døde pr dag fant jeg i juni med 33,8 pr dag.
  • Lavest tall på skadde og drepte pr dag var i januar med 24,6.

Er veiene så mye dårligere i juni enn i januar? Eller er det andre ulykkesårsaker som fart, rus og et testosteronnivå som øker utover våren og synker til vinteren?

Her er noen sitater fra direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. Selv om de er gitt i en annen sammenheng enn akkurat ulykkestallene pr måned, er konklusjonene og rådene gyldige:

– Forskning forteller oss at fartsreduksjon, økte politikontroller og sikrere biler er blant de mest effektive tiltakene. Vi får årlig noen flere mil med midtdelte veier i Norge, men utbyggingen går tregt. Vi har samtidig et stort vedlikeholdsetterslep på veiene, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 6. januar 2011.)

– Det er ingen tvil om at veiene har betydning for trafikksikkerheten. Men vi kan ikke bygge firefelts motorveier overalt. At bilistene har gode holdninger til fart, rusfri kjøring og bruk av belte vil alltid være det viktigste for å unngå alvorlige ulykker og skader, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 25. januar 2011.)

Antall personer som er skadd eller drept i trafikkulykker i snitt pr dag i hver måned, basert på statistikk fra SSB (2008-2010) og egne utregninger. Justert for skuddår i 2008:

Januar 24,62
Februar 26,71
Mars 23,61
April 24,33
Mai 28,38
Juni 33,80
Juli 29,43
August 31,47
September 30,34
Oktober 30,31
November 26,77
Desember 25,38

[polldaddy poll=3205873]

Noen tidligere innlegg om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

Flere innlegg:

 

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert: Forskningsleder Fridulv Sagberg lanserer gradert førerkort. Vil nekte høyrisikosjåfører nattkjøring og passasjerer. (VG).

Mer om trafikkulykker:

VG: 19-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 40, Nore og Uvdal, Buskerud.

VG: 18-åring døde etter påkjørsel i Fana. Bergen, Hordaland.

VG: 17-årig jente på moped fikk alvorlige hodeskader i kollisjon med bil. Egersund, Rogaland. VG: Seksåring på leketraktor påkjørt av bilist. Brakk benet. Bergen, Hordaland. VG: Seksåring overkjørt av militær M6 lastebil i Vatneleiren, Rogaland. VG: To skadd i bilulykke i tunnel ved Bergen. VG: En skadet i trafikkulykke i Romsdalen (VG skrev Sunnmøre, men Tomrefjord er i Romsdalen.) Fylkesvei 661, Vestnes, Møre og Romsdal. VL: Hareide (KrF) vil prioritere syklistene for å øke trafikksikkerheten. VG: To personer til sykehus etter MC-ulykke. Skogbygdaveien, Nes kommune, Akershus. VG: Kvinnelig fotgjenger døde i påkjørsel på fortau i Moss sentrum. VG: Kritisk for kvinne etter utforkjøring. VG: To skadd da bil havnet i elv etter utforkjøring. Riksvei 312, Andebu, Vestfold. VG: Motorsyklist omkom i frontkollisjon. Østensjøveien, Oslo. Helgen preget av mange trafikkulykker. VG: Døde etter å ha blitt påkjørt av lastebil på Dokka. Fylkesvei 33, Nordre Land, Oppland. VG: Motorsyklist omkom i møteulykke på Voss.

Lettere å slippe unna

Publisert av
6

Politikere slipper lettere unna en bløff enn før. Det var budskapet politiker Erna Solberg hadde til deltakerne på journalistkonferansen SKUP i Tønsberg i går. (Aftenposten). Hun ønsket seg visst mer faktasjekkende journalister.

Journalister har ikke tid, eller de har ikke kunnskap eller de velger å ikke prioritere tidkrevende og sikkert kjedelig faktasjekk. Dagen etter demonstreres dette tydelig i en annen avis.

Justisminister Knut Storberget presenteres i VG under tittelen «mindre kriminalitet enn på 20 år».

Faksimile VG.

Saken er ikke så enkel som de som stoler på NTB-artikkelen måtte tro. Selv om politikere slipper lettere unna journalisters kritiske faktasjekk og heller blir del i deres felles underholdningsleveranser, bør ikke journalister slippe like billig unna sitt opplysningsansvar.

Informasjon er hentet fra politiets tidsskrift Norsk politi nr 1/2011. (Mine uthevinger.) Samme kilde som journalisten og Knut Storberget bruker for å fremstille saken utelukkende positivt for Storberget.

Der fortelles ikke helt det samme som Knut Storberget/NTB/VG forteller. Noen har underslått viktige opplysninger.

I artikkelen i Norsk politi uttaler en av SSB-forskerne: «Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid.»

Tallet på innleverte anmeldelser sier altså ikke hele sannheten om antall lovbrudd. Når det er så stor nedgang i anmeldte vinningslovbrudd kan dette også skyldes faktorer som:

  • Folk gidder ikke anmelde tyveri fordi de ikke forventer at politiet klarer oppklare det allikevel.
  • Politiet oppfordrer folk til å ikke anmelde vinningsforbrytelser fordi de uansett ikke kommer til å prioritere det foran saker om liv og helse. (Oppfordringene kommer muntlig i telefonsamtaler eller ved oppmøte på politikammeret, og er vanskelig dokumenterbart for de som leser kun statistikker på leverte anmeldelser).

En indikasjon på dette kan man tolke seg til mellom linjene i originalartikkelen. Lav oppklaringsprosent på vinning i forhold til verre kriminalitet kan si noe om prioritering:

«Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i 2010. Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på 58.»

Mer om prioritering: VG: Valen fikk politiet på døren etter fartsbot.

Artikkelen i polititidsskriftet forteller videre:

«Mange unnlater å anmelde

Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende.»

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det sier noe om hvordan publikum opplever det. Hvordan publikum opplever situasjonen avviker altså sterkt fra det bildet journalisten fortegner. Vinner den forøvrig ikke navngitte NTB- journalisten tillit på det viset?

Voldsforbrytelser opp 21 prosent

Statistikken justisminister Knut Storberget heller ikke presenterer i VG viser at voldsforbrytelser har gått opp med 21 %.

Også her er det store mørketall. Fra polititidskriftet:

«Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca. 165 000 voldsepisoderi året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelsefra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet.»

Seksualforbrytelser opp 38 prosent

Anmeldte seksualforbrytelser har gått opp 38 prosent. Politidirektoratet forventer at fokuset på særlig seksuelle overgrep mot barn vil medføre en ytterligere økning i anmeldte saker, ifølge kilden NTB/VG/Storberget av en eller annen grunn ikke gjengir noe fra på dette temaet.

Ulik narkotikapolitikk fra politidistrikt til politidistrikt?

Mens statistikken viser 4 prosent nedgang i antall anmeldte narkotikalovbrudd, stiller SSBs statistikere spørsmål ved om politiet opptrer ulikt i politidistriktene når det gjelder hva de lar passere og hva de gidder anmelde.

«SSBs analytikere har merket seg at det registreres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for 2005–2008.»

For de som ønsker å vite mer enn hva justisminister Knut Storberget og en ikke navngitt journalist plukker ut, finnes hele artikkelen i tidsskriftet Norsk politi nr 1/2011, side 6-23.

[polldaddy poll=4487823]

Mer om politi:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kriminalitet:

VG: SV-topp krever politibeskyttelse til Amal Aden.

VL: Amal Aden trekker seg fra debatt. Truet etter å ha skrevet bok om kvinneundertrykking i norsk-somaliske miljø. Aftenposten: Drapstruet av somaliske menn. VG: Bevæpnede og maskerte menn ranet familie. Ble slått og påsatt strips. VG: Innbruddstallene stuper. 65 prosent færre boliginnbrudd i Oslo siden 2008. VG: Politiet: -Vi er blitt usynlige. VG: 22-åring tatt 41 ganger for kjøring uten førerkort. Nå tar politiet bilen. VL: Mindre kriminalitet enn på 20 år.

Her er de verste ulykkesfylkene

Publisert av
3

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010 –

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2, VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

«Narvestad-kommuner»

Publisert av
12
  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Innfør en ny vårtradisjon

Publisert av
19

Det samme skjer hvert eneste år. Tallet på trafikkulykker skyter i været i mai. Og med det følger kraftige hopp i antall hardt skadde og antall drepte på veiene.

Faksimile glomdalen.no

(Fra demonstrasjon av trafikkulykke for årets Kongsvingerruss.)

Ser man på ulykkestallene fra SSB pr måned i årene 2006 til 2009, er det 29 prosent flere trafikkulykker i mai enn i april.

Det er 18 prosent flere skadde i mai enn i april.

Og det er 69 prosent flere døde i mai enn i april.

Bare det å gjøre trafikantene oppmerksomme på dette tradisjonelle årlige hoppet i alvorlige ulykkesutfall i mai måned kan være et bidrag til å få noen til å reflektere over om de kanskje har lyst til å overleve helt til juni … eller kanskje enda lenger?

Høyt testosteronnivå, kjøring til og fra fest, og uerfarne sjåfører kan spille inn. Uerfaren kan i ulykkessammenheng like gjerne bety en ungdom i bil eller en 40-åring på tung MC. (Dette er typetilfeller og selvfølgelig ingen forklaring på alle ulykker.)

Viktigst er allikevel at farten er for stor til at en ulykke kan ende godt. Uansett hvor høyt sikkerhetsnivået på bilen er, så er det en grense for hvor mye kroppens indre organer tåler av kraft i et sammenstøt. Grensen mellom liv og død i den forbindelse kan ligge et sted mellom 60 og 70 km/t.

Eller man kan satse på flaksen? Som regel går det ikke bra når det smeller.

Kan det være en idé å merke av i kalenderen: Vil du bli et tall i ulykkesstatistikken?

[polldaddy poll=3205873]

Mer om ulykker og trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.

  1. …den som ikke har noe å skjule.
  2. UD balanserer på line.
  3. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  4. Rot bort pengene – staten betaler.
  5. Pinlig polititabbe.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Maiulykker:

TV 2: To møteulykker med ni skadde. Riksvei 354, Porsgrunn i Telemark. VG: En person omkom i trafikkulykke. Frafjordtunnelen, fylkesvei 281, Gjesdal i Rogaland. VG: Stjal bil, kjørte på eieren. Porsgrunn, Telemark. VG: Fem skadet i møteulykke. Fylkesvei 573, Bremanger, Sogn og Fjordane. TV 2, VG: Mann omkom i utforkjøring. Notodden, Telemark.

VG: Kritisk for mopedist etter ulykke. Skien, Telemark. TV 2: Ruset 19-årig jente kjørte ned lyktestolpe og gjennom låvevegg. Hurdal, Akershus. TV 2, VG: Mann omkom i kollisjon med tømmerbil. Fylkesvei 22, Halden, Østfold. VG: (Sju til sykehus etter to ulykker i Telemark.) VG: Flere skadet, en sjåfør stakk av. E6, Levanger, Nord-Trøndelag. VG: Ung mann alvorlig skadd etter utforkjøring natt til søndag. Målselv, Troms. TV 2: Minst seks skadd i minibussulykke. VG: Kritisk skadd etter frontkollisjon. Riksvei 3, Stange, Hedmark.VG: Fem skadd i kollisjon. E18, Kragerø, Telemark. TV 2: Fem til sykehus etter frontkollisjon på Averøy. VG: 77-åring påkjørt av trailer, alvorlig skadd. E 134, Etne, Rogaland. VG: To alvorlig skadet i bilulykke. E6, Moss, Østfold. VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 76, Frogn i Akershus. TV 2: 15-åring døde etter sykkelulykke på Årnes. VG: Gutt alvorlig skadd i sykkelulykke. VG: Mann funnet død under firehjuling. VG: Tre til sykehus etter kollisjon. E 18, Drammen, Buskerud. VG: Kvinne i 60-årene skadd i utforkjøring. Selje, Sogn og Fjordane. VG: Mann (18) alvorlig skadd i utforkjøring natt til søndag. Riksvei 171, Sørum, Akershus. VG: 43-åring døde etter MC-ulykke. TV 2: Førertabber bak nesten alle MC-ulykker. VG: Omkom i utforkjøring på E 18. Marker i Østfold. VG: Politiet mener å ha funnet ulykkesårsaken. (Frøya.)

Hva med statens ansvar?

Publisert av
4

Oppdatert 15. februar. Sjefen har skyld i 90 % av fraværet, hevder Olga som nå blir rådgiver for regjeringen (VG).

Hva når staten er «sjefen» tro?

TV2: Frykter å bli uføretrygdet når behandling legges ned (staten).

– – –

Regjeringens ekspertgruppe har lagt frem forslag til endringer for å redusere sykefraværet. Det kan nok diskuteres hva av forslagene som er egnet til å få ned sykefraværet eller bare egnet til å få ned sykelønnsutgiftene.

Kutt i sykelønn vil være et insentiv, for den som mottar sykelønna, til å ikke være unødig borte etter at kutt inntreffer. Det kan kanskje også teoretisk tenkes at noen tvinger seg selv tilbake på jobb raskere enn helsemessig forsvarlig? Formelt er det vel legen som friskmelder, men legen vurderer jo også på bakgrunn av den informasjon pasienten gir, eller ikke gir.

Kutt i sykelønn kan innrettes på mange måter. Hvor tidlig kuttet inntreffer, hvor lenge det varer og om noen grupper unntas, kan påvirke i hvilken grad det gir økonomisk effekt for staten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hva så med de sykmeldte som eventuelt venter på at staten kan gi dem behandling? Manipulering med ventelister og journaler viser at aktører i helse-Norge kan gjøre litt av hvert for å få fine tall under sitt ansvarsområde.

Hvis langtidssykmeldte som venter på sykehusbehandling betyr mindre sykelønnsutgifter for staten/Folketrygden etter en viss tid, så har staten/helse-Norge ikke noe ekstra å vinne på å gi den sykmeldte raskere behandling. Tvert i mot kan det å gi behandling i stedet for å utsette (innenfor eventuell frist) bli en kostnad for den delen av staten som betaler behandlingen. Og noen i helse-Norge tar jo mer hensyn til hvordan akkurat deres egne tall og statistikker fremstår. Helheten er uansett politikernes ansvar.

Økningen til 10-dagers egenmeldinger, og 24 egenmeldingsdager årlig, vil bli en utfordring for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Dette er fravær som arbeidsgiver, og ikke Folketrygden, betaler.

Ved å få langtidssykmeldte arbeidstakere ut i minst 20 prosent arbeid (gradert sykemelding) vil arbeidsgiver få en økonomisk motivasjon for å jobbe med å ordne slikt.

Hva med offentlig sektor og  staten selv? Vil de oppleve det samme som private arbeidsgivere?

Det er totalt to og en halv million sysselsatte i Norge (SSB). Staten er Norges aller største arbeidsgiver fordelt på svært mange virksomheter, organer og etater. I tillegg kommer alle fylkeskommunale og kommunale virksomheter med nesten 500 000 ansatte (SSB). Holder man offentlig næringsvirksomhet utenom så anslår SSB at det er 775 000 ansatte i offentlig forvaltning.

Offentlige virksomheter (særlig kommuner) som kan ha tildels manglende/dårlige rutiner, eller ikke prioriterer sykefravær høyt nok, får nå en utfordring. Enda en. Så gjenstår det å prioritere hvor de vil bruke ressursene og kompetansen.

Det blir kanskje for å få de viktigste tallene til å bli finest … (De tallene som er viktigst for kommunepolitikerne/virksomhetslederen. Ikke nødvendigvis viktigst for de som blir syke eller for staten.)

[polldaddy poll=2640863]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2: Egenmeldinger (kombinert med andre tiltak) ga lavere sykefravær.

TU, TV 2: Fravær i skolen forplanter seg til jobb.

VG: Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger.

TV 2: Legeforeningen slakter forslag om statsansatte fastleger.

TV 2: Kronprinsesse Mette Marit sykmeldt (Ikke gradert sykmelding 🙂 )

VG: I snitt sykmeldes 9000 hver dag.

VG: Frykter sykmeldte vil presses til å slutte.

TV 2: Stadig flere registrert som uføre.

VG: Sykefravær synker. Tror debatten innvirker.

TV 2: Mange syke har følt seg mistenkeliggjort.

TU: Ekspertenes forslag godt mottatt.

Vårt Land: Stoltenberg: -Viktige innspill. – Gode og interessante forslag.

VG: Høyre: -Svært mye bra i forslaget.

TV 2: 25 dager til å få på plass ny IA-avtale.

 

Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

Publisert av
22

Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken i Norge er redusert med over 50 % siden 1970. Risikoen i vegtrafikken i Norge er blant de laveste i verden.

I 2009 ser vi ut til å få de laveste tallene på antall skadde og antall drepte som er målt noen gang. (Statistikken går tilbake til 1970). I tillegg kan vi få det laveste, eller en av de aller laveste tallene på ulykker med personskader.

Da kan vi enten lene oss selvtilfredse tilbake og si at vi er flinkest eller heldigst i Europa, eller vi kan se hva vi kan gjøre bedre og sette inn innsatsen der vi forholdsvis har størst nytte.

1712eucare2I EU-landene er andelen trafikkdøde i aldersgruppen 18-24 år forbausende stabil mellom ulike land. Samlet var den på 17 prosent i 2008 (CARE, EU road accidents database).

I norske ulykkesstatistikker er andelen trafikkdøde ungdommer (18-24 år) sterkt økende. I 2007 var 15 prosent av de som mistet livet i trafikken i denne aldersgruppen. I fjor var andelen økt til 24 prosent og hittil i år er 27 prosent av de trafikkdrepte i alderen 18-24 år. De aller fleste trafikkdrepte i denne aldersgruppen er menn (81 prosent).

Til sammenligning er «bare» 61 prosent av de skadde i samme aldersgruppe menn. (SSB).

Det kan vise at unge menn i norsk trafikk er kraftigere overrepresentert i den gruppen som har en adferd som resulterer i dødsulykker og ikke kun skade. Typiske faktorer er at de ofte tar stor risiko, har for høy fart og/ eller at de ikke bruker bilbelte.

Kroppens indre organer KAN kanskje berges i en utforkjøring i inntil 60-70 km/t. Med bilbelte kan en ofte berge livet. Dersom farten er over 70 blir organene ofte så ødelagte at livet ikke berges, eller man blir invalidisert.

Selv om moderne biler er mye tryggere og mer solide enn bilene var for 30 år siden, så er menneskenes fysiske tåleevne i kollisjon uendret.

Dybdeanalyser av norske trafikkulykker i perioden 2005-2008 viser at i over halvparten (55 prosent) av dødsulykkene var manglende førerdyktighet medvirkende.

Manglende førerdyktighet innebærer blant annet «mangelfull informasjonsinnhenting fra sjåførens side, manglende teknisk kjøretøybehandling, hasardiøs kjøring, manglende erfaring bak rattet og overdreven tro på egen dyktighet».

Kan kjøreopplæring som tilpasses førerens personlighetstype brukes mer aktivt?

Noen hevder at flere motorsportbaner gir tryggere sjåfører, andre viser til at det er en myte. I den grad banekjøring skjer under tilpasset pedagogisk veiledning kan den tekniske håndteringen av kjøretøyet kanskje bli bedre, men kan det samtidig skape overdreven tro på egne ferdigheter? Og kan enkelte sjåfører undervurdere at trafikken også er et sosialt samspill med andre aktører som man ikke øver opp ved å «rase fra seg» på en bane noen timer?

Er unge norske menn verre i trafikken enn sine jevnaldrende i andre europeiske land, målt som andel av dødsulykkesoffer i forhold til andre aldersgrupper. Eller er utslagene i statistikken her til lands tilfeldige?

Hva er i tilfelle årsakene til at de norske er verre, og at de er blitt betydelig verre de siste årene?

Kan økonomien spille en rolle? (Norske gutter har forholdsvis bedre økonomi, og kjører mer i fritiden/helgene enn gutter i andre land?)

Veidirektoratet prøver å lokke med gratis teoriprøve for de som står, for å oppmuntre til å lese godt før prøven (TV 2, VG).

Kan straffemetodene spille en rolle? (Norske gutter har råd til et par bøter. Risikosjåførene er ikke redd for å miste livet, men livredd for å miste lappen?)

Kan mer utbredt bruk av varsling pr SMS og GPS om UP-kontroller og fotobokser blant norske gutter enn jevnaldrende i andre land spille inn slik at risikosjåfører lettere unngår kontrollpunkter som kunne luke dem ut FØR ulykker?

Hvordan forklares det at jentene ikke har samme adferd og utvikling?

Har du forslag til løsninger? Delta i debatten.

[polldaddy poll=2401050]

 

– – – – –

Mer om trafikksikkerhet:

Jenter redder liv.

Når ulykken er ute.

Hvordan redusere ulykkestallene.

Guttehjerner.

Muligheter mot møteulykker.

Plagsomme fotgjengere?

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Kunnskapsløst av VG.

3. Trengsel i skammekroken.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Om opplæringen:

VG: Foreslår færre fartsskilt. (Om trafikkskolenes forslag for bedre opplæring og trafikksikkerhet.)

VG: Ungdom på distriktskoler skal få ta lappen i skoletida.

VG: Mener nye regler vil gi dyrere førerkort.

Ulykker:

VG: Gutter på 18 og 21 år forlot skadd vennine og stakk av fra ulykkessted etter å ha veltet.

TV 2, VG: Alvorlig skadet i møteulykke i Østfold.

VG:  Front mot front i Spydeberg. Fylkesvei 202, Østfold.

TV 2, VG: Ektepar skadd etter kollisjon med vogntog, E39 Vest-Agder/Rogaland.

TV 2: Færre alvorlige ulykker enn på 50 år.

VG: Kø etter trafikkulykker på E16.

VG: Julen er høysesong for ulykker.

VG: E18 stengt etter bilbrann.

VG, TV 2: Mann omkom i frontkollisjon. E6, Eidsvoll, Akershus.

Ulykker og stengte veier: TV 2, VG, Vårt Land.

VG: Fem skadd i kjedekollisjon. E18, Lier, Buskerud.

TV 2, VG: (Passasjer omkom, fem til sykehus etter kollisjon på riksvei 47, Karmøy, Rogaland.

VG: 16-åring alvorlig skadet etter påkjørsel.

Annet relatert:

VG: Giskes sjåfør og TV 2-journalist bøtelagt for råkjøring.

VG: UP-sjefen: -Norske kvinner er bedre sjåfører enn menn.

TV 2: Rekordmange bulket bilen under julestress.

TV 2: Flere kjører i fylla.

VG: Regjeringen vil ikke la åtteåring kjøre bil. (Hvilke holdninger il trafikk og signaleffekt har de som finner på å søke om slikt?)

Politiken.dk: Uten å forevise førerkort får man vel ikke sjåførjobber, om man da ikke bare skal kjøre limousin med VIP-er.

TV 2: UP-sjefen har erfaring fra europeisk trafikkpoliti-samarbeid. Utnevnt til ny Kripos-sjef.

Skiltingen?

TU: Lokker med penger for redusert biltrafikk.

Din Side: 18-åringer sparer mer på forsikring enn de taper på bonusopptjening ved å la foreldrene eie bilen.

Muligheter mot møteulykker

Publisert av
14

Oppdatert 17. desember.

– – – – –

15 prosent av alle trafikkulykker med personskade i fjor var møteulykker. De utgjorde derimot 33 prosent av dødsulykkene (SSB).

Utforkjøringer er sammen med frontkollisjoner de to største ulykkeskategoriene. I prinsippet starter utforkjøringer og møteulykker på samme møte: En sjåfør har for høy fart, eller har av andre årsaker ikke kontroll på kjøretøyet. Når sjåføren kjører ut på høyre side av veien, blir det en utforkjøring. Når sjåføren kjører ut på venstre side, kan det bli møteulykke, og dermed flere involverte. (Oppdatert: VG: Mann kjørte i fjellveggen og omkom i Høyanger.)

Fysisk sikring og utbedring av veiens sideterreng, der det er mulig, kan redusere skadeomfang i noen tilfeller når utforkjøringsulykker skjer.

På bred nok vei er midtdeler en løsning som øker sikkerheten. 80 prosent av dødsulykkene kan unngås med midtdeler, mener  Transportøkonomisk Institutt på bakgrunn av svenske undersøkelser (TV 2).

Den sikkerhetsgevinsten kan allikevel delvis bli redusert av høyere fart. Noe som igjen kan gi andre alvorlige ulykker, men da får man heller møte det med andre tiltak. Å unnlate å bygge midtdelere fordi man frykter høyere fart, er ingen god løsning.

Leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, er ikke i tvil om hva som gir best effekt mot alvorlige ulykker.

– Hvis vi bare ser på sikkerhetseffekten, er midtrekkverk det beste tiltaket, sier Amundsen (Vårt Land).

Problemet er at det ikke prioriteres høyt nok å bevilge penger til bygging av brede nok veier slik at midtdeler kan bygges. Litt forenklet kan man si at noen politikere er så opptatt av å få presset frem «sin vei» i prioriteringslistene i planperioden, eventuelt uten eller med lavest mulig bombelastning, at de nedprioriterer standarden for å få ned kostnadene.

Hvis veien må utvides for å bygge midtdeler, kan kostnadene i Norge bli 8000-20 000 kroner pr meter vei. Det er kostnader som bevilgende myndigheter legger vekt på, da det er penger som alternativt kan bevilges til noe annet konkret. At trafikkulykker koster 28 milliarder årlig er en teoretisk kostnad som kanskje blir mindre vektlagt i den prosessen.

I avveiingen av kolliderende hensyn kan det også hende enkelte politikere presser gjennom midtdeler på veier der det ikke burde vært. Midtdelere kan være farlige når de settes opp på for smale veier (Teknisk Ukeblad). Uansett hvor midlertidig løsningen er, så er den et problem hvis og når utrykningskjøretøyer kjemper mot sekundene for å redde liv.

Da finnes det en billig «reserveløsning«. Blant annet i Telemark, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag er det anlagt «midtdeler av luft» på veier som er for smale for vanlig midtdeler. Med doble rumlestriper og ekstra avstand mellom møtende trafikk, koster det kun 90 kroner pr meter å etablere en sikkerhetsløsning som kan hindre enkelte ulykker der søvnige eller uoppmerksomme sjåfører kommer over i motgående kjørebane.

Jeg hevder ikke at den billige løsningen er bedre enn fysisk midtdeler. Poenget er at den billige løsningen er bedre enn å ikke gjøre noe der veien er for smal til å få på plass bedre trafikksikkerhet innenfor de planene politikerne har vedtatt.

[polldaddy poll=2251894]

Se også: Når ulykken er ute.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 27. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. Troverdig gjetting?

3. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Alvorlig skadd i møteulykke. E 18 Grimstad, Aust-Agder.

VG: Omkom i kollisjon med trailer. Hardangerveien i Bergen.

TV 2: Stabilt for skadd kvinne etter ulykke i Krokstadelva.

TV 2: Åtte skadd…, VG: Alvorlig skadd i kollisjon. Riksvei 283, Buskerud.

TV 2, VG: Fastklemt etter kollisjon med trailer. Riksvei 9, Aust-Agder.

VG: Hardt skadd i frontkollisjon. Riksvei 714, Hitra i Sør-Trøndelag.

VG, TV 2: To alvorlig skadd i møteulykke. Riksvei 33, Oppland.

VG, TV 2: Kritisk skadet da personbil frontkolliderte med buss. Riksvei 80, Nordland.

VG, TV 2: Fikk autovern gjennom frontruta etter kollisjon. Voss, Hordaland.

VG: Ung kvinne omkom i frontkollisjon i Vesterålen.

VG: Traff parkert bil før de endte i vannet.

TV 2: Trailer mot bil på E6 i Levanger, Nord-Trøndelag.

En unote: Blåste i fartsgrensen (VG).

VG: Farlig enkelt å få bilbeltefritak.

VG: Farten må ned, sier vegdirektøren. Møteulykker og utforkjøringer tar flest liv. TV 2: Vurderer fartssperre. VL: Ungdom, rus og fart på ulykkestoppen.

VG: Alvorlig skadd i påkjørsel bakfra. E18, Vestfold.

TV 2: En omkom i frontkollisjon. E6, Balsfjord, Troms.

VG: Fastklemt etter frontkollisjon. E6, Narvik.

TV 2, VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon.

Utforkjøringsulykker:

TV 2: To skadd i utforkjøøring i Verran. Riksvei 720, Nord-Trøndelag.

VG: 24-åring døde etter utforkjøring i Lillesand.

VG: Buss kjørte utfor veien på riksvei 7, Hardangervidda.

VG, TV 2: Omkom i utforkjøring. Riksvei 3, Hedmark.

TV 2, VG: Omkom i utforkjøring. Privat grusvei, Levanger, Nord-Trøndelag.)

VG: Døde i utforkjøring. Riksvei 12, Rana, Nordland.

VG, TV 2: Mann alvorlig skadd etter utforkjøring i Røyrvik, Nord-Trøndelag.

TV 2: En omkom, en alvorlig skadd. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 134, Buskerud.

VG: Ung mann omkom i utforkjøring. E 39, Kvinsedal, Vest-Agder.

Pinlig, og ferdig med det.

Publisert av
2

Media har skapt inntrykk av rot ved Stortingsvalget, i følge de ansvarlige politikerne og byråkratene. Bagatelliseringen er pinligere enn rotet.

Samtidig med Stortingsvalget ble det gjennomført et annet valg som også viser at Norge kanskje ikke er så flinke med disse valggreiene som man gjerne vil at andre skal tro? Vårt Land: Krever omvalg i kirkevalget.

En uke etter Stortingsvalget var kandidater inne og ute flere ganger samme dag, før informasjon om stemmetallene, og grunnlag for ytterligere kontroller fra ivrige borgere, ble fjernet fra nettet.

En 20-åring med svært stor interesse for valgoppgjør avslørte regnefeil som ga feil mandatfordeling i tallene Kommunaldepartementet brukte på sine nettsider som offisielle resultater. Og en tallinteressert postmann avslørte også at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok feil, selv om SSB hardnakket hevdet det ikke kom på tale å endre noe, for de hadde ikke gjort feil!

–Vi har et valgrapporteringssystem på nivå med Uganda. Det hevder TV2s valgekspert Terje Sørensen, til daglig postoverbetjent i Bergen.

Innvendinger om svakheter i det norske opptellingssystemet, og tilfeller av juks og slurv, er ikke særlig omtalt i media. Det skyldes nok at riksmedia heller vil skrive om egenproduserte kjendiser og sport, enn om valgsystemet. Og kanskje er det for vanskelig for lokalmedia som til daglig er tett på mange av de ansvarlige i kommunene for å få nyhetstips og lekkasjer.

Det er lokalpolitikere og kommunale byråkrater som teller og godkjenner stemmer i kommunene. Stadig er det avvik i antall avkryssede stemmegivere og antall opptalte stemmer, men når alternativet enten er å finne feilen og få lov til å gå hjem, eller å telle en gang til, og en gang til og bruke hele kvelden/natta, så er det enkelte politikere som snakker sammen og forteller at de har løst problemet.

– Da de oppdaget misforholdet, virket det ikke som de tok det seriøst. Etter en stund lot de som de hadde funnet 30 av dem og rapporterte om et misforhold på de tre som var igjen, sier valgobservatør Jurij Gurman til NTB (gjengitt i VG).

Det lille man ser av innvendinger er gjerne i avisinnlegg (papir) fra perifere lokalpolitikere, som sikkert er blant de svært få som har satt seg grundig inn i dette. Dessuten er det så få som vet om eller hvordan juks forekommer, at flertallet allikevel vil tro noe annet.

Troen på at det ikke jukses i Norge, gjør at utenlandske valgobservatører gir Norge en bedre karakter enn de ville ha gitt andre for samme avvik. Det løser ikke problemet.

Den øverste politiske ansvarlige i fylket som har begått den feilen som fikk oppmerksomhet, blåser det bort som storm i et vannglass. Det løser ikke problemet for andre enn henne.

FrPs generalsekretær, som også sitter i Riksvalgstyret, mener private teller riktigere. Det er i beste fall en misforståelse av hva som er problemet.

En rapport til Kommunaldepartementet omtaler de klager og feil som gjennom årene har kommet inn fra innbyggere. I det store bildet så blir ikke en velgers eller ti velgeres stemmer avgjørende for mandatfordelingen. På det grunnlaget avvises mange klager, selv om klager egentlig har rett.

Manglende stemmesedler, og at det ikke er hemmelig valg, regnes også som småfeil som de ansvarlige og deres kontrollører godtar. De fleste problemer og feil kan løses når man stemmer med “data og over internett”, ifølge samme rapport.

For da er det i alle fall umulig å jukse eller gjøre feil? Er det et sted det er mindre juks enn i Norge så må det vel være på “data og internett“?

Jeg har mine tvil om det, men enkeltes problem med at ivrige og kunnskapsrike innbyggere etterprøver makthaverne og de som har ansvaret for eventuelle feil som skjer i valgavvikling og opptelling, blir kanskje løst.

Det egentlige problemet er at for få innbyggere er interessert i, og har mulighet til å gjøre kontrolljobben som politikere gjesper seg gjennom, og journalister synes er mindre viktig enn kjendiseri.

 

Bloggurat

Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kirkevalget: VG: Aarebrot: Kirkevalget gjennomført som et amatørmessig DDR-valg. TV2: Alfabetet avgjorde kirkevalget. Vårt Land: Aarebrot: Kirkevalget må erklæres ugyldig.

Mer om stortingsrepresentanten: Den nyvalgte FrP-representanten skal ha sagt til en journalist at hun ikke ser på bøker som noe kulturelt. Nå hevder hun seg feilsitert. Ikke fordi hun er feilsitert, men fordi hun mente noe annet enn hun sa. Nyvalgte politikere lærer raskt å skylde på andre.

VG: Hanekamhaug lurt av radiospøk.